Helse og livsglede kapitel 15. Fra side 168.     Fra side 219 i den engelske utgave.tilbake

PLEIE AV DE SYKE

"På syke skal de legge sine hender og de skal bli helbredet."

I sykerommet
De som pleier de syke, må forstå hvor viktig det er å følge helselovene. Ikke noe annet sted er det viktigere å være lydig mot disse lovene enn i sykeværelset. Ikke noe annet sted er det viktigere at de som skal pleie syke, er nøye med småting. En liten forsømmelse, et øyeblikks mangel på oppmerksomhet når det gjelder pasientens behov eller de farer han svever i, å være opphisset, lunefull eller vise at en er redd, ja, til og med mangel på sympati - alt dette kan, om pasienten er alvorlig syk, vippe den vekten som avgjør liv eller død, og gjøre slik at en pasient som ellers ville ha blitt frisk, isteden går i graven.

En sykepleiers dyktighet vil for en stor del være avhengig av om hun selv er fysisk sterk. Jo bedre helse hun har, desto bedre vil hun kunne holde ut det anstrengende arbeidet sykepleie er, og desto bedre vil hun kunne utføre sine plikter. De som pleier syke bør være særlig bevisst når det gjelder kost, hygiene, frisk luft og fysisk trening. Om resten av familien også er omhyggelig når det gjelder dette, vil det også være med på å gjøre dem i stand til å holde ut de ekstra byrdene som blir lagt på dem, og det vil hjelpe dem til å motstå sykdom.

Når sykdommen er så alvorlig at den krever at en sykepleier er til stede dag og natt, bør arbeidet fordeles mellom minst to dyktige sykepleiere, slik at hver av dem får anledning til hvile og være ute i frisk luft. Dette er spesielt viktig når det er vanskelig å sørge for at det er rikelig med frisk luft i sykeværelset. Fordi mange ikke forstår hvor viktig det er med frisk luft, hender det at de stenger ventilasjonen, slik at både pasientens og sykepleierens liv blir satt i fare.

Dersom en tar de nødvendige forholdsregler, trenger en ikke være redd for at sykdommer som ikke smitter skal ramme andre. Holder en seg til riktige vaner, og sørger en for at sykeværelset er rent for giftstoffer ved å være renslig og ha god ventilasjon, vil de syke ha lettere for å komme seg, og i de fleste tilfeller vil verken sykepleieren eller familien pådra seg sykdommen.

Sollys, ventilasjon og temperatur
For å gi pasienten de aller beste betingelser for å komme seg, bør sykeværelset være stort, lyst og tiltalende, og med muligheter til skikkelig ventilasjon. Det rommet i huset som møter disse kravene best, bør velges som sykeværelse. Mange hus er ikke laget med tanke på at det skal være god ventilasjon, og det kan være vanskelig gjøre noe med dette, men en bør gjøre hva en kan for at frisk luft kan strømme gjennom sykeværelset natt og dag.

I den grad det er mulig, bør en sørge for at det er jevn temperatur i sykeværelset. Se etter hva termometeret viser. De som skal passe på den syke, får ofte for lite søvn eller må stå opp om natten for å pleie. Derfor føler de seg ofte kalde og er ikke i stand til å bedømme temperaturen riktig.

Diett
En viktig del av sykepleierens plikter er å sørge for pasientens diett. Pasienten må ikke lide eller bli unødvendig svekket på grunn av mangel på næring, og heller ikke må de svekkede fordøyelsesorganene bli overanstrengt. En bør legge ekstra anstrengelser til for å gjøre maten velsmakende, men en bør også være nøye med å avpasse den etter pasientens bebov, både når det gjelder mengde og kvalitet. Når pasienten er på bedringens vei og appetitten er god, uten at fordøyelsesorganene har fått tilbake sin fulle styrke, er det stor fare for at det vil oppstå skade på grunn av uriktig diett.

Sykepleierens plikter
Sykepleieren og alle andre som har noe å gjøre i sykeværelset, bør være vennlige, rolige og behersket. De må unngå alt som minner om hastverk, opphisselse og forvirring. De må åpne og lukke dører forsiktig, og alle i huset må forholde seg stille. Når pasienten bar feber, er det særlig viktig å være forsiktig når krisen inntreffer og feberen skal forlate kroppen. Da er det ofte nødvendig å våke hele tiden. Uvitenhet, forglemmelse og likegyldighet har ført til død for mange som kunne ha levd dersom de hadde fått riktig behandling av skjønnsomme og omtenksomme sykepleiere.

Sykebesøk
Det er misforstått vennlighet og en feiloppfatning av hva høflighet er som får mange til å besøke syke. De som er svært syke, bør ikke ha besøk. Den belastning et slikt besøk medfører, gjør pasienten sliten i en tid da han aller mest trenger ro og uforstyrret hvile.

En som er på bedringens vei, eller som lider av en kronisk sykdom, synes ofte det er gledelig og godt å vite at noen tenker vennlig på ham. Men en slik forsikring i form av et deltåkende brev eller en liten gave vil ofte være bedre enn et personlig besøk, og er dessuten ikke forbundet med fare.

Sykepleie på institusjoner
På sanatorier og hospitaler, hvor sykepleierne hele tiden står overfor svært mange syke, kreves det at de gjør bevisste anstrengelser for å være vennlige og smilende til enhver tid, og at de viser omtenksomhet i alt ha de sier og gjør. På slike institusjoner er det svært viktig at sykepleierne streber etter å utføre arbeidet sitt klokt og riktig. De må alltid huske at når de gjør sine daglige plikter, tjener de Herren Kristus.

De syke trenger at vi taler vise ord til dem. Sykepleiere bør studere Bibelen hver dag, slik at de kan være i stand til å tale ord som lyser opp for dem som lider og hjelper dem. Guds engler er til stede i de værelsene hvor det blir arbeidet for de syke, og den som gir behandling bør være omgitt av en ren og behagelig atmosfære. Leger og sykepleiere bør holde fast ved Kristi prinsipper. Hans karakter må komme til syne i deres liv. Da vil de gjennom det de gjør og sier, lede den syke til Frelseren.

Samtidig som kristne sykepleiere gjør hva de kan for at syke skal bli friske, vil de også på en behagelig og virkningsfull måte lede pasientens tanker til Kristus, han som helbreder både sjel og legeme. De tankene som pasienten får, litt her og litt der, vil ha stor betydning. Erfarne sykepleiere bør aldri unnlate å benytte seg av en anledning til å vende den sykes oppmerksomhet til Kristus. De burde alltid stå klar til å blande åndelig og fysisk helbredelse.

På en vennlig og forsiktig måte bør sykepleiere undervise den syke om at den som vil være sunn og frisk, må slutte å bryte Guds lov. Han må slutte å velge et liv i synd. Gud kan ikke velsigne den som fortsetter å påføre seg selv sykdommer og lidelser ved bevisst å bryte himmelens lover. Men Kristus kommer gjennom Den Hellige Ånd som en legende kraft til dem som slutter å gjøre det onde og lærer å gjøre det gode.

De som ikke elsker Gud, vil stadig motarbeide det som er best for sjel og legeme. Men de som forstår hvor viktig det er å leve i lydighet mot Gud i denne onde verden, vil være villige til å bryte med enhver ond vane. Takknemlighet og kjærlighet vil fylle deres hjerter. De vet at Kristus er deres venn. l mange tilfeller betyr vissheten om at de har en slik venn, mer for de lidende når de skal bli frisk fra sykdommer, enn den beste behandling som kan gis. Men begge disse behandlingsformene er viktige, og de må gå hånd i hånd.

neste kapitel