Evangeliets tjenere kapitel 71. Fra side 246. Fra side 330 i den engelske utgave. |
(246)Kristi religion løfter mottageren opp på et høyere plan i tanke og handling, mens den på samme tid framstiller hele menneskeslekten uten forskjell som gjenstand for Guds kjærlighet, som kjøpt med hans Sønns offer. Ved Jesu føtter møtes rik og fattig, lærd og ulærd, uten noen tanke om kaste eller verdslig forrang. Enhver jordisk forskjell glemmes når vi ser på ham som våre synder har gjennomstunget. Selvfornektelsen, nåden", den uendelige medlidenhet hos ham som var høyt opphøyet i himmelen, gjør all menneskelig stolthet, selvvurdering og kasteinndeling til skamme. Ren og ubesmittet gudsdyrkelse åpenbarer sine himmelfødte prinsipper derved at den forener alle dem til ett som helliges ved sannheten. De møtes alle som sjeler kjøpt ved blodet, like avhengige av ham som har gjenløst dem til Gud. rett (246)Talenter (246)Og de fattige har sin talent, som kanskje er større enn noen andre som er nevnt. Den kan bestå av en enfoldig karakter, ydmykhet, prøvd dyd, tillit til Gud. Ved tålmodig slit, ved sin fullstendige tillit til Gud viser de dem som de ferdes iblant, hen til Jesus, deres gjenløser. De har et hjerte som er, fullt av medfølelse for de fattige, et hjem for de trengende og undertrykte, og de bærer et klart og bestemt vitnesbyrd om hva Jesus er for dem. De søker herlighet og ære og uforgjengelighet, og deres lønn vil bli evig liv. rett (246)Menneskelig brorskap (247)Det må ikke skje noen monopolisering av et som, noen grad tilhører alle, både høye og lave, rike og fattige, lærde og ulærde. Ikke en lys stråle må undervurderes, ikke en stråle stenges ute, ikke et glimt bli upåaktet eller endog bare motstrebende anerkjent. La alle utføre sin del for sannhet og rettferdighet. De forskjellige samfunnsklassers interesser er uløselig knyttet sammen. Vi er alle sammenvevd i menneskehetens store vevnad, og vi kan ikke uten tap forholde hverandre våre sympatier. Det er umulig for en sunn innflytelse å holdes ved like i menigheten når felles interesse og sympati ikke finnes. rett (247)Likestillethet (247)Guds mishag hviler over den som er uvillig til å ha omgang med dem som har sine navn skrevet i livets, det slaktede Lams bok, bare fordi de ikke er rike, lærde eller ansett her i verden. Kristus, herlighetens Herre, er tilfreds med dem som er saktmodige og ydmyke av hjertet, hvor uanselig deres beskjeftigelse enn måtte være, og uten hensyn til deres rang eller andelige utviklingstrin. rett (248)Opplæring til tjeneste (248)Alle som blir Kristi medarbeidere, vil måtte utføre en hel del hårdt og ubehagelig arbeid, og de lekser som de skal lære, bør velges med klokskap og være avpasset etter det særegne i deres karakter og etter den gjerning som de skal ta opp. rett (248)Omhu nødvendig i de unges opplæring (248)Man bør lære dem at Kristi evangelium ikke tolererer noe kastevesen, at det ikke gir plass til noen uvennlig bedømmelse av andre, noe som umiddelbart fører til selvopphøyele. Jesu religion bevirker aldri utarting hos mottageren og gjør ham heller ikke ufin og grov; heller ikke gjør den ham uvennlig i tanker og følelser mot dem som Kristus døde for. rett (248)Det er fare for at en kan tillegge etikette-spørsmål for stor betydning og bruke for megen tid til opplæring angående opp førsel og former som aldri kan bli til noen særlig nytte for mange av de unge. Noen står i fare for å gjøre utvortes anliggender til det aller viktigste, å overvurdere betydningen av det rent konvensjonelle. Resultatene vil ikke rettferdiggjøre den anvendelse av tid og tanke som blir opptatt med disse ting. Noen som er blitt opplært til å skjenke slike anliggender megen oppmerksomhet, viser liten sann aktelse eller sympati for det som ikke svarer til deres norm for hva som er konvensjonelt, hvor fortrinlig det enn måtte være. rett (249)Alt som vil kunne anspore til uvennlig kritikk, en tilbøyelighet til å legge merke til