Organisasjon" og videre utvikling

(10)Det er nå nesten førti år siden vi som et folk ble organisert. Det var en iblant oss som hadde erfaring til å bygge den opp fra grunnen av. Jeg kjenner de vanskelighetene som måtte overvinnes, og de svakhetene som organisasjonen skulle rette på. Jeg har hatt anledning til å legge merke til organisasjonens innflytelse i forbindelse med verkets vekst og utvikling. På et tidlig tidspunkt i vårt samfunns historie ga Gud oss et spesielt lys om organisasjonen, og dette lyset, sammen med den lærdommen som erfaringen har gitt oss, burde vi betrakte omhyggelig. rett

(10)Helt fra begynnelsen har vår virksomhet vært offensiv. Menigheten hadde bare få medlemmer, og de fleste av dem kom fra de fattiges rekker. Våre synspunkter var nesten ukjent for verden. Vi hadde ingen kirker eller menighetshus, og vi hadde lite litteratur. Våre hjelpemidler til å drive virksomhet med var meget begrenset. Og medlemmene var spredt vidt omkring i byer og bygder, i skoger og på ensomme steder. Det budskapet vi hadde, var Guds bud og Jesu tro. rett

(10)Enhet i tro og lære
Min mann, sammen med Joseph Bates, Stephen Pierce Hiram Edson og en del andre og edle sannhetssøkere ,var blant dem som etter skuffelsen i 1844 søkte etter sannhet som etter skjulte skatte. Vi pleide å komme sammen ,og vi ba inderlig og alvorlig om at vi måtte fortsette å være i tro og lære .i viste at det ikke kunne være uenighet i Kristus og vi undersøkte det ene trospunkt etter andre. Bibelen, ble åpnet med en følelse av ærefrykt. Vi fastet ofte for å bli bedre . skikket til å forstå sannheten. Bibelstudiet ble åpnet med alvorlig bønn, og hvis vi støtte på et eller annet uklart punkt, drøftet vi det sammen. Hver enkelt av oss uttrykte fritt sine meninger. Så bøyde vi igjen våre knær, og vi ba inderlig og alvorlig om at Gud matte hjelpe oss til å innse at vi kunne være ett liksom Kristus var ett med Faderen. Vi gråt mange tårer. rett

(11)Vi tilbrakte mange timer på denne måten. Somme tider gikk hele natten med til alvorlig gransking av Guds ord. Vi ønsket så inderlig å kunne forstå sannheten for vår tid. Noen ganger kom Guds Ånd over meg, og da ble vanskelige spørsmål klare og tydelige, fordi Guds Ånd viste veien. Det hersket fullkommen harmoni og enighet mellom oss. Vi hadde alle sammen ett sinn og en ånd. rett

(11) Vi gjorde de alvorligste anstrengelser for å unngå at Skriften skulle tolkes i en bestemt retning bare for å tilfredsstille en enkelt persons meninger. Vi forsøkte å gjøre våre uoverensstemmelser så små som mulig, og vi ville ikke hefte os med mindre viktige emner som det kunne være delte meninger om. Men hver enkelt av oss følte at det var vår plikt å legge forholdene til rette blant oss slik at de kunne stemme med Kristi bønn for disiplene om at de alle skulle være ett med hverandre, liksom Kristus er ett med Faderen. rett

(11)Somme tider hendte det at en eller to av brødrene kunne sette seg bestemt imot den tolkningen som var drøftet, og de kunne si sin hjertens mening like ut. Men så snart en slik reaksjon viste seg, hevet vi møtet. Vi var enige om at i slike tilfelle skulle hver enkelt av oss få anledning til å be Gud om lys og veiledning, og hver for seg skulle vi studere strids spørsmålene uten å rådføre oss med andre. Vi skiltes som gode kamerater med vennlige ord, og vi ble enige om å møtes igjen snarest mulig for å studere spørsmålet videre. Til tider kom Guds Ånd over oss på en tydelig måte. Og når vi fikk lys over viktige sannhetspunkter, kunne vi gråte og juble sammen. Vi elsket Jesus, og vi elsket hverandre. rett

