Helse og livsglede kapitel 14. Fra side 161.     Fra side 209 i den engelske utgave.tilbake

Arbeid for de rike

Den romerske høvedsmannen Kornelius var av rik adelsslekt. Han hadde en ansvarsfull og respektert stilling. Selv om han av fødsel, oppdragelse og utdannelse var hedning, hadde hans omgang med jøder gitt ham kunnskap om den eneste sanne Gud. Han tilbad ham, og han viste at han var oppriktig i sin tro ved å hjelpe de fattige. "Han gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud." Apg 10:2.

Kornelius hadde ingen kunnskap om evangeliet slik det var åpenbart gjennom Kristi liv og død. Derfor sendte Gud et budskap direkte fra himmelen til ham, samtidig som han sendte en beskjed til apostelen Peter om å besøke og undervise ham. Kornelius var ikke tilsluttet den jødiske menighet, og rabbinerne ville ha betraktet ham som en hedning og uren. Men Gud leste hans oppriktige hjerte og sendte en budbærer fra sin trone for å være sammen med sin jordiske tjener når han skulle undervise om evangeliet for denne romerske offiseren.

På samme måte leter Gud i dag etter sjeler både blant høy og lav. Det finnes mange som Kornelius, mennesker som ønsker å slutte seg til Guds menighet. De sympatiserer med Herrens folk. Men de båndene som knytter dem til verden, holder dem fast. Det kreves moralsk mot av disse å stille seg sammen med de fattige. Vi burde gjøre ekstra anstrengelser for å nå disse menneskene, som på grunn av sitt ansvar og sin omgangskrets er i så stor fare.

Det er blitt sagt mye om vårt ansvar overfor de forsømte fattige, men burde vi ikke vise de forsømte rike oppmerksomhet også? Mange anser denne klassen for håpløs, og de gjør lite for å åpne øynene på dem som har mistet evigheten av syne, fordi de er blendet og bedøvet av den glitter som deres jordiske ære har gitt dem. Tusener av velstående mennesker er blitt lagt til hvile uten å bli advart. Men selv om de kan virke likegyldige, har mange av de rike tunge sjelebyrder. "Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok." Den som sier til gullet: "Du er min tillit," har fornektet Gud i det høye." "En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham - for utløsningen av deres sjel er for dyr, og han må avstå fra det til evig tid." Pred 5:9; Job 31:24,28; Sal49:8,9.

Rikdom og verdslig ære kan ikke tilfredsstille sjelen. Mange blant de rike lengter etter en guddommelig forvissning, et åndelig håp. Mange lengter etter noe som vil gjøre slutt på det monotone i deres tomme liv. Mange av dem som tilhører sosieteten, merker at de har behov for noe som de ikke har. Bare noen få av dem går i kirken, for de føler at de får lite igjen for det. Den læren de hører der, rører ikke ved hjertene deres. Burde vi ikke rette en personlig appell til dem?

Blant dem som har sunket ned i fattigdom og nød, finnes også slike som en gang var rike, Mennesker fra ulike yrkesgrupper og ulike klasser har falt for fristelser og bukket under for verdens elendighet gjennom drukkenskap og utsvevelser. Disse falne trenger omsorg og hjelp, men burde vi ikke også gi litt oppmerksomhet til dem som ennå ikke har falt så dypt, men som går på den samme stien?

Tusener som innehar ansvarsfulle og aktede posisjoner i samfunnet, ligger under for vaner som fører til ødeleggelse av sjel og legeme. Evangeliets forkynnere, statsmenn, forfattere, velstående og evnerike mennesker, personer med uvanlig gode forretningstalenter, slike som kunne gjøre stor nytte for seg, lever i livsfare fordi de ikke forstår hvor nødvendig det er å øve selvkontroll i alle forhold. De trenger å få rettet oppmerksomheten mot avholdsprinsipper, ikke på en trangsynt eller tilfeldig måte, men i lys av hva som er Guds hensikt for menneskene. Dersom de fikk lære mer om prinsippene som ligger til grunn for sann avholdenhet, finnes det mange i de høyere samfunnslag som ville forstå betydningen av dem og ta hjertelig imot dem.

