Helse og livsglede kapitel 17. Fra side 181.     Fra side 234 i den engelske utgave.tilbake

Bruk av legemidler

Sykdom oppstår aldri uten årsak. Veien blir lagt åpen og sykdommer blir invitert ved at mennesker ikke tar hensyn til helselovene. Mange lider fordi de må smake konsekvensene av foreldres feil. Selv om de ikke er ansvarlige for det deres foreldre har gjort, så er det allikevel deres plikt å sette seg inn i hva som kan skje når helselovene blir brutt. De bør unngå de dårlige vanene som deres foreldre har ligget under for, og skaffe seg selv bedre kår ved å leve riktig.

Men de aller fleste lider på grunn av sine egne valg. De avviser alle helseprinsipper når det gjelder mat, drikke, klær og arbeid. Å bryte naturens lover har sine sikre følger, og når sykdommen kommer, er det mange som ikke lar den virkelige årsaken få skylden, men isteden knurrer de mot Gud på grunn av sine lidelser. Men Gud står ikke ansvarlig for de lidelser som kommer på grunn av at naturens lover blir brutt.

Gud har gitt oss et visst mål av livskraft. Han har også utstyrt oss med organer som gjør oss i stand til å utføre de forskjellige livsfunksjoner, og det er hans plan at disse organene skal samarbeide harmonisk. Dersom vi omhyggelig bevarer denne livskraften og holder kroppens mekanisme i orden, vil resultatet være god helse. Men dersom livskraften blir oppbrukt for hurtig, må nervesystemet låne krefter fra sitt reservelager, og når et organ blir skadet, må alle andre også lide. Naturen lar seg overbelaste en tid uten tilsynelatende motstand, men så reiser den seg og gjør det den kan for å fjerne virkningene av den dårlige behandlingen den har vært utsatt for. De forsøk den gjør for å rette opp disse forholdene, kommer ofte til syne i form av feber og forskjellige andre tegn på sykdom.

Fornuftige legemidler
Når helsen er blitt forsømt så lenge at sykdom inntreffer, kan den syke ofte selv gjøre mer enn hva noen andre kan gjøre for ham. Det første en må finne ut, er hvordan sykdommen arter seg, og så må en gå i gang på en forstandig måte for å fjerne årsaken. Dersom kroppens harmoni er kommet ut av likevekt på grunn av overarbeid, forspisning eller andre uregelmessigheter, så prøv ikke å rette på problemene ved hjelp av giftige medikamenter.

Mangel på måtehold i forhold til mat er ofte årsak til sykdom, og det naturen aller mest trenger, er å bli befridd fra den byrde som er lagt på den. I mange sykdomstilfeller vil den aller beste behandling være at pasienten kuttet ut et måltid eller to, slik at de overanstrengte fordøyelsesorganene kan få mulighet til å hvile. Åndsarbeidere har ofte funnet hjelp i en fruktdiett noen få dager. En kort periode med fullstendig faste, fulgt av en enkel, beskjeden kost, har ført til at syke har kommet seg ved hjelp av naturens egen vitalitet. En avholdende diett i en måned eller to ville overbevise mange syke om at selvfornektelse fører til helse.

Hvile som legemiddel
Noen blir syke på grunn av overarbeid. Disse trenger hvile, frihet fra ansvar og en enkel kost for å vinne helsen tilbake. De som er sliten i hodet og nervøse på grunn av uavbrutt arbeid og for mye inneliv, vil ha stor nytte av et opphold på lander, der de kan leve enkelt og sorgfritt og komme i nær kontakt med naturen. Å streife omkring i skog og mark, plukke blomster og lytte til fuglesang vil være nyttigere for dem enn noe annet.

Enten en er syk eller frisk, så er rent vann en av himmelens beste velsignelser. Brukt på rett måte er det gunstig for helsen. Det er den drikken Gud har bestemt skal slokke tørsten hos mennesker og dyr. Drikker vi vann i rikelig mengde, stiller vi organismens krav og hjelper naturen i sin kamp mot sykdom. Utvortes bruk av vann er en av de letteste og mest tilfredsstillende måter å regulere blodomløpet på. Et kaldt eller kjølig bad er en ypperlig stimulans. Varme bad åpner porene og hjelper på den måten til med å skille ut de urene stoffene fra kroppen. Både varme og tempererte bad virker beroligende på nervene og gjør at blodomløpet strømmer jevnt. .

Men det er mange som aldri av egen erfaring har lært hvor godt det er med en slik riktig bruk av vann, og de er redde for det. Behandling ved hjelp av vann blir ikke verdsatt høyt nok, og en riktig bruk av slik behandling krever en innsats som mange ikke er villig til å yte. Men ingen har unnskyldning for å være uvitende eller likegyldig omkring dette. Det er mange måter å bruke vann på når det gjelder å stille smerter eller stanse sykdom. Alle bør øve seg opp til å bli dyktige til å bruke vann i enkle behandlinger hjemme. Særlig mødre bør lære seg hvordan de skal ta seg av familien både under sykdom og ellers.

Mennesket trenger aktivitet. Hvert organ i kroppen har sin bestemte oppgave, og utvikling og styrke er avhengig av hvordan dette arbeidet blir utført. All normal virksomhet i disse organene gir styrke og energi, men uvirksomhet fører til forfall og død. Hvis en arm blir bundet fast i bare noen få uker, vil den etterpå være svakere enn den armen som i samme tidsrom