Helse og livsglede kapitel 13. Fra side 154.     Fra side 201 i den engelske utgave.tilbake

De hjelpeløse fattige

(154)Når vi har prøvd alt for å hjelpe de fattige til å hjelpe seg selv, vil det fremdeles finnes enker og foreldreløse, gamle, hjelpeløse og syke, og de vil trenge vår sympati og omsorg. Vi må aldri forsømme disse. Gud har overlatt dem til den nåde, kjærlighet og barmhjertighet hans tjenere eier. rett

(154) Troens egne
"La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk." Gal 6:10. rett

(154)Kristus har på en særlig måte gitt menigheten i ansvar å sørge for behovene blant dens egne medlemmer. Han tillater at det finnes noen fattige i enhver menighet. De vil alltid være iblant oss, og han pålegger menighets medlemmene et personlig ansvar å ta vare på dem. rett

(154)På samme måte som medlemmene i en virkelig familie hjelper hverandre, pleier de syke, støtter de svake, underviser de uvitende og lærer opp de uerfarne, slik skal også "troens egne" ta vare på dem som er i nød og ikke kan hjelpe seg selv. rett

(155) Enker og foreldreløse
Herren har særlig omsorg for enker og farløse.
"Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig."
"For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes
Gud, er hans navn. Og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han."
"Du kan gå fra dine farløse. Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på meg."
Sal 68:6; Jes 54:5; Jer49:11. rett

(155) De hjelpeløse fattige
Det er mang en far som, når han er blitt kalt bort fra sine kjære, har dødd i troen på Guds løfte om at han vil ta vare på dem. Herren sørger for enkene og de farløse, ikke gjennom mirakler som å sende manna fra himmelen, og heller ikke ved å sende ravner med mat til dem, men ved å utføre mirakler i menneskers hjerter, slik at egoismen blir fordrevet og kilder av kjærlighet fra Kristus får velle fram. Han overlater de lidende og etterlatte til sine etterfølgere, slik at de kan ha dem i sin trygge varetekt. Ingen har et sterkere krav på vår sympati enn dem. rett

(155)l hjem som eier alle livets bekvemmeligheter, i binger og kornlagre som er fylt med rik grøde, i varelagre hvor vevde tøyer er oppbevart, og i hvelvene hvor gull og sølv ligger, har Gud samlet midler til å hjelpe dem som trenger støtte. Han kaller på oss til å være redskaper som kan spre hans overflod til andre. rett

(155)Det finnes mange enker med barn som strever tappert for å bære dobbel byrde, og ofte sliter de langt mer enn de tåler for å kunne ta vare på sine små og gi dem det de behøver. Hun har ikke mye tid til overs for å lære og undervise dem, og liten mulighet til å gi dem et miljø som ville kunne lyse opp i livene deres. Hun trenger oppmuntring, sympati og håndgripelig hjelp. rett

(156)Fordi de ikke har noen far, har Gud kalt oss, så langt det står i vår makt, å gi disse barna det de mangler. Istedenfor å stå på avstand og beklage oss over deres feil og de problemer de måtte være årsak til, er det opp til oss å hjelpe dem på alle mulige måter. Det er vår plikt å støtte den utslitte moren og lette hennes byrder. rett

(156)I tillegg har vi den store mengden barn som ikke har foreldre i det hele tatt, og derfor heller ikke har et trygt, kristent hjem som kan lede dem. Kristne familier burde åpne både sine hjerter og sine hjem for disse hjelpeløse små. Det arbeid som Gud har gitt oss som vårt personlige ansvar, må vi ikke gi videre til en eller annen humanitær institusjon eller overlate til tilfeldig verdslig veldedighet. Dersom barna ikke har noen slektninger som er i stand til å ta omsorg for dem, skal menighetsmedlemmene sørge for at de får et hjem. Han som skapte oss forordnet det slik at vi skulle holde sammen i familier, og et barns karakter vil utvikle seg best i den kjærlige atmosfæren som burde finnes i et kristent hjem. rett

(156)Mange som ikke har noen barn selv, kunne gjøre et godt arbeid ved å ta vare på andres barn. Istedenfor å bruke tid på kjæledegger og ødsle kjærlighet på stumme dyr, burde de heller være opptatt av å hjelpe små barn, slik at de kan være med å forme deres karakter etter det guddommelige bilde. Gi din kjærlighet til de hjemløse medlemmene av den menneskelige familien. Se hvor mange av disse barna du kan oppdra og lære Herren å kjenne. Ved å gjøre dette ville mange oppleve en stor velsignelse selv. rett

