Evangeliets tjenere kapitel 55. Fra side 193.     Fra side 259 i den engelske utgave.tilbake

Tro

De største seire som vinnes for Guds sak, skyldes ikke kunstlede argumenter, rikelige hjelpekilder, stor innflytelse eller overflod av midler; de vinnes i lønnkammeret, hvor mennesker har audiens hos Gud, og hvor de med alvorlig, kjempende bønn griper hans mektige arm.

Sann tro og sann bønn - hvor sterke disse dog er! De er som to armer hvormed den menneskelige ansøker griper den uendelige kjærlighets kraft. Tro er fortrøstning til Gud å tro at han elsker oss og vet hva som gagner oss best. Således leder den oss til å velge hans vei istedenfor vår egen. Den tar imot hans visdom istedenfor vår vankundighet, hans styrke istedenfor vår svakhet, hans rettferdighet istedenfor vår syndefullhet. Vårt liv, vi selv, er allerede hans; troen anerkjenner hans eiendomsrett og tar imot dens velsignelse. Sannhet, oppriktighet og renhet påpekes som hemmeligheten ved framgang i livet. Det er troen som setter oss i besittelse av disse ting. Hver god innskytelse eller lengsel er en Guds ga ve; troen får av Gud det livet som alene kan frambringe sann vekst og dyktighet.

Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro." 1 Joh. 5,4. Det er troen som setter oss i stand ti! å se hinsides det nærværende med dets byrder og bekymringer, inn i den store evighet, hvor alt som nå besværer oss, vil bli klarlagt. Troen ser Jesus stående ved Guds høyre hånd som vår mellommann. Troen skuer de boliger som Kristus er gått ,bort for å berede for dem som elsker ham. Troen ser kledningen og kronen som er gjort i stand for seiervinneren, og hører de gjenløstes sang. Fullkommen tro, overgivelse av selvet til Gud, enfoldig tillit til hans løftes ord - dette bør være en del av enhver predikants erfaring. Bare når en predikant har denne erfaringen, kan han gjøre det klart for de tvilende og forsagte hva tro er.

Tro er ikke følelse. "Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees." Heb. 11, 1. Sann tro er ikke i noen forstand beslektet med formastelighet. Bare den som har sann tro, er sikret mot formastelse, for formastelse er Satans forfalskning av tro.

Troen tilegner seg Guds løfter og bærer frukt i lydighet. Formastelighet griper også løftene, men bruker dem liksom Satan gjorde, til unnskyldning for overtredelse. Tro ville ha ledet våre stamforeldre til å forlate seg på Guds kjærlighet og til å lyde hans befalinger. Formastelighet ledet dem til å overtre hans lov i den tro at hans store kjærlighet ville redde dem fra følgene av deres synd. Det som gjør krav på Herrens velbehag uten å etterkomme de betingelser hvorpå barmhjertighet vil bli tilstått, er ikke tro. Sann tro har sit grunnlag i de løfter og fomnstaltninger som Skriften anviser.

Tilfeldige talemåter som religion, bønn uten hunger i sjelen og uten levende tro er unyttig. Den troen på Kristus som Bare er et navn, den troen som tar imot ham bare som verdens frelser, kan aldri bringe lægedom til sjelen. Den troen som er til frelse, er ikke bare en forstandsmessig innrømmelse av sannheten. Den som venter på full kunnskap før han vil øve tro, - kan ikke få velsignelse fra Gud.

Det er ikke tilstrekkelig å tro noe om Kristus; vi må tro ham. Den eneste tro som vil hjelpe oss, er den som favner ham som en personlig frelser og gjør hans fortjeneste gjeldende for oss selv. Mange hyller tro som en mening Men frelsende tro er en handling hvorved de som tar imot Kristus, inngår i et paktsforhold til Gud. Sann tro er liv. En levende tro betyr en forøket styrke, en tillitsfull fortrøstning, hvorved sjelen blir til en seirende kraft.

