Evangeliets tjenere kapitel 83. Fra side 288.     Fra side 389 i den engelske utgave.tilbake

Religionsfrihet

Det prinsipp som disiplene forsvarte så fryktløst da de som svar på påbudet om ikke å tale mer i Jesu navn erklærte: "Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!” (Åp. gj. 4, 19), er det samme som evangeliets tilhengere i Reformasjonens dager kjempet for å opprettholde. Da de tyske fyrster samledes ved Riksdagen i Speier i 1529, forelå keiserens dekret, som innskrenket religionsfriheten og forbød all videre spredning av de reformatoriske læresetninger. Det så ut som om verdens håp holdt på å skulle bli knust. Ville fyrstene godkjenne dekretet? Skulle evangeliets lys bli stengt ute for de mengder av mennesker som befant seg i mørke? Anliggender av mektig betydning for verden sto på spill. De som hadde tatt imot den reformerte tro, trådte sammen, og deres enstemmige beslutning var: "La oss forkaste dette dekret. I samvittighetsspørsmål har flertallet ingen makt."

Dette prinsipp må vi i vår tid hevde med fasthet. Sannhetens og religionsfrihetens fane, som ble opprettholdt av den evangeliske menighets grunnleggere og! av Guds vitner ned igjennom de århundrer som er gått siden den gang, er i denne siste strid blitt betrodd i våre hender. Ansvaret for denne store gaven hviler på dem som Gud har velsignet med kunnskap om Herrens ord. Vi skal ta imot dette ord som den høyeste autoritet. Vi skal anerkjenne menneskelig øvrighet som en av Gud beskikket forordning og lære at lydighet imot den innenfor dens rettmessige område er en hellig plikt. Men når dens fordringer kommer i konflikt med Guds krav, må vi lyde Gud mer enn mennesker. Guds Ord må settes over all menneskelig lovgivning. Et "Så sier Herren" må ikke settes til side for et "Så sier kirken" eller noen annen instans. Kristi krone skal opphøyes over jordiske makthaveres kroner.

Det kreves ikke av oss at vi skal trosse myndighetene. Våre ord, så vel muntlige som skriftlige, bør nøye overveies, for at vi ikke skal komme til å stå som de som tilsynelatende setter seg imot lov og orden. Vi må ikke si eller gjøre noe som uten nødvendighet vil stenge veien for oss. Vi skal gå fram i Kristi navn og forfekte de sannheter som er blitt betrodd til oss. Dersom mennesker forbyr oss å utføre denne gjerning, da kan vi si som apostlene sa: "Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! for VI kan Ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt." Åp.gj. 4, 19.20. - The Acts of the Apostles, side 68, 69. ***

Luthers penn var en kraft, og hans skrifter, spredt viden om skapte røre i verden. De samme redskaper star til var rådighet foruten hjelpemidler som er hundrefold forøk!. Bibler skrifter som framholder sannheten for denne tid på mange og våre hender og kan hurtig bringes ut til hele verden. Vi skal gi menneskene den siste advarsel fra Gud, og hvor iherdige bør vi ikke være i granskning av Bibelen og i vor nidkjærhet for å bringe lyset ut! - Testimonies, VI, side 403.

neste kapitel