Guds kjærlighet til sin menighet

(5)Melbourne, Australia, 23. desember 1912.

Menigheten er gjenstand for Guds største oppmerksomhet og omsorg. rett

(5)Kjære søsken i generalkonferensen.. Jeg vitner for dere, mine brødre og søstre, at Kristi menighet er det eneste som er gjenstand for Guds ,største interesse her på jorden, og det til tross for at menigheten er både svak og ufullkommen, Gud sender sin nådige innbydelse ut til alle mennesker om å komme til ham for å bli frelst. Han befaler sine engler å hjelpe enhver sjel som kommer til ham med et angrende og sønderknust hjerte. Med sin Hellige Ånd er han personlig til stede midt i Guds menighet.. rett

(5) ”Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? For hos deg er forlatelsen, for at du må fryktes. Jeg bier etter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger." Sal. 130, 3-8. rett

(5)Predikanter og menigheter! La oss gjøre denne lovsangen til vår egen. La oss prise Gud for hans godhet og kjærlighet mot oss som et folk og mot hver enkelt av oss. rett

(5) ”Vent på Herren, Israel, fra nå av og inntil evig tid." - Sal. 131,3. "Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere, I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus! Lov Herren! for Herren er god, rett

(6)lovsyng hans navn! for det er liflig. For Herren har utvalgt seg Jakob, Israel til sin eiendom. Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder." - Sal. 135, 1-5. rett

(6)Legg merke til dette, mine brødre og søstre, at Herren har et folk - et utvalgt folk - en menighet som er hans egen. Den er hans egen festning, som han har i en syndig og opprørsk verden. Det var Guds hensikt at menigheten ikke skulle anerkjenne noen annen myndighet enn Guds egen autoritet, og at den ikke skulle underkaste seg andre lover enn Gud egne bud. rett

(6)Satan har et stort forbund, som er hans menighet. Kristus kalte dette forbundet for "Satans synagoge", fordi dets medlemmer er syndens barn. Medlemmene i Satans synagoge har alltid kjempet for å frigjøre seg fra Guds lov og samtidig forvirre begrepene om godt og ondt. Satan arbeider med stor makt i og gjennom vantroens barn for å få utroskap og frafall til å se ut som sannhet og lydighet. Og i vår tid bruker Satan sin makt og innflytelse til å oppildne sine tjenere til å fullføre det store opprøret som han begynte i himmelen. rett

(6)Klare og tydelige særpreg
I denne tiden må Guds menighet kle seg i sin vakre drakt - "Kristus vår rettferdighet". Det finnes tydelige og klare særpreg som menigheten nå må fornye og holde høyt i verden. Guds bud og Jesu tro må løftes opp for menneskene Hellighetens skjønnhet må komme til syne i sin naturlige glans som en motsetning til den fornedrelse, utroskap og fordervelse som viser seg hos dem som har gjort opprør mot Guds lov. På denne måten ærer vi Gud og respekterer hans lov, som er grunnvollen for hans regjering i himmelen og på jorden. Guds autoritet må forkynnes tydelig og klart for menneskene. Vi må ikke anerkjenne noen lov som er i strid med Jehovas lov. Hvis vi i direkte tross mot Guds vise orden tillater verden å påvirke våre beslutninger og handlinger, vil Guds hensikt bli forpurret. Det hjelper ikke om vi kommer med omfattende påskudd og unnskyldninger. Hvis menigheten svikter på dette punktet, vil det i himmelens bøker bli en anklage mot den om forsømmelse av de helligste plikter og om forræderi mot Kristi rike. Menigheten må holde urokkelig fast ved sine høye prinsipper både overfor det himmelske univers og hele verden. Hvis menigheten er trofast i å respektere og ære Guds hellige lov, vil den tiltrekke seg endog verdslige menneskers oppmerksomhet og beundring. På grunn av de gode gjerningene som de har sett i menigheten, vil mange bli ledet til å forherlige vår far i himmelen. De trofaste og oppriktige bærer ikke jordiske herskeres utmerkelser, men himmelens særpreg og kjennetegn. Alle mennesker skal vite hvem som er Kristi utvalgte og trofaste disipler. Menneskene skal kjenne dem igjen når de blir kronet og herliggjort. De har æret Gud på jorden, og Gud har æret dem ved å gi dem en evig fylde av herlighet. rett

(6)Herren har velsignet sin menighet med evner og dugelighet til å kunne gi verden et sant bilde av Guds fullkommenhet. Guds menighet skal være fullkommen i ham. Den skal være en stadig undervisning om en annen og bedre verden - en evig verden med lover som er opphøyet over 7 rett

(7)Guddommelige eksperimenter
Den Herre Jesus eksperimenterer med menneskers hjerter ved å vise dem sin barmhjertighet og rike nåde. Jesus utfører forvandlinger som er så forbausende at Satan med hele sitt oppbud av onde makter, som har rettet sine angrep mot Gud, hans lover og regjering, betrakter disse menneskene som uinntakelige festninger for hans spissfindigheter og bedrag. De står for ham som et ubegripelig mysterium. Guds engler - serafer og kjeruber - disse tjenende ånder som har fått i oppdrag å samarbeide med menneskene, ser med forbauselse og glede at syndige mennesker som engang var vredens barn, nå utvikler en Kristus-lik karakter, slik at de blir Guds sønner og døtre, som skal få del i himmelens. virksomhet og gleder. rett

(7)Kristus har utrustet sin menighet med rikelige hjelpemidler. Han har derfor rett til å vente at hans gjenløste eiendom skal vise ham stor ære. Menigheten, som er utstyrt med Kristi rettferdighet, er et oppbevaringssted for Guds rikdom av barmhjertighet, nåde og kjærlighet. Der skal disse himmelske skattene stilles til skue i sin fulle og virkelige herlighet. I sin yppersteprestelige bønn sa Jesus at Faderen elsker oss like meget som han elsker sin enbårne Sønn. Videre sa han at vi skal være hos ham, der han er, og at vi skal være ett med Kristus og Faderen. Denne erklæringen er et mysterium for de himmelske hærskarer, og den er årsaken til deres store glede. Den Hellige Ånds gave i rikt og fullt mål skal være som en ildmur omkring menigheten, og helvetes porter skal ikke få makt over den. Kristus ser på menigheten i dens ubesmittede renhet og lyteløse fullkommenhet som lønnen for sin lidelse, ydmykelse og kjærlighet, og som et tillegg til sin herlighet - Kristus, det store senter som all herlighet stråler ut fra. "Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid!"- General Conference Bulletin, 1893, side 408, 409. Testimonies to Ministers, side 15-19.

neste kapitel