Et budskap til generalkonferensen i 1913

(40) (Br. W. C. White leste dette budskapet ved et møte som ble holdt om ettermiddagen på den første sabbaten ved denne sammenkomsten.)
Elmshaven Sanatorium, California, 4. mai 1913.
Hilsen til dere som er samlet til Generalkonferensens møter.
Mine kjære brødre! rett

(40) ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, miskunns Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!" - 2 Kor. 1, 3. 4. rett

(40) ”Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt." 2 Kor. 2, 14. 15. rett

(40) ”For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld. For Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørket, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss." - 2 Kor. 4, 5-7. rett

(40) ”Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag. For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig." - 2 Kor. 4, 16-18. rett

(40)Håp og mot
De delegerte som er samlet til Generalkonferensens møter, har den forrett å kunne være ved godt mot og være glade i håpet. Mine brødre! Herren har åpenbart seg for dere på mange måter. Han har fylt hjertene deres med nådens solskinn, mens dere arbeidet i fjerne land og her hjemme. Herren har bevart dere gjennom synlige og usynlige farer. Og når dere nå er samlet igjen til et rådsmøte sammen med brødrene, har dere den forrett å. glede dere i Herren og juble over hans oppholdende nåde. Må Guds kjærlighet fylle deres sinn og hjerter. Ta dere i vare for å bli overanstrengt, sorgbetynget og nedtrykt. Gi et oppmuntrende vitnesbyrd. Vend blikket.. bort fra det som er mørkt og nedslående. Se på Jesus vår store leder. Under hans årvåkne omsorg vil sannhetens sak, som vi har helliget oss til, få en herlig seier. Den stemning og innstilling som dere viser under denne konferansen, vil øve en merkbar innflytelse både på dere selv og på alle medlemmene utover verdensfeltet. Mine brødre! Måtte det være synlig for alle at Jesus bor i hjertene deres, og at han er deres styrke, håp og trøst. Dere har den forrett å kunne få et rikt mål av Den Hellige Ånd fra dag til dag. Dere kan få et dypere innblikk i betydningen av og hensikten med det budskapet som vi forkynner for verden. Herren er villig til å åpne øynene deres, så dere kan skue de underfulle ting i hans lov. Vent på Herren med ydmyke hjerter. Be oppriktig .og alvorlig om å forstå den tiden vi lever i. Be om en bedre forståelse av Guds hensikt og om større dyktighet i det sjelevinnende arbeid. rett

(41)I mine nattlige syner har Herren ofte bedt meg inntrengende om å tilskynde våre ledende brødre til å gjøre alvorlige anstrengelser for å lære Gud bedre å kjenne. Når våre arbeidere forstår tidens alvor og betyning, slik som de skulle og burde. vil de vise en fast beslutning om å stille seg helt på Herrens side. Da vil de bli Guds sanne medarbeidere. Når de helliger hjerte og sinn til tjeneste for Gud, vil de finne at det er nødvendig å få en dypere og rikere erfaring med ham for å kunne seire over all synd. rett

(41)Det er godt for oss å tenke over de begivenhetene som snart skal finne sted på jorden. Dette er ikke en tid til å gi seg av med selviske eller ubetydelige ting. Hvis den tiden vi lever i, ikke makter å gjøre inntrykk på oss og stemme oss til alvor, hva annet kan da gjøre det? Er det ikke så at Guds ord tilskynder oss til å utføre en renere og helligere gjerning enn vi noen gang har vært i stand til? rett

(41)Et kall til ny helligelse
Det er nå bruk for menn med klar hjerne og skarpe tanker. Gud kaller på dem som er villige til å la seg lede av Den Hellige Ånd. Han har bruk for dem til å bli ledere i en omfattende reformasjon. Jeg ser en krise foran oss. Herren kaller på sine arbeidere og ber dem om å stille opp i rekken. Hver enkelt av oss burde nå hellige seg helt og fullt til Gud. Vi burde komme i et dypere og inderligere samfunn med ham. rett