(156) De gamle
De gamle trenger også den hjelp familien kan gi. I et hjem blant brødre og søstre i Kristus kan de nesten få erstatning for det hjem de ikke lenger har selv. Dersom de blir oppmuntret til å ta del i hjemmets plikter og gjøremål, vil de ikke føle at de ikke lenger lever til noen nytte. Gi dem følelsen av at deres hjelp er verdifull, at det ennå er noe de kan gjøre for å tjene andre, for det vil glede dem og gjøre livet deres mer interessant. rett

(157)Så langt det er mulig, burde vi la dem som er blitt grå i håret og ikke lenger har så stødige skritt fordi de er på vei til graven, få lov til å bli boende blant venner i vante omgivelser. De burde få lov å tjene sin Gud blant slike som de har kjent og elsket. De burde få lov å oppleve å bli pleiet av kjærlige og gode hender. rett

(157)Så sant det er mulig, burde det være en forrett i enhver familie å få lov å hjelpe sine egne slektninger. Når dette ikke lenger er mulig, hviler dette ansvaret på menigheten, som burde ta imot det både som et privilegium og en plikt. Alle som eier Kristi ånd, vil også ha en vennlig respekt for de svake og gamle. rett

(157)Det å få lov å ha en av disse hjelpeløse i sitt hjem er en verdifull anledning til å samarbeide med Kristus i hans barmhjertige tjeneste og å utvikle en karakter som hans. Det ligger en velsignelse i det at gamle og unge er sammen. De unge kan bringe solskinn inn i de gamles liv og hjerter. Når grepet om livet begynner å svekkes, trenger de den velsignelse som ligger i det å ha kontakt med ungdommens håp og livsglede. Og de unge kan finne hjelp i den visdom og erfaring de gamle har. Først og fremst trenger de å lære hva uegennyttig tjeneste er. Det vil for mange være en uvurderlig velsignelse å ha i sitt hjem en som trenger sympati og overbærenhet og selvoppofrende kjærlighet. Det vil gjøre familielivet godt og skjønt og utvikle både i de gamle og i de unge de kristelige karaktertrekk som vil gi dem en guddommelig skjønnhet og gjøre dem rike på himmelens uforgjengelige skatter. rett

(157) En prøve for karakteren
"De fattige har dere alltid hos dere," sa Kristus, "og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem." "En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden." Mark 14:7; Jak 1:27. rett

(157)Kristus prøver dem som bekjenner at de er hans etterfølgere, ved å plassere blant dem hjelpeløse og fattige, som er avhengige av deres omsorg. Ved å vise kjærlighet og omtanke for hans fattige barn, viser vi om vi har en ekte kjærlighet til ham. Hvis vi avviser dem, erklærer vi oss selv som falske disipler, som er fremmede for Kristus og hans kjærlighet. rett

(158)Selv om vi gjorde alt vi kunne for å skaffe hjem til foreldreløse, ville det fremdeles være mange som trengte hjelp. Det er mange av disse barna som bærer på en dårlig arv. De er lite lovende og slett ikke tiltrekkende, snarere frastøtende, men de er alllikevel løskjøpt ved Kristi blod, og i hans øyne er de like verdifulle som våre egne små barn. Dersom det ikke er noen som rekker dem en hjelpende hånd, vil de vokse opp i uvitenhet og bli dratt inn i ondskap og kriminalitet. Mange av disse barna kunne bli reddet om de kom på barnehjem. rett

(158)For at slike institusjoner skal kunne være så gode som mulig, bør de styres så likt et kristent hjem som råd er. Istedenfor store anstalter der mange barn er samlet, bør det heller være mange små institusjoner spredt omkring. Og de må ikke være i eller nær en by, men ute på landet, hvor man kan drive jordbruk, og hvor man kan bringe barna i kontakt med naturen og gi dem den fordelen det er å bli satt i praktisk arbeid. rett

