Evangeliets tjenere kapitel 95. Fra side 331.     Fra side 446 i den engelske utgave.tilbake

Forretningsmøter

I alle våre forretningsmøter så vel som i våre vitnemøter og religiøse sammenkomster ønsker vi at Jesus skal være hos oss som vår veileder og rådgiver. Det vil ikke være noen tilbøyelighet til lettsinn der hvor Frelserens nærvær erkjennes. Selvet vil ikke bli gjort framtredende. Man vil ha en forståelse av hvor viktig det arbeid er som skal utføres. Det vil være et ønske om at Han som er mektig i råd, må lede i de planer som skal legges.

Kunne bare våre øyne bli opplatt, så ville vi se himmelske engler i våre forsamlinger. Dersom vi bare kunne fatte dette, så ville vi ikke nære noe ønske om å holde fast på våre egne meninger om uvesentlige punkter, noe som så ofte forsinker arbeidet i møtene. Hvis det ble holdt mer virkelig bønn, og hvis viktige anliggender ble skjenket mer alvorlig overveielse, ville våre forretningsrnøter få et annet og mer opphøyd preg. Alle ville føle at de var kommet sammen for å legge planer til virksomhetens fremme, og at hensikten med arbeidet utelukkende er å frelse sjeler.

Alt det vi gjør, og alt det vi sier, blir overført til himmelens bøker. La oss ikke gjøre oss skyldige i å bringe Guds verk ned på det samme trin som alminnelige forretningsanliggender. Vårt ideal må være høyt; vårt sinn må være oppløftet.

Det er alltid noen som mener at det er deres plikt å holde igjen når deres brødre trekker framover. De gjør innvendinger mot alt som blir foreslått, og fører krig mot enhver plan som ikke stammer fra dem selv. Her er en anledning for noen til å utvikle overdreven selvtillit. De har ikke i Kristi skole lært den dyrebare og overmåte viktige leksen: å være saktmodige og ydmyke. For dem som har en sterk vilje, finnes det ikke noe som er vanskeligere enn. å gi slipp på .sin egen vei og underkaste seg andres mening. Det er. vanskelig for slike å bli lærvillige og milde og lett la seg lede.

I våre forretningsrnøter er det viktig at kostbar tid ikke blir brukt til drøftelse av spørsmål som har liten betydning. Man skulle ikke følge den vanen å gi seg av med smålig kritikk, da dette forstyrrer og forvirrer tankene og innhyller de enkleste og mest selvfølgelige ting i mystikk. Hvis brødrene eier den kjærlighet som leder dem til å akte andre høyere enn seg selv, vil de være villige til å la sine egne ønsker vike plassen for andres. Det er vår plikt hver dag og hver stund å grunde på hvordan vi kan besvare Kristi bønn om at hans disipler må være ett liksom han og Faderen er ett. Ved å ha Frelserens bønn i erindring, og ved å gjøre vår del for å oppfylle hans ønske, kan vi tilegne oss dyrebare lærdommer.

I våre forretningssaker i forbindelse med Guds verk og i behandlingen av hellige ting, kan vi ikke være forsiktige nok med hensyn til å vokte oss for et uærbødig sinn. Aldri et øyeblikk bør Guds Ord brukes med svik til støtte for en sak som vi gjerne vil se gjennomført. Hederlighet, rettskaffenhet og sannhet må opprettholdes uten ethvert hensyn til selvet. Hver tanke, hvert ord og hver handling må være underkastet Kristi vilje.

Lettsindighet sømmer seg ikke i møter hvor Guds høytidelige verk og hans ord er under behandling. Man har bedt om at Kristus må lede i møtet og meddele sin visdom, sin nåde og rettferdighet. Er det da i samsvar hermed å oppføre seg på en måte som vil bedrøve hans Ånd og være i strid med hans verk?

La oss erindre at Jesus er i vår midte. Da vil en høynende, kontrollerende innflytelse fra Guds Ånd gjennomtrenge forsamlingen. Man vil få se den visdommen som "er ovenfra", som er først og fremst ren, dernest fredsommelig, . . . full av barmhjertighet og gode frukter", som ikke kan ta feil. I alle planer og bestemmelser vil man se den kjærlighet som søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt". Jak. 3, 17; 1 Kor. 13, 5-7. ***

La enhver som sitter i rådslagnings- og styremøter, skrive disse ord i sitt hjerte: "Jeg arbeider for tid og evighet, og jeg er ansvarlig overfor Gud for de beveggrunner som tilskynder meg til handling." La dette være hans motto. La salmistens bønn være hans bønn: "Herre, sett vakt for min munn,” vokt mine leppers dør! Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt i" Sal. 141, 3. 4. - Testimonies, VII, side 258, 259.

neste kapitel