Helse og livsglede kapitel 16. Fra side 173.     Fra side 225 i den engelske utgave.tilbake

Bønn for de syke

Skriften sier at vi "alltid skulle be og ikke bli trette". Dersom det noen gang er en tid når mennesker føler trang til bønn, så er det når kreftene svikter og livet synes å gli ut av hendene deres. De som har god helse, glemmer ofte den store nåde som blir vist dem dag etter dag og år etter år, og de glemmer å takke Gud for hans velsignelser. Men når de blir syke, tenker de på Gud. Når den menneskelige styrke svikter, kjenner de trang til guddommelig hjelp. Og vår barmhjertige Gud vender seg aldri bort fra en som i oppriktighet søker hans hjelp.

"Som en far forbanner seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv." Sal 103:13,14.

"De var dårer og ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger. Deres sjel fikk avsky for all mat, de kom nær til dødens porter. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven." Sal 107: 17-20.

Gud er like villig til å gi de syke helsen tilbake i dag som han var da Den Hellige Ånd talte disse ordene gjennom salmisten.

Og Kristus er den samme medlidende lege nå som han var da han tjente her på jorden. 1 ham finnes legende balsam for enhver sykdom, en oppbyggende kraft for enhver skrøpelighet. Hans disipler i dag må sannelig be for de syke slik som disiplene bad i gamle dager. Og syke vil bli helbredet, for "troens bønn skal hjelpe den syke". Jak 5:15. Vi har Den Hellige Ånds kraft og troens sikre forvissning, og med den kan vi gripe Guds løfter. Herrens løfte: "På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet" (Mark 16:18) er like pålitelig i dag som på apostlenes tid. Det forteller oss om hvilke privilegier Guds barn har, og vår tro bør gripe fatt i alt hva dette omfatter. Kristi tjenere er hans redskaper, og gjennom dem ønsker han å åpenbare sin helbredende kraft. Det er vår oppgave å bære de syke og lidende fram for Gud på troens armer. Vi bør lære dem å tro på Den Store Lege.

Frelseren vil at vi skal oppmuntre de syke, de som ikke eier håp, de som er plaget, til å ta imot hans styrke. Ved tro og bønn kan sykeværelset bli forandret til et Betel. 1 tro og handling kan leger og sykepleiere si så tydelig at det ikke kan misforstås: Herren er på dette sted for å frelse, ikke for å ødelegge. Kristus ønsker å åpenbare at han er til stede i sykeværelset og fylle leger og sykepleiere med duften av sin kjærlighet. Dersom de som pleier de syke, lever slik at Jesus kan gå med dem til pasientens seng, vil den syke bli overbevist om at den medlidende Frelseren er nær, og denne overbevisningen vil i seg selv bety mye for at en blir både sjelelig og fysisk frisk.

Og Gud hører bønner. Kristus har sagt: "Om dere ber om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!" Og en annen gang sa han: "Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære." Joh 14:14; 12:26. Dersom vi lever i, overensstemmelse med hans ord, kommer hvert eneste løfte han har gitt, til å bli oppfylt på oss. Vi har ikke fortjent hans nåde, men når vi overgir oss til ham, tar han imot oss. Han vil virke for og gjennom dem som følger ham.

Men bare når vi i våre liv er lydige mot hans ord, kan vi gjøre krav på at hans løfter skal bli oppfylt på oss. Salmisten sier: "Der som jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre." Sal 66: 18. Dersom vi bare er delvis og halvhjertet lydige mot ham, så vil hans løfter ikke gjelde oss.

Guds ord finner vi undervisning om hvordan vi skal gå fram når vi skal be om at syke må bli helbredet. Men det er en svært alvorlig handling å be en slik bønn, og en bør ikke innlate seg på dette uten å ha overveid det nøye. I mange tilfeller der en ber om at syke må bli helbredet, er det som en kaller tro, ikke annet enn formastelse.

Mange er selv skyld i sine sykdommer fordi de gir etter for dårlige vaner. De har ikke levd i overensstemmelse med naturlovene eller prinsippene for absolutt renhet. Andre har overtrådt helselovene når det gjelder mat, drikke, klær eller arbeid. Årsaken til at en er blitt svekket på sinn eller legeme, er ofte en eller annen last. Hvis slike mennesker fikk lov å nyte en god helse, ville mange av dem være likeglad og fortsette å bryte Guds fysiske og åndelige lover. De ville resonnere som så at fordi Gud helbreder dem som svar på bønn, så kan de like godt fortsette i sine usunne vaner og uten skrupler gi etter for sin fordervede appetitt. Dersom Gud skulle utføre mirakler for å gjøre slike mennesker friske, ville han oppmuntre til synd.