Vi burde vise disse menneskene hvordan skadelige nytelser svekker den fysiske, mentale og moralske styrke. De trenger hjelp til å forstå hvilket ansvar de har som forvaltere av Guds gaver. Vis dem alt det gode de kunne gjøre med de pengene som de nå bruker på slikt som bare er til skade for dem. La dem høre løftet om totalt avhold, og spør dem om de ikke heller vil bruke de pengene, som ellers ville ha gått til alkohol, tobakk og lignende laster, til å gjøre livet bedre for syke og fattige, eller til å bekoste utdannelse for barn og unge, slik at de kan bli til nytte i verden. Det er ikke mange som ville nekte å lytte til en slik oppfordring.

Det er også en annen fare som de rike på en særlig måte er ut satt for, og her ligger det en oppgave for kristne helsearbeidere. En mengde velstående mennesker som aldri nedlater seg til de vanlige former for utskeielser, ødelegger allikevel sine liv på grunn av sin kjærlighet til rikdom. Det er mye vanskeligere å bære et beger som er fylt til randen, enn et tomt beger, for da trenger man virkelig å balansere forsiktig. Lidelse og motgang fører til skuffelser og sorg, men det er velstand som er den aller største faren for det åndelige liv.

De som møter motstand er representert ved den busken Moses så i ørkenen. Den stod i lys lue, men brant ikke opp. Herrens engel var midt i busken. Slik er også Den Usynliges herlige lys midt iblant oss for ,å trøste oss og gi oss det vi trenger når vi møter motgang og lider nød. Vi ber ofte for dem som lider av sykdom eller motgang, men de som er betrodd rikdom og innflytelse, trenger våre bønner enda mer.

I ydmykelsens dal, hvor mennesker føler sine behov og erkjenner at de er avhengig av at Gud leder deres skritt, er det forholdsvis trygt å være. Men de som billedlig talt står på de høyeste spir, og som på grunn av sin posisjon lever under en forventning av at de eier stor visdom - det er disse som er i den største fare. Hvis slike mennesker ikke gjør seg avhengig av Gud, vil de helt sikkert falle.

Bibelen fordømmer ingen for å være rik, så sant rikdommen er kommet på ærlig vis. Det er ikke penger, men kjærlighet til penger, som er roten til alt ondt. Det er Gud som gir mennesker evnen til å bli velstående, og den som ser på seg selv som Guds forvalter og bruker sine midler uegennyttig, vil oppleve at rikdommen blir til velsignelse både for ham som eier den og for verden for øvrig. Men mange blir så opptatt av sine interesser for verdens skatter at de blir ufølsomme for Guds krav og medmenneskers behov. De ser på sin rikdom som en mulighet til å opphøye seg selv. De kjøper seg hus etter hus og eiendom etter eiendom. De fyller hjemmene sine med luksus, mens mennesker omkring dem bor i elendighet og kriminalitet, sykdom og død. De som på denne måten bruker sitt liv for å tjene seg selv, utvikler ikke guddommelige dyder i sin karakter, men holdninger som kommer fra den onde.

Disse menneskene trenger å høre evangeliet. De trenger å få vendt sine øyne bort fra den tomhet som ligger i det materielle, til å se verdien av evig velstand. De trenger å lære gleden ved å gi og velsiguelsene som kommer ved å samarbeide med Gud.

Herren byr oss: "Du skal pålegge dem som er rike i denne verden," at de ikke setter "sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for framtiden, for at de kan gripe det sanne liv." l Tim 6:17-19.

Det er ikke ved tilfeldig påvirkning en gang iblant at velståeude mennesker som elsker og tilber verden, kan bli dratt til Kristus. Disse menneskene er ofte de aller vanskeligste å nå. Menn og kvinner som er fylte av misjons ånd, slike som ikke vil la seg beseire eller miste motet, må legge all sin personlige anstrengelse til for at dette kan skje.

Noen er bedre skikket enn andre til å arbeide for høyere samfunnsklasser. Slike må søke visdom fra Gud om hvordan de kan nå disse menneskene, ikke bare for å oppnå en tilfeldig forbindelse med dem, men for at de gjennom personlig anstrengelse og en levende tro kan vekke dem opp, så de kan se sin egen sjels behov. Da vil det være mulig å lede dem til kunnskap om sannheten, slik den er i Jesus.

