Helse og livsglede kapitel 11. Fra side 128.     Fra side 171 i den engelske utgave.tilbake

Avholdsarbeid

All ekte forandring hører hjemme i det evangeliske arbeidet og er med på å løfte mennesket til et nytt og verdigere liv. Kristne bør på en særlig måte støtte avholdsarbeidet. Vi bør vise interesse for denne saken og.virkelig brenne for den. Overalt burde vi fortelle folk om de prinsippene som ligger til grunn for en sann holdning til avholdsspørsmål, og forsøke å få dem til å skrive under på avholdsløftet. Vi bør gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som er fanget av slike skadelige vaner.

Overalt er det noe som kan gjøres for å hjelpe dem som har blitt offer for rusmidler. Til og med i menighetene, i religiøse institusjoner og i familier som bekjenner seg til å være kristne, finnes det mange unge som velger en vei som fører til deres egen undergang. Som en følge av skadelige vaner blir de rammet av sykdommer, og fordi de trenger penger for å kunne tilfredsstille disse syndige lystene, begynner de å leve et uærlig liv. Både helse og karakter blir lagt i ruiner. Disse stakkarene føler seg fremmed for Gud og utstøtt fra samfunnet, uten håp både for dette og det kommende livet. Foreldrenes hjerter er knuste. Mennesker omtaler disse falne som håpløse tilfeller, men Gud har en annen oppfatning. Han forstår alt som ligger til grunn for at de er blitt som de er, og han føler med dem. Denne gruppen mennesker trenger hjelp. La dem aldri få noen grunn til å si: "Det er ingen som bryr seg om hvordan det går med meg."

Blant rusdrikkens ofre finnes mennesker av alle klasser og yrker. Menn med høy status, ypperlige evner og store kunnskaper har gitt etter for sine lyster helt til de har stått hjelpeløse overfor fristelsen. Noen som før var velstående, er nå uten venner,. fulle av lidelser, sykdom og elendighet. De har mistet styringen over seg selv. Dersom ingen rekker dem en hjelpende hånd, kommer de til å synke dypere og dypere ned. For dem er trangen til å gi etter for det de har lyst på, ikke bare en moralsk synd, men også en fysisk sykdom.

Når vi skal hjelpe disse, må vi, som Kristus så ofte gjorde, først ta oss av deres fysiske behov. De trenger sunn mat og drikke, uten noen stimulerende midler i. De trenger rene klær og mulighet til å vaske seg. De trenger å leve i en atmosfære av hjelpsomhet og løftet opp av kristne holdninger. I hver eneste by burde det være et sted hvor slike som er slaver under dårlige vaner, kunne få hjelp til å bryte de lenkene som holder dem bundet. Det er mange som mener at en sterk drikk er den eneste trøst når de har det vanskelig. Men slik behøver det ikke være dersom kristne ville følge eksemplet til den barmhjertige samaritan men istedenfor å gjøre som presten og levitten.

Når vi skal prøve å hjelpe slike som er bytte for drukkenskap, må vi huske at vi ikke har å gjøre med mennesker som handler etter sin fornuft, men at de for tiden er under innflytelse av en ond ånd. Vær tålmodig og overbærende. Bry deg ikke så mye om den avvisende og frastøtende holdningen du møter, men tenk på at også her er det et verdifullt liv som Kristus døde for for å frelse. Når drankeren våkner opp og innser sin elendige tilstand, må du gjøre alt det du kan for å vise at du er hans venn. Ikke irettesett. La ikke handling eller blikk vise at du avskyr eller forakter ham. Du trenger ikke være i tvil om at den stakkars mannen forbanner seg selv. Hjelp ham opp. Tal til ham slik at det kan tennes en gnist av tro i ham. Prøv å styrke ethvert godt trekk i karakteren hans. Lær ham å strekke seg oppover. Vis ham at det er mulig å leve slik at andre mennesker kan vinne respekt for ham. Hjelp ham til å forstå hvor verdifulle de er de talentene Gud har gitt ham, men som han har forsømt å benytte.

