Evangeliets tjenere kapitel 71. Fra side 246.     Fra side 330 i den engelske utgave.tilbake

Ingen partiskhet hos Gud

Kristi religion løfter mottageren opp på et høyere plan i tanke og handling, mens den på samme tid framstiller hele menneskeslekten uten forskjell som gjenstand for Guds kjærlighet, som kjøpt med hans Sønns offer. Ved Jesu føtter møtes rik og fattig, lærd og ulærd, uten noen tanke om kaste eller verdslig forrang. Enhver jordisk forskjell glemmes når vi ser på ham som våre synder har gjennomstunget. Selvfornektelsen, nåden", den uendelige medlidenhet hos ham som var høyt opphøyet i himmelen, gjør all menneskelig stolthet, selvvurdering og kasteinndeling til skamme. Ren og ubesmittet gudsdyrkelse åpenbarer sine himmelfødte prinsipper derved at den forener alle dem til ett som helliges ved sannheten. De møtes alle som sjeler kjøpt ved blodet, like avhengige av ham som har gjenløst dem til Gud.

Talenter
Herren har lånt menneskene talenter for at de skal utnytte dem. De som han har betrodd penger, skal bringe sin talent til Mesteren. Menn og kvinner med innflytelse skal bruke det som Herren har gitt dem. De som han har utrustet med visdom, skal bringe denne gaven til Kristi kors for å bli brukt til hans ære.

Og de fattige har sin talent, som kanskje er større enn noen andre som er nevnt. Den kan bestå av en enfoldig karakter, ydmykhet, prøvd dyd, tillit til Gud. Ved tålmodig slit, ved sin fullstendige tillit til Gud viser de dem som de ferdes iblant, hen til Jesus, deres gjenløser. De har et hjerte som er, fullt av medfølelse for de fattige, et hjem for de trengende og undertrykte, og de bærer et klart og bestemt vitnesbyrd om hva Jesus er for dem. De søker herlighet og ære og uforgjengelighet, og deres lønn vil bli evig liv.

Menneskelig brorskap
Innenfor det menneskelige brorskap skal det alle slags talenter til for å danne et fullkomment hele; og Kristi menighet er sammensatt av menn og kvinner med forskjellige talenter og av alle samfunnslag og alle klasser. Det har aldri vært Guds hensikt at menneskelig stolthet skulle oppløse det som han i sin egen visdom hadde forordnet - sammensetningen av alle sinns-kategorier, av alle forskjelligartede talenter, som utgjør et fullstendig hele. Ingen forringelse,av noen del av Guds verk må finne sted, enten redskapene er høye eller lave. Alle har sin del å gjøre med å utbre lys i forskjellige grader.

Det må ikke skje noen monopolisering av et som, noen grad tilhører alle, både høye og lave, rike og fattige, lærde og ulærde. Ikke en lys stråle må undervurderes, ikke en stråle stenges ute, ikke et glimt bli upåaktet eller endog bare motstrebende anerkjent. La alle utføre sin del for sannhet og rettferdighet. De forskjellige samfunnsklassers interesser er uløselig knyttet sammen. Vi er alle sammenvevd i menneskehetens store vevnad, og vi kan ikke uten tap forholde hverandre våre sympatier. Det er umulig for en sunn innflytelse å holdes ved like i menigheten når felles interesse og sympati ikke finnes.

Likestillethet
Det er ikke noe kastevesen hos Gud. Han ignorerer alt slikt. Alle sjeler er verdifulle for ham. Arbeid for sjelers frelse er en beskjeftigelse som fortjener den høyeste heder. Det er likegyldig hva vår gjerning består i, eller hvilken klasse vi virker blant, om det er for høye eller lave. I Guds øyne har slike hensyn ingen innflytelse på dens sanne verdi. Den oppriktige, alvorlige, botferdige sjel er dyrebar i Herrens øyne, hvor ukyndig den enn måtte være. Han setter sitt eget segl på menneskene, idet han ikke bedømmer dem etter deres rang, ikke etter deres rikdom, ikke etter deres intellektuelle storhet, men etter deres enhet med Kristus. Den ulærde, den utstøtte og slaven har gjort alt som kreves dersom han har gjort det beste ut av sine anledninger og privilegier, og dersom han har aktet på det lys som Gud har gitt ham. Verden kan kalle ham uvitende, men Gud kaller ham vis og god, og som sådan er hans navn innført i himmelens bøker. Gud vil gjøre ham skikket til å gi ham ære, ikke bare i himmelen, men på jorden.