(41)Under Generalkonferensens møter i 1909 forsømte man noe meget viktig. Vi burde ha avsatt tid til hjerteransakelse og helligelse. Vi forsømte å bryte opp nytt land i hjertets åker. De som var til stede ved disse møtene, burde ha fått en dypere innsikt i betydningen av anger og bekjennelse. Det ble nok gitt anledning til syndsbekjennelse ,hjerteransakelse og omvendelse, men noe grundig arbeid ble ikke gjort. Noen følte Den Hellige Ånds innflytelse, og de ga også uttrykk for dette. Men det var på langt nær alle som lot seg påvirke av denne innflytelsen. Noen lot sine tanker og følelser løpe gjennom forbudte kanaler. Hvis alle i forsamlingen hadde ydmyket sitt hjerte, ville vi ha fått de vidunderligste velsignelser. rett

(41)I flere måneder etter disse møtene følte jeg at det var min plikt å henlede brødrenes oppmerksomhet til de problemene som Herren hadde vist meg, og som han ønsket at de skulle forstå. Endelig etter mange bønner og en grundig undersøkelse av de budskapene som ble sendt til dem, begynte noen av de ledende brødre å gjøre det arbeidet som Gud ønsket at de skulle gjøre. De handlet i tro uten å ha full forståelse av arbeidets betydning. Men etter hvert som de fulgte Guds råd, fikk de rike velsignelser. rett

(41)Følgene av å vandre i lyset
Det har vært en meget stor glede for meg å se den vidunderlige forvandlingen som har skjedd med dem som valgte å gå ut i tro på Herrens veier .Hvis disse brødrene, som er satt til å bære stort ansvar. hadde fortsatt å se saken i et falskt lys, ville de ha skapt en vanskelig situasjon som ville ha blitt til skade for Guds verk. Men da de ga akt på den undervisningen Gud ga dem, og i ydmykhet søkte Herren om hjelp, ledet han dem inn i det fulle lys, De ble i stand til å utføre en akseptabel tjeneste og utvirke en åndelig reformasjon. rett

(41)Når Herren viser veien for sine tjenere, er det deres plikt å gå i den retning som han peker ut for dem. De som helhjertet følger Guds ledelse, vil han aldri svikte eller etterlate i uvisshet. rett

(42)En tillitserklæring
”Jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede." Kor.2,3. rett

(42)Til tross for at jeg fremdeles føler den dypeste bekymring over den holdning som noen av våre ledere har til viktige sider av Guds verk, har jeg likevel stor tillit til arbeiderne i hele verdensfeltet. Jeg tror at når de kommer sammen og ydmyker sitt hjerte for Herren, og når de helliger seg på ny til hans tjeneste, vil de bli i stand til å gjøre Guds vilje. Det finnes noen som ennå ikke ser saken i det rette lyset. Men de må lære å se på saken sammen med sine medarbeidere. De kan unngå å gjøre alvorlige feil ved å ydmyke seg for Herren og ved å bøye sin vilje inn under Guds vilje. rett

(42)De scener som nylig er blitt vist meg, har gjort et meget dypt inntrykk på mitt sinn. Det syntes å være en stor bevegelse - en vekkelse - som spredte seg til mange steder. Vårt folk syntes å svare på Guds kall, og de fulgte med i bevegelsen. Mine brødre! Herren taler til oss. Skal vi ikke lytte til hans stemme? Skal vi ikke ordne våre lamper? Skal vi ikke forberede oss liksom tjenere som venter på sin herres komme? Tiden er kommet da vi må la lyset skinne og gå til handling. rett

(42) ”Jeg formaner eder altså.. .at I vandrer så som verdi er for det kall som I er kalt med med all ydmykhet og saktmodighet, med, langmodighet, sa l taler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens samband." - Ef. 4, 1-3. General Conference Bulletin, 19. mai 1913, side 33, 34.

neste kapitel