Selv om viljen er blitt skadet og svekket, er det håp for ham i Kristus. Han vil påvirke ham og vekke høyere impulser og hellige ønsker. Prøv å oppmuntre ham til å gripe fatt i det håp som evangeliet tilbyr. Ta fram Bibelen og les Guds løfter om og om igjen for ethvert menneske som er fristet og kjemper. Disse løftene vil bli som bladene på livets tre. Fortsett tålmodig med å gjøre dette inntil den skjelvende hånden i takknemlig glede griper fatt i håpet om frelsen i Kristus.

Du må holde fast på dem du forsøker å hjelpe, ellers kommer de aldri til å vinne seier. De blir hele tiden fristet til å gjøre det de ikke burde. igjen og igjen blir trangen til alkohol nesten for sterk for dem. Gang på gang faller de, men du må allikevel ikke oppgi å arbeide for dem.

Når de har bestemt seg for å gjøre det de kan for å leve for Kristus, er viljekraften deres så svekket at de må omhyggelig passes på av oss som arbeider for sjelers frelse, og som vi en gang må avlegge regnskap for. De har mistet sitt menneskeverd, og dette må de vinne tilbake. Mange er nødt til å kjempe mot en medfødt tilbøyelighet til det onde. Fra fødselen av har de arvet en unaturlig trang og sanselige tilbøyeligheter. Slikt må de bli omhyggelig beskyttet mot. Både inni dem og utenfor dem kjemper det gode og det onde om makten. De som aldri har opplevd noe lignende, kan ikke forestille seg hvilken overveldende makt appetitten har, eller om den heftige kampen som står mellom dårlige vaner og bestemmelsen om å være avholdende i alt. Denne kampen må de kjempe om og om igjen.

Mange som føler seg dratt til Kristus, eier ikke moralsk mot til å fortsette kampen mot appetitt og lidenskap. Men du som arbeider for slike, må ikke miste motet for det. Er det bare slike som er reddet fra den dypeste elendighet, som kan falle igjen?

Husk at du er ikke alene om arbeidet. Engler har i oppdrag å samarbeide med ethvert oppriktig Guds barn. Kristus er den som gjenoppretter det som er galt. Den Store Lege selv står ved siden av sine trofaste arbeidere og sier til den angrende synder: "Sønn, dine synder er deg forlatt!" Mark 2:5.

Det finnes mange utstøtte som vil gripe fatt i det håpet som evangehet tilbyr for dem, og som vil komme inn i himlenes rike, mens andre som var velsignet med større.muligheter og større lys, men som de ikke benyttet seg av som de burde, kommer til a bli staende utenfor i mørket.

De som ligger under for dårlige vaner, må vekkes opp til å innse at det er nødvendig at de selv gjør noe med det. Andre gjør kanskje det ytterste for å løfte dem opp. De får tilbud om Guds nåde uten vederlag. Kristus trygler dem, og engler leder dem. Men alt dette er forgjeves om de ikke selv våkner opp og tar del i kampen.

Det siste David sa til Salomo, som ennå var en ung mann og snart skulle krones til konge over Israel, var dette: "Nå må du være sterk! Vær en mann!" l Kong 2:2. Til alle mennesker som har muligheten til å få udødelighetens krone, blir de samme inspirerte ordene gitt: "Nå må du være sterk! Vær en mann'"

De som ligger under for dårliger vaner, må lære å forstå at de må gjennomga en stor moralsk fornyelse om de skal få sin verdighet som menneske tilbake. Gud kaller på dem for at de skal vakne opp og i Kristi kraft vinne tilbake det menneskeverd som de har mistet ved å gi etter for syndig nytelse.

Mange som merker fristelsens fryktelige makt og lysten til å gi etter for syndig nytelse, roper i fortvilelse: "Jeg kan ikke motsta det onde!" Fortell slike at de kan og må stå imot. Det kan være at de gang på gang har lidd nederlag, men det behøver ikke fortsette slik. Moralsk sett er de svake, og det er de syndige vanene som får herske. Løfter og beslutninger er som rep av sand, og tanken på alle brutte løfter og beslutninger svekker troen på ens egen oppriktighet og kan få et menneske til å føle at Gud Ikke kan godta eller samarbeide i de anstrengelsene som blir gjort. Men ingen trenger fortvile.

