| Evangeliets tjenere kapitel 84. Fra side 290. Fra side 391 i den engelske utgave. |
(290)Til lærere og bestyrere i våre skoler. De som har ledelsen av våre anstalter og våre skoler, bør med flid ta seg i vare så de ikke i tale og innstilling fører elevene inn på falske stier. De som gir bibelsk undervisning i våre menigheter og våre skoler, har ikke frihet til å slutte seg sammen om å gjøre sine meninger for eller imot politikere eller politiske forordninger framtredende; for derved vil de påvirke andre og lede hver enkelt til å forfekte sin yndlings teori. Blant dem som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet, vil noen derved bli tilskyndet til å la sine meninger og sin politiske forkjærlighet komme til orde, slik at det oppstår splid i menigheten. rett (290)Herren vil at hans folk skal begrave politiske spørsmål. Hva slike emner angår, er taushet ensbetydende med veltalenhet. Kristus formaner sine etterfølgere til å komme til enighet om evangeliets rene prinsipper, som er tydelig åpenbart i Guds Ord. Vi kan ikke trygt stemme for politiske partier, for vi vet ikke hvem vi stemmer på. Vi kan ikke med trygghet ta del i noen politisk plan. Vi kan ikke arbeide for å behage menn som vil bruke sin innflytelse til å undertrykke religionsfrihet og til å sette i verk forholdsregler som vil tvinge deres medmennesker til å helligholde søndagen som sabbat.' Den første dag i uken er ikke en dag som skal aktes hellig. Den er en falsk sabbat, og medlemmer av Herrens husfolk kan ikke ha del med de menn som opphøyer denne dag og overtrer Guds lov ved å tråkke hans sabbat under føtter. Guds folk skal ikke avgi sine stemmer for å få slike innsatt i embete, for ved å gjøre dette blir de delaktige i de synder som disse menn begår i sin embetsstilling. rett (290)Vi må ikke gjøre innrømmelser på bekostning av prinsipper ved å følge de meninger og fordommer som vi kanskje forsvarte før vi sluttet oss til Guds lovlydige folk. Vi er gått inn i Herrens hær, og vi må ikke kjempe på fiendens side, men på Kristi side, hvor vi kan stå som et forent hele i innstilling, i handling, i ånd og i fellesskap. De som er sanne kristne, vil være grener på det sanne vintre og bære den samme frukt som vintreet. De vil handle i samdrektighet og kristelig fellesskap. De vil ikke bære politiske kjennetegn, men Kristi kjennetegn. rett (291)Hva skal vi da gjøte? La politiske spørsmål ligge! "Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial, eller hva lodd og del har en troende med en vantro!" 2 Kor. 6, i4. 15. Hva kan disse parter ha til felles? Det kan ikke være noe fellesskap, ikke noe samfunn. rett (291) "Fellesskap" betyr delaktighet, kompaniskap. Gud bruker de sterkeste bilder for å vise at det ikke kan være noen forening mellom verdslige og dem som søker Kristi rettferdighet. Hvilket samfunn kan det være mellom lys og mørke, mellom sannhet og urettferdighet? Slett ikke noe. Lys er en framstilling av rettferdighet, mørke av urettferdighet De kristne er kommet ut fra mørket til lyset. De har ikledd seg Kristus, og de bærer sannhetens og lydighetens kjennetegn. De ledes av de opphøyde og hellige prinsipper som Kristus ga uttrykk fori sitt liv.... rett (291)De lærere i menigheten eller i skolen som gjør seg ben1erket ved sin iver for politikk, bør uten oppsettelse fritas for sin gjerning i sitt ansvar, for Herren vil ikke samarbeide med dem. Tienden bør ikke brukes til å betale noen for å holde taler om politiske spørsmål. Hver lærer, predikant eller leder innenfor våre rekker som drives av ønsker om å uttale sine meninger om politiske spørsmål, bør omvende seg ved tro på sannheten eller også oppgi sin gjerning. Enten må han øve innflytelse som en Guds medarbeider for å vinne sjeler for Kristus, eller også må hans bevilling tas fra ham. Dersom han ikke forandrer seg, vil han gjøre skade, bare skade. . . . rett (291)"Skill dere fra dem" (292)Består deres gjerning i å skaffe seg fiender i den politiske verden? Nei, nei. De skal stå som undersåtter i Kristi rike og bære det banner hvorpå det står skrevet: "Guds bud og Jesu tro." De skal bære byrden av et særskilt verk, et særskilt budskap. Vi har et personlig ansvar, og dette må åpenbares for det himmelske univers, for engler og for mennesker. Gud kaller oss ikke til å utvide vår innflytelse ved å ferdes i selskaps kretser, ved å slutte oss sammen med menn i politiske spørsmål, men ved å stå som personlige enheter i hans store hele, med Kristus som vårt