EKTE MISJONSARBEID
Et eksempel for oss

(13)Vår Herre Jesus Kristus kom til denne verden for å være en tjener som aldri skulle svikte. "Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer", slik at han kunne møte alle våre behov. Mat 8:17. Han kom for å fjerne sykdom, elendighet og synd. Det var hans oppgave å gjenopprette mennesket fullt og helt, å gi oss sunnhet, fred og en fullkommen karakter. rett

(13)Det var mange forskjellige omstendigheter og behov som fikk folk til å be ham om hjelp, og ingen av dem som kom til ham, ble avvist. Det fløt en strøm av helbredende kraft ut fra ham, og mennesker ble gjort friske ikke bare fysisk, men også mentalt og åndelig. rett

(13)Frelserens arbeid var ikke regulert når det gjaldt tid eller sted. Hans medlidenhet kjente ingen grenser, og det fantes ingen bygning i hele Palestina som kunne romme alle dem som trengte seg om ham for å bli helbredet eller for å høre ham, enten det var oppe i Galileas grønnkledte åser, langs de travle allfarveiene, nede ved sjøen eller i synagogen. I hver eneste by og landsby han drog gjennom, la han hendene sine på de syke og helbredet dem. Hvor som helst han møtte hjerter som var rede til å ta imot hans budskap, trøstet han dem ved å forsikre dem om at deres himmelske Far elsket dem. Hele dagen stod han til tjeneste for dem som kom til ham, og om kvelden tok han seg av slike som gjennom dagen måtte slite for å tjene til det aller mest nødvendige en familie trengte. rett

(14)Jesus bar den fryktelig tunge byrden som ansvaret for menneskenes frelse er. Han visste at dersom menneskene ikke forandret sine prinsipper og sine mål, ville alle gå fortapt. Dette var den største byrden som hvilte på ham, og ingen vil kunne ,skjønne hvor tung den egentlig var. Som barn, ungdom og voksen vandret han alene, men å være sammen med ham var som å komme til himmelen. Dag etter dag møtte han prøvelser og fristelser, dag etter dag møtte han det onde og var vitne til den makt det onde kunne ha over dem han var kommet for å gjøre godt mot og frelse. Men han gav aldri opp og mistet aldri motet. rett

(14)Han lot alltid sine valg bli styrt av den oppgaven han var kommet for å utføre. Hans liv ble så strålende fordi han alltid bøyde seg for sin Fars vilje. Da moren en gang mens han ennå var ung, fant ham i rabbinernes skole, sa hun: "Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss?" Han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?" Luk 2:48,49. rett

(14)Gjennom hele sitt liv var han selvoppofrende. Han hadde ikke noe hjem i denne verden som han kunne kalle sitt eget, bortsett fra den omsorgen vennene hans hadde for ham da han vandret omkring. For vår skyld levde han som den fattigste, og han drog omkring og arbeidet blant dem som led nød og hadde det vondt. Han gikk inn og ut blant det folket han hadde gjort så mye for, uten å bli vist noen ære. rett

(14)Han var alltid tålmodig og glad, og de som led hilste ham som en som kom med bud om liv og fred. Han så hvilke behov menn og kvinne, barn og unge hadde, og alle fikk den samme invitasjonen: "Kom til meg." rett

(14)I løpet av de årene han tjente menneskene, brukte han mer tid til å helbrede syke enn å preke. De miraklene han utførte bekrefter sannheten i hans ord om at han ikke var kommet for å ødelegge, men å frelse. Hvor han enn dro, var nyhetene om hans godhet allerede kommet før ham. Når han forlot et sted, kunne de som hadde fått del i hans omsorg, juble over at de var blitt friske, og de kunne prøve ut sine nye krefter. Store menneskemasser kom til for å høre fra deres egen munn hva Herren hadde gjort for dem. Hans stemme var den aller første mange overhodet hørte, hans ansikt det første de fikk se. Hvorfor skulle de ikke elske Jesus og prise ham? Når han vandret gjennom byer og landsbyer, var han som en elv som spredte liv og glede omkring seg. rett

(15) "Sebolons land og Naftalis land ved veien mot sjøen, landet på andre siden av Jordan, bedningenes Galilea. det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge - for dem er et lys opprunnet." Matt. 4:15,16. rett

(15)Frelseren brukte enhver helbredelse han utførte som en anledning til å så guddommelige prinsipper i sjel og sinn. Det var dette som var hensikten med arbeidet hans. Han delte ut jordiske velsignelser for å få menneskene til å åpne sine hjerter og ta imot det evangeliet om nåde han ville gi dem. rett

