Guds siste menighet kapitel 12. Fra side 38. Fra side i den engelske utgave. |
(38)Det ble vist meg at hvis en person har avvikende meninger, er det ikke rett å overlate til en enkelt mann å avgjøre om de skal forkastes eller godkjennes. Men når Generalkonferensen, som er Guds høyeste autoritet på jorden, har sagt sin mening, bør den private uavhengighet bøye seg, og den personlige mening vike. - Vitnesbyrdene Ill, side 492. (Første utgave i 1875.) rett (38)Jeg hadde ikke mottatt det minste lys om at han (Herren) ønsket at jeg skulle komme til dette landet (Australia). Jeg kom etter henstilling fra Generalkonferensen, som jeg alltid har betraktet som samfunnets offisielle myndighet. - Brev 124, 1896. (Skrevet. 9. aug. 1896.) rett (38)En enkelt persons mening eller noen få menns syn bør aldri betraktes som tilstrekkelig hverken i visdom eller kraft til å kontrollere hele virksomheten og til å bestemme hvilke planer som bør settes i verk. Men når brødrene er samlet fra alle deler av arbeidsfeltet, og Generalkonferensen har uttalt sin dom, da bør den private uavhengighet og mening bøye seg. Da kan den enkelte ikke holde krampaktig fast på sitt eget syn. En enkelt arbeider bør aldri mene at det er en dyd å holde urokkelig fast på sin personlige mening når den ikke er i harmoni med Generalkonferensens beslutning. rett (39)Somme tider har det hendt at noen få menn i betrodde stillinger har forsøkt å gjennomføre ukloke planer i Generalkonferensens navn. Ved sin egenmektighet har de lagt hindringer i veien for Guds verk. Når dette har hendt, har jeg sagt at jeg ikke kunne betrakte Generalkonferensens stemme som Guds stemme når beslutningen i virkeligheten var tatt bare av noen få menn. Men dette betyr ikke at vi har lov til å avvise en beslutning som er tatt av en generalforsamling som består av lovlig valgte representanter fra hele verdensfeltet. Gud har bestemt at menighetens delegerte som kommer fra alle deler av verden for å ta del i en generalkonferanse, skal ha bestemmende myndighet. Den store feilen som noen står i fare for å gjøre, er å overlate til en enkelt person eller til en liten gruppe av menn den myndighet som Gud har betrodd sin menighet. Representantene som er samlet til generalkonferansen, er utstyrt med stemmerett og med myndighet til å ved ta planer for verkets utvidelse og fremgang. Men når den makt og autoritet som Gud har gitt menigheten blir overdratt til en enkelt person, og han skal tenke og bestemme for de andre, er Bibelens regler for menighets orden satt til side. Satans innflytelse på en enkelt persons sinn kan lett bli så sterk at den blir nesten uimotståelig. Fienden håper naturligvis at han gjennom denne ene personen skal få innflytelse over mange andre. Den makt som vi kanskje er tilbøyelig til å betro til en enkelt person eller til en liten gruppe av menn må vi heller overlate til Generalkonferensen, som er menighetens høyeste organiserte autoritet. - Vitnesbyrdene IX, side 260, 261. (Første utgave, trykt i 1909.) rett (39)Ingen ny organisasjon (39)Gud står ved roret |