Hvordan Gud opplærer sine arbeidere

(201)Herren underkaster sine arbeidere disiplin for at de må bli beredt til å fylle de plasser som er bestemt for dem. Han ønsker å dyktiggjøre dem til å utføre en mer tilfredsstillende tjeneste. Det er noen som ønsker å være en rådende makt, og som behøver den helliggjøreise som består i underdanighet. Gud bringer en forandring i deres liv. Kanskje stiller han dem overfor plikter som de ikke selv ville velge. Dersom de er villige til å la seg lede av ham, så vil han gi dem nåde og styrke til å utføre disse plikter i en underdanig og hjelpsom ånd. Derved blir de skikket til å fylle plasser hvor deres disiplinerte evner vil gjøre dem til stor nytte i tjenesten. rett

(201)Det er andre som Gud opplærer ved å la dem møte skuffelser og tilsynelatende nederlag. Hans hensikt er at de skal lære å mestre vanskeligheter. Han besjeler dem med forsett om å ville forandre hvert tilsynelatende nederlag til seier. Ofte må menneskene be og gråte på grunn av de forviklinger og hindringer som de står overfor. Men dersom de vil holde sin første fulle visshet fast inntil enden, så vil Gud gjøre veien klar for dem. Når de kjemper mot tilsynelatende uoverstigelige vanskeligheter, vil det vise seg framgang, og med framgangen kommer den største glede. rett

(201)Et ensformig liv er ikke det mest tjenlige for åndelig vekst. Noen kan oppnå den høyeste grad av åndelighet bare ved en forandring i de regelmessige forhold. Når Gud i sitt forsyn ser at forandringer er av vesentlig betydning for framgang i karakterdannelsen, forstyrrer han livets jevne forløp. Han ser at en arbeider behøver å være nærmere forent med ham, og for at dette kan skje, skiller han ham fra venner og bekjente. Da Gud ville berede Elias til å bli rykket bort, sendte han ham fra det ene sted til det andre, for at profeten ikke skulle slå seg til i ro og mak og således ikke oppnå åndelig kraft. Og det var Guds hensikt at Elias' innflytelse skulle være en kraft til å hjelpe mange sjeler til å tilegne seg en mer vidtomfavende og mer nyttig erfaring. rett

(201)Det er mange som ikke med tilfredshet og glede vil tjene Gud på den plass han har avmerket for dem, eller uten klage å utføre den gjerning han har lagt i deres hender. Vi gjør rett i å være utilfredse med den måten hvorpå vi gjør vår plikt, men vi skal ikke være utilfreds med selve plikten fordi vi heller ville gjøre noe annet. I sitt forsyn stiller Gud menneskene overfor oppgaver som vil være lægedom for deres sykelige sinn. Derved søker han å få dem til å legge bort den egoistiske forkjærligheten som, hvis den ble tilfredsstilt, ville gjøre dem uskikket til den gjerningen han har for dem. Dersom de tar imot denne tjenestegjerning og utfører den, så vil deres sinn bli kurert. Hvis de derimot nekter å gjøre det, vil de komme til å ligge i strid med seg selv og med andre. rett

(202)De som det ikke blir tillatt å holde seg i ro, men som stadig må være på farten, slik at de oppholder seg på ett sted i natt og på et annet sted den følgende natt, bør erindre at Herren leder dem, og at dette er den måten hvorpå han hjelper dem til å danne en fullkommen karakter. I alle de omskiftinger gom kreves av dem, skal Gud anerkjennes som deres ledsager, oderes veileder og deres støtte. rett

neste kapitel