Evangeliets tjenere kapitel 86. Fra side 297.     Fra side 400 i den engelske utgave.tilbake

Betydningen av leirmøter

Leirmøtene er et av de mest betydningsfulle midler i vår virksomhet. Det er en av de metoder som bidrar kraftigst til å vekke oppmerksomhet blant folket og til å nå alle samfunnsklasser med den evangeliske innbydelsen. . . .

Dersom våre leirmøter ledes som de bør, vil de i sannhet være et lys i verden. De bør holdes i de store steder. og landsbyer hvor sannhetens budskap ikke har vært forkynt; og de burde vare i to ener tre uker. Somme tider kan det være tilrådelig å holde et leirmøte på det samme sted flere ganger i rekkefølge, men som regel bør møtestedet helst skifte fra år til år. Man ville utrette mer godt ved å holde mindre møter på mange steder enn ved å holde meget store møter på noen få steder. Derved vil virksomheten stadig utvides til nye felt.

Man har begått en feil ved å holde leirmøter på avsides beliggende plasser og ved å fortsette på samme sted år etter år. Dette er blitt gjort for å spare utgifter og arbeid; men besparelsen skulle skje på andre områder. Især på nye steder gjør mangelen på midler det ofte vanskelig å dekke utgiftene til et leirmøte. Det bør vises omhyggelig sparsomhet og legges planer i samsvar dermed, da meget kan spares på denne måten. Men la ikke virksomheten bli forkrøplet. Denne metode til framholdelse av sannheten for folket er etter vor Guds forordning. Når det skal arbeides for sjeler og sannheten skal bringes til dem .som ikke kjenner den, må arbeidet ikke hindres for å spare på utgiftene. . . .

Om å samle tilhørere
Mens vi en gang holdt på å gjøre forberedelser til avholdelse av et leirmøte i nærheten av en stor by hvor vårt folk var lite kjent, syntes jeg en natt å befinne meg i en forsamling til drøftelse av det arbeid som burde gjøres før møtet. Det ble tale om å gjøre store anstrengelser og gå til betydelige utgifter til spredning av løpesedler og blad. Det ble tatt skritt til å gjennomføre denne plan, da En som er vis i råd, uttalte:

"Sett opp teltene, begynn deres møter og averter; derved vil det bli utrettet mer. Sannheten, framholdt av den levende predikant, vil ha større innflytelse enn det samme innhold vil ha når det offentliggjøres i bladene. Men begge deler tilsammen vil ha enda større vekt.

Det er ikke det heldigste å følge den samme virkeplan år etter år. La det være avveksling. Når dere gir tid og anledning, så er Satan forberedt til å samle sine styrker, og han vil arbeide for om mulig å ødelegge hver eneste sjel.

Vekk ikke motstand før folket har hatt anledning til å høre sannheten og til å få vite hva det er de setter seg opp imot. Spar på de midler dere har, for å kunne utføre en kraftig virksomhet etter møtet heller enn forut for dette. Dersom det er adgang til å benytte pressen under møtene, slik at det kan trykkes småskrifter, løpesedler og; blad til utdeling, vil det ha en virkningsfull innflytelse."

Ved noen av våre leirmøter har man organisert sterke grupper av arbeidere som har gått ut i byen og forstedene for å spre litteratur og innby folk til møtene. Ved dette middel har man til den siste halvdel av leirmøtet sikret seg hundrer av faste tilhørere som ellers kanskje ikke ville ha skjenket saken noen videre oppmerksomhet. Vi må utnytte ethvert berettiget middel til å bringe lyset fram for menneskene. . . .

De som er blitt interessert, vil fra populære predikanters side møte spissfindigheter og forvrengninger, og de vet ikke hva de skal svare på disse. Sannheten slik som den framholdes av den levende forkynner, bør offentliggjøres i en så sammentrengt form som mulig og spres viden om. La de betydningsfulle foredrag som holdes ved våre leirmøter, bli offentliggjort i avisene så vidt som det praktisk lar seg gjøre. Den sannhet som ble framholdt for et begrenset antall tilhørere, kan derved finne vei til mange. Og hvor sannheten er blitt framstilt i et forkjært lys, vil befolkningen få anledning til å vite nettopp hva predikanten har sagt. . . .