Mange mener at for å kunne nå de høyere samfunnsklasser, må man tilegne seg en livsstil og en framgangsmåte som står i forhold til deres kresne smak. De anser det som nødvendig å opptre som om de var rike, ved å ha kostbare hjem, dyre klær og kjøretøyer og andre vaner, slik at de retter seg etter verdens skikker, etter det kunstige moderne selskapslivet, etter klassisk kultur og elegante taleformer. Her tar de feil. Verdens måte å gå fram på er ikke Guds vei å nå de høyere sosiale lag. Det som vil øve aller størst innflytelsen på dem, er om man konsekvent og uegennyttig framholder evangeliet om Kristus for dem. .

Den erfaringen apostelen Paulus hadde da han møtte filosofene i Aten, kan lære oss noe. Da han forkynte evangeliet for domstolen på Areopagos, møtte han logikk med logikk, vitenskap med vitenskap og filosofi med filosofi. De viseste blant hans tilhørere ble overrasket og måtte tie. Det var ikke mulig å motsi det han sa. Men anstrengelsene hans bar liten frukt. Bare noen få ble ledet til å ta imot evangeliet. Derfor valgte Paulus etter denne erfaringen å bruke en annen framgangsmåte. Han unngikk velformulerte argumenter og teoretiske diskusjoner, og isteden rettet han på en enkel måte menn og kvinners oppmerksomhet mot Kristus som synderes frelser. Da han skrev til menigheten i Korint om sitt arbeid blant dem, sa han:

"Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noen blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. ... Min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft." I Kor 1:1-5.

Og det samme synet uttrykker han i sitt brev til romerne: "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker." Rom 1:16.

De som virker for høyere samfunnsklasser, bør opptre med sann verdighet og huske at engler går sammen med dem. De må fylle sinnets og hjertets skattkammer med , Det står skrevet". De må fylle hukommelsen med Kristi dyrebare ord, for de er langt mer verd enn gull og sølv.

Kristus har sagt at det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik mann å komme inn i Guds rike. I arbeidet for denne klassen vil vi. møte mange skuffelser, og vi vil gjøre mange bedrøvelige oppdagelser. Men for Gud er alle ting mulig. Han både kan og vil virke gjennom mennesker for å påvirke tankene til dem som har satt seg som mål i livet å tjene penger.

Det kommer til å skje mirakler, som ekte omvendelse er, mirakler som vi ikke kan forutse i dag. Verdens mektigste menn er ikke utenfor rekkevidden til undrenes Gud. Dersom hans medarbeidere vil utføre sin plikt modig og trofast, vil Gud omvende mennesker som er i ansvarsfulle stillinger, intelligente og innflytelsesrike mennesker. Gjennom Den Hellige Ånds kraft vil mange bli ledet til å ta imot de guddommelige prinsippene.

Når de har forstått at Herren forventer av dem som sine representanter at de skal lindre menneskenes lidelser, vil mange gi av sine midler og sin sympati for å hjelpe fattige. Etter hvert som tankene deres gjennom dette blir vendt bort fra deres egoistiske interesser; vil mange overgi seg til Kristus. De vil være glad for å kunne bruke sine midler og sine muligheter til å påvirke andre, og sammen med den ydmyke misjonæren Gud sendte for å omvende dem, vil de arbeide for andres vel. Ved å bruke sine jordiske skatter riktig vil de legge seg opp "skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler". Mat 6:19.

Etter at de er omvendt til Kristus, vil mange bli redskaper Gud kan bruke for å arbeide for andre i deres egen samfunnsklasse. De vil føle at de har fått tildelt evangeliet for at de skal dele det med dem som ikke har noe mål for livet utover det denne verden kan gi. De vil bruke tid og penger for å fremme Guds sak, og de vil vie sine evner og sin innflytelse for å vinne sjeler for Kristus.

Ikke før vi er i evigheten, vil vi få se hva dette arbeidet har utrettet hvor mange sjeler, syke av tvil og trøtte av verdslighet og uro, som er blitt brakt til Den Store Helbreder, han som lengter etter å frelse til det ytterste alle som kommer til ham. Kristus er den oppstandne Frelseren, og det er legedom under hans Vinger.

neste kapitel