Evangeliets tjenere kapitel 68. Fra side 236.     Fra side 316 i den engelske utgave.tilbake

Svermeri

Idet enden nærmer seg, vil fienden virke med all sin makt for å få inn svermeri iblant oss. Det ville fryde ham å se syvendedags-adventistene gå til slike ytterligheter at verden ville stemple dem som en flokk fanatikere. Det er blitt pålagt meg å advare predikanter og menighetsmedlemmer mot denne faren. Vår oppgave er å lære menneskene å bygge på en fast grunnvoll, å ta sitt standpunkt på et tydelig "Så sier Herren".

I 1844 møtte vi svermeri på alle kanter, men hele tiden kom det ordet til meg: "En bølge av sterk bevegelse" er til skade for virksomheten. La eders føtter følge Kristi fotspor!” Når det er sterkt røre, skjer det merkelige ting. Det er noen som utnytter denne anledning til å innføre merkelige og fanatiske lærdommer. Derved stenges døren for forkynnelsen av sunn lære.

De som utfører Herrens gjerning i byene, må med lås og slå stenge døren for opphisselse og svermeri". Predikantene må ikke gi kunngjøringer om møter en slik ordlyd at de vekker uro. Når Herren er rede til de større trusler Over ugudelige byer, så vil han la sitt folk få kjennskap til det. Men dette vil skje etter at disse byene har hatt anledning til å høre og ta imot det ord som er til evig liv.

Vår gjerning nå er å opplyse menneskene om Skriftens sannheter. Dører står åpne så sannheten kan komme inn, og vi må gjøre bruk av enhver anledning til å påvirke sjeler. Vi skal forklare sannheten på mange måter, ved bilder og lignelser, liksom Kristus gjorde; men vi skal ta avstand fra alt som er av svermerisk art. Menneskene må opplæres til selv å ransake Guds Ord. Hyrder og lærere må henvise dem til den sterke borg som de rettferdige kan løpe hen til og være trygge. De som framholder de store, herlige, foredlende sannheter i Guds Ord, må alltid vise en dyp, alvorlig og brennende, men besindig ånd, som er full av sunn fornuft, slik at munnen lukkes på dem som sier imot.

De som ransaker Guds Ord grundig og med ydmykhet i sjelen følger Kristus, vil ikke gå til ytterligheter. Frelseren gikk aldri til ytterligheter, mistet aldri selvbeherskelsen, overtrådte aldri reglene for god tone. Han visste når han skulle tale og når han skulle tie. Han var alltid fattet. Aldri tok han feil i sin bedømmelse av mennesker eller av sannheten. Skinnet kunne aldri bedra ham. Han framkom aldri med et spørsmål som ikke var åpenbart passende, og ga aldri et svar som ikke direkte gjaldt saken. Han brakte de spissfindige presters stemme til taushet ved å trenge inn under overflaten og påvirke hjertet idet han kastet lysglimt inn i sinnet og vekte samvittigheten.

De som følger Kristi eksempel, vil ikke være ytterliggående. De vil utvikle besindighet og selvbeherskelse. Den fred som kom til syne i Kristi liv, vil komme til syne i deres liv.

neste kapitel