Vantro og tvil
Troen tar Gud på hans ord, uten krav på å forstå meningen med de prøvende erfaringer som kommer. Men det er mange som har liten tro. De frykter alltid, og tar vanskelighetene på forskudd. Hver dag er de omgitt av tegn på Guds kjærlighet, o hver dag nyter de hans forsyns rikdommer; men de overser disse velsignelser. Og i stedet for at de vanskeligheter som de møter, skulle lede dem til Gud, skiller de dem fra ham ved å skape uro og gremmelse.

Gjør de rett i å være så vantroende? Jesus er deres venn. Hele himmelen interesserer seg for deres velferd, og deres frykt og gremmelse volder Den Hellige Ånd sorg. Det er ikke fordi vi ser eller ler at vi skal tro å Gud. Vi skal forlate oss på hans løfter. Når vi kommer til ham i tro. så bør vi tro hver bønn finner vei til Kristi hjerte. Når vi har bedt om hans velsignelse, bøt vi tro at vi får den, og takke ham for at vi har den. Så vi ta oss av våre plikter, sikre på at velsignelsen vil komme når vi mest behøver den. Når vi har lært å gjøre dette, vil vi vite at vi har fått svar på våre bønner. Gud vil gjøre for oss "lang ut over det som vi ber eller forstår", "etter sin herlighets rikdom" og "etter virksomheten av hans veldige kraft". Ef. 3, 20.16; 1, 19.

En kristens liv er ofte omgitt av farer. og plikten synes å være tung å utføre. Fantasien maler overhengende ruin forut og trelldom og død bakut. Men Guds røst taler tydelig: Fremad! La oss lyde befalingen selv om vårt blikk ikke kan trenge igjennom mørket. De skrankene som hindrer vår framgang, vil aldri svinne for en betenkelig, tvilende ånd som oppsetter lydigheten til hver uvisshet er fjernet og det ikke lenger er noen fare for nederlag, vil aldri komme til å lyde. Troen ser ut over vanskelighetene og holder fast ved den Usynlige, ved Allmakten, og derfor kan den ikke bli skuffet. Troen består i at man griper Kristi hånd i enhver kritisk situasjon.

En Guds arbeider behøver sterk tro. Utsiktene kan synes å være mørke, men i den mørkeste stund er det lys bakved. Hos dem som i tro elsker og tjener Gud, vil styrken bli for nyet dag etter dag. Den Eviges forstand står til deres tjeneste for at de ikke skal fare vill i sin utførelse av hans forsett. La disse arbeidere holde sin frimodighet urokket inntil enden og erindre at Guds sannhets lys skal skinne midt i det mørke som omhyller vår jord.

Det må ikke være noen motløshet i forbindelse med Guds tjeneste. Den gudhengivne arbeiders tro må bestå enhver prøve som den blir utsatt for. Gud formår og er villig til å meddele sine tjenere all den styrke de behøver, og å gi dem den visdom som deres vekslende behov krever. Han vil mer enn oppfylle de høyeste forventninger hos dem som setter sin lit til ham.

Jesus ber oss ikke om å følge ham for deretter å forlate oss. Hvis vi overgir vårt liv til hans tjeneste, kan vi aldri komme i en stilling som Gud ikke har gjort foranstaltning for. Hvordan vår situasjon enn måtte være så har vi enn guddommelig fører til å bestemme vår vei; hvilke forviklinger vi enn måtte befinne oss i, så har vi en sikker Rådgiver; hvilken sorg, hvilket tap eller hvilken ensomhet enn måtte være vår lodd, så har vi en medfølende venn. Om vi i vår vankundihet gjør feiltrin, så forlater Kristus oss ikke. Klart og tydelig høres hans røst når han sier: "Jeg er veien og sannheten og livet." "Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har." Joh. 14, 6; Sal. 72, 12.

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit." Allmaktens hånd er utstrakt for å lede oss fremad, stadig fremad. Gå fremad! sier Herren; jeg vil sende deg hjelp. Det er til mitt navns forherligelse at du ber; og du skal få. De som håper på ditt nederlag, skal få se at mitt ord vinner en herlig seier. "Alt det dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få." Es. 26, 3; Matt. 21, 22. ***

Gud lar aldri verden være uten menn som kan skjelne mellom godt og ondt, mellom rettferdighet og urettferdighet. Han har menn som han har utpekt til å stå i kampens frontlinjer i kritiske tider.

neste kapitel