Evangeliets tjenere kapitel 65. Fra side 222.     Fra side 297 i den engelske utgave.tilbake


Åttende avsnitt
Farer
Faren for å forkaste lys

Gud har til hensikt at sannheten stadig skal utfoldes for hans folk også her i livet. Det gis bare en måte hvorpå denne kunnskap kan oppnås. Alene ved opplysning fra den Ånd som ga Ordet, kan vi komme til å forstå Guds Ord. "Således vet heller ingen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd;" dor Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud". Og Frelserens løfte til hans etterfølgere var: "Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; . . . for han skal ta av mitt og forkynne dere." 1 Kor. 2, 11. 10; Joh. 16,13.14....

Peter formaner sine brødre til å vokse "i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus". 2 Pet. 3, 18. Når som helst Guds folk vokser i nåden, vil de stadig få en klarere forståelse av hans Ord. De vil få se nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Dette har vært så i menighetens historie gjennom alle tider, og slik vil det fortsette inntil enden. Men når sant åndelig liv er i tilbakegang, har det alltid vist seg en tilbøyelighet til å stanse framgangen i kunnskap om sannheten. Menneskene er tilfreds med det lyset de allerede har fått fra Guds Ord, og stiller seg avvisende overfor all videre gransking i Skriften. De blir konservative og søker å unngå drøfting.

Den omstendighet at det ikke er noen strid eller bevegelse blant Guds folk, må ikke betraktes som et avgjørende bevis på at de hyller sunn lære. Det er grunn til å frykte for at de kanskje ikke skjelner klart mellom sannhet og villfarelse. Når det ikke bringes nye spørsmål på bane ved gransking i Skriften, når det ikke viser seg noen meningsforskjell som vil bringe menneskene til å studere Bibelen for seg selv for å skaffe seg visshet for hvorvidt de har sannheten, vil det nå som i gammel tid være mange som hyller overleveringer og ikke vet hva de dyrker.

Det er blitt vist meg at mange som bekjenner seg til å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De forstår ikke bevisene for sin tro. De har ingen riktig oppfatning av arbeidet for denne tid. Når prøvelsens tid kommer og de begynner å undersøke sitt standpunkt, vil noen av de menn som nå preker for andre, oppdage at det er mange ting som de ikke kan gi tilfredsstillende grunner for. Før de således blir stilt på prøve, kjenner de ikke sin store vankundighet.

Og det er mange i menigheten som tar det for selvsagt at de forstår hva de tror, men som ikke kjenner sin egen svakhet før det oppstår stridsspørsmål. Når de er skilt fra trosfeller og er nødt til å stå alene og til selv å forklare sine trosanskuelser, vil de bli overrasket over li finne hvilke forvirrede begreper de har om det som de hadde tatt for å være sannhet. Sikkert er det at det iblant oss har foregått en avvikelse fra den levende Gud, og man har vendt seg til mennesker, idet man har stilt menneskelig visdom i stedet for den guddommelige.

Gud vil vekke sitt folk; hvis andre midler slår feil, så vil det iblant dem oppstå vrange lærdommer som vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren oppfordrer alle som tror på hans Ord, til å våkne opp av søvnen. Det er kommet dyrebart lys som svarer til denne tid, bibelske sannheter som påviser de overhengende farer. Dette lys bør lede oss til flittig studium i Skriften og til den mest kritiske undersøkelse av våre standpnnkter.

Gud ønsker at alle forhold og standpunkter vedrørende sannheten skal undersøkes grundig og iherdig under bønn og faste. De troende må ikke slå seg til ro med formodninger og uklare begreper om hva som er sannhet. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds Ord for at de, når prøvelsens stund kommer og de blir stilt fram for rådet for å svare for sin tro, saktmodig og med frykt må kunne gjøre regnskap for det håp som er i dem.

Undersøk, undersøk, nndersøk '° De emner som vi framholder for verden, må for oss være en levende virkelighet. Når vi forsvarer de lærdommer som vi anser for å være fundamentale trosartikler, er det viktig at vi aldri tillater oss å bruke argumenter som ikke helt igjennom er sunne. De kan muligens bringe en motstander til taushet, men de tjener ikke sannheten til ære. Vi må bruke sunne argumenter, som ikke bare vil lukke munnen på våre motstandere, men som vil kunne tåle den nøyeste og mest inngående nndersøkelse.

