Guds siste menighet kapitel 6. Fra side 24. Fra side i den engelske utgave. |
(24)Noen syntes å mene at når de kommer inn i menigheten, vil de få sine store forventninger oppfylt. De ønsker ikke å møte eller omgås andre enn dem som er rene, feilfrie og fullkomne. De er nidkjære i troen, og når de oppdager feil hos menighetens medlemmer, sier de: Vi forlot verden for å slippe å omgås dårlige mennesker .Men det finnes jo dårlige mennesker også i menigheten.” De spør liksom tjenerne i lignelsen Hvor er ugresset kommet fra?” Men vi behøver ikke å bli skuffet på en slik måte .Herren har ikke gitt oss grunn til å tro at menigheten er fullkommen. All vår iver og nidkjærhet for å gjøre den kjempende menighet like ren som den seirende menighet, vil ikke gi de ønskede resultater. Herren forbyr oss å gå hardt frem mot dem som vi mener er feilende. Vi skal ikke dele ut fordømmelser og trusler om utelukkelse til de ufullkomne. rett (25)Vi, dødelige mennesker, har lett for å dømme galt. Gud har derfor ikke overlatt dommen til dem som er uskikket til å dømme rettferdig. Det er ikke vi som skal avgjøre hva som er "hvete" og hva som er "ugress" i menigheten. Når høsttiden kommer, vil de to gruppene som symboliseres med "hveten" og "ugresset" tre tydelig frem. Arbeidet med å skille hveten fra ugresset er ikke betrodd noe menneske. Det er overlatt til Guds engler. rett (25)Forkynnelsen av falske læresetninger er et av de midlene Satan bruker for å føre uomvendte mennesker inn i menigheten. Disse menneskene tenker ikke på å lyde Jesu ord om å arbeide for enighet i tro, ånd og lære i menigheten. De gjør ingen anstrengelser for å oppnå den Åndens enhet som Jesus ba om. Av denne grunn lykkes det ikke for Kristi etterfølgere å overbevise verden om at Gud sendte sin Sønn til verden "for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh. 3, 16.) Hvis denne Åndens enhet som Jesus ba om, eksisterte blant Guds folk, ville de være levende vitnesbyrd om sin tro. Da ville de sende ut herlige lysstråler som kunne lyse opp i det moralske mørke som ruger over verden. rett (25)Satan får anledning til å friste (25)Men har disse menn, som sier at de har fått nytt lys om menigheten, fulgt disiplenes eksempel? Har de gått til dem som Gud har valgt til å lede og til å bære levende vitnesbyrd? Har de talt med dem, og har de gitt dem beviser for at det nye lyset vil gjøre dem bedre skikket til å berede menigheten for Herrens store dag? Har de søkt råd og veiledning hos dem som forkynner det siste advarselsbudskapet for verden? Har de rådført seg med dem som har hatt en lang og rik erfaring i Guds verk? Hvorfor var disse menn, som er så nidkjære for Guds verk, ikke til stede ved Generalkonferensens møter som ble holdt i Battle Creek? Menighetens gudhengitte menn var samlet der akkurat som menighetens ledere var samlet i Jerusalem før utgytelsen av Den Hellige Ånd. Ved hovedkvarteret, som er verkets store hjerte, åpnet mange sine skattkammer av dyrebart lys, og Herren utgjøt sin Hellige Ånd over sitt folk. Men fikk disse, som sier at de har fått nytt lys, del i velsignelsen fra det høye? Nei! Mens Den Hellige Ånd beveget hjertene ved møtene, og mange sjeler ble omvendt, lyttet disse menn til Satans fristelser. De ble inspirert med iver og nidkjærhet av en annen ånd til å gå ut og forkynne at nettopp denne menigheten som hadde mottatt Den Hellige Ånd, og som skal motta senregnet og den herlighet som skal opplyse hele jorden, er Babylon. Har Herren gitt dem et slikt budskap? Nei, deres budskap er bare usannhet. rett (26)Menigheten er verdens lys (26)Gud har en menighet som løfter opp hans nedtrådte lov, og som viser verden hen til det Guds lam som bærer verdens synd. Menigheten er gjemmestedet for Guds nådes rikdom. Gjennom menigheten vil Gud til sist vise hele sin fylde av kjærlighet, og hele verden vil bli opplyst av dens herlighet. Jesu bønn om at menigheten må være ett, liksom han og Faderen er ett, vil da få sin fulle og endelige oppfyllelse. Den Hellige Ånds gave vil bli gitt til menigheten i rikt mål, og ved Åndens kraft vil Guds folk bli levende vitner for verden om Guds kraft til å frelse. rett (26)En nedbrytende virksomhet (27) ”For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." - Ef. 6, 12. rett (27)De som forstår hva denne kampen betyr, vil ikke vende sine våpen mot den kjempende menighet. De vil stille seg sammen med Guds folk og kjempe med all sin makt mot ondskapens åndehær. rett (27)De som tar seg fore å forkynne et spesielt budskap på eget ansvar, og som sier at de har lært av Gud, men samtidig forsøker å rive ned det som Gud i årevis har bygd opp, handler ikke etter Guds vilje. Det er klart at disse menn har stilt seg på den store bedragerens side: - Dere må ikke tro det de sier. De har forent seg med Guds og sannhetens fiender. De vil latterliggjøre menighetens organisasjon og si at den er et system som er satt i verk av presteskapet. Vend dere bort fra slike mennesker! Dere må ikke lytte til deres budskap, selv om de siterer aldri så meget fra "Vitnesbyrdene" og forsøker å forskanse seg bak dem. Ta ikke imot dem, for Gud har ikke satt dem til å gjøre et slikt arbeid. Resultatet av deres virksomhet er at troen på "Vitnesbyrdene" blir svekket. Så langt det er mulig for dem, vil de ødelegge det arbeidet som jeg i årevis har strevd med. rett (27)Nesten hele mitt liv har vært helliget til dette arbeidet. Men arbeidsbyrden er ofte blitt tyngre, fordi selvbestaltede menn har gått ut og forkynt budskaper som Gud ikke har gitt dem. Disse onde arbeidere har valgt ut visse sitater fra "Vitnesbyrdene" og satt dem inn i en ramme av villfarelser for å gi sine egne, falske vitnesbyrd større innflytelse og troverdighet. Men når det blir bevist at budskapene bare er villfarelse, vil "Vitnesbyrdene", som er sitert i deres skrifter, lett komme til å bli betraktet på samme måten. Og verdens mennesker, som ikke vet at de vitnesbyrdene de har sitert, er hentet fra mine private brev og brukt uten min tillatelse, vil bruke dem som et bevis for at mitt arbeid ikke er Guds verk, og at det ikke er sannhet, men bare falske påstander. De som har brakt vanære over Guds verk på denne måten, vil komme til å måtte avlegge Gud regnskap for det de har gjort. - Review and Herald, 5. sept. 1893. Testimonies to Ministers, side 47-52. |