Forretningssaker
Så vidt mulig skulle våre leirrnøter utelukkende beskjeftige seg med åndelige interesser. De bør ikke benyttes til behandling av forretningssaker. Arbeidere er samlet fra alle deler av virkefeltet, og det kan synes å være en gunstig anledning til å drøfte forretningsanliggender i forbindelse med de forskjellige virkegrener og til opplæring av arbeidere i forskjellige gjøremål. . .

Alle disse mteresser er betydningsfulle; men nar de skal varetas i et leirmøte, blir det bare liten tid til overs til behandling av det praktiske forhold mellom sannheten og sjelen. Predikantene ledes bort fra sitt arbeid med å opp bygge Guds barn i den aller helligste tro, og leirmøtet svarer ikke til det formål som det var bestemt til.

Det holdes mange møter som ingen interesse har for den største delen av folket, og den som de skulle være med til alle disse møter, ville de ved avreisen kjenne seg trette istedenfor å ha blitt styrket og oppfrisket. Mange er skuffet fordi. håpet om at leirmøtet skulle bli til hjelp for dem, har slått feil. De som kom for å motta lys og styrke, vender tilbake til sine hjem lite bedre i stand til å virke i sine familier og menigheter enn de var før de kom til møtet.

Forretningssaker skulle varetas av dem som særskilt er blitt valt til denne gjerning, og så vidt mulig bør slike saker legges fram for folket ved en annen leilighet enn på leirrnøtet. Undervisning i boksalg, i sabbatsskolearbeid og i detaljer vedrørende traktat- og misjonsvirksomheter skulle gis i de hjemlige menigheter eller i særskilt berammede møter. . Det samme prinsipp gjelder for matlaguingskurser. Mens disse ting er gode på sin rette plass, bør de ikke legge beslag på tiden under våre leirmøter.

Konferensformennene og predikantene skulle sørge for folkets åndelige interesser og derfor være fritatt for det mekaniske arbeid som møtet medfører. Predikantene bør være forberedt på å skulle tjene som lærere og ledere i arbeidet på leirplassen når forholdene krever det; men de bør ikke utmatte seg. De bør føle seg forfrisket og være i en glad sinnsstenming, hvilket er av vesentlig betydning for et godt møte. De bør være i' stand til å tale ord som bringer glede og frimodighet, og til å så åndelige sannheters frø i oppriktige hjerters jordbunn.. ..

Opplæring av unge arbeidere
De som opplæres til virksomhet i en eller annen gren av Guds verk, bør utnytte enhver anledning til å arbeide ved leirmøtet. Hvor som helst det blir holdt leirm,øter, bør unge menn som har fått en medisinsk utdannelse, føle det som en plikt å ta del. De bør oppmuntres til ikke bare å arbeide i det medisinske fag, men også til å tale om punkter i den nærværende sannhet og derunder påvise grunnen til at vi er syvendedagsadventister. Dersom man gir dem leilighet til å arbeide sammen med eldre predikanter, vil disse unge menn få megen hjelp og velsignelse. . . .

Gjennomført på den rette måten er leirmøtet en skole hvor predikanter, menighets forstandere og menighetstjenere kan lære å utføre en mer fullkommen gjerning for Mesteren. Det skulle være en skole hvor menighetens medlemmer, gamle og unge, får en anledning til å oppnå grundigere kjennskap til Herrens vei, et sted hvor de troende kan få en opplæring som vil hjelpe dem til å hjelpe andre. . . .

