Evangeliets tjenere kapitel 90. Fra side 313.     Fra side 422 i den engelske utgave.tilbake

Predikanter og forretningssaker

(313)Jeg er blitt undervist om betydningen av at våre predikanter avholder seg fra ansvar som hovedsakelig skulle bæres av forretningsmenn. I nattens timer befant jeg meg i en forsamling bestående av en del av våre brødre som bærer byrder i virksomheten. De var dypt besværet over økonomiske spørsmål og rådslo om hvordan virksomheten kunne ledes på den beste måten. Noen mente at antallet av arbeidere kunne begrenses og alle vesentlige resultater allikevel oppnåes. En av brødrene, som innehar en ansvarsfull stilling, gjorde rede for sine planer og omtalte hva han ønsket skulle bli gjort. Flere andre la fram planer til overveielse. Da reiste det seg En som var i besittelse av verdighet og myndig autoritet, og begynte å tale om prinsipper til veiledning for oss. Til flere av predikantene sa denne Taleren: rett

(313) "Deres gjerning består ikke i å ivareta økonomiske anliggender. Det er ikke klokt for dere å være beskjeftiget med dette. Gud har byrder for dere å bære, men dersom dere gir dere av med slike oppgaver som dere ikke er skikket til, så vil deres bestrebelser for å forkynne ordet vise seg å mislykkes. Dette vil påføre dere motløshet, og denne vil gjøre dere uskikket nettopp til den gjerning som dere skulle utføre - en gjerning som krever omhyggelig takt og et sunt, uegennyttig skjønn." rett

(313)De som beskjeftiger seg med å skrive og med å tale Ordet, bør overvære færre styremøter. De bør betro mange underordnede saker til menn med forretningstalent og derved unngå å være i en stadig spenning som berøver åndsevnene den naturlige vigør. De bør skjenke bevarelsen av sin fysiske helse langt mer oppmerksomhet; for åndsevnenes vigør er for en stor del avhengig av legemets. Søvn og hvile i rette tid samt rikelig legemsbevegelse er av vesentlig betydning for sinnets og legemets sunnhetstilstand. Å berøve naturen dens timer til hvile og rekreasjon ved å tillate en mann å gjøre fire eller tre eller endog bare to menns arbeid vil ha uopprettelige tap til følge. rett

(313)Forretningsutdannelse
De som mener at en manns skikkethet til en bestemt stilling også gjør ham skikket til å fylle flere andre stillinger, er utsatt for å begå feilgrep når det skal legges planer til verkets fremme. De er tilbøyelige til å pålegge en enkelt mann de bekymringer og byrder som burde fordeles mellom flere. rett

(314)Erfaring har stor verdi. Herren ønsker å ha intelligente menn knyttet til sitt verk, menn som er skikket til forskjellige betrodde stillinger i våre konferenser og anstalter. Især behøves det gudhengivne forretningsmenn, slike som vil følge sannhetens prinsipper i enhver forretningshandling. De som settes i spissen for finansielle foretak, bør ikke påta seg andre byrder, byrder som de ikke formår å bære; heller ikke skulle man betro ledelsen av det forretningsmessige til uskikkede menn. De som har ledelsen av verket, har undertiden gjort en feil ved å tillate at menn som var blottet for takt og dyktighet, ble satt til å vareta viktige økonomiske interesser. rett

(314)Lovende menn i forretningsbransjen bør utvikles og fullkommengjøre sine talenter ved det grundigste studium og den beste opplæring. De bør oppmuntres til å søke seg dit hvor de som lærlinger hurtig kan oppnå kjennskap til riktige prinsipper og metoder i forretningslivet. Ikke en eneste forretningsmann som nå er forbundet med Guds sak, behøyer åvære en uerfaren. Dersom mennesker i noen yrkesgren burde benytte sine anledninger til å bli kyndige og dugelige, så er det de som bruker sine evner i den gjerning å bygge opp Guds rike på jorden. I betraktning av det faktum at vi lever så nær avslutningen av denne verdens historie, bør det være større grundighet i arbeidet, mer våken forventning, mer årvåkenhet, bønn og arbeid. Det menneskelige redskap bør sørebe etter å oppnå fullkommenhet for å kunne være en ideell kristen, fullkommen i Kristus Jesus. rett

(314)Riktige prinsipper er nødvendige
De som beskjeftiger seg med forretningsanliggender, bør ta enhver forsiktighetsregel for ikke å begå feil ved å hen falle til uriktige prinsipper eller metoder. De kan oppnå det samme omdømme som Daniel oppnådde ved det babyloniske hoff. Da alle hans forretningshandlinger ble underkastet den skarpeste prøve, kunne man ikke finne et eneste uriktig punkt. Selv om skildringen av hans forretningsliv ikke er fullstendig, så inneholder den allikevel undervisning som fortjener overveielse. Den åpenbarer det faktum at en forretningsmann ikke nødvendigvis er en utspekulert, beregnende person. Han kan være en mann som får undervisning av Gud ved hvert eneste skritt. Mens Daniel var førsteminister i det babyloniske. riket, .var han en Guds profet, som fikk lys ved himmelsk inspirasjon. Hans liv er et bilde på hva enhver kristelig forretningsmann kan være. . . .

-----------
rett

(315)I denne tid trenger Guds sak menn og kvinner som besitter usedvanlige kvalifikasjoner og med gode administrative evner menn og kvinner som vil gjøre tålmodige, grundige undersøkelser angående verkets tarv på forskjellige steder, og som har stor arbeidsevne og er i besittelse av varme, vennlige hjerter, sindighet, sunn fornuft og et uhildet skjønn. Det trenges menn og kvinner som er helliggjort yed Guds Ånd, og som fryktløst kan si nei eller ja og amen til framkomne forslag, menn og kvinner som har en sterk overbevisning, en klar forstand, rene og medfølende hjerter - slike som vil praktisere ordene: "I er alle brødre" (Matt. 23, 8), og som vil bestrebe seg for å løfte og gjenoppreise falne mennesker. - Testimonies, VII, side 246-249.

-----------
rett

(315)Ikke få predikanter forsømmer nettopp det arbeid som de er satt til å gjøre. Hvorfor blir de som er helliget til forkynnergjerningen, innvalt i komiteer og styrer? Hvorfor blir de oppfordret til å være med i så mange forretningsmøter, ofte langt borte fra sitt virkefelt? Hvorfor blir ikke ting av forretningsmessig art overlatt i forretningsmenns hender? Predikantene er ikke innsatt til dette arbeid. Sakens økonomiske anliggender skal bestyres av dyktige menn; men predikantene er bestemt til arbeid av en annen art. . . . rett

(315)Predikanter bør ikke oppfordres til å reise hit og dit for å være med til styremøter hvor alminnelige forretningsspørsmål skal aygjøres. Mange av våre predikanter har tidligere gjort dette; men det er ikke det arbeid Herren ønsker de skal beskjeftige seg med. Altfor mange finansielle byrder har vært lagt på dem. Når de forsøker å bære disse byrder, forsømmer de å oppfylle den evangeliske befalingen. Gud ser på dette som en vanære for hans navn. - Testimonies, VII, side 254, 255. rett

neste kapitel