(15)Kristus kunne godt ha inntatt den høyeste stillingen blant lærerne for det jødiske folket, men isteden fortrakk han å bringe evangeliet til de fattige. Han gikk fra sted til sted, slik at folk både i by og på land kunne få høre sannhetens ord. Ute ved sjøen, oppe i fjellene, i de travle gatene, i synagogen - overalt kunne man høre ham utlegge Skriften. Ofte underviste han i tempelforgården, slik at også hedningene kunne få høre ham. rett

(16)Folket ble grepet av Kristi undervisning fordi han forklarte Skriften så forskjellig fra fariseerne og de skriftlærde. Rabbinerne var opptatt av tradisjonen, av menneskers teorier og spekulasjoner. Ofte var det som mennesker hadde sagt og skrevet om Skriften, blitt satt inn istedenfor selve Skriften. Kristus underviste i Guds ord. Han møtte spørsmål med et enkelt "Det står skrevet", "Hva står det i Skriften?" eller "Hvordan leser dere?" Hver eneste gang enten en venn eller en fiende viste interesse, benyttet han anledningen til å fortelle hva som står skrevet i Guds ord. Han forkynte evangeliet klart og tydelig. Når han talte, kastet han lys over den undervisningen patriarkene og profetene hadde gitt, og mennesker fikk en ny åpenbaring over Skriften. Aldri før hadde hans tilhørere funnet så store dybder og betydninger i Guds ord. rett

(16)Det har aldri vært en slik evangelist som Kristus. Han var himmelens majestet, men han fornedret seg selv for å kunne møte menneskene på deres plan. Kristus brakte et budskap om Guds pakt og nyhetene om frelse til alle mennesker, rik og fattig, fri og trell. Det spredte seg et rykte om ham utover hele Palestina at han var den store helbrederen. De syke oppsøkte steder hvor han kom til å gå forbi, slik at de kunne rope til ham om hjelp. Dit kom også mange som tørstet etter å høre hans ord, eller som ønsket at han skulle legge hendene sine på dem. Som en fattig mann gikk han fra by til by, fra bygd til bygd, forkynte evangeliet og helbredet syke. rett

(16)Han tok del i jødenes store, årlige fester, og han talte om himmelen til de veldige folkeskarene som tok del i seremoniene, slik at de fikk øynene opp for det som er av evighets betydning. Alle fikk del i visdommens kilde. Han snakket til dem i et språk som var så enkelt at alle kunne forstå. På sin egen måte hjalp han alle som sørget og hadde det vondt. ømt og kjærlig brakte han helbredelse og styrke til dem som var tynget ned av synd. rett

(17)Kristus var den største av alle lærere som har vært, og han forsøkte å nå folket ved å ta del i det de var opptatt av. Han underviste om sannheten slik at tilhørerne alltid ble fylt av glede når de husket på det han hadde lært dem. Han lærte dem på en slik måte at de følte han virkelig levde med i deres sorger og bekymringer. Hans undervisning var rett på sak, hans illustrasjoner passet så godt, og hans ord var så vennlige og gode at tilhørerne ble revet med av det han sa. Fordi han talte så enkelt og så oppriktig, brakte hvert ord stor velsignelse med seg. rett

(17)For et travelt liv han førte! Dag etter dag var han å finne i hjemmene til de fattige, hvor han lindret sorg og nød. De som var utstøtte, fikk byttet ut sine bekymringer med håp og fred. Full av barmhjertighet, ømhet og medfølelse gikk han omkring og gav mot til de nedtrykte og trøstet dem som sørget. Hvor han enn var, brakte han velsignelse med seg. rett

(17)Samtidig som han hjalp de fattige, prøvde Jesus også å komme inn blant de rike. Han ble kjent med den velstående og dannede fariseeren, den jødiske adelsmannen og den romerske hærføreren. Han tok imot deres innbydelser, var til stede på de festene de holdt, og satte seg inn i hva de var interessert i og opptatt av. På den måten kunne han få innpass til hjertene deres og fortelle dem om de rikdommene som aldri vil forgå. rett

(18)Jesus kom til denne verden for å vise at et menneske kan leve et uplettet liv hvis det tar imot kraft fra det høye. Med sin utrettelige tålmodighet og sympati hjalp han mennesker akkurat der hvor deres behov var størst. Fordi han var mild og nådig, kunne han jage uro og tvil bort fra sjelen og snu fiendskap til kjærlighet og vantro til tillit. rett

(18)Han kunne si til hvem han ville: "Følg meg." Og den han talte til, ville stå opp og følge ham. Alle lenker til denne verden ble brutt. Når han talte, ble mennesker frigjort fra grådighet og ærgjerrighet, og de kunne stå opp og følge ham. rett

