Helse og livsglede kapitel 12. Fra side 139.     Fra side 183 i den engelske utgave.tilbake

Hjelp til hjemløse og arbeidsledige

Det finnes varmhjertede menn og kvinner som brenner etter å gjøre noe for å lindre den nød de fattige lever under. Et spørsmål som mange prøver å finne et godt svar på, er hvordan vi kan hjelpe de hjemløse og arbeidsløse for at de skal være sikret de alminneligste velsignelser og leve det livet som Gud ønsker for menneskene. Men det er ikke mange. selv blant akademikere og politikere, som forstår årsakene til de tilstandene som rår i samfunnet i dag. De som er satt til å styre landet. er ikke i stand til å løse problemer som nød. fattigdom og økende kriminalitet. De strever forgjeves for å gi sine vedtak et mer solid grunnlag.

Dersom menneskene ville lytte mer til den undervisning som finnes i Guds ord, ville vi oppdage en løsning på disse vanskelige problemene. I Det gamle testamente kan vi lære mye som har med arbeiderspørsmål og hjelp for de fattige å gjøre.

Guds plan for Israel
I Guds plan for Israel hadde hver familie et hjem på landet, hvor det var nok jord til å drive jordbruk. Slik fikk de både mulighet og motivasjon til å underholde seg selv og leve et nyttig og arbeidsomt liv. Og ingen teori fra mennesker har noen sinne klart å skape en bedre plan. Den fattigdom og elendighet som finnes i dag, har i stor grad sin årsak i at menneskene har veket av fra denne planen.

Da Israel bosatte seg i Kana'an, ble landet delt opp blant hele folket. Det var bare levittene, som skulle gjøre tjeneste i helligdommen, som ble holdt utenfor denne rettferdige landdelingen. Stammene ble talt etter antall familier, og hver familie fikk en arv i forhold til hvor mange den bestod av.

Og selv om man for en tid kunne bli nødt til å gi fra seg sin eiendom, kunne man ikke for alltid kvitte seg med sine barns arv. Når en israelitt var i stand til det, hadde han når som helst rett til å kjøpe sitt land igjen. Hvert syvende år ble gjeld ettergitt, og hvert femtiende år, jubelåret, ble all landeiendom gitt tilbake til den opprinnelige eieren.

"Jorden må ikke selges for alle tider," var Herrens rettledning. "For meg hører landet til. Dere er fremmede og gjester. hos meg. I hele det landet dere får til eie, skal dere tillate innløsning av jorden. Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende,komme og innløse det som hans bror har solgt. Og om en ... selv får råd til det..., skal han få sin jordeiendom igjen. Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret. Men i jubelåret skal det gis fritt, så han får sin jordeiendom igjen." 3M 25:23-28.

"Dere skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Og dere skal komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt." Vers 10.

Slik ble eiendommen til hver eneste familie sikret, og man var beskyttet mot at noen skulle bli altfor rike eller alt for fattige.

Praktisk arbeid
Israelittene så det som en plikt å gi opplæring i praktisk arbeid. Det ble krevd av enhver far at han lærte sine sønner et nyttig håndverk. De fremste mennene i Israel fikk en slik praktisk utdannelse. For kvinnene ble det sett på som nødvendig å ha kunnskap om de pliktene som var pålagt en husmor, og kvinner av høy rang følte det som en ære å være dyktig i sitt husmorarbeid.

På profetskoIene ble det undervist i ulike håndverk, og mange av elevene underholdt seg selv ved praktisk arbeid.

Omsorg for de fattige
Men dette var ikke nok for å holde fattigdom unna. Det var ikke Guds plan at fattigdommen skulle utryddes fullstendig, for han bruker den som et av sine midler for å utvikle karakteren. "For fattige," sier han, "kommer det alltid til å være i landet. Derfor byder jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land." 5M 15: 11.

"Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til." Versene 7,8.

"Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde seg oppe, da skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han leve hos deg." 3M 25:35.

