Diskusjoner bør ikke ettertraktes

(279)Unge predikanter bør unngå diskusjoner, da disse ikke fremmer åndelighet eller ydmykhet i sjelen. I noen tilfelle kan det være nødvendig å imøtegå en hovmodig skryter Imot Guds sannhet i åpen debatt; men i alminnelighet er slike diskusjoner, enten de er muntlige eller skriftlige, mer til skade enn til gagn. Etter en diskusjon har predikanten det større ansvar å skulle holde interessen ved like. Han bør være oppmerksom på det tilbakeslag som gjerne vil inntreffe etter et religiøst røre, og ikke gi etter for motløshet. . . . . rett

(279)I alminnelighet har diskusjoner den invirkning på våre predikanter at de gjør dem selvgode, store i sine egne tanker. Men dette er ikke alt. De som ynder å debattere, er uskikket til å være hyrder for hjorden. De har lært seg til å imøtegå motstandere og til å gjøre bruk av sarkastiske uttalelser, og de kan ikke stige ned og møte hjerter som sørger, og som trenger til å bli trøstet. . . . rett

(279)Under framholdelsen av sannheter som ikke er populære, og som fører med seg et tungt kors, bør predikantene passe på at hvert eneste ord er slik som Gud ønsker det skal være. Deres ord bør aldri være skjærende. De bør framholde sannheten i ydmykhet, med den dypeste kjærlighet til sjeler og. med et alvorlig ønske om deres frelse, og la sannheten skjære. Testimonies, III, side 213-218. rett

(279)Diskusjoner kan ikke alltid unngåes. . . . Folk som gjerne vil se motstandere føre kamp, vil kanskje forlange diskusjon. Andre, som nærer ønske om å høre bevisene fra begge sider, kan av oppriktige beveggrunner tilskynde til diskusjon; men hvor det er mulig bør diskusjoner alltid unngåes. Som regel vil de forøke stridslyst og svekke den rene kjærlighet og den hellige medfølelse som alltid bør finnes, i kristnes hjerter, selv om oppfatningene kan være forskjellige. rett

(279)I denne tid er krav om diskusjon ikke noe virkelig bevis på et oppriktig ønske hos folk om å undersøke sannheten, men skyldes lysten til å høre noe nytt og være vitne til det røre som i alminnelighet ledsager diskusjoner. Det er sjelden Gud blir æret og sannheten fremmet ved slike strider. Sannheten er for alvorlig, for betydningsfull i sine følger til at det skulle være en ringe sak om den blir tatt imot eller forkastet. Å diskutere sannheten i den hensikt å vise motstandere de stridende parters dyktighet er alltid en uklok handlemåte, for den bidrar lite til sannhetens fremme. rett

(280)Sannhetens motstandere vil vise seg å være dyktige til å gi uriktige framstillinger av dens forsvareres standpunkt. . . . De vil som regel håne den hellige sannhet og stille den i et så forkjært lys for folket at de hvis sinn er formørket av villfarelse og besmittet av synd, ikke merker disse beregnende personers beveggrunner og hensikter med således å tilhylle og forfalske viktige sannheter. For de menns skyld som gir seg av dermed, er det bare i få tilfelle mulig å lede diskusjoner etter riktige prinsipper. Altfor ofte blir det til skarpe angrep og personligheter, og ofte nedlater begge parter seg til sarkasmer og vittigheter. Kjærlighet til sjeler fortaper seg i det sterkere ønske om overtaket. Fordom, dyp og bitter fordom, blir ofte følgen. . . . rett

(280)Mange velger mørke heller enn lys, fordi deres gjerninger er onde. Men det finnes noen som ville blitt betatt av sannhetens klarhet, og som ville ha tatt imot den hvis den var blitt framholdt på en annen måte og under andre forhold, slik at de hadde fått en rimelig anledning til selv å overveie argumentene og til å sammenligne skriftsted med skriftsted. rett

(280)Våre predikanter har handlet meget ubetenksomt ved å offentliggjøre for verden slike villfarelsens utspekulerte spissfindigheter som beregnende menn har framholdt for å tilhylle Herrens høytidelige, hellige sannhet og gjøre den til intet. Disse snedige menn, som ligger på lur for å lede de troskyldige vill, bruker sine åndsevner til å forvrenge Guds Ord. De uerfarne og intetanende vill-ledes til sin fordervelse. Man har begått en stor feil ved å framholde alle de argumenter som motstandere bekjemper Guds sannhet med, da man derved har skaffet alle slags mennesker argumenter som mange av dem aldri hadde tenkt på. Noen vil komme til å gjøre regnskap for denne ukloke taktikk. rett

(280)Argumenter imot den hellige sannhet har en lumsk innflytelse og påvirker sinnet hos dem som ikke er godt opplyst om hvor sterk sannheten er. De moralske følelser i menneskesamfunnet som et hele er sløvet som følge av fortrolighet med synd. Egoisme, uærlighet og de forskjellige synder som der i denne utartede tid, har sløvet sansene for det evige, slik at Guds sannhet ikke blir oppfattet. Ved offentlig å framholde våre motstanderes uriktige argumenter stiller man etter folks forståelse sannhet og villfarelse på like fot; ble sannheden der imot lagt fram for dem i sin klarhet og lenge nok til at de kunne innse og forstå dens hellighet og betydning, ville de sterke grunner som taler til fordel for den, overbevise dem, og de ville da være forberedt til å imøtegå de argumenter som motstandere framlegger. rett

(281)De som søker etter kjennskap til sannheten og etter å forstå Guds vilje, og som trofast følger lyset og er mdkJære i utførelsen av sine daglige plikter, vil visselig få kunnskap om læren, for de vil bli veiledet til hele. sannheten. - Testimonies, III, side 424--427.

(281)Når det av hensyn til fremme av sannhetens sak og Guds ære blir nødvendig å imøtegå en motstander, hvor forsiktig og med hvilken ydmykhet bør da ikke de [sannhetens forsvarere] ta opp kampen! Under hjerteransaking og syndsbekjennelse og med alvorlig bønn, ofte også med faste i noen tid, bør de rope til Gud om at han særskilt må hjelpe dem og gi sin frelsende, dyrebare sannhet en herlig, seter, for at villfarelsen må komme til å framtre i sin rette utartning og dens forfektere påføres et fullstendig nederlag. . . . rett

(281)Aldri bør du innlate deg på diskusjon, hvor så meget står på spill, og stole på din egen behendighet til å behandle kraftige argumenter. Hvis det ikke godt kan unngåes, så ta kampen opp, men gjør det med en fast tillit til Gud og med et ydmykt sinn, i den ånd som var i Jesus, som har pålagt deg å lære av ham som er saktmodig og ydmyk av hjertet. Testimonies, I, side 624-626. rett

neste kapitel