Evangeliets tjenere kapitel 56. Fra side 197.     Fra side 264 i den engelske utgave.tilbake

Mot.

Guds tjenere må ikke lett bli mismodige på grunn av vanskeligheter eller motstand. De som forkynner det tredje englebudskap, må stå tappert på sin post tross baktalelse og løgn, idet de strider den gode strid og står fienden imot med det våpen som Kristus brukte: "Det er skrevet." I den store krisen som de snart må gjennomgå, vil Guds tjenere møte den samme hjertets hårdhet, den samme grusomme besluttsomhet og det samme ukuelige hat som Kristus og apostlene møtte.

Alle som på hin onde dag ønsker å tjene Gud med troskap etter samvittighetens forskrift, vil behøve mot, fasthet og kjennskap til Gud og hans ord; for de som er tro mot Gud, vil bli forfulgt, deres beveggrunner vil bli angrepet, deres beste bestrebelser mistydet og deres navn forkastet som ondt.

Satan vil virke med sin forførende makt for å få innflytelse over hjertet og omtåke forstanden, for å få det onde til å se ut som godt og det gode som ondt. Jo sterkere og renere Guds folks tro er, og jo fastere de er besluttet på å lyde Herren, med desto større heftighet vil djevelen søke å oppegge vrede mot dem hos slike som vel påstår seg å være rettferdige, men som trår ned Guds lov. Å holde fast ved den tro som en gang er overgitt til de hellige, vil kreve den fasteste tillit og det mest heltemodige forsett.

Korsets sendebud må ruste seg ved årvåkenhet og bønn og gå fremad med tro og mot, idet de alltid arbeider i Jesu navn. De må ha tillit til sin anfører, for vi har besværlige tider foran oss. Guds straffedommer hjemsøker landet. Ulykker følger hverandre i hurtig rekkefølge. Snart vil Gud reise seg fra sitt sted for å forferde jorden og for å straffe de ugudelige for deres ondskap. Da vil han stå fram til hjelp for sitt folk og vise sin beskyttende omsorg for dem. Han vil omslutte dem med sine evige armer for å verne dem mot all skade.

"Vær frimodige i Herren"
Etter at tiden var utløpet i 1844, var en del brødre og søstrer samlet til et møte. Alle var meget bedrøvet, for skuffelsen hadde vært stor. Snart kom det en mann inn og ropte: Vær frimodige i Herren, brødre! Vær frimodige i Herren!" Dette gjentok han gang på gang, inntil hvert eneste ansikt stralte og alle stemmer oppløftet seg i takk til Gud.

I dag sier Jeg til enhver som virker for Mesteren: "Vær frimodig i Herren i" Hele tiden siden 1844 har jeg forkynt den nærværende sannhet, og 1 dag er denne sannhet kjærere for meg enn noen gang før.

Noen ser alltid på den ubehagelige og nedslående siden og overveldes. derfor ofte av motløshet. De glemmer at det himmelske univers venter på å kunne gjøre dem til velsignelses redskaper for verden, og at Herren Jesus er en aldri sviktende kilde hvor mennesker kan hente styrke og frimodighet. Det er ingen grunn til motløshet og frykt. Den tid vil aldn komme da Satan ikke vil kaste sin skygge å vår stå. På denne måten søker fienden å skjule et lyset som skinner fra Rettferdighetens Sol. Men vår tro bør trenge igjennom denne skyggen.

Gud kaller på glade arbeidere, som ikke vil tillate fiendtlige krefter å gørre dem motløse og forsagte. Herren leder oss, og vi kan frimodig ga fremad i forvissningen om at han vil være med oss, liksom han var i de tidligere år da vi virket i svakhet, men i Den Hellige Ånds kraft.

Kristus ble betjent av engler, men deres nærvær brakte barn ikke et makelig liv eller fritok ham for fristelse. Han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd". Heb. 4, 15. Skulle predikanter bli motløse dersom de møter prøvelser og forviklinger og fristelser under utførelsen av den gjerning Mesteren har gitt dem? Skulle de kaste sin frimodighet bort fordi deres arbeid ikke alltid bringer de frukter som de så gjerne ønsket å se? Sanne arbeidere vil ikke la motet falle ved synet av då gjerning som ligger fore, selv om den er besværlig. Å vilke tilbake for gjenvordigheter og å klage i trengsel gjør Guds tjenere svake og udyktige.

Når de som star forrest i striden, ser at Satan særlig fører sin krig imot dem, vil de innse sin trang til styrke fra Gud, og de vil arbeide i hans kraft.. De seire som de vinner, vil ikke gjøre dem hovmodige, men vil lede dem til å klynge seg fastere til den A1lmektige. Dyp og inderlig takknemlighet til Gud vil oppstå i deres hjerte, og de vil glede seg over den trengsel som kommer til dem nar de trenges av fienden.

neste kapitel