"Når dere høster grøden i deres land, skal dere ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din åker." "Når du høster inn kornet på din åker, og du glemmer et kornbånd på åkeren, skal du ikke vende tilbake for å hente det. ... Når du slår ned din oliven, skal du ikke finplukke grenene etterpå. ... Når du høster din vingård, skal du ikke holde ettersanking. Den fremmede, den farløse og enken skal ha det." 3M 19:9; 5M 24:19-21.

Ingen trenger å frykte for at gavmildhet vil føre fattigdom med seg. Lydighet mot Guds bud er en sikker garanti for velstand. "For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir." "Du skall låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over deg." 5M 15:10,6.

Forretningsprinsipper
Guds ord godkjenner ingen framgangsmåte som gjør en klasse rik ved at andre blir undertrykket og må lide. Det forteller om oss at vi i alle våre forretningsforbindelser bør sette oss inn i situasjonen til dem vi handler med, slik av vi ikke bare tenker på oss selv, men også på andre. Den som prøver å ta fordel av en annens uheldige situasjon, eller som prøver å bli rik på andres svakhet eller mangel på dykdighet, bryter både prinsippene og budene i Guds ord.

"Du skal ikke bøye retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant." "Når du låner din neste noe, skal du ikke gå inn i huset hans for å hente det pantet han skal gi. Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal komme ut til deg med pantet. Dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge deg til å sove med hans pant i din besittelse:". "Der som du tar din nestes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned, for den er det eneste han har, det er den han skal kle kroppen med, hva skal han ellers ligge i? Og når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er barmhjertig." "Når du selger noe til din neste, eller når du kjøper noe av din neste, da skal dere ikke gjøre hverandre urett." 5M 24:17,10-12; 2M 22:26,27; 3M 25:14.

"Dere skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller hulmål. "Du skal ikke ha to slags vektsteiner i din pung, en stor og en liten. Du skal ikke ha to slags efa i ditt hus, en stor og en liten," "Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal dere ha." 3M 19:35; 5M 25:13,14; 3M 19:36.

"Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg." "Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir." Mat 5:42; Sal 37:42.

"Gi råd! Finn en utvei for oss! La din skygge være midt på dagen som om det var natt! Skjul de fordrevne, forråd ikke flyktningene! La mine fordrevne barn få herberge hos deg, ... vær et skjul mot ødeleggeren!" Jes 16:3,4.

Den planen Gud gav israelittene for hvordan de skulle leve, skulle virke som et eksempel for hele menneskeheten. Tenk deg hvor annerledes denne verden ville ha vært om disse prinsippene ble fulgt i våre dager!

Ute i den store naturen finnes det fremdeles plass hvor de som er fattige og lider nød, kan finne seg et hjem. I naturens skjød er der ressurser nok til å forsyne dem med mat. I jorden ligger det skjulte velsignelser for alle dem som har mot, vilje og utholdenhet til å samle skattene.

Jordbruk - det arbeid som Gud gav mennesket i Eden - gir muligheter til livsopphold for svært mange mennesker.

"Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet... Sal 37:3.

Tusener og titusener kunne ha arbeidet med jordbruk istedenfor å være stuvet i byene på jakt etter å kunne tjene bare lite grann. Istedenfor å bruke det vesle de tjener på brød, havner pengene i kassen til brennevinshandleren, og tilbake har de bare det som ødelegger både sjel og legeme.

For mange er arbeid ikke annet enn slit, og istedenfor å tjene sitt levebrød ved ærlig strev, prøver de å snyte andre. Den som ønsker å tjene til livets opphold uten å arbeide, har åpnet døren for elendighet, laster og kriminalitet nesten uten grenser.