De som setter sin lit til Kristus, behøver ikke være slaver under nedarvede eller selvforskyldte vaner og tilbøyeligheter. Istedenfor å være fanget av sin egen lavere natur skal de selv herske over enhver lyst og lidenskap. Gud har ikke overlatt oss til å bekjempe det onde i vår egen begrensede kraft. Uansett hvilke nedarvede og selvforskyldte tilbøyeligheter til det onde det måtte være, så kan vi seire over dem ved hjelp av den kraften han er villig til å gi oss.

Viljens kraft
Når vi blir fristet, trenger vi å forstå viljens sanne kraft. Det er den som er den herskende makt i menneskenaturen - den makt som ligger i å kunne velge og ta bestemmelser selv. Alt er avhengig av hvordan vi bruker viljen. ønsket om å være gode og rene er bra så langt det rekker, men dersom vi stopper der, er det til ingen nytte. Mange ødelegger sitt eget liv mens de håper og ønsker å overvinne sine onde tilbøyeligheter. De overgir ikke viljen til Gud. De velger ikke å tjene ham.

Gud har gitt oss evnen til å velge, og det er opp til oss å bruke den. Vi kan ikke forandre hjertene våre. Vi kan heller ikke kontrolrere tankene, impulsene eller følelsene våre. Vi kan ikke selv gjøre oss rene og skikket til tjeneste for Gud. Men vi kan velge å tjene Gud, og vi kan overgi vår vilje til ham. Da vil han virke i oss "både å ville og å virke til hans gode behag. Fil 2: 13. På denne måten kommer hele vår natur under Kristi kontroll.

Når vi bruker viljen riktig, vil det skje en fullstendig forandring.i vårt liv. Når vi overgir viljen til Kristus, allierer vi oss med den guddommelige makt. Vi mottar styrke ovenfra for å stå fast. Et rent og edelt liv, et liv der vi seirer over tilbøyeligheter og lyster, er mulig for hver den som vil forene sin svake, vaklende menneskelige vilje med Guds urokkelige vilje.

De som kjemper mot appetittens makt, bør selv lære seg prinsippene for en sunn livsstil. De må lære å forstå at sykdom og unaturlige lyster blir fremkalt om man overtrer helselovene, og at dette legger grunnlag for alkoholisme. Bare ved å følge helseprinsippene kan man ha håp om å bli befridd fra trangen til unaturlige stimulerende midler. Samtidig som de stoler på at guddommelig makt kan bryte lystens lenker, må de samarbeide med Gud ved å følge både hans moralske og fysiske lover.

De som prøver å leve et bedre liv, bør settes i arbeid med noe. Så sant de er i stand til å arbeide, må de ikke bli opplært til å forvente at de uten å yte noe selv skal få mat, klær og losji. Både for deres egen og for andres skyld bør vi på en eller annen måte gjøre det mulig for dem å yte tilsvarende det de selv får igjen. De må bli oppmuntret til å gjøre det de kan for å klare seg selv. Dette vil styrke deres selvrespekt og utvikle en riktig form for uavhengighet. Å være opptatt i nyttig arbeid med sinn og kropp er en svært effektiv metode for å beskytte seg mot fristelser.

Motgang og skuffelser
De som arbeider for å hjelpe slike som har falt, kommer ofte til å bli skuffet over dem som lover at fra nå av skal det skje eu forandring. Mange gjør bare en overfladisk forandring i sitt liv og sine vaner. De handler impulsivt, og det kan en stund virke som om de har forbedret seg, men det har ikke skjedd noen virkelig holdningsendring. De følger den samme egenkjærligheten, har den samme hungeren etter tomme fornøyelser og det samme ønsket om å tilfredsstille sine lyster. De forstår ikke hva det vil si å bygge opp en karakter, og en kan ikke stole på dem som prinsippfaste mennesker. De har ødelagt sine mentale og åndelige evner ved å gi etter for lyster og lidenskaper, og dette har gjort dem svake. De er upålitelige og ustadige, og de handler impulsivt på sanselige lyster. Slike mennesker representerer ofte en fare for andre. Fordi man anser dem som menn og kvinner som har gjennomgått en forvandling til det bedre, blir de betrodd ansvar og satt i posisjoner hvor deres innflytelse virker nedbrytende på uskyldige.

