Evangeliets tjenere kapitel 82. Fra side 284.     Fra side 384 i den engelske utgave.tilbake

Arbeid for avholdssaken

Av alle dem som regnes med blant avholdssakens venner, skulle syvendedags-adventistene stå i de forreste rekker. En flom av lys angående grunnsetningene for sann reform har i mange år skint på vår vei, og det påhviler oss som et ansvar fra Gud å la dette lys skinne for andre. For mange år siden betraktet vi det som en av våre plikter å framholde avholdsprinsippene. Slik skulle det også være i dag. Våre skoler og sanatorier skal åpenbare Kristi nådes kraft til å omdanne hele mennesket - legeme, sjel og ånd. Våre sanatorier og andre læreanstalter skulle være kilder til lys og velsignelse i enhver sann reforms interesse.

Vi behøver i denne tid å vise en avgjort interesse for Kvinnenes kristelige Avholdsforening*, Ingen som gjør krav på å ha del i Guds verk, burde tape interessen for denne organisasjons storartede mål i arbeidet for avhold, Det ville være godt om vi innbød medlemmer av Kvinnenes kristelige Avholdsforening til å ta del i våre leirmøter.** Dette ville bidra til å gjøre dem kjent med grunnene for vår tro og åpne veien for oss til å forene oss med dem i avholdsarbeidet, Hvis vi gjør dette, vil vi få se at avholdsspørsmålet betyr mer enn mange av oss har tenkt.

I noen henseender er arbeiderne i W.CT.U. langt forut for våre ledere, I denne organisasjon har Herren dyrebare sjeler som kan bli til stor hjelp for oss i våre bestrebelser til fremme av avholdsbevegelsen; og den opplysning vårt folk har fått om bibelske sannheter, og det kjennskap de har til de krav som Herrens lov stiller, vil sette våre søstrer i stand til å meddele disse edle avholds forkjempere noe som vil kunne tjene til deres åndelige velferd. Således kan det skapes enhet og samkjensle hvor det før undertiden har vært fordom og misforståelse. Det har forundret meg når jeg har sett den likegyldighet noen av våre ledere viser for denne organisasjon. Vi kan ikke gjøre en bedre gjerning enn å slutte oss til Kvinnenes kristelige Avholdsforening i den utstrekning dette kan skje uten noe kompromiss fra vår side.

Vi har en gjerning å gjøre i avholdets interesser foruten den å tale offentlig. Vi bør framholde våre prinsipper i piecer og i våre blad. Vi må benytte ethvert mulig middel for å vekke vårt folk til forståelse av at det er deres plikt å komme i forbindelse med dem som ikke kjenner sannheten. Den framgang vi har hatt i misjonsarbeidet, har fullt ut svart til de selvfornektende, selvoppofrende anstrengelser vi har gjort. Herren alene vet hvor meget vi kunne ha utrettet hvis vi som et samfunn hadde ydmyket oss for ham og forkynt sannheten om avhold i klare, rette linjer. . . .

En riktig bruk av Forsynets gaver
Vår skaper har med rund hånd skjenket mennesket sine rike gaver. Dersom alle disse Forsynets gaver ble anvendt klokt og med måte, ville fattigdom, sykdom og nød nesten forsvinne fra jorden, Men dessverre ser vi overalt Guds velsignelser forvandlet til forbannelse som følge av menneskenes ondskap.

Ingen gjør seg skyldig i større forvanskning og misbruk av Guds dyrebare gaver enn den klasse mennesker som benytter jordens produkter til framstilling av berusende drikker. De næringsrike kornsorter og de sunne, lekre frukter omdannes til drikkevarer som forderver sansene og gjør hjernen vanvittig, Bruken av disse giftstoffer har til følge at tusener av familier berøves livets komfort, ja endog livets nødtørft. Voldshandlinger og forbrytelser har tiltatt mangefold, og sykdom og død fører skarer av offer ilsomt ned i en drankers grav.

Dette ødeleggelsesverk foregår under beskyttelse av landets lover. For en ussel skilling får menn bevilling til å skaffe sine medmennesker den drikken som vil berøve dem alt som gjør dette liv attråverdig, og tar fra dem alt håp om et tilkommende liv. Hverken lovgiver eller brennevinshandler er uvitende om følgen av sin handling. Ved hotelldisken, i ølhagen og i vertshuset gir lystens trell sine penger ut for det som ødelegger både forstand, helse og lykke. Brennevinshandleren fyller skuffene sine med penger som skulle skaffe mat og klær til den arme drankers familie.

