Guds siste menighet kapitel 10. Fra side 36.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

III
Den seirende menighet
Et løfte som ofte er gjentatt

(36)(Dette kapitlet er en samling sitater som er hentet fra Ellen G. Whites manuskriptarkiv og fra hennes artikler i samfunnets forskjellige tidsskrifter. Disse sitatene inneholder en stadig gjentatt forsikring om at Gud elsker sin menighet, og at han vil lede den fra seier til seier.) rett

(36)Faderen elsker sitt folk i dag like høyt som han elsker sin Sønn. En gang vil det bli var store erfaring å få se ham ansikt til ansikt. - MS.103, 1903. (Skrevet 15. sept. 1902.) rett

(36)Selv om menigheten er svak og feilende, må vi huske at den likevel er gjenstand for Kristi høyeste aktelse. Han våker stadig over den med sin omsorg, og han styrker den med sin Hellige Ånd. - MS. 155, 1902. (Skrevet 22. nov. 1902.) rett

(36)Stol på Guds beskyttelse og omsorg. Han vil undervise sin menighet. Selv om den er svak og feilende, er den likevel gjenstand for hans høyeste interesse. - Brev 279, 1904. (1. aug. 1904.)

--------------
rett

(36)En stadig vekst
Menigheten skal øke sin aktivitet og utvide sine grenser. Vår misjons virksomhet må stadig vinne nytt terreng, og vi må flytte grenselinjene. . . . rett

(36)Selv om vi ofte har vært innviklet i bitre feider for å bevare vårt særpreg, har vi likevel som bibelske kristne alltid hatt fremgang og vekst. rett

(36)Vi må alltid huske at Herrens frykt er begynnelsen til visdom, og vi må arbeide iherdig og alvorlig. Og mens vi arbeider, skal vi be om at Guds frelsende nåde må lede oss skritt for skritt. Vi må alltid forvisse oss om Guds vilje, og vi må innordne oss etter den. La oss alltid lære Herren bedre a kjenne for det betyr evig liv for oss å kjenne ham rett. - Brev 170, 36 rett

(37)De bevisene som vi har sett i de siste førti år på at Guds Ånd har ledet oss som et folk, vil hjelpe oss til å tåle prøven som vi nå blir utsatt for .Vi frykter ikke angrepene fra dem som nå stiller sig i fiendens rekker til kamp mot Guds budskap. - Brev 356 1907 (24.Okt. 1907) rett

(37)Jeg skriver om dette til dere, mine brødre, til tross for at noen av dere kanskje ikke vil være i stand til å fatte det helt og fullt. Hvis jeg ikke trodde at Guds øye våket over sitt folk, kunne jeg ikke ha mot til å skrive det samme om og om igjen.....Gud har et folk som han underviser og leder. -Brev 378, 1907.(11nov.1907) rett

(37)Jeg er blitt undervist av Gud om å si til syvendedags-adventistene rundt omkring i hele verden at Gud har kalt oss som et folk til å være hans spesielle eiendom .Gud har bestemt at det skal herske fullkommen enighet i hans menighet på jorden. De skal stå samlet ved Herren hærskarenes Ånd og bistand like til tidens ende .-Brev 54 , 1908, (21. Jan, 1908) rett

(37)Syvendedags - adventistene har i en spesiell for stand fått i oppdrag å være vektere og lysbærere i verden De er blitt betrodd å forkynne det siste advarselsbudskapet for en døende verden .Over dem skinner et vidunderlig lys fra Guds ord .Gud har pålagt dem en alvorlig gjerning som er av den største betydning nemlig å forkynne de tre englebudskapene. Der finnes ingen annen oppgave av så stor betydning i verden, og de må ikke tillate at noe annet legger beslag på deres oppmerksomhet rett

(37)De mest høytidelige sannheter som noen gang er blitt betrodd dødelige mennesker å forkynne, er blitt overlatt til oss. Vår oppgave er å forkynne disse sannhetene. -Vitnesbyrdene IX side 16 (Første utgave 1909) rett

(37)Ingenting i verden er så dyrebart for Gud som hans menighet. Han våker med nidkjær omhu over dem som søker ham. Ingenting kan såre Guds folk de rettighetene som de har krav på .Gud har ikke sviktet sitt folk. Men Satan peker på de feil som Guds folk har gjort. Han prøver å få dem til å tro at feilgrepene har skilt dem fra Gud. Onde engler forsøker på alle måter å få dem til å bli mismodige .Alle som kjemper for å vinne seier over sine synder, blir angrepet på denne måten for at de skal bli motløse. Onde engler forsøker stadig å minne de troende om at de er uverdige ,og at deres sak er håpløs. - Brev 136 ,1910, (26 nov. 1910 )

--------------
rett

neste kapitel