Selv de som anstrenger seg for å leve et bedre liv, står i fare for å falle. De som skal arbeide for slike, trenger mye visdom og empati. Vi har let! for å rose og smigre slike som er reddet fra den dypeste elendighet, men det kan noen ganger føre til deres fall. Den skikken noen har til å invitere menn og kvinner til offentlig å fortelle om opplevelser fra den gang de levde i synd, er av stor fare for både taleren og tilhørerne. Det virker ødeleggende på sinn og sjel å dvele ved onde handlinger. Den oppmerksomheten som på denne måten blir vist dem som er blitt reddet, er skadelig for dem selv. Mange av dem får følelsen av at deres syndige liv har gitt dem visse fordeler. Ved å gjøre dette blir de oppmuntret i sin lyst til å bli berømt, og de får stimulert en selvtillit som kan bli skjebnesvanger for dem. Det er bare ved å se bort fra seg selv og stole på Kristi nåde at de kan stå fast.

Alle som viser at de virkelig er omvendt, bør bli oppmuntret til å arbeide for andre. Vi må ikke avvise en sjel som forlater Satans tjeneste for å tjene Kristus. Når et menneske viser at det lar Guds Ånd slippe til med sin gjerning, bør vi gjøre hva vi kan for å oppmuntre det til å gå inn i Herrens tjeneste. "Noen skal dere tale til rette fordi de tviler." Jud 22. De som er vise fordi de har fått visdom fra Gud, vil legge merke til mennesker som trenger hjelp, som nok virkelig er omvendt, men neppe tør gripe fatt i håpet uten at de blir oppmuntret. Herren vil påvirke sine tjenere til å ønske disse skjelvende og angrende menneskene et hjertelig velkommen. Kristus tar imot dem når de i botferdighet kommer til ham, og samme hvilke synder de måtte ha ligget under for, er det vår oppgave å gi dem noe å gjøre for ham. Dersom de ønsker å hjelpe andre ut av den fordervelsens avgrunn som de selv er reddet opp av, så gi dem anledning til det. La dem være sammen med erfarne kristne, så de kan bli åndelig styrket. Fyll hjertene og hendene deres med arbeid for Mesteren.

Når lyset trenger inn i sjelen, vil det vise seg at noen som før var mest henfallen til synd, blir de dyktigste til å arbeide for nettopp slike syndere som de selv en gang var. Ved tro på Kristus kommer noen til å utføre et mektig arbeid og bli pålagt et stort ansvar for å frelse sjeler. De ser hvor de selv er svake, og skjønner hvor fordervet deres egen natur er. De kjenner den makt som ligger i synd og onde vaner. De erkjenner at de ikke kan seire uten Kristi hjelp, og de holder aldri opp med å rope: "Jeg overlater min hjelpeløse sjel i din varetekt."

Slike mennesker kan hjelpe andre. Den som er blitt fristet og prøvd og har fått sitt håp nesten slukket, men som er blitt frelst ved å høre kjærlighetens budskap, har kunnskap nok til å vinne sjeler. Den som lar sitt hjerte fylles av kjærlighet til Kristns, og som selv er blitt hentet av Frelseren og ført tilbake til folden, vet hvordan han skal søke etter de fortapte. Han kan vise syndere hvor Guds lam er. Han har gitt seg selv til Gud uten forbehold og blitt omfavnet av kjærlighetens herre. Gud grep den hånden som den svake synderen rakte ut. Gjennom det arbeidet slike mennesker gjør, kan mange fortapte sønner bli brakt tilbake til Faderen.

Enhver som kjemper for å reise seg opp fra et liv i synd til et liv i renhet, finner kilden til all kraft i det eneste "navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved". Apg 4: 12. "Den som tørster" etter hvile og håp, etter å bli befridd fra syndige tilbøyeligheter, sier Kristus, "han komme til meg og drikke." Joh 7:37. Det eneste som hjelper for å bli kvitt laster, er Kristi nåde og kraft.

Det hjelper ikke noe å ta gode beslutninger i egen kraft. All verdens løfter er ikke sterke nok til å bryte onde vaners makt. Mennesker blir aldri i stand til å være avholdende i alt dersom ikke hjertene deres er blitt gjenskapt ved guddommelig nåde. I egen kraft kan vi ikke et eneste øyeblikk holde oss borte fra synd. Vi er hele tiden avhengig av Gud.