og påpeke enhver mangel eller feiltagelse, er uriktig. Det oppelsker mistillit og mistenksomhet, noe som er i strid med Kristi karakter og virker skadelig på det sinn som beskjeftiger seg med det. De som befatter seg med slike ting, vil gradvis vike av fra kristendommens sanne ånd. rett (249)Den viktigste og varigste utdannelsen er den som vil utvikle de edlere egenskaper, oppmuntre til vennlighet mot alle og lede de unge til ikke å tenke ondt om noen, for at de ikke skal bedømme andres beveggrunner forkjært og mistyde deres ord og handlinger. Den tid som benyttes til den slags undervisning, vil bære frukt til evig liv. rett (249)Kristi eksempel en irettesettelse for avsondring (249)Kristi liv inneholder ikke noe eksempel på en slik selvrettferdig skinnhellighet. Av karakter var han vennlig og godgjørende. Det finnes ikke en klosterorden på jorden som ikke ville ha utelukket ham for overskridelse av de foreskrevne regler. I hvert eneste religiøst samfunn og i nesten hver menighet finnes det særlinger som ville ha bebreidet ham for hans rundhåndede barmhjertighet. De ville ha kritisert ham fordi han spiste sammen med tollere og syndere; de ville ha anklaget ham for å følge verden da han var med til en bryllupsfest, og de ville ha klandret ham ubarmhjertig fordi han tillot sine venner å gi et kveldsmåltid til ære for ham og hans disipler. rett (249)Men nettopp ved disse anledninger vant han ved sin lære så vel som ved sin høysinnede opptreden kjærlighet hos dem som han hedret med sitt nærvær. Han ga dem en anledning til å bli kjent med ham og til å se den tydelige forskjell mellom hans og fariseernes liv og lære. rett (250)De som Gud har betrodd sin sannhet til, må være i besittelse av den samme godgjørenhetens ånd som Kristus åpenbarte. De må følge de samme brede planer i sine handlinger. De bør nære et vennlig og høymodig sinnelag overfor de fattige og i en særlig forstand føle at de er Guds husholdere. Ikke noe av alt det de har: eiendom, sjelsevner, åndelig styrke, må de betrakte som sitt eget, men bare som et lån til fremme av Kristi sak på jorden. Liksom Kristus må heller ikke de unndra seg omgang med sine medmennesker, men tvert imot søke den med det formål for øye å gjøre dem delaktige i de himmelske velgjerninger som de har mottatt fra Gud. (250)Hold deg ikke på avstand fra andre. Velg ikke ut noen få som du finner behag i å være sammen med, mens du lar andre passe seg selv. Kan hende du virkelig ser svakhet hos den ene og dårskap hos en annen; hold deg allikevel ikke borte fra dem for bare å være sammen med dem som du mener er omtrent fullkomne. rett (250)Nettopp de sjeler som du ringeakter, behøver din kjærlighet og medfølelse. Overlat det ikke til en svak sjel å kjempe alene, å føre kampen mot sitt eget hjertes lidenskaper uten din hjelp og dine bønner, men gi akt på deg selv at ikke også du blir fristet. Dersom du gjør dette, så vil Gud ikke overlate deg til din egen svakhet. Kanskje finnes det hos deg synder som er større i Guds øyne enn syndene hos dem som du fordømmer. Hold deg ikke på avstand og si: "Jeg er helligere enn du!" rett (250)Kristus har lagt sin guddommelige arm omkring menneskeslekten. Han har tilført menneskene sin guddommelige makt for at han måtte kunne oppmuntre de arme, syndbetyngede, forsakte sjeler til å strebe oppad etter et høyere liv. Hvor vi dog behøver mer av Kristi ånd og meget mindre av jeg'et! Vi behøver daglig Guds omvendende kraft i våre hjerter. Vi behøver Kristi milde ånd til å betvinge og bløtgjøre våre sjeler. Den eneste måten å handle på for dem som kjenner seg friske, er å falle på Klippen og bli knust. Kristus kan forvandle deg til å bli ham lik dersom du vil overlate deg til ham. *** rett (250)Dersom vi følger i Kristi fotspor, så må vi komme dem nær som behøver vår tjeneste. Vi må opplate Bibelen så den kan bli forstått, framholde Guds krav i loven, lese løftene for de vaklende, vekke de likegyldige, styrke de svake. rett |