Guds mishag hviler over den som er uvillig til å ha omgang med dem som har sine navn skrevet i livets, det slaktede Lams bok, bare fordi de ikke er rike, lærde eller ansett her i verden. Kristus, herlighetens Herre, er tilfreds med dem som er saktmodige og ydmyke av hjertet, hvor uanselig deres beskjeftigelse enn måtte være, og uten hensyn til deres rang eller andelige utviklingstrin.

Opplæring til tjeneste
Hvor mange nyttige og hedrede arbeidere i Guds sak er det ikke som har fått sin opplæring under utøvelsen av de uanseligeplikter i de mest beskjedne stillinger i livet! Man vetet at Moses skulle bli herskeren i Egypt, men Gud kunne ikke ta ham fra kongens hoff til å utføre den gjerning som var bestemt til ham. Først da han hadde vært en trofast hyrde i førti år, ble han sendt ut som Guds folks befrier. Gideon ble hentet fra treskeplassen til å være et redskap i Guds hånd til befrielse for Israels hærskarer. Elisa ble kalt til å forlate plogen og utføre Guds befaling. Arnos var bonde, en som dyrket jorden, da Gud ga ham et budskap å forkynne.

Alle som blir Kristi medarbeidere, vil måtte utføre en hel del hårdt og ubehagelig arbeid, og de lekser som de skal lære, bør velges med klokskap og være avpasset etter det særegne i deres karakter og etter den gjerning som de skal ta opp.

Omhu nødvendig i de unges opplæring
Herren har på mange måter og til forskjellige tider framstilt for meg hvor omhyggelig vi bør behandle de unge - at det å ha med menneskesinn å gjøre krever den freste skjønnsomhet. Enhver som beskjeftiger seg med de unges undervisning og utdannelse, trenger til å leve den store Læeren meget nær for å kunne tilegne seg hans ånd og hans måte å arbeide på. Det må meddeles lærdommer som vil påvirke deres karakter og livsgjerning.

Man bør lære dem at Kristi evangelium ikke tolererer noe kastevesen, at det ikke gir plass til noen uvennlig bedømmelse av andre, noe som umiddelbart fører til selvopphøyele. Jesu religion bevirker aldri utarting hos mottageren og gjør ham heller ikke ufin og grov; heller ikke gjør den ham uvennlig i tanker og følelser mot dem som Kristus døde for.

Det er fare for at en kan tillegge etikette-spørsmål for stor betydning og bruke for megen tid til opplæring angående opp førsel og former som aldri kan bli til noen særlig nytte for mange av de unge. Noen står i fare for å gjøre utvortes anliggender til det aller viktigste, å overvurdere betydningen av det rent konvensjonelle. Resultatene vil ikke rettferdiggjøre den anvendelse av tid og tanke som blir opptatt med disse ting. Noen som er blitt opplært til å skjenke slike anliggender megen oppmerksomhet, viser liten sann aktelse eller sympati for det som ikke svarer til deres norm for hva som er konvensjonelt, hvor fortrinlig det enn måtte være.

Alt som vil kunne anspore til uvennlig kritikk, en tilbøyelighet til å legge merke til og påpeke enhver mangel eller feiltagelse, er uriktig. Det oppelsker mistillit og mistenksomhet, noe som er i strid med Kristi karakter og virker skadelig på det sinn som beskjeftiger seg med det. De som befatter seg med slike ting, vil gradvis vike av fra kristendommens sanne ånd.

Den viktigste og varigste utdannelsen er den som vil utvikle de edlere egenskaper, oppmuntre til vennlighet mot alle og lede de unge til ikke å tenke ondt om noen, for at de ikke skal bedømme andres beveggrunner forkjært og mistyde deres ord og handlinger. Den tid som benyttes til den slags undervisning, vil bære frukt til evig liv.

