| Evangeliets tjenere kapitel 62. Fra side 209. Fra side 277 i den engelske utgave. |
(209)Predikanter som har oppnådd alder og erfaring. bør som Guds ansette tjenere føle det som en plikt å gjøre framgang, daglig skride fremad, stadig bli mer dyktige i sin gjerning og alltid samle noe nytt å gi folket. Hvert forsøk på å utlegge evangeliet bør være bedre enn det foregående. Hvert år bør de utvikle en dypere fromhet et ømmere sinnelag, en større åndelighet og et grundigere kjennskap til Bibelens sannheter. Jo større deres alder og erfaring er desto bedre bør de kunne virke på menneskenes hjerter, fordi de har en mer fullkommen kunnskap om dem. - Testimonies. IV, side 270. rett (209)Gud har ikke bruk. for dovne mennesker i sin sak. Han ønsker betenksomme, vennlige, kjærlige. alvorlige arbeidere. Aktiv anstrengelse vil gjøre våre predikanter godt. Dovenskap er et tegn på utarting. Hver åndsevne. hver knokkel i legemet, hver muskel i lemmene viser at Gud har bestemt våre krefter til å bli benyttet. ikke til å holdes uvirksomme. . . . Personer som uten nødvendighet bruker dagens lyse timer til søvn. har ingen sans for verdien av dyrebare. gylne øyeblikk. . . . rett (209)De som ikke har gjort det til en vane å være flittige og å økonomisere med tiden, bør ha faste regler som tilskynder dem til regelmessighet og hurtighet. George Washington kunne utføre en stor mengde arbeid fordi han strengt overholdt orden og regelmessighet. Hvert papir hadde sin dato og sin plass, og det gikk ingen tid til spille med å søke etter noe som var blitt forlagt. rett (209)Guds menn må være flittige til studium, alvorlige i sin søking etter kunnskap og aldri ødsle en time. Ved iherdig anstrengelse kan de heve seg opp til nesten hvilken som helst grad av anseelse som kristne og som menn med kraft og innflytelse. Men mange vil aldri oppnå en framtredende stilling som talere eller som yrkesmenn på grunn av sin mangel på et fast forsett og de slappe vaner som de har tilegnet seg i sin ungdom. Likegyldig uaktsomhet viser seg i alt hva de foretar seg. rett (209)En plutselig innskytelse av og til er ikke nok til å bevirke en reform hos disse makelige, trege mennesker; det er en gave som krever tålmodig utholdenhet i god gjerning. Menn som har en stilling, kan gjøre virkelig framgang bare på betingelse av at de har regelmessige tider til å stå opp om morgenen, til bønn, til måltider og til å gå til sengs. Dersom orden og regelmessighet er av betydning i timelige foretagender, hvor meget mer er de ikke nødvendige i Guds verk! rett (210)Mange ødsler de lyse morgentimer i sengen. Når disse kostbare timer engang er tapt, så er de forsvunnet for aldri å vende tilbake; de er tapt for tid og evighet. Om man forspiller bare en time hver dag, hvor megen tid er så ikke gått tapt i løpet av et år! La den som gjerne vil slumre, tenke på dette og stanse for å overveie hvordan han vil kunne gjøre Gud regnskap for spilte anledninger. rett (210)Bruk de ledige øyeblikk (210)Mange er kommet grundig til kort hvor de kunne ha gjort framgang. Arbeidet har ikke hvilt på dem som en byrde; de har tatt saken så makelig som om de hadde et timelig tnsenårsrike å arbeide i for sjelers frelse. . . . Guds sak trenger ikke så meget til predikanter som til alvorlige, iherdige arbeidere for Mesteren. Gud alene kan måle de krefter som ligger i det menneskelige sinn. Det var ikke hans hensikt at menneskene skulle være tilfreds med å bli i uvitenhetens lavland, men at de skulle sikre seg alle fordelene ved en opplyst, kultivert forstand. rett (210)Enhver bør føle at det påhviler ham en forpliktelse til å nå opp til et høydernål av intellektnell utvikling. På samme tid som ingen må bli oppblåst på grunn av den kunnskapen han kanskje kan ha ervervet, er det enhvers forrett å eie den tilfredsstillelse å vite at for hvert skritt han tar framover, blir han bedre i stand til å ære og forherlige Gud. Han kan øse av et uuttømmelig forråd, av kilden til all visdom og kunnskap. rett (210)Når en lærling har begynt i Kristi skole, er han beredt til å kunne søke etter kunnskap uten at de høyder som han er på vei opp imot, gjør ham svimmel. Etter hvert som han går fram fra sannhet til sannhet og stadig får et klarere syn på de vidunderlige lover som gjelder i vitenskapen og naturen, blir han henrykt over de forbausende åpenbaringer av Guds kjærlighet til menneskene. Med intelligente øyne ser han Guds fullkommenhet, kunnskap og visdom, som strekker seg inn i uendeligheten. Etterhånden som forstanden vokser og utvides, veller rene strømmer av lys inn i hans sjel. Jo mer han drikker av kunnskapens kilde, desto renere og lykkeligere blir hans betraktninger over Guds uendelighet, og desto større blir hans lengsel etter tilstrekkelig visdom til å kunne fatte dybdene i Gud. rett (211)Nødvendigheten av åndelig kultur (211)I alt studium vil det melde seg vanskeligheter, men gi aldri tapt på grunn av motløshet. Forsk, gransk og be! Grip enhver vanske an med mandighet og styrke; ta viljekraften og den dyd som heter tålmodighet, til hjelp, og grav så med større alvor inntil sannhetens edelsten ligger klar og skjønn foran deg - så meget mer kostelig på grunn av de vanskeligheter du hadde med å finne den. Men fortsett så ikke stadig med å betrakte dette ene punkt og å samle alle åndens krefter om det og alltid å tale om det til andre; ta fatt på et nytt emne og studer dette omhyggelig. Således vil den ene hemmeligheten etter den andre utfolde seg for din oppfatning. rett (211)Ved denne framgangsmåten vil du oppnå to verdifulle seire. Du vil ikke alene tilegne deg nyttig kunnskap, men en slik anspennelse av tankene vil forøke dine åndsevner. Den nøkkel man finner til å lukke opp for den ene hemmelighet, kan åpenbare også andre dyrebare kunnskapsperler, som hittil ikke var blitt oppdaget. rett (211)Mange av våre predikanter kan bare by folket noen få dogmatiske foredrag. Den samme anstrengelse og flid som gjorde dem fortrolige med disse punkter, ville sette dem i stand til å få forståelse av andre. Alle predikantene bør ha en grundig forståelse av profetiene og andre doktrinære emner. Men noen som har prekt i årevis, nøyes med å innskrenke seg til noen få emner fordi de er for ugidelige til å granske Skriften flittig og under bønn, hvorved de ville kunne bli kjemper i forståelsen av bibelske lærdommer og av Kristi praktiske undervisning. rett (212)Alles sinn bør fylles med kunnskap om Guds Ords sannheter for at de i et hvilket som helst øyeblikk det måtte bli påkrevd, kan være rede til å ta fram gammelt og nytt fra forrådshuset. Hos noen er åndsevnene blitt svekket og forkrøplet av mangel på iver og alvorlig, hård anstrengelse. Tiden er kommet da Gud sier: Gå fremad, og la de evner jeg har gitt dere, bli utviklet! rett (212)Verden er full av villfarelser og eventyr. Nye ting i form av sensasjonelle dramaer framkommer stadig og opptar menneskenes tanker, og det er en overflod av meningsløse teorier som er ødeleggende for moralsk og åndelig framgang. For å kunne møte denne motstandsbølge som trenger seg fram, behøver Guds sak intelligente