Dette er utplyndring av det verste slaget. Likevel bruker menn i høye stillinger i samfunnet og i kirken sin innflytelse til støtte for lover som hjemler utskjenkningsrett! . . . Således forderves samfunnet, arbeidsanstalter og fengsler fylles med fattiglemmer og forbrytere, og galgen forsynes med offer. Ondet ender ikke hos drankeren og hans ulykkelige familie. Skattebyrdene vokser, de unges moral trues og ethvert samfunnsmedlems eiendom eller endog hans liv utsettes for fare. Men males enn bildet aldri så levende, så holder det dog ikke mål med virkeligheten. Ingen menneskelig penn kan gi en fullstendig skildring av drukkeskapens redsler. . . .

Årsaken til moralsk lammelse
Hvordan kan kristne menn og kvinner tolerere dette onde? . Den moralske lammelse i samfunnet har en årsak. Våre lover opprettholder et onde som utsuger selve deres grunnvoller. Mange beklager de onder som de vet eksisterer, men de anser seg selv fri for alt ansvar i saken. Men det kan de ikke være. Alle øver en innflytelse i samfunnet. I vårt begunstigede land har enhver stemmeberettiget en stemme med i avgjørelsen av hvilke lover skal gjelde i staten. Burde ikke denne innflytelse og denne stemme, benyttes til støtte for avhold og dyd?. . .

Vel kan vi oppfordre avholdssakens venner til å samle seg til kamp, og vi kan søke å stanse den ondskapens bølge som demoraliserer verden; men hva gagner alle våre bestrebelser så lenge brennevinshandelen opprettholdes ved lov? Skal drukkenskapens forbannelse for all tid hvile over vårt land?* Skal den hvert år lik en fortærende ild feie hen over tusener av lykkelige hjem?

Vi taler om følgene, vi skjelver for følgene og undres på hva vi kan gjøre ved de forferdelige følger, mens vi altfor ofte tåler og endog bifaller årsaken. Avholdssakens forkjempere forsømmer å gjøre sin fulle plikt dersom de ikke ved forskrift og eksempel - med munn og penn og stemmeseddel - gjør sin innflytelse gjeldende til fordel for forbud og totalavhold. Vi må ikke vente at Gud vil gjøre et mirakel for å tilveiebringe denne reform og således gjøre våre anstrengelser overflødige. Under dette motto: uten ettergivenhet og uten stans i våre anstrengelser før seieren er vunnet, må vi gi oss i kast med denne gigantiske fiende. . . .

Hva kan gjøres for å drive denne inntrengende ondskapens flodbølge tilbake? Lover som forbyr salg og bruk av spirituosa som drikk, må bli vedtatt og strengt håndhevet enhver bestrebelse bli gjort for å oppmuntre drankeren vil vende tilbake til dyd og edruelighet. Men det skal ennå mer til for å fordrive drikkeriets forbannelse fra vårt land. Hvis lysten til berusende drikker ble fjernet, så ville bruk og salg derav opphøre. Dette arbeid må for en stor del påhvie foreldrene. La dem ved selv å praktisere strengt avhold bdra til å sette det rette preg på sine barns karakter og derpå utdanne og opplære dem i Guds frykt til selvfornektelse ego selvbeherskelse. En ungdom som blir oppdradd på denne maten, vil ha moralsk styrke til å stå imot fristelse og til å beherske lyster og lidenskaper. De vil stå upåvirket av den dårskap og utsvevelse som forderver samfunnet.

En nasjons framgang avhenger av borgernes dyd og mtelhgens. For at man kan sikre seg disse velsignelser er streng avholdenhet uunnværlig. R,kenes h,stone fra oldtiden av er full av advarende lærdommer for oss. Luksus, nytelsessyke og utskeielse banet veien for deres undergang. Framtiden må vise om vårt land vil ta lærdom av deres eksempel og unngå deres skjebne. - Review and Herald, 8. nov. 1881.

neste kapitel