Slummene
I de store byene finnes det skarer av mennesker som får mindre omsorg og omtanke enn dyrene. Tenk på de familiene som er stuvet sammen i usle leiligheter, ofte i mørke kjellere fulle av fuktighet og skitt. På slike steder blir barn født, og der må de vokse opp og dø. De får ikke se noe av det vakre i naturen, som Gud har skapt for å gi sansene nytelse og løfte sjelen opp. Fillete og utsultede bor de midt blant alle slags laster og fordervelse, og deres karakter blir formet av den elendighet og synd de er omgitt av. Noen barn hører Guds navn nevnt bare når noen banner. ørene deres blir fylt av uren tale, hån og forbannelse. Sansene deres blir ødelagte av alkoholstank, tobbaksrøyk, usunne lukter og lav moral. Alle disse går i en skole som gjør dem kriminelle og fiendtlige mot det samfunnet som har overlatt dem til elendighet og undergang.

Ikke alle som bor i slummene, tilhører denne gruppen. Gudfryktige menn og kvinner er kommet i den ytterste fattigdom på grunn av sykdom eller tilfeldigheter, ofte fordi noen uærlige lever av å utsuge sine medmennesker. Mange som er oppriktige og har gode hensikter, blir fattige fordi de mangler opplæring i et håndverk. Uvitenhet gjør dem uskikket til å kjempe mot livets vanskeligheter. De flytter inn til byene, hvor de ofte ikke er i stand til å finne seg arbeid. All den last som de får se og høre der, utsetter dem for fryktelige fristelser. Slik blir de omgitt av og ofte stilt i klasse med mennesker som lever i last og fordervelse, og da er det bare en overmenneskelig kamp og en overjordisk makt som kan bevare dem fra å synke like lavt som de andre. Mange holder fast på sin rettskaffenhet og velger heller å lide enn å synde. Den gruppen mennesker trenger på en særlig måte hjelp, sympati og oppmuntring.

Dersom de fattige som i dag er stuvet sammen i byene, kunne finne seg et hjem ute på landet, ville de ikke bare lære å livnære seg, men de ville også oppdage en sunnhet og en glede som var ukjent for dem. De ville kanskje måtte tåle hardt arbeid, enkle vaner, en stram økonomi og gjerne slit og forsakelse. Men allikevel ville det være til velsignelse for dem å forlate byen og skifte ut alle fristelsene til det onde, støy og kriminalitet, skitt og elendighet, med den ro, fred og renhet som finnes på landet.

Mange av dem som bor i byene, har ikke en grønn flekk å sette føttene sine på. År etter år har de måttet se på de skitne gårdsplassene og de trange smauene, murvegger og brolagte gater og en himmel som er formørket av støv og røyk. Dersom disse menneskene kunne få flytte ut til et jordbruksdistrikt, hvor det var skoger, åser og bekker, ville det være nesten som himmelen for dem.

De ville komme nærmere naturens hjerte om de i det store og hele ble avskåret fra kontakt med og avhengighet av mennesker som er talsmenn for denne verdens nedbrytende leveregler, vaner og spenning. Guds nærvær ville bli mer virkelig for dem. De ville lære hvordan de er avhengige av ham. Gjennom naturen ville de høre at han talte til deres hjerter om fred og kjærlighet, og sinn, sjel og legeme ville la seg påvirke av hans helbredende og livgivende kraft.

Svært mange må ha hjelp, oppmuntring og undervisning om de noen sinne skal kunne bli flittige og selvhjulpne. Det finnes skarer av fattige familier som man ikke kan gjøre noe bedre misjonsarbeid for enn å hjelpe dem til å slå seg ned på landet og lære dem hvordan jorden kan gi dem et levebrød.

Behovet for slik hjelp er ikke begrenset bare til byene. Selv ute på landet, der hvor mulighetene ligger rede til å kunne leve et bedre liv, finnes det mengder av fattige som er i stor nød. Hele distrikter er blottet for utdannelse i det som har med arbeid og sunnhet å gjøre. Familier bor i skur, nesten uten møbler og klær, uten redskaper, uten bøker, blottet for det som gjør livet behagelig og bekvemmelig, uten evne til å utvikle seg videre. Som et resultat av dårlig arv og slette vaner har disse uopplyste menneskene en svak og feilutviklet helse. De trenger opplæring helt fra grunnen av. De har ført et hjelpeløst, dovent og nedbrytende liv, og derfor trenger de å bli fortalt hvilke vaner som er de beste.

