Evangeliets tjenere kapitel 99. Fra side 344.     Fra side 464 i den engelske utgave.tilbake

I oversjøiske land

Kristi menighet ble organisert i misjonsøyemed. Kristelig misjonsgjerning skaffer menigheten en sikker grunnvoll, en grunnvoll som har dette segl: "Herre kjennei sine." 2 Tim. 2, 19. Ved den inspireres dens medlemmer til nidkjærhet i selvfornektelse og til å gjøre oppofrende anstrengelser for å sende sannheten til oversjøiske land. Den har en heldig innflytelse på de vantroende; for når arbeiderne virker under guddommelig overoppsyn, ledes verdslige mennesker til å se storheten i de hjelpemidler som Gud har tilveiebrakt for dem som tjener ham. Det er blitt pålagt oss som en høyhellig forpliktelse at vi i kristelig misjonsvirksomhet skal gi et lysende eksempel på Guds rikes prinsipper. Som et organisert samfunn skal menigheten arbeide virksomt for å spre innflytelsen av Kristi kors viden om.

Gud kaller på menn som er villige til å forlate alt for å bli hans misjonærer. Og kallet vil bli besvart. I enhver tidsalder siden Kristi første komme har den evangeliske misjonsbefaling drevet menn og kvinner til å dra ut til jordens ender for å bringe gledesbudskapet om frelse ut til dem som satt i mørke. Grepet av Kristi kjærlighet og av de fortaptes nød har menn forlatt hjemmets hygge og venners selskap, forlatt endog hustru og barn for å reise til fremmede land, til avgudsdyrkere og ville mennesker, for å kunngjøre nådens budskap. Mange har mistet livet under dette forsøk, men andre er blitt oppreist til å føre gjerningen videre. Således har Kristi sak gått fremad skritt for skritt, og sæden, som ble sådd med sorg, har båret en rik høst. Kunnskapen om Gud er blitt utbredt og korsets banner heist i hedenske land.

Det er ikke noe som er mer dyrebart i Guds øyne enn hans tjenere, som går ut til jordens øde steder for å så sannhetens sæd, idet de ser fremad til innhøstingen. Ingen annen enn Kristus kan måle bekymringen hos hans tjenere når de søker etter de fortapte. Han meddeler dem sin Ånd, og ved deres bestrebelser ledes sjeler til å vende om fra synd til rettferdighet.

For en synders omvendelse skulle predikanten anstrenge sine hjelpemidler til det ytterste. Sjelen som Gud har skapt, og som Kristus har gjenløst, har stor verdi på grunn av de muligheter den besitter, de åndelige fortrin som. er blitt tilstått den, de evner som den kan ha om den levendegjøres ved Guds Ord, og den udødelighet som dan kan oppnå gjennom det håp som evangeliet framholder. Og dersom Kristus forlot dem og nitti for at han kunne oppsøke og frelse det ene tapte far, kan så vi forsvare å gjøre mindre? Hvis vi unnlater å virke som Kristus virket, og å oppofre som han oppofret, er vi da ikke forredere i et hellig tillitsverv?

Jeg er dypt grepet over trangen i fremmede land slik som den er blitt framstilt for meg. I alle deler av verden er Guds engler i ferd med å lukke opp dører som for en kort tid siden var stengt for sannhetens budskap. Fra India, fra Afrika, fra China og fra mange andre steder høres ropet: "Kom over og hjelp oss!" .

Å vise en gavmild, selvfornektende ånd til støtte for utenlandsmisjonen er et sikkert middel til fremme av missjonsgjerningen i hjemlandet, idet virksomhetens trivsel hjemme, under Guds velsignelse, for en stor del avhenger av den tilbakevirkende innflytelse av denevangehske gjerning som utføres i fjerne land. Det er ved å arbeide for å tilfredsstille andres trang at vi bringer våre egne sjeler i berøring med ham som er kilden til all kraft. Herren har lagt merke til enhver side av misjonsiver som hans folk har vist til fordel for fremmede land. Det er hans hensikt at det i hvert hjem, i hver menighet og ved alle midtpunkter for virksomheten skal vise gavmildhet i ytelsen av hjelp til fremmede land, hvor arbeiderne har store vanskeligheter å kjempe med for å bringe lyset til dem som sitter i mørke.