menn, tenkende menn, slike som er vel bevandret i Skriften. Vi må ikke bifalle hovenhet, sneversyn og urimeligheter selv om disse måtte være kledd 1 en from bekjennelses kappe. De som har sannhetens helliggjørende kraft i sine hjerter, vil øve en overbevisende innflytelse. I bevisstheten om at de som forfekter villfarelse, hverken kan skape sannhet eller tilintetgjøre den, har de råd til å være rolige og hensynsfulle. . . . rett (212)Det er mange, også blant våre predikanter, som ønsker å komme seg opp her i verden uten anstrengelse. De er begjærlige etter å utføre en eller annen stor gjerning, mens de overser de små hverdagsplikter hvormed de kunne gjøre seg nyttige og være tjenere etter Kristi vis. De ønsker å gjøre det arbeid som andre utfører, men har ingen lyst til den disiplin som kreves for at de kan bli skikket til det. Dette sterke ønske både hos menn og kvinner om å gjøre noe som langt overstiger deres nåværende muligheter, fører til at det avgjort mislykkes for dem fra selve begynnelsen. Med harme avslår de å klatre opp over stigen, fordi de ønsker å heves opp på en mindre møysommelig måte. - Testimonies, IV, side 411--417. (212)Med de eksempler vi har på hva menn kan bli til, og hva de kan utrette, forbauser det meg at vi ikke anspores til større anstrengelse i å kappes om de rettferdiges gode gjerninger. Ikke alle kan fylle fremragende stillinger, men alle kan fylle en nyttig og betrodd plass og ved utholdende troskap utrette langt mer enn de har noen forestilling om at de kan utrette. - Testimonies, IV, side 399. (213)Hvilken verdi menn og kvinner har, skal ikke beregnes etter arten av det arbeid de utfører. Den bestemmes av ham som betalte prisen for hver sjel. I nestekjærlighet, enfoldighet og rettskaffenhet skal alle i hvem Kristus, som er herlighetens håp, har vunnet skikkelse, være Guds medarbeidere. De er Guds aker, Guds bygning. rett (213)Det hjerte hvor Kristi kjærlighet bor, vil stadig vise mer og mer dannelse, for livets kildespring er kjærlighet til Gud og mennesker. Kristus er kristendommen. Dette er Guds ære i det høyeste, og fred på jorden, og i mennesker hans velbehag. Dette; er fullbyrdelsen av Guds forsett. rett (213)Sann kristelig vekst fører oppad til menns og kvinners modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde. Sann kultur, virkelig dannelse i tanke og vesen, oppnås bedre ved at man lærer lekser i Kristi skole, enn ved de møysommeligste og omhyggeligste anstrengelser for å overholde former og fastsatte regler når hjertet ikke står under Guds Ånds disiplin. rett (213)En Jesu etterfølger skulle stadig utvikle seg til det bedre i oppførsel, i vaner, i ånd og i arbeid. Dette skjer ved at han ikke bare tilsikter oppnåelsen av utvortes og overfladiske mål, men at han ser på Jesus. En forvandling finner sted i sinn, i ånd og i karakter. En kristen opplæres i Kristi skole til å nære Åndens dyder i all saktmodighet og ydmykhet. Han bereder seg til samvær med himmelske engler. *** rett (213)Den mann hvis sinn er opplyst av Guds Ord, vil framfor alle andre mennesker føle at han med større flid må beskjeftige seg med lesning i Bibelen og med flittig studium av vitenskapelige fag, for hans håp og hans kall er større enn alt annet. Jo mer inderlig man er forent med ham som er kilden til all kunnskap og visdom, desto mer hjelp kan man få så vel intellektuelt som åndelig. Kunnskapen om Gud er den vesentlige utdannelsen, og denne kunnskapen vil det være enhver sann arbeidets stadige studium å kunne oppnå. - Counsels to Teachers, side 510. rett |