(11)Innføring av menighetsorden
Medlemstallet i menigheten økte litt etter litt. Sæden som var sådd, ble vannet av Gud, og han ga vekst. I den første tiden kom vi sammen til andakter, og vi forkynte sannheten til dem som ville høre på undervisningen. Vi holdt møter i private hjem, i store kjøkkener, i låver, i skolehus og i skogholt. Men det varte ikke sa lenge før vi var i stand til a bygge små menighetshus. rett

(11)Etter hvert som medlemstallet økte, ble det klart for oss at vi måtte ha en eller annen form for organisasjon. Uten den ville det snart bli forvirring og uorden i menigheten, og det ville bli umulig .for oss å drive misjonsvirksomhet på en tilfredsstillende måte. Organisasjon var en absolutt nødvendighet for a kunne underholde predikanter, begynne virksomheter på nye steder, beskytte både menigheten og predikantene. Mot uverdige medlemmer, verne om kirke eiendommene, trykke og utgi litteratur, og mange andre viktige grunner. rett

(11)Men fremdeles var det blant medlemmene en sterk motvilje mot alminnelig organisasjon. Førstedags-adventistene var avgjort motstandere. av all organisasjon, og de fleste av syvendedags-adventistene hadde den samme innstillingen. Vi ba inderlig til Gud om at han måtte vise oss sin vilje. Ved Den Hellige Ånd fikk vi det svar at det måtte være en gjennomført orden og disiplin i menigheten, og at organisasjon var en nødvendighet. System og orden preger alle Guds gjerninger i hele universet. Orden er himmelens lov, og må også være en lov for Guds folk på jorden. rett

(12)Nye tiltak
Vi måtte igjennom en hard kamp før vi greide å gjennomføre organisasjonen. Til tross for at Herren ga oss det ene vitnesbyrd etter det andre om denne saken, var det sterk motstand mot organiseringen, og gang på gang matte vi forsvare den. Men vi visste at Herren, Israels Gud var med oss, og at han ledet oss etter sitt vise råd. Vi tok fatt på arbeidet med å bygge opp organisasjonen, og vi sa snart at dette var et viktig skritt i den riktige retning. Snart fikk vi se gledelige resultater av arbeidet. rett

(12)Etter hvert som verket vokste, meldte det seg stadig nye oppgaver, og vi var rede ta fatt på dem .Herren rettet vår oppmerksomhet mot skolearbeidet og dets store betydning for verket. Vi forsto at vi måtte ha vare egne skoler for at barna våre kunne få en kristelig utdannelse i harmoni med Bibelens prinsipper. Barna matte vernes mot falsk filosofi og villfarelse. Vi følte at det var et stort behov for en helseinstitusjon som kunne gi vare egne medlemmer råd og hjelp, og samtidig kunne bli til velsignelse for andre. Disse planene ble snart realisert. Alt dette var misjonsarbeid av høyeste rang. rett

(12)Resultatet av forente anstrengelser
Verket ble ikke understøttet av store gaver eller legater. Det var ikke mange velstående iblant oss. Hva er sa hemmeligheten med vår store fremgang? Vi har fulgt befalingen fra vår frelses store høvding, og Gud har velsignet virksomheten. Sannhetens sæd er blitt spredt over store områder, og den har baret frukt. Vi har etter hvert fått mange institusjoner. Sennepskornet er vokst opp .til å bli et stort tre. Organisasjonen har vist seg å være en stor suksess. Vi gjennomførte en systematisk gaveplan etter Bibelens undervisning, og vi kan si med Paulus at "hele legemet sammenføyes og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især". --:- Ef. 4, 16. Etter hver; som vi har gått fremover ,har vart system for organisasjon stadig vist seg a være like effektivt. rett

(12)På vakt mot uorden og forvirring
Ingen av oss må nære den tanken at vi kan unnvære organisasjonen. Det har kostet oss atskillig studium og arbeid a reise denne bygningen. Mens vi arbeidet med den, ba vi ofte om visdom, og vi vet at Gud hørte vare bønner. Det er en bygning som er oppført etter Guds befaling under store kamper og .mange offer. Våre brødre må aldri gjøre forsøk på å rive den ned. Hvis det blir gjort, vil vi fa se en tingenes tilstand som vi aldri har drømt om. I Herrens navn erklærer jeg at organisasjonen skal stå urokkelig, grunnfestet, styrket og stabilisert. På Guds befaling om å fortsette har vi gjort fremstøt endog når vanskelighetene syntes å være uovervinnelige. Vi vet hva det har kostet å gjennomføre Guds plan, men det er den som har gjort oss til et folk til det vi er i dag. Vi må være ytterst forsiktige, så vi ikke skaper uro i sinnene om ting som Gud har påbudt for å gi oss hell i arbeidet med å fremme hans verk. rett