For deres vedkommende som har lært seg til å føre debatt, er det stor fare for at de ikke viser ærlighet i sin behandling av Guds Ord. Når vi møter en motstander, bør vår alvorlige bestrebelse være å framholde emnene slik at de kan vekke overbevisning i hans sinn, og ikke bare søke å skape tillit hos den troende.

Uten hensyn til hva en persons intellektuelle dannelsestrin måtte være, så la ham ikke for et øyeblikk tro at en grundig og fortsatt gransking i Skriften etter større lys er unødvendig. Som et folk er vi kalt til hver for seg å studere profetiene. Med alvor må vi være på vakt for å kunne oppdage enhver lysstråle som Gud måtte la komme til oss. Vi må oppfange de første sannhetsglimt; da vil vi ved gransking og bønn knnne oppnå klarere lys, som kan bli framholdt for andre.

Når Guds folk tar det makelig og er tilfreds med den opplysning de i øyeblikket har, kan vi være forvisset om at de ikke vil nyte hans gunst. Det er hans vilje at de stadig skal gå framover for å motta det større og stadig større lys som skinner for dem.

Menighetens nåværende stilling er ikke velbehagelig for Gud. Det er kommet inn en selvtillit som har ført til at de ikke føler nødvendigheten av mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da Satan virker både til høyre og til venstre, både foran oss og bak oss; og likevel sover vi som et folk. Gud vil at det skal lyde en røst som vekker hans folk til handling. - Testimonies, V, side 703-709.

Prøvelsen av nytt lys
Våre brødre må være villige til på en oppriktig måte å undersøke ethvert stridsspørsmål. Dersom en bror lærer villfarelse, bør de som har ansvarsfulle stillinger, få kjennskap til det, og dersom det er sanuhet han lærer, så bør de stille seg ved hans side. Vi burde alle vite hva som læres iblant oss, for hvis det er sannhet, så behøver vi den. Vi er alle pliktige overfor Gud til å vite hva han sender oss. Han har gitt veiledning om hvordan vi kan prøve enhver lære: "Til loven og til vitnesbyrdet; dersom d.e ikke taler i overensstemmelse med,dette ord, så er det fordi det ikke er noe lys i dem." Es. 8, 20.* Hvis det lys som blir framholdt, består denne prøven, må vi ikke nekte å ta imot det, selv om det ikke stemmer med våre begreper.

Ingen bar sagt at vi vil finne fullkommenhet i noe menneskes undersøkelser; men det vet jeg at våre menigheter holder på å dø av mangel på undervisning om emnet rettferdighet ved troen på Kristus og beslektede sannheter.

Uten hensyn til ved hvem lyset blir sendt, bør vi åpne våre hjerter og ta imot det med Kristi saktmodighet. Men mange gjør ikke det. Når et omtvistet punkt blir framholdt, kommer de med det ene spørsmål etter det andre uten å innrømme et tunkt når det er godt bekreftet. Måtte vi dog handle som mennesker som ønsker lys! Måtte Gud gi oss sin Hellige Ånd dag for dag og la sitt ansikts lys skinne over oss, slik at vi kan være lærlinger i Kristi skole!

-----------

Når en lære blir framholdt som ikke stemmer ved våre meninger, bør vi gå til Guds Ord, søke Herren i bønn og ikke gi fienden noen plass til å trenge inn med mistanke og fordom. Vi bør aldri tillate den ånd som samlet prestene og rådsherrene imot verdens gjenløser, å gjøre seg gjeldende. De klaget-over at han forvirret folket, og de ønsket at han ville la det være i fred; for han voldte forvikling og splid. Herren sender lys til oss for å prøve av hva ånd vi er. Vi må ikke bedra oss selv.