Hvordan kan vi vekke dem opp til å innse at de trenger en forandring? Hvordan kan vi lede dem til å strekke seg etter høyere mål i livet? Hvordan kan vi hjelpe dem til å reise seg opp? Hva kan vi gjøre der hvor fattigdommen har tatt overhånd og finnes overalt hvor vi vender oss? Dette er i sannhet et vanskelig arbeid. Det vil aldri kunne skje en forandring om ikke menn og kvinner får hjelp av en kraft som ligger utenfor oss selv. Det er Guds hensikt at rike og fattige skal knyttes nærmere sammen ved hjelp av de bånd som sympati og hjelpsomhet utgjør. De som har penger, evner og muligheter, skal bruke disse gavene til velsignelse for medmennesker.

Kristne bønder kan gjøre et skikkelig misjonsarbeid om de hjelper fattige til finne seg et hjem på landet og lærer dem hvordan de skal dyrke jorda og gjøre den fruktbar. De må lære seg å bruke jordbruksredskaper, hvordan de skal dyrke forskjellige produkter, og hvordan de skal plante og pleie en frukthage.

Mange som dyrker jorda får ikke den avlingen en kunne forvente, fordi de forsømmer sitt arbeid. Frukthagene deres blir ikke røktet skikkelig, avlingen blir ikke høstet inn til riktig tid, og jorda blir bare dyrket på en tilfeldig og overfladisk måte. De skylder gjerne på at jorda er ufruktbar. Men det er ofte feil å skylde på jordsmonnet, for hvis det ble skikkelig dyrket, ville det gi rikelig av grøde tilbake. Trangsynte planer, slapp innsats og feilaktige dyrkingsmetoder viser hvor viktig det er med en forandring på dette feltet.

La alle som er villige til å lære, få undervisning i riktige metoder. Hvis noen ikke ønsker å lytte når du snakker om nye ideer, så undervis dem i det stille. Dyrk din egen jord på riktig måte. Snakk med naboen når du har anledning, og la din egen grøde tale for seg selv om hvor viktig det er å bruke riktige metoder. Demonstrer hva jorden kan produsere når den blir skikkelig dyrket.

Vi burde gjøre noe for å opprette ulike håndverksbedrifter, slik at fattige familier kan finne arbeid. Snekkere, smeder, ja, alle som kan et eller annet nyttig yrke, burde føle ansvar for å undervise og hjelpe dem som går arbeidsløse uten å kunne noe.

Hvis vi vil gjøre noe for de fattige finnes det et stort arbeids felt for både menn og kvinner. Det er behov for alles hjelp - en dyktig kokk, en husmor, en syer, en sykepleier. Lær medlemmene i fattige familier hvordan de skal koke, hvordan de skal sy og reparere klærne sine, hvordan de skal pleie de syke, hvordan de skal stelle hjemmet sitt. Og la gutter og jenter få en grundig undervisning i et eller annet nyttig håndverk eller arbeid.

Misjonsfamilier
Det er behov for at familier slår seg ned som misjonærer på steder som ligger avsides. Bønder, forretningsmenn, bygningsarbeidere og folk som har ulike håndverk og yrker, bør dra til forsømte områder for å dyrke jorda, opprette verksteder, bygge seg selv et beskjedent hjem og hjelpe sine naboer.

Gud har laget barske og ville steder i naturen tiltrekkende ved å blande det vakre sammen med det stygge. Det er det samme vi er kalt til å gjøre. Selv øde steder på jorden, hvor mulighetene synes å være umulige, kan bli som en Guds hage. "På den dagen skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. De saktmodige skal igjen glede seg i Herren, og de fattige blant menneskene skal fryde seg i Israels Hellige." Jes 29:18,19.