(158)De som har ansvar for slike hjem, må være opplyste og selvoppofrende menn og kvinner med romslige hjerter - menn og kvinner som har tatt på seg dette arbeidet av kjærlighet til Kristus, og som oppdrar barna for ham. Om de får en slik omsorg, vil mange hjemløse og ensomme barn bli opplært til å bli nyttige samfunnsmedlemmer til ære for Kristus, og i neste omgang vil de kunne være til hjelp for andre.. rett

(158)Det er mange som har feil oppfatning av hva sunn økonomi er, og forveksler det med å være gjerrig og smålig. Men sunn økonomi står ikke i motsetning til å være virkelig rundhåndet. Ja, uten å være økonomisk kan man ikke være rundhåndet. Vi skal spare for å kunne gi. rett

(158)Ingen kan vise ekte veldedighet uten å være selvfornektende. Bare ved å være nøysomme og selvfornektende ved hjelp av en stram økonomi kan vi utrette det arbeidet som vi er gitt som Kristi representanter. Vi må ikke eie stolthet og verdslige ambisjoner i våre hjerter. I alt vi gjør må de samme uegennyttige prinsippene som Kristus levde etter, også styre oss. På veggene i våre hjem, på bildene som henger der, på møblene, på våre klesplagg og i spisestuen, på bordet hvor det er rikelig med mat, skal vi kunne lese som om det stod skrevet med Guds finger: "Er ikke dette den faste jeg finner behag i, ... at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham." Jes 58: 6,7. rett

(159)Det finnes tusener av anledninger hvor vi kan være til nytte. Ofte klager vi over at vi har så knapt med ressurser, men dersom de kristne virkelig var ivrige, ville de kunne formere sine ressurser tusenfoldig. Det er egoisme og selvopptatthet som stenger mulighetene for å være til hjelp. rett

(159)Hvor mange penger blir ikke brukt på ting som ikke er annet enn avguder, ting som sluker tanker, tid og krefter som burde vært brukt til bedre formål! Hvor mange penger blir ikke sløst bort på dyre hus og møbler, på selvopptatt fornøyelse, luksuriøs og usunn mat og skadelige nytelser! Hvor mye blir ikke kastet bort på unyttige gaver! I våre dager bruker kristne mange, mange flere penger på unyttige og ofte skadelige ting enn på å redde sjeler ut av fristerens grep. rett

(159)Mange som kaller seg kristne, bruker så mange penger på klær at de ikke har noe igjen å lindre andres nød med. De syntes at de må ha kostbare smykker og dyre klær, uten å ofre en tanke på nøden til den, som har problemer med å skaffe seg selv de enkleste klær. . rett

(159)Medsøstre! Dersom dere fikk klesvaner som samsvarer med de råd som Bibelen gir, ville dere ha rikelig til overs å hjelpe deres fattige søstre med. Dere ville ikke bare ha penger, men også tid. Det er ofte det som mangler mest. Det finnes mange dere kunne hjelpe med råd, innsikt og forstand. Vis dem hvordan de kan kle seg enkelt, men allikevel smakfullt. Mange kvinner unngår å gå i Guds hus fordi deres usle, upassende klær står i en så skrikende kontrast til det andre har på seg. Mange følsomme mennesker opplever en bitter ydmykelse og urettferdighet på grunn av denne forskjellen. Dette kan i neste omgang føre til at de begynner å tvile på om religionen er ekte, og hjertene deres blir harde overfor evangeliet. rett

(160)Kristus byr oss: "Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!" Joh 6:12. Mens det hver dag omkommer tusener av hungersnød, krig, opprør og sykdom, er det en plikt av ren nestekjærlighet å passe på at ingenting blir sløst bort, at ingenting som kan være til nytte for andre mennesker, går til spille. rett

(160)Det er galt av oss å kaste bort vår tid og våre tanker. Hvert eneste øyeblikk vi bruker til egoistiske formål, mister vi. Dersom vi verdsatte og anvendte all vår tid på en riktig måte, ville vi finne tid til alt vi trenger å gjøre for både oss selv og verden. Når det gjelder bruken av penger, tid, styrke og anledninger, burde alle kristne vende seg til Gud for å få veiledning. "Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse.- og så skal han få den." Jak 1:5. rett

(160) "Gi, så skal det bli gitt dere", "Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde." Luk 6:35.
"Den som gir til den fattige, skal ikke lide nød, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser." Ord 28:27.
"Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget!" Luk 6:38. rett

neste kapitel