-----------

Forut for avholdelsen av et viktig møte syntes jeg i min søvn om natten å befinne seg i et møte sammen med mine brødre, lyttende til En som talte med myndighet. Han sa:

"Dette møte, vil bli besøkt av mange sjeler som i oppriktighet er uvitende om de sannheter som vil bli framholdt. De vil høre etter og bli interessert fordi Kristus drar dem til seg; samvittigheten forteller dem at det de hører, er sant, fordi det hviler på Bibelens grunn. Den største forsiktighet er nødvendig ved behandlingen av disse sjeler.

La de sider av budskapet bli framholdt for dem som de er i stand til å fatte og tilegne seg. Selv om det skulle forekomme dem fremmed og overraskende, vil mange erkjenne med glede at det blir kastet lys over Guds Ord. Hvis derimot nye sannheter ble framholdt i et så vidtrekkende omfang at de ikke kunne fatte dem, ville noen gå bort og aldri mer komme igjen. I sine bestrebelser for å fortelle det til andre ville noen gi en uriktig framstilling av hva de hadde hørt. Noen ville i den grad forvrenge Skriften at det ville forvirre andres begreper.

De som vil studere Kristi måte å undervise på og lære seg til å følge hans vei, vil kunne samle og holde store skarer nå liksom Kristus holdt folket i sin tid. Satan vil være til stede ved hvert møte for å tvinge sin helvetesskygge inn mellom mennesket og Gud og avskjære enhver lysstråle som kunne falle på sjelen. Men når dere framholder sannheten i dens praktiske vesen for menneskene fordi dere elsker dem, så vil sjeler la seg overbevise fordi Guds Hellige Ånd vil gjøre inntrykk på deres hjerter.

Utrust dere med ydmykhet; be om at engler fra Gud må komme nær hen til dere for å gjøre inntrykk på sinnet; for det er ikke dere som bruker Den Hellige Ånd, men Den Hellige Ånd må bruke dere. Det er Den Hellige Ånd som gjør sannheten inntrykksfull. Framhald alltid praktisk sannhet for folket."

La ikke de sider av sannheten som utgjør en fordømmelse av menneskenes skikker og sedvaner, bli holdt i forgrunnen før de får anledning til å vite at vi tror på Kristus, at vi tror på hans Guddom og hans foruttilværelse. Dvel ved det vitnesbyrd som verdens gjenløser avla. Han sier: "Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne disse ting for dere i menighetene." Åp. 22, 16. [Eng. og andre bibelovers.]

Hvor det praktisk lar seg gjøre, skulle hvert viktig foredrag etterfølges av et bibelstudium. Her kan man gjøre anvendelse av de punkter som har vært framholdt, det kan stilles spørsmål, og riktige anskuelser innprentes. Det bør anvendes mer tid til tålmodig undervisning for folket og gis dem anledning til å uttale seg. Det er undervisning menneskene trenger, linje på linje og bud på bud.

Det bør holdes særskilte møter for dem som er i ferd med å fatte interesse for de framholdte sannheter, og som behøver undervisning. Til disse møter skulle man innby folket, og alle, både troende og vantro, bør få anledning til å stille spørsmål om punkter som de ikke forstår. Gi alle en anledning til å omtale sine vanskeligheter; for vanskeligheter vil de møte. Gi dem anledning til å se at det i alle prekener og i alle bibelstudier påvises et tydelig "Så sier Herren" for hvert punkt i den tro og de lærdommer vi forfekter.

Dette var Kristi undervisningsmetode. Når han talte til folket, pleide de å spørre ham om hva han mente. For dem som i ydmykhet søkte etter lys, var han alltid rede til å forklare sine ord. Men Kristus oppmuntret aldri til kritikk eller spissfindighet, og det skulle heller ikke vi gjøre. Når noen søker å få i stand diskusjon angående omtvistede lærepunkter, så si til dem at møtet var ikke bestemt til slike formål. Når du besvarer et spørsmål, så sørg for at tilhørerne ser og innrømmer at det er blitt besvart. Legg ikke et spørsmål til side med amnodning til vedkommende om å komme igjen med det senere. Prøv deg fram skritt. for skritt og hold deg på det rene med hvor meget du har vunnet. - Testimonies, VI, side 31-69.

neste kapitel