Det er oftest mest effektivt å hjelpe de fattige ved å lære dem et praktisk yrke. Som regel er det slik at de som ikke har lært å arbeid, eier heller ikke vaner som flittighet, utholdenhet, økonomisk forsiktighet og selvfornektelse. De vet ikke hvordan de skal styre seg selv. Det som på grunn av manglende forsiktighet og sunn dømmekraft ofte går til spille, kunde ha gitt familien et verdig og behagelig liv om det ble bruk med omtanke og på en økonomisk forsvarlig måte. "Den fattiges nybrott gir rik føde, men den går tapt når uretten rår." Ord 13:23.

Vi kan gi til de fattige og gjøre vondt verre om vi lærer dem å bli avhengige av oss. Slike gaver stimulerer egoisme og hjelpeløshet. Ofte fører det til latskap, kravmentalitet og mangel på måtehold. Ikke noe menneske som kan tjene nok til sitt eget levebrød, har noen rett til å gjøre seg avhengig av andre. Noen sier: "Verden skylder meg mitt levebrød," men det inneholder selve kjernen til løgn, bedrag og tjuveri. Verden skylder ikke den noe levebrød som er i stand til å arbeide og tjene sitt levebrød selv.

Ekte veldedighet hjelper mennesker til å hjelpe seg selv. Om noen banker på døren din og ber om mat, burde vi ikke la ham gå sulten bort, for hungeren kan skyldes uheldige omstendigheter. Men sann velgjørenhet betyr mer enn bare gaver. Det betyr en virkelig interesse for andres velferd. Vi burde prøve å forstå hvilke behov de fattige og nødlidende har, og så gi dem den hjelpen som vil tjene dem best. Å gi omtanke og tid og personlige anstrengelser koster langt mer enn bare å gi penger. Men det er den mest ekte gavmildhet.

De som lærer å gjøre seg fortjent til hva de tar imot, vil mye letter lære å få mest mulig ut av det. Og ved at de lærer seg å stole på sine egne muligheter, klarer de å skaffe seg ikke bare det som er nok til dem selv, men også nok til å kunne hjelpe andre. Vi må lære dem som forspiller sine muligheter, hvor viktig det er å utføre de plikter som hviler på oss gjennom livet. Vis dem at Bibelens religion aldri gjør mennesker dovne. Kristus oppmuntret alltid folk til å være flittige. "Hvorfor står dere her ledige hele dagen?" spurte han de late. "Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide." Mat 20:6; Joh 9:4.

Alle har det privilegium at de i sine hjem, i sitt arbeid og i sin fritid kan gi verden et bevis på hva evangeliet kan gjøre for dem som lyder det. Kristus kom til vår verden for å gi oss et eksempel på hva vi kan bli. Han forventer av sine etterfølgere at vi skal være modeller for hva som er rett i alle forhold i livet. Han vil at det ytre i våre liv skal bære preg av at han har berørt oss med sin guddommelige hånd.

Våre egne hjem og omgivelser skulle være mønstre for hvordan livet kan være bedre, slik at arbeidsiver, renslighet, smak og dannelse kan erstatte dovenskap, urenhet: råskap og uorden. Gjennom våre liv og eksempel kan vi hjelpe andre til å se hva som er frastøtende i deres karakter eller omgivelser, og ved hjelp av kristen vennlighet kan vi oppmuntre dem til å gjøre forandringer til det bedre. I den grad vi viser dem interesse, vil vi også finne anledninger til å lære dem å bruke sine evner på beste måte.

Håp og mot
Vi kan ikke utrette noe uten mot og utholdenhet. Derfor må vi tale om håp og mot til de fattige og nedslåtte. Om det er nødvendig, må vi gi faste bevis på at vi bryr oss om dem når de er kommet opp i vanskeligheter. De som selv har fått mange fordeler, burde huske at de også fremdeles feiler på mange områder, og at det gjør ondt for fattige når feilene deres blir holdt fram for dem, og noen viser dem hvordan de burde ha vært. Husk at vennlighet utretter mer enn kritikk. Når du forsøker å hjelpe andre, skal du la dem forstå at du ønsker at de skal nå det høyeste målet, og at du står klar til å gi dem den hjelpen de trenger. Vær ikke snar til å fordømme dem om de skulle komme til å feile i et eller annet.