Det er bortkastet arbeid å lære folk å se på Gud som den som helbreder deres skrøpeligheter, dersom vi ikke samtidig lærer dem å legge bort usunne vaner. Skal vi kunne motta hans velsignelser som svar på bønn, må vi slutte å gjøre det onde og lære å gjøre det gode. Omgivelsene må være rene og livsvanene riktige. Vi må leve i harmoni med Guds lov, både fysisk og åndelig.

Syndsbekjennelse
Vi må gjøre det klart for dem som ønsker forbønn for å bli friske, at å bryte Guds lov, enten fysisk eller åndelig, er synd, og at de for å kunne motta Guds velsignelser må bekjenne og avstå fra synd. Skriften byr oss: "Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet." Jak 5: 16. Når noen ber om forbønn, så fortell dem noe slikt som dette: "Vi kan ikke lese hjerter eller vite hvilke hemmeligheter du har skjult i ditt liv. Dette er noe bare du selv og Gud kjenner til. Dersom du angrer dine synder, så er det din plikt å bekjenne dem." Hemmelige synder må bekjennes for Kristus, den eneste mellommann mellom Gud og mennesker. For "hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige". l Joh 2:1. Enhver synd er en urett mot Gud, som vi må bekjenne for ham gjennom Kristus. Enhver åpenlys synd bør en bekjenne åpenlyst. Har en begått urett mot et medmenneske, bør en gjøre det godt igjen. Dersom noen som søker.å vinne helsen tilbake, har gjort seg skyldig i ond tale eller sådd splid i hjemmet, i nabolaget eller i menigheten og vært årsak til fiendskap og strid, eller dersom de ved sitt dårlige eksempel har ledet andre til å synde, så må alt slikt bekjennes for Gud og for dem en har gjort urett mot. "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." l Joh 1:9.

Når de syke har gjort opp for sin synd, vil vi kunne stå fram for Gud i stille tro med deres behov, slik som Ånden måtte vise oss. Han kjenner hvert menneske ved navn og har omsorg for hver enkelt, som om det ikke var noen andre på denne jorden han gav sin elskede Sønn for. Fordi Guds kjærlighet er så stor og så urokkelig, bør vi oppmuntre de syke til å sette sin lit til ham og være ved godt mot. Hvis de er engstelige for sin egen tilstand, fører det bare til svekkelse og sykdom. Hadde de bare hevet seg opp over det som er dystert og trist, ville de ha langt større utsikter til å komme seg, for "Herrens øye ser til dem ... som venter på hans miskunn". Sal 33:18. .

Når vi ber for de syke, bør vi huske at "vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det". Rom 8:26. Vi vet ikke om den velsignelsen vi ønsker, blir til det beste for oss eller ei. Derfor bør. bønnene våre alltid inneholde denne tanken: "Herre, du kjenner alt som ligger skjult i hjertet. Du kjenner disse menneskene. Jesus, som er deres talsmann, gav sitt liv for dem. Hans kjærlighet til dem er større enn hva vår noen sinne kan bli. Hvis det kan være til din ære og til beste for de syke, så ber vi derfor om at de må bli friske. Dersom det ikke er din vilje at de skal bli bra, så ber vi om at din nåde må trøste dem, og at ditt nærvær må holde dem opp i deres lidelser."

Gud kjenner utfallet fra begynnelsen av. Han kjenner alles hjerter. Han leser hver hemmelighet tanke. Han vet om de som det blir holdt forbønn for, vil være i stand til å utholde de prøvelser som de kommer til å møte om de skulle bli friske igjen. Han vet om deres liv kommer til å bli til velsignelse eller forbannelse for dem selv og verden for øvrig. Dette er en av grunnene til at vi når vi ber for de syke, skulle si: "La ikke min vilje skje, bare din." Luk 22:42. Jesus føyde til disse ord ene, som forteller at han bøyde seg for Guds vilje og visdom da han i Getsemane bad: "Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Mat 26:39. Og dersom han som er Guds Sønn kunne si dette, hvor mye mer passer ikke disse ordene da på dødelige, feilende menneskelepper!

Det eneste riktige ville være å legge fram våre ønsker for vår allvise himmelske Far, og så i fullkommen tillit overlate alt til ham. Vi vet at Gud hører oss dersom vi ber etter hans vilje. Men det er ikke riktig å være påtrengende i våre bønner uten å være villig til å bøye av. Våre bønner må ikke ta form av befaling, men av forbønn.

Det finnes tilfeller da Gud bestemt virker ved sin guddommelige kraft for å helbrede mennesker. Men ikke alle syke blir helbredet. Det er mange som blir lagt til hvile i troen på Jesus. På øya Patmos ble Johannes bedt om å skrive: "Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, så sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem." Åp 14:13. Dette forteller oss at dersom noen ikke får helsen sin tilbake, så må vi ikke av den grunn beskylde dem for mangel på tro.