Det som man gir for å begynne virksomhet på det ene stedet, vil føre til styrkelse av virksomheten på andre plasser. Når arbeiderne befries for økonomisk besvær, kan deres bestrebelser økes; og etter hvert som flere ledes til sannheten og menigheter blir stiftet, vil økonomien styrkes. Etter hvert som disse menigheter vokser og blir sterkere, vil de være i stand til ikke bare å utføre virksomhet innenfor sine egne grenser, men vil også kunne sende hjelp til andre virkefelter.

Hjelp fra menighetene i hjemlandet
Medlemmene i våre menigheter hjemme skulle føle en byrde i sine hjerter for virksomheten i oversjøiske land. En amerikansk forretningsmann, som var en alvorlig kristen, uttalte under en samtale med en medarbeider at han selv virket for Kristus i 24 timer i døgnet. ”I alle mine forretningsforhold," sa han, "søker jeg å være en framstilling av min Mester. Etter som det gis anledning til det, søker jeg å vinne andre for ham. Hele dagen arbeider jeg for Kristus, og om natten, mens jeg sover, har jeg en mann som virker for ham i China."

Hvorfor skulle ikke medlemmene i en menighet eller i flere menigheter slå seg sammen om å underholde en misjonær i fremmede land? Dette kan de gjøre dersom de vil fornekte seg selv. Mine brødre og søstrer, vil dere hjelpe til i dette store verk? Jeg ber dere innstendig om å gjøre noe for Kristus, og å gjøre det nå. Ved hjelp av den lærer som deres penger kan underholde i en fremmed misjonsmark, vil sjeler kunne frelses og skinne som stjerner i Gjenløserens krone. Vent ikke med å bringe deres offer til Herren selv om det er aldri så lite. Når det gis av et hjerte som er fylt med kjærlighet til Frelseren, blir det minste offer en uvurderlig gave, som vinner Guds smil og velsignelse.

Da Jesus sa om enken: Hun "har lagt mer enn alle", var hans ord sanne ikke bare hva giverens beveggrunner angikk, men også med hensyn til gavens frukter. De ”to skjerver, som er en øre" (Luk. 21, 3; Mark. 12, 42), har tilført Guds forrådshus et pengebeløp som er langt større enn de rike jøders bidrag. Lik en bekk som i begynnelsen er liten, men som utvides og utdypes etter hvert på sin vei mot havet, slik har innflytelsen av denne lille gaven utvidet og utdypet seg under sitt løp gjennom århundrer. Det eksempel på selvoppofrelse som den fattige enken ga, har hatt virkuing og tilbakevirkning på tusener av hjerter i alle land og i hver tidsalder. Det har brakt Guds forrådshus gaver fra høy og lav, fra rik og fattig. Det har bidradd til å underholde misjonsvirksomheter, opprette hospitaler, skaffe mat til de sultne og til evangeliets forkynnelse for de fattige. Menneskeskarer er blitt velsignet ved hennes uegennyttige handling. På samme måten blir hver gave som skjenkes, hver handling som utføres med et oppriktig ønske om Guds ære, sammenkjedet med Allmaktens forsetter. Dens gode følger kan ikke noe menneske utmåle.

Arbeidsmetoder i fremmede land
Så snart det opptas arbeid på et nytt felt, bør et opplysningsarbeid påbegynnes og undervisning gis, linje på linje og bud på bud, litt her og litt der. Det viktigste er ikke å preke; det viktigste arbeid består i å gå fra hus til hus, tale om Ordet og forklare Ordet. De som vinner sjeler til lønn, er de arbeidere som følger den framgangsmåten Kristus fulgte. Igjen og igjen må de samme sannheter gjentas, og arbeideren må sette hele sin lit til Gud. Og hvilke rike erfaringer oppnår ikke læreren når han underviser dem som er i mørke! Også han er en lærling, og idet han forklarer. Skriften for andre; virker Den Hellige Ånd i hans sinn og hjerte og gir ham hvets brød til hungrige sjeler.

