Et tillitsverv og et privilegium

(199)Den nærværende tid innebærer et høytidelig privilegium og et hellig tillitsverv. Dersom Guds tjenere trofast tar vare på det verv som de har fått, så vil deres lønn bli stor når Mesteren engang kommer og sier: "Gjør regnskap for din husholdning." Det alvorlige slit, det uegennyttige arbeid, den tålmodige, iherdige bestrebelse vil få en rik" belønning. Jesus vil si: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner. Luk. 16,2. Se Joh. 15,15. Mesterens bifall skydes ikke storheten av det utførte arbeid men troskap i et som ble gjort. Det som har betydning hos Gud, er ikke de resultater vi oppnår, men beveggrunnene for vår handling. Han vurderer godhet og trofasthet høyere enn alt annet. rett

(199)Jeg vil be evangeliets forkynnere om aldri å bli motløse, aldri å betrakte den mest forherdede synder for å være utenfor rekkevidden av Guds nåde. Den tilsynelatende håpløse kan ta imot sannheten av kjærlighet til den. Han som bøyer menneskenes hjerter som vannbekker, kan føre den mest egoistiske og av synd forherdede sjel til Kristus. Er det noe som er forvanskelig for Gud? "Mitt ord," sier han, "skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til." Es. 55, 11. rett

(199)De som søker å bygge opp virksomheten på nye steder, vil ofte føle seg i sterkt behov av bedre hjelpemidler. Det vil se ut som om deres gjerning hindres av mangel på disse hjelpemidler; men la dem ikke tape troen og motet. Ofte nødes de til å gå til det ytterste av hva de formår. Til tider kan det også syntes som om de ikke kan komme videre. Men dersom de ber og arbeider i tro, vil Gud besvare deres bønner og sende dem midler til verkets fremme. Vanskeligheter vil oppstå, og arbeiderne vil undres på hvordan de skal kunne utrette det som må utrettes. Undertiden vil framtiden se meget mørk ut. Men la arbeiderne gå til Gud med de løfter han har gitt, og takke ham for hva han har gjort. Veien vil da åpne seg for dem, og de vil bli styrket til øyeblikkets plikt. *** rett

(199)Det er få som fatter betydningen av Lukas' ord når han skriver at da Paulus så sine brødre, "takket han Gud og fattet mot". Åp. gj. 28, 15. Omgitt av de gråtende, medfølende trosfeller, som ikke skammet seg over hans lenker, priste apostelen Gud høyt. Den sky av vemod som hadde hvilt over hans ånd, var feid bort. Hans kristenliv hadde vært en rekke av prøvelser, lidelser og skuffelser; men i denne stund kjente han seg rikelig belønnet. Med fastere skritt og et frydefullt hjerte fortsatte han sin vel. Han ville ikke klage over fortiden og heller ikke frykte for framtiden. Han visste at bånd og trengsler ventet ham; men han visste også at det var falt i hans lodd å fri sjeler ut av en trelldom som var uendelig meget mer fryktelig, og han gledet seg i sine lidelser for Kristi skyld. - The Acts of the Apostles, side 449. rett

neste kapitel