Vi har alle et ønske om at våre bønner må bli besvart øyeblikkelig og direkte, og vi blir fristet til å bli mismodige når svaret blir utsatt eller det kommer på en fordekt måte. Men Gud er for vis og god til at han alltid besvarer bønnene våre akkurat på den tiden og på den måten vi ønsker det. Han vil gjøre noe mer og bedre for oss enn bare å oppfylle ønskene våre. Og fordi vi kan stole på hans visdom og kjærlighet, bør vi ikke be ham om å rette seg etter vår vilje, men heller prøve å sette oss inn i og følge hans plan. Våre ønsker og interesser bør settes til side for hans vilje. Slike erfaringer som prøver vår tro, er til det beste for oss. De viser om vår tro er sann og oppriktig og bygger på Guds ord alene, eller om den er avhengig av omstendigheter og derfor usikker og foranderlig. Troen blir styrket ved at den blir prøvet. Vi må la tålmodigheten utføre sitt fullkomne arbeid, idet vi husker at Skriften gir dyrebare løfter til dem som venter på Herren.

Ikke alle skjønner disse prinsippene. Mange som ønsker å få del i ,Herrens helbredende nåde, mener at de må ha et direkte og hurtig svar på sine bønner, for ellers er deres tro for svak. Derfor bør de som er svekket av sykdom, bli rettledet på en forstandig måte, slik at de kan gå forsiktig fram. De må ikke forsømme sine plikter overfor dem som måtte overleve dem, eller unngå å bruke naturens egne midler for å vinne helsen tilbake.

Vi står ofte i fare for å gjøre feil her. .Fordi de tror at de skal bli helbredet som svar på bønn, er noen redde for å gjøre noe som kan tolkes som om de mangler tro. Men de bør ikke unngå å ordne sine saker slik de ville ha gjort om de forventet at døden skulle rive dem bort. De skal heller ikke være redde for å tale oppmuntrende eller gi råd som de ville ønske å gi i avskjedens stund.

De som søker helbredelse ved bønn, må ikke unnlate å bruke de legemidlene som står til rådighet. En fornekter ikke sin tro om en gjør bruk av de midlene som Gud har gitt for å stille smerte og hjelpe naturen i arbeidet for å helbrede. Det er ikke å fornekte sin tro å samarbeide med Gud og stille seg under slike forhold som er gunstige for helbredelsen. Gud har overlatt til oss å tilegne oss kunnskap om livets lover. Denne kunnskapen ligger innenfor vår rekkevidde for at vi skal bruke den. Vi bør gjøre bruk av ethvert middel som kan hjelpe oss til å vinne helsen tilbake, ved at vi utnytter enhver mulig fordel og arbeider i harmoni med naturlovene. Når vi har .bedt om at den syke må bli frisk, kan vi arbeide med enda større styrke og takke Gud for at vi kan samarbeide med ham og be om hans velsignelse over de midlene han har gitt oss.

Guds ord går god for at det er i orden å bruke legemidler. Hiskla, Israels konge, var syk, og Guds profet kom med beskjed om at han snart skulle dø. Da ropte han til Herren, og Herren hørte sin tjener og fortalte ham at det skulle legges femten år til hans levetid. Nå kunne jo et ord fra Gud ha helbredet Hiskia umiddelbart, men det ble gitt særskilte anvisninger: Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den på byllen, så han kunne leve." Jes 38:21.

En gang spyttet Jesus på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene til en blind mann. Han sa til ham: "Gå og vask dig i dammen Siloa! ... Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende." Joh 9:7. Denne helbredelsen kunne bare skje ved hjelp av Den Store Leges kraft, men allikevel gjorde Jesus bruk av naturens enkle legemidler. Selv om han ikke gikk god for bruk av alle slags giftige medikamenter, så godkjente han at det ble brukt enkle"naturlige legemidler.

Når vi har bedt om at den syke må bli frisk, så la oss bevare tilliten til Gud, uansett hva utfallet måtte bli. Dersom vi skulle miste. en av våre kjære, så la oss ta imot det bitre begeret i forvissningen om at det er Faderens hånd som holder det opp til vare lepper. Men skulle den syke bli helbredet, så må vi ikke glemme at den som har tatt imot Guds helbredende nåde, blir stilt under nye forpliktelser overfor Skaperen. Da de ti spedalske ble renset, var det bare en som vendte tilbake og gav Jesus ære. La ingen av oss være som de tankeløse ni, som ikke lot sine hjerter bli berørt av Guds barmhjertighet. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge." Jak l: 17.

neste kapitel