Når vi i 1844 ble oppmerksom på noe som vi ikke forsto, bøyde vi kne og ba Gud om å hjelpe oss til å innta det riktige standpunkt; og da ble vi i stand til å komme til en rett forståelse og se øye mot øye. Det var ingen splid, intet fiendskap, ingen ond mistanke, ingen miskjennelse av våre brødre. Hvor omhyggelig ville vi ikke sky ufordragelighetens onde ånd der som vi bare kjente den!

-----------

Vi må være grunnfestet i troen, i lyset av den sannhet som ble gitt oss i vår erfaring i begynnelsen. På den tid trengte den ene villfarelsen etter den andre seg inn på oss; predikanter og doktorer førte nye lærdommer inn. Vi gransket sannheten under megen bønn, og Den Hellige Ånd lot sannheten gå opp for vårt sinn. Undertiden tilbraktes hele netter til undersøkelse av Skriften og til alvorlig bønn til Gud om veiledning. Grupper av gudhengivne menn og kvinner samledes i denne hensikt. Guds kraft kunne da komme over meg, og jeg ble i stand til å påvise klart hva som er sannhet, og hva som er villfarelse.

Etter hvert som våre trospunkter således ble fastslått, stiltes våre føtter på en fast grunnvoll. Vi sluttet oss til sannheten punkt for punkt under Den Hellige Ånds bevis. En henrykkelse kunne komme over meg i syner og det ble gitt meg forklaringer. Jeg så framstillinger av himmelske ting og av helligdommen, slik at vi kom i en stilling hvor lyset skinte på oss med klare, tydelige stråler.

Jeg vet at helligdoms-spørsmålet står i rettferdighet og sannhet, nettopp slik som vi har hevdet det i så mange år. Det er fienden som leder menneskenes sinn inn på sidespor. Det behager ham når de som kjenner sannheten, blir helt opptatt med å samle skriftsteder for å stable disse opp omkring feilaktige teorier som ikke har noe grunnlag i sannheten. De skriftsteder som brukes på en slik måte; anvendes forkjært; de ble ikke gitt for å støtte villfarelse, men for å styrke sannheten.

-----------

Vi må lære å forstå at andre har rettigheter likeså vel som vi. Når en bror får nytt lys angående Skriften, bør han åpent forklare sitt standpunkt, og enhver predikant bør ransake Skriften med en oppriktig ånd for å se om de punkter som blir framholdt, kan bevises med det inspirerte ord. "En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten." 2 Tim. 2, 24. 25.

Hver eneste sjel må i botferdighet og ydmykhet se hen til Gud, for at han må veilede, føre og velsigne. Vi må ikke overlate det til andre å granske Skriften for oss. Noen av våre ledende brødre har ofte stilt seg på den forkjærte siden; og dersom Gud ville sende et budskap og vente på at disse eldre brødre skulle bane veien for dets fremme, så ville det aldri nå folket. Disse brødre vil vedbli å innta dette standpunkt inntil de blir delaktige i guddommelig natur i en større utstrekning enn de har vært noen gang i fortiden.

Det er sorg i himmelen over den åndelige blindhet hos - mange av våre brødre. Våre yngre predikanter som fyller mindre ansvarsfulle stillinger, må gjøre bestemte anstrengelser for å komme til lyset og for å lodde dypere og stadig dypere i sannhetens gruve.

Herrens bebreidelse vil hvile over dem som vil stenge veien for at klarere lys ikke skal komme til folket. Et stort verk skal utføres, .og Gud ser at våre ledende menn trenger mer lys for at de må kunne forene seg med de budbringere han sender ut til å fullbyrde den gjerning som ifølge hans plan skal utføres. Herren har oppreist budbringere, gitt dem sin Ånd og sagt: "Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!” Es. 58,1. La ingen løpe den risiko å stille seg imellom folket og himmelens budskap! Dette budskap vil gå til folket; og dersom det ikke var noen røst blant mennesker til å forkynne det, så ville selv stenene rope.

Jeg vil anmode hver predikant om å søke Herren, Jeg ge bort stolthet og higen etter å være den største, og om å ydmyke hjertet for Gud. Det som gjør menighetene svake, er hjerte kulden og vantroen hos dem som burde ha tro.

neste kapitel