Ekte forandring begynner ved at sjelen blir renset. Det arbeidet vi gjør for falne mennesker, vil gi resultater bare i den grad Kristi nåde gjenskaper karakteren og sjelen kommer i en levende forbindelse med Gud.

Kristus levde fullkomment lydig mot Guds lov, og slik var han et eksempel for alle mennesker. Det livet han levde i denne verden må også vi leve ved hjelp av hans kraft og under hans ledelse.

l vårt arbeid for falne må vi understreke i sinn og hjerter hvor viktig det er å følge Guds lov og være lydig mot ham. Unnlat aldri å vise at det er en betydelig forskjell mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Gud er kjærlighet, men han kan ikke unnskylde den som med vilje ringeakter hans befalinger. De lovene som gjelder i hans rike, er slik at mennesker ikke kan unngå å måtte ta konsekvensene av å bryte dem. Han kan ikke ære andre enn dem som gir ham ære. Det livet vi lever i denne verden, er med på å bestemme vår evige skjebne. Som vi sår må vi høste. Årsak og virkning er uløselig knyttet sammen.

Ikke noe mindre enn fullkommen lydighet kan tilfredsstille Guds krav. Han har ikke uttrykt seg tvetydig. Han har ikke påbudt noe som ikke er nødvendig for å bringe mennesket i full harmoni med ham. Det er vår oppgave å vise syndere hans standard for karakteren og lede dem til Kristus, for bare ved hans nåde kan vi nå denne standarden.

Frelseren tok på seg alle menneskelighetens skrøpeligheter og levde et syndfritt liv, for at vi ikke skulle behøve å være redde for ikke å kunne seire på grunn av svakhetene i vår natur. Kristus kom for at vi "skulle få del i guddommelig natur", og hans liv viser at når det menneskelige forenes med det guddommelige, overvinnes synden.

Frelseren vant seier for å vise hvordan mennesket kan vinne seier. Han møtte alle Satans fristelser med Guds ord. Han fikk kraft til å følge Guds bud fordi han stolte på hans løfter, og fristeren fikk ikke tak over ham. Han besvarte hver fristelse med: "Det står skrevet." På samme måte har Gud gitt oss sitt ord for at vi skal stå det onde imot. Vi er blitt gitt de "største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten". 2 Pet 1:4.

Be den som blir fristet om ikke å se på omstendighetene, på sin egen svakhet eller på fristelsens makt, men på kraften i Guds ord. All den kraften tilhører oss. "i mitt hjerte," sier salmisten, "har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg." "Etter ordet fra din munn har jeg tatt meg i vare for menneskenes gjerninger, for voldsmannens stier." Sal 119: 11; 17:4.

Tal oppmuntrende til mennesker. Løft dem opp til Gud i bønn. Mange av dem som har gitt etter for fristelser, mister motet på grunn av sine feil, og de har følelsen av at det ikke er noen hjelp for dem å komme til Gud. Men det er fienden som gir dem slike tanker. Når de har syndet og føler at de ikke kan be, så si til dem at det nettopp da er tid for bønn. Kanskje er de skamfulle og føler seg dypt ydmyket, men, når de bekjenner sine synder, er Kristus "trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. l Joh 1:9.

Ingen er tilsynelatende mer hjelpeløs og allikevel i virkeligheten mer uovervinnelig enn det menneske som føler at det i seg selv er uverdig, men stoler fullt og helt på Frelserens fortjeneste. Ved bønn, ved studium av Guds ord og ved å tro at han hele tiden er til stede, kan det svakeste menneske leve i samfunn med den levende Kristus, som vil holde det oppe med en hånd som aldri slipper taket.

Disse dyrebare ordene kan ethvert menneske som blir i Kristus, gjøre til sine egne. Vi kan si: "Jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud, Min Gud vil høre meg. Gled dere ikke over meg. mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg," Mika 7:7,8. "Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle våre synder i havets dyp." Mika 7:19.

Gud har lovt: "Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir." Jes 13:12. "Når dere hviler mellom kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og dens vingefjær har gullets grønnlige glans." SaI 68:14.

Dem som Kristus har tilgitt mest, vil elske ham mest. De vil på den siste store dag stå nærmest hans trone. "De skal se hans ansikt, og hans navn skal være pa deres panner." Åp 22:4.

neste kapitel