I fremmede land vil arbeideren komme i berøring med alle slags mennesker og alle slags karakterer, og han vil finne at for å kunne imøtekomme folkets trang må han benytte forskjellige virkemetoder. En følelse av egen udyktighet vil drive ham til Gud og til Bibelen for å finne lys og styrke og kunnskap.

De metoder og midler hvorved vi kan nå fram til visse mål, er ikke alltid de samme. Misjonæren må bruke sin fornuft og sitt skjønn. Erfaringen vil lære ham hvilken framgangsmåte det er klokest å følge under de foreliggende omstendigheter. Det er ofte tilfellet at et lands skikker og khma medfører forhold som ikke ville bli tålt i et annet land. Forandringer til det bedre må gjøres, men det er best ikke å handle for brått.

La det ikke oppstå strid om ubetydeligheter. Kristi kjærlighets og nådes ånd vil knytte hjerte til hjerte dersom menneskene vil lukke opp sjelens vinduer mot himmelen og lukke dem til mot jorden. Ved sannhetens kraft ville mange vanskeligheter kunne ordnes og stridigheter som er grå av elde, bilegges hvis man innførte bedre framgangsmåter. Det store, høye prinsipp: ”Fred på jorden, i mennesker hans velbehag", vil bli meget bedre gjennomført når de som tror på Kristus, virkelig er Guds medarbeidere.

Hjelp fra himmelen
Den som arbeider i en fremmed misjonsmark, må ha himmelens fred og kjærlighet i sitt hjerte; for deri ligger hans eneste trygghet. Under forviklinger og prøver, motløshet og lidelse må han med en martyrs hengivenhet og med heltens mot holde fast ved den hånd som aldri slipper, og si: .Jeg vil ikke bli trett og ikke forsage." Han må være en grundig bibelgransker og ofte hengi seg til bønn. Dersom han søker hjelp fra det høye før han taler med andre, så kan han være forvisset om at engler fra himmelen vil være hos ham. Stundom kan han lengte etter menneskelig sympati, men i sin ensomhet vil han kunne finne trøst og oppmuntring gjennom samfunn med Gud. La ham glede seg over Frelserens ord: .Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Matt. 18, 20. Av denne guddommelige Ledsageren vil han få undervisning i den kunsten å frelse sjeler.

På misjonsmarken behøves det energi og selvoppofrelse. Gud kaller på menn som vil framskynde korsets seier, menn som vil holde ut under nedslående forhold og savn, menn som har den nidkjærhet og den besluttsomhet og tro som er uunnværlig på misjonsmarken. Ved iherdig møye og en fast fortrøstning til Israels Gud vil besluttsomme, uforferdede menn utrette vidunderlige ting. Det er neppe noen grense for hva som kan oppnås når de bestrebelser som blir gjort, skjer under ledelse av en opplyst dømmekraft og støttes av alvorlig anstrengelse.

La oss glede oss over at en gjerning som Gud kan bifalle, er blitt utført i fremmede land. La oss oppløfte våre stemmer i pris og takk for de frukter virksomheten har båret. Og vår guddommelige hærfører, som aldri begår et feilgrep, sier ennå til oss: "Fremad! Innta nytt område! Løft banneret opp i alle land! "Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg."" Es. 60, 1.

Tiden er kommet da Guds budbærere folder ut bokrullen for verden. Den sannhet som inneholdes i det første, det annet og det tredje englebudskap, må gå til hver ætt og stamme og tunge og folk; den må opplyse mørket i alle verdensdeler og strekke seg ut til øyene i havet. Det må ikke skje noen forhaling i dette verk. Vårt motto må være: "Fram! stadig fram!" Himmelske engler vil gå foran oss og berede veien. Den byrden vi har for de oversjøiske land, kan aldri legges ned før hele jorden er blitt opplyst av Herrens herlighet.

neste kapitel