(13)Englene samarbeider i enighet og harmoni. En fullkommen orden preger alt det de gjør. Jo mer vi etterligner engleskarens organisasjon og orden, desto bedre resultat vil det bli av de tjenende ånders arbeid for oss. Hvis vi ikke innser nødvendigheten av planmessig samarbeid, og hvis vi selv mangler orden og disiplin, og er planløse i våre gjøremål, kan englene ikke gjøre særlig meget for oss. Da vil de vende seg bort fra oss i sorg, for de har ikke lov til å velsigne uorden og forvirring. Alle som ønsker å samarbeide med de himmelske budbærere, må arbeide i takt med dem. De som er blitt salvet fra det høye, vil i all sin virksomhet oppmuntre til orden, disiplin og samarbeid. Da vil Guds engler gjerne samarbeide med dem. Men disse himmelske budbærere vil aldri godkjenne uregelmessighet, planløshet og uorden. All denne forvirringen er et resultat av Satans anstrengelser for å svekke våre krefter, gjøre oss motløse og hindre oss i å gjøre et godt arbeid. rett

(13)Satan vet at fremgang er en direkte følge av orden og planmessig samarbeid. Han vet at det hersker fullkommen orden i alt som har med himmelen å gjøre. Han vet at de himmelske hærskarer viser fullkommen lydighet og disiplin i alle sine handlinger. Satan gjør særskilte anstrengelser for å lede bekjennende kristne så langt som mulig bort fra himmelens orden og plan. Av denne grunn forsøker han å forføre endog Guds bekjennende folk til å tro at orden og disiplin er fiender av åndelighet. Han vil ha dem til å tro at den eneste trygge kursen er å la hver enkelt gå sin egen vei, og helst være så forskjellig som mulig fra de kristne samfunn som er organisert og arbeider for å gjennomføre orden og disiplin. Alle anstrengelsene som er gjort for å skape ordnede forhold, betraktes av noen som en farlig utvikling. De mener at organisasjonen fører med seg restriksjoner som vil innskrenke deres rettmessige frihet. De mener derfor at den er en slags-- pavevelde. Disse nidkjære sjelene syntes at det er en dyd å kunne skryte av sin frihet til å tenke og handle fritt og selvstendig. De vil ikke høre tale om at andre skal gi ordre eller ha det avgjørende ord. De vil ikke være ansvarlige overfor noe menneske. Det ble vist meg at det er Satans spesielle verk å lede menneskene til å mene at ifølge Guds plan har de rett til å bestemme for seg selv og velge sin egen kurs uavhengig av sine brødre. rett

(13)Gud leder et folk ut fra verden til en opphøyet plattform av evig sannhet - Guds bud og Jesu tro. Han vil lede og tilpasse sitt folk. De skal ikke være uenige, slik at en forfekter en bestemt anskuelse og en annen lærer noe som er helt motsatt. De må ikke trekke i hver sin retning uavhengig av menigheten. Gjennom de ulike nådegaver og styre måter som Gud har utrustet menigheten med, kan de alle sammen komme til enhet i troen. En bror kan kanskje gjøre seg opp en bestemt mening om ett sannhets punkt uten å ta hensyn til brødrenes mening om det. Han påstår at han har full rett til å holde fast ved sin avvikende tolkning, Hvordan kan han oppfylle Kristi bønn om enighet når han forsøker a agitere for å tvinge sin oppfatning inn på andre? Hvis så en annen og en tredje står opp og forsikrer at de har rett til å tro og forkynne hva som helst uten å ta hensyn til menighetens tro og lære, hvor blir det så av harmonien og enigheten som Kristus talte om i sin yppersteprestlige bønn? rett