hoved. Kristus er vår Fyrste, og som hans undersåtter må vi utføre den gjerning' som Gud har gitt oss. . . . rett (292)En vil kanskje stille det spørsmålet: Skal vi da ikke ha noen som helst forbindelse med verden? Herrens ord skal være vår veileder. Enhver forbindelse som ville forene oss med fritenkere og vantro, forbys i Skriften. Vi skal gå ut fra dem og skille oss fra dem. Ikke i noe tilfelle skal vi forene oss med dem i deres arbeidsplaner. Men vi skal ikke leve et avsondret liv. Vi skal gjøre verdslige mennesker alt det gode vi på noen mulig måte kan. rett (292)Kristus har gitt oss et eksempel på dette. Når han ble innbudt til å spise sammen med tollere og syndere, avslo han det Ikke; for det var ikke noen annen måte hvorpå han kunne nå denne klasse mennesker, enn ved omgang med dem. Men ved enhver anledning. . . førte han samtalen inn på emner som fikk dem til å tenke på ting av evighets betydning. Og hans pålegg til oss er: "La således deres lys skinne for menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen!" Matt. 5 16 . rett (292)Ta ditt standpunkt uten å vakle, når det gjelder avholds spørsmålet. Stå fast som en klippe. Bli ikke delaktig i andre menneskers synder. . . . rett (292)Det er en stor vingård å dyrke; men mens de kristne skal virke blant de vantro, må de ikke opptrede som de verdslige. De må ikke bruke sin tid til å tale politikk eller ta del i politikk; for ved å gjøre det gir de fienden en anledning til å komme inn og skape uoverensstemmelse og splid. De i prekegjerningen som ønsker å stå fram som politikere, bør fratas sin bevilling; for denne. oppga ven har Gud ikke gitt hverken til høy eller lav iblant sitt folk. rett (293)Gud oppfordrer alle som arbeider i tale og lære, til å gi basunen en tydelig lyd. Alle som har tatt emot Kristus, både predikanter og menighetsmedlemmer, må gjøre seg rede og bli lys; for det er en stor fare rett foran oss. Satan egger opp de jordiske makter. Allting her i verden er i forviring. Gud oppfordrer sitt folk til å løfte det banner som bærer den tredje engels budskap. . . . rett (293)Guds barn må skille seg fra politikk og fra ethvert forbund med de vantro. De må ikke knytte sine interesser til verdens interesser. Han sier: "Bevis deres troskap mot meg ved å stå som min utvalte arv, som et folk som er skikket til gode gjerninger." Ta ikke del i politisk strid. Skill jere fra verden og avhold dere fra å innføre i menigheten eller i skolen slike ideer som vil kunne lede til kamp og forvirning. Splid er den moralske gift som egoistiske mennesker innfører organismen. Gud vil at hans tjenere skal ha en klar oppfatningsevne, en sann og edel verdighet, for at deres innflytelse kan være et bevis på sannhetens kraft. . . rett (293)Kristenlivet skal ikke være et liv på slump, et stemmngsliv. En sann kristelig innflytelse som utøves for å fullbyrde den gjerning Gud har bestemt, er et dyrebart. middel og må ikke blandes sammen med politikk eller bindes i en sammenslutning med vantro mennesker. Gud skal være det dragende midt punkt. Enhver hvis sinn styres og ledes av Den Hellige Ånd, vil være tilfreds med ham. - Manuskript, datert den 16. juni 1899. (293) "Ingen av oss lever for seg selv." Rom. 14,7. La dem som fristes til å ta del i politikk, komme i hu at enhver av deres handlinger har sin innflytelse på andre. Når predikanter eller andre som har ansvarsfulle stillinger, gjør bemerkmnger om slike emner, kan de ikke samle inn igjen de tanker som de har innplantet i andres sinn. Under Satans fristelser har de satt i gang en rekke omstendigheter. som fører til resultater de har liten anelse om. Hvis en handling, en uttalelse, en tanke, som kastes ut i det store menneskesamfunn, bifalles av himmelen, så vil den bære en høst av dyrebar frukt; men dersom den er inspirert av Satan, vil den medføre at en bitter rot skyter opp og smitter mange. La derfor dem som utfører en eller annen. tjeneste som husholdere over Guds nåde, ta seg i vare sa de ikke blander det alminnelige sammen med det hellige. (294)Kristus ble gang på gang oppfordret til å avgjøre juridiske og politiske spørsmål; men han avslo å gripe inn i timelige sa dek i denne verden sto han som hoved for det store åndene som han kom til jorden for å opprette - rettferdighetens rike! Hans undervisning klarla de foredlende helliggjørende prinsipper som styrer dette riket Han at Jehovas rike er rettferdighet, barmhjertighet og kjærelighet de rådende krefter.- Testimonies, IX, side 218. rett |