Nøysomhet, selvfornektelse og økonomisk sans er de viktigste leksene fattige må lære seg, men allikevel virker det ofte som om de ikke har lyst eller har vanskelig for å fatte hva det gjelder. Det eksempel og den ånd som hersker i verden, stimulerer og fostrer stolthet, forfengelighet, egoisme, ødselhet og latskap. Disse onder fører tusener til fattigdom og hindrer enda flere tusener fra å reise seg fra sin nedverdige og elendige livsform. Det er de kristnes oppgave å oppmuntre de fattige til å motstå denne påvirkningen.

Jesus kom til denne verden i fattigslige kår. Han var av ring slekt. Tenk deg, himmelen,s majestet, herlighetens konge, lederen, for den store engleskaren, ydmyket seg til å velge å leve som menneske, og han valgte et liv i fattigdom og ydmykhet. Han hadde ingen fordeler framfor de fattige. Slit, strev og forsakelse var noe av det han måtte gjennomgå hver dag. "Revene har huler," sa han, "himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til." Luk:9.58

Jesus traktet ikke etter beundring og bifall fra mennesker. Han befalte ikke over noen hær. Han hersket ikke over noe jordisk rike. Han forsøkte ikke å tekkes de rike og mektige i denne verden for å oppnå noen fordel. Han bad ikke om å få en posisjon blant nasjonens ledere. Han holdt seg med de fattige og mente at den kunstige klasseinndelingen i samfunnet ikke var verd noe som helst. Han godtok ikke at noen var født til høy byrd, velstand, evner, kunnskap eller rang.

Han var himmelens prins, men allikevel valgte han ikke ut sine disipler blant de lovkyndige, fyrstene, de skriftlærde eller fariseerne. Disse ble forbigått fordi de satte sin stolthet i sin egen lærdom og stilling. De hang fast i sine tradisjoner og forestillinger. Han som kan lese alles hjerter, valgte fattige fiskere som var villige til å lære. Han spiste med tollere og syndere og blandet seg med vanlige folk, ikke for å falle ned. på deres lave og jordiske plan, men for at han ved sine ord og sitt eksempel kunne dele med dem de riktige prinsippene, og løfte dem opp fra deres verdslige og ringe stilling.

Jesus forsøkte å korrigere verdens falske standard for å verdsette mennesker. Han stod på de fattiges side, fordi han ville fjerne det brennemerket som verden hadde gitt dem. Ved å velsigne de fattige og kalle dem arvinger av Guds rike har han for alltid befridd dem fra hån og forakt. Han peker på den stien han gikk på, og sier: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." Vers 23.

Kristne må møte mennesker hvor de er og undervise dem, ikke for at de skal bli stolte, men for at de skal utvikle sin karakter. Lær dem hvordan Kristus arbeidet og fornektet seg selv. Hjelp dem til å lære ved å se på hans selvfornektelse og selvoppofrelse. Lær dem å være på vakt mot selvopptatthet ved å rette seg etter verdens skikker. Livet er altfor verdifullt, altfor fullt av alvorlige og hellige ansvar, til at vi skal forspille det ved behage oss selv.

Det beste i livet
Menn og kvinner har knapt nok begynt å forstå den virkelige meningen med livet. Vi blir tiltrukket av glitter og stas. Vi trakter etter å oppnå stor anseelse i verdens øyne. Dette gjør at de virkelige hensiktene med livet blir ofret. Det beste i livet - enkelhet, ærlighet, sannferdighet, renhet og rettskaffenhet - kan vi verken kjøpe eller selge. De er like gratis for den uvitende som for den velutdannede, for den fattige arbeidsmann som for den ansette statsmann. Gud har sørget for at både rik og fattig på like linje kan nyte hans gleder - den glede som finnes i å utvikle en ren tanke og utføre uegennyttige gjerninger, den glede som finnes i å tale vennlige ord og vise sympati. Fra dem som utfører en slik tjeneste, vil Kristi lys skinne for å gi lys til dem som har fått sitt liv formørket av mange skygger.