(14)Personlig ansvar og kristelig enhet
Selv om vi har et spesielt arbeid og et personlig ansvar overfor Gud, må vi likevel ikke handle etter vår egen dømmekraft uten å ta hensyn til våre brødres følelser og meninger. En slik handlemåte vil bare føre til uenighet og uorden i menigheten. Det er predikantenes plikt å respektere sine brødres meninger, Men predikantenes forhold til hverandre og til de læresetninger som de underviser i, må prøves av loven og vitnesbyrdet. Hvis de da har lærvillige hjerter, vil det ikke bli noen uenighet iblant oss, Men noen er tilbøyelige til å være respektløse. De driver bort fra de store, kjente veimerkene i vår tro. Derfor kaller Gud på sine tjenere og oppmuntrer dem til å være ett i lære og ånd. rett

(14)I dag er det nødvendig at enheten er av en slik art at den kan tåle påkjenning. Vi har mange lekser å lære og svært mange som vi bør glemme. Gud og himmelen alene er ufeilbarlige. De som mener at de aldri behøver å gi avkall på en oppfatning som de syntes om, og at de aldri behøver å forandre mening, vil bli skuffet, Så lenge vi holder krampaktig fast ved våre egne ideer og meninger, kan vi ikke eie den enighet og samhørighet som Kristus ba om. Hvis en bror mener å ha fått nytt lys over et bibelsk emne, bør han med frimodighet forklare sitt standpunkt. Dernest bør hver enkelt predikant med en oppriktig ånd granske Skriften for å se om den nye tolkningen kan bevises med Guds inspirerte ord, " rett

(14)Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild mot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten." - 2 Tim. 2, 24. 25. rett

(14)Hva Gud har gjort
Når jeg ser tilbake på vårt folks historie, idet jeg har gjenkalt i erindringen hver eneste fase i samfunnets vekst og utvikling like til i dag, kan jeg bare si: "Lovet være Gud!" Når jeg ser hva Gud har gjort, blir jeg fylt med beundring og med en sterk tillit til Kristus, vår leder. Vi har ingenting å frykte for i fremtiden uten dette at vi kanskje kunne komme til å glemme den måten Herren har ledet oss på. rett

(14)Vi er nå et sterkt folk så sant vi setter hele vår lit til Herren. Han har betrodd oss de største sannhetene i sitt ord. Vi skylder ham takk for alt. Hvis vi vandrer i lyset når det skinner på oss fra Guds levende ord, vil vi bli pålagt et stort ansvar som svarer til det lyset Gud har gitt oss. Vi har mange viktige plikter å utføre, for Gud har betrodd oss hellige sannheter som vi skal bringe videre til andre. Vi skal gi dem i sin fulle skjønnhet og herlighet til verden. Vi skylder Gud å bruke alle de fortrinn som han har utrustet oss med, til å forskjønne sannheten ved en hellig karakter, Han vil bruke oss til å sende budskaper om advarsel, trøst, håp og kjærlighet til dem som lever i mørke, villfarelse og synd. rett

(15)Vi skylder Gud takk fordi han har gjort det mulig for oss å kunne gi vår ungdom både religiøs og intellektuell opplæring. Mange er nå blitt utdannet til å kunne arbeide i de forskjellige grener av verket, ikke bare i Amerika men også i fremmede land. Våre trykkerier, har skaffet litteratur som har spredt sannheten både fjernt og nær. Vi skylder en særskilt takk til Gud for alle gavene som er strømmet inn. Som små bekker danner en stor elv, skal disse gavene bli til en flom av godgjørenhet og velsignelse. rett

(15)I dag har vi en stor skare av ungdom som kan utrette store ting om den blir ledet og oppmuntret på den rette måten. Vi ønsker, at barna skal tro sannheten. Vi ønsker at Gud skal velsigne dem. Vi ønsker at de skal ta del i en velorganisert plan for å hjelpe andre unge. Alle bør fa en utdannelse som kan gjøre dem skikket til å representere sannheten på en verdig måte. De må være i stand til å forklare grunnene for det håp som bor i dem De skal ære Gud ved sitt arbeid i alle grener av verket, . . . rett

(15)Det er vår plikt å spre lyset omkring i verden liksom. Jesu disipler gjorde. Guds folk må være "rike på gode gjerninger, gavmilde" godgjørende så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv." 1 Tim. 6, 18. 19. - Testimonies to Ministers,side 24-32.

neste kapitel