Kristi eksempel en irettesettelse for avsondring
Siden den gang Kristus vandret blant menneskene, har det gjennom alle tider vært noen som gjeme ville avsondre seg fra andre, og som har lagt for dagen et fariseisk ønske om "være de første. De har avstengt seg fra verden og har derfor ikke levd for å være til velsignelse for sine medmennesker.

Kristi liv inneholder ikke noe eksempel på en slik selvrettferdig skinnhellighet. Av karakter var han vennlig og godgjørende. Det finnes ikke en klosterorden på jorden som ikke ville ha utelukket ham for overskridelse av de foreskrevne regler. I hvert eneste religiøst samfunn og i nesten hver menighet finnes det særlinger som ville ha bebreidet ham for hans rundhåndede barmhjertighet. De ville ha kritisert ham fordi han spiste sammen med tollere og syndere; de ville ha anklaget ham for å følge verden da han var med til en bryllupsfest, og de ville ha klandret ham ubarmhjertig fordi han tillot sine venner å gi et kveldsmåltid til ære for ham og hans disipler.

Men nettopp ved disse anledninger vant han ved sin lære så vel som ved sin høysinnede opptreden kjærlighet hos dem som han hedret med sitt nærvær. Han ga dem en anledning til å bli kjent med ham og til å se den tydelige forskjell mellom hans og fariseernes liv og lære.

De som Gud har betrodd sin sannhet til, må være i besittelse av den samme godgjørenhetens ånd som Kristus åpenbarte. De må følge de samme brede planer i sine handlinger. De bør nære et vennlig og høymodig sinnelag overfor de fattige og i en særlig forstand føle at de er Guds husholdere. Ikke noe av alt det de har: eiendom, sjelsevner, åndelig styrke, må de betrakte som sitt eget, men bare som et lån til fremme av Kristi sak på jorden. Liksom Kristus må heller ikke de unndra seg omgang med sine medmennesker, men tvert imot søke den med det formål for øye å gjøre dem delaktige i de himmelske velgjerninger som de har mottatt fra Gud.

-----------

Hold deg ikke på avstand fra andre. Velg ikke ut noen få som du finner behag i å være sammen med, mens du lar andre passe seg selv. Kan hende du virkelig ser svakhet hos den ene og dårskap hos en annen; hold deg allikevel ikke borte fra dem for bare å være sammen med dem som du mener er omtrent fullkomne.

Nettopp de sjeler som du ringeakter, behøver din kjærlighet og medfølelse. Overlat det ikke til en svak sjel å kjempe alene, å føre kampen mot sitt eget hjertes lidenskaper uten din hjelp og dine bønner, men gi akt på deg selv at ikke også du blir fristet. Dersom du gjør dette, så vil Gud ikke overlate deg til din egen svakhet. Kanskje finnes det hos deg synder som er større i Guds øyne enn syndene hos dem som du fordømmer. Hold deg ikke på avstand og si: "Jeg er helligere enn du!"

Kristus har lagt sin guddommelige arm omkring menneskeslekten. Han har tilført menneskene sin guddommelige makt for at han måtte kunne oppmuntre de arme, syndbetyngede, forsakte sjeler til å strebe oppad etter et høyere liv. Hvor vi dog behøver mer av Kristi ånd og meget mindre av jeg'et! Vi behøver daglig Guds omvendende kraft i våre hjerter. Vi behøver Kristi milde ånd til å betvinge og bløtgjøre våre sjeler. Den eneste måten å handle på for dem som kjenner seg friske, er å falle på Klippen og bli knust. Kristus kan forvandle deg til å bli ham lik dersom du vil overlate deg til ham. ***

Dersom vi følger i Kristi fotspor, så må vi komme dem nær som behøver vår tjeneste. Vi må opplate Bibelen så den kan bli forstått, framholde Guds krav i loven, lese løftene for de vaklende, vekke de likegyldige, styrke de svake.

neste kapitel