Mens vi hjelper de fattige i timelige forhold, må vi alltid ha deres åndelige behov for øye. Vi må la vårt eget liv bære vitnesbyrd om Frelserens makt til å ta vare på mennesker. Vi må la vår karakter åpenbare den høye standard som det er mulig for alle å oppnå. Evangeliet må vi forkynne ved hjelp av enkle eksempler. Alt vi gjør, bør inneholde en lærdom om karakterutvikling.

l hverdagslivets enkle gjøremål kan selv de svakeste og minst framstående samarbeide med Gud og glede seg over at han er med og gir styrke gjennom sin nåde. De skal ikke trette seg ut ved stadige engstelse og unødvendig bekymring, men utføre sitt arbeid fra dag til dag og trofast utføre den oppgave som Gud i sin visdom ber dem om. Da vil han ta seg av dem. Han sier:

"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." Fil 4:6,7.

Herren har omsorg for alle sine skapninger. Han elsker dem og gjør ingen forskjell, bortsett fra at han har den ømmeste medlidenhet med dem som har fått det lodd å bære livets tyngste byrder. Guds barn må møte prøvelser og vanskeligheter, men de burde møte sin skjebne med et glad hjerte og huske at alt det verden ikke gir dem, vil Gud selv erstatte i enda rikere mål.

Det er når vi kommer opp i vanskeligheter, han vil åpenbare sin kraft og visdom ved å besvare ydmyke bønner. Ha tillit til ham som en Gud som både hører og besvarer bønner. Han vil åpenbare seg for deg som den som kan hjelpe i enhver nød. Han som skapte mennesket, som utstyrte det med fantastiske fysiske, mentale og åndelige evner, vil ikke holde tilbake det som trengs for å opprettholde det livet han har gitt. Han som har gitt oss sitt ord - bladene på livets tre - vil ikke holde oss uvitende om hvordan vi skal skaffe mat til de av hans barn som er i nød.

Hvordan kan den som holder i plogen og driver oksen, få visdom? Ved å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter. "Hans Gud har vist ham den rette måten, han har lært ham det." "Og også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud. Han er underfull i råd, stor i visdom." Jes 28:26,29.

Han som lærte Adam og Eva hvordan de skulle stelle Edens hage, ønsker å undervise menneskene i dag også. Det er visdom å få for den som fører plogen og sår kornet. Gud gir dem som stoler på ham og er lydige mot ham, store fordeler. De kan gå frimodig fremad og stole på at han etter sin rike godhet vil gi dem hva de behøver.

Han som mettet folkemengden med fem brød og to små fisker, er i våre dager i stand til å gi oss frukten av vårt arbeid. Han som sa til fiskerne i Galilea: "Kast garnet på høyre side av båten," og som fylte garnet til det revnet da de gjorde det, ønsker at hans folk skal i den beretningen se et bevis for hva han vil gjøre for dem i dag. Den Gud som gav Israels barn manna fra himmelen da de var i ørkenen: lever og regjerer fremdeles. Han vil lede sitt folk, gjøre dem dyktige og gi dem forstand, så de kan utrette det arbeidet de er kalt til å gjøre. Han vil gi visdom til dem som søker å utføre sine plikter samvittighetsfulIt og forstandig. Han som eier hele verden, har ressurser nok, og han vil velsigne enhver som forsøker å yte noe for andre.

Vi trenger å lære oss å vende blikket opp mot himmelen i tro. Vi må ikke tillate oss å bli motløse selv om vi tilsynelatende ikke lykkes, og heller ikke skulle vi bli tunge om hjertet om tiden haler ut. Vi må arbeide med glede, håp og takknemlighet, og tro at jorden gjemmer i sitt skjød rike skatter som den trofaste arbeider vil høste, skatter som er mer verdifulle enn gull eller sølv. Fjell og høyder kan rokkes, og jorden eldes på samme måte som stoff, men Gud: som dekker bord for sine barn midt i ødemarken, vil aldri unnlate å gi oss sine velsignelser.

neste kapitel