(18) Nestekjærlighet
Kristus behandlet alle mennesker likt uansett nasjonalitet, klasse eller tro. De skriftlærde og fariseerne ønsket å gjøre himmelens velsignelser til noe som bare jødene skulle ha del i, og stenge ute resten av Guds familie på jorden. Men Kristus kom for å bryte ned ethvert skille mellom mennesker. Han kom for å vise at på samme måte som luften, lyset eller regnværet ikke kjenner noen grenser, slik er det også med Guds kjærlighet og nåde. rett

(18)Gjennom sitt liv viste Kristus en religion hvor det ikke finnes noen rangsforskjell, en religion hvor jøder og hedninger, fri og trell, er knyttet sammen i et fellesskap hvor alle står likt overfor Gud. Han lot aldri sine valg være styrt av politiske hensyn. Han gjorde ikke forskjell på naboer og fremmede, venner og fiender. Det som fremfor alt rørte hjertet hans, var hvis det kom til ham en som tørstet etter livets vann. rett

(18)Han behandlet aldri noe menneske som verdiløst, men ønsket å dele himmelens medisin med alle. Hvor han enn var, hadde han noe å si som passet akkurat der og da. Hvis han oppdaget at noen ble forbigått eller forurettet av andre, ble han bare enda mer oppmerksom på hvor sterkt de trengte hans guddommelige og menneskelig sympati. Han forsøkte å gi håp til de råeste og minst lovende i samfunnet ved å forsikre dem om at de kunne bli kvitt sine laster og få en karakter som ville vise at de var Guds barn. rett

(19)Han møtte ofte slike som Satan hadde under sin kontroll, og som ikke eide noen kraft til å komme seg ut av hans snarer. Slike var gjerne mismodige, syke og et lett bytte for fristelser, men fordi Jesus var øm og medfølende når han snakket med dem, møtte han deres behov, og de forstod ham. Andre han møtte kjempet i nærkamp mot sjelefienden. Disse oppmuntret han til å holde ut og forsikret dem om at de ville vinne, for Guds engler var på deres side og ville gi dem seier. rett

(19)Han satt og spiste sammen med tollerne som en æret gjest, og ved å være forståelsesfull og vennlig når han var sammen med dem, viste han at han hadde stor respekt for mennesker. Dette gjorde at mange ønsket å gjøre seg hans tillit verdig. Hans ord gav de tørste hjertene deres livgivende kraft. Han inspirerte disse som var utstøtt av samfunnet, til å se muligheten av å begynne et nytt liv. rett

(19)Selv om han var jøde, var han gjerne sammen med samaritanere, uten å bry seg om folks fariseiske skikker. Han trosset.fordommene deres og tok gjerne imot innbydelser til å være gjest hos disse foraktede menneskene. Han sov under samme tak som dem og gikk til bords og spiste sammen med dem den maten de gjorde i stand til ham. Han underviste dem der de bodde, og var ytterst vennlig og høflig mot dem. Når han på denne sympatiske måten drog deres hjerter til seg, lot han dem få del i den guddommelige nåden og viste dem den frelsen som jødene avviste. rett

(19) Arbeid for den enkelte
Kristus lot aldri en anledning til å forkynne evangeliet om frelsen gå forbi seg. Lytt bare til hans vidunderlige ord til den samaritanske kvinnen. Han satt ved Jakobs brønn da hun kom for å hente vann. For å overraske henne bad han henne om en tjeneste. "Gi meg å drikke!" sa han. Han ønsket noe leskende, men samtidig ville han åpne opp en mulighet til å kunne gi henne livets vann. "Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! ... Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv." Joh 4:7-14. rett

(20)Kristus viste svært stor interesse for denne kvinnen! Tenk over hvor alvorlig og inderlig han snakket med henne! Da kvinnen hadde hørt hva han sa, lot hun vannbøtten sin bli stående, gikk tilbake til byen og sa til vennene sine: "Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" Og vi kan lese at "det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord." Joh 4:29.39. Hvem .kan vel beregne hvor stor betydning disse ordene har hatt for å lede mennesker til frelse gjennom de årene som har gått siden den gang? rett

(20)Hvor som helst det finnes hjerter som er åpne for å motta sannheten, står Kristus klar til å undervise dem. Han viser dem hvem Faderen er, og hvilken tjeneste han som kan lese alles tanker, ønsker. Overfor slike trenger han ikke bruke lignelser. Til dem vil han bare si det rett fram, slik han sa det til kvinnen ved brønnen: deg er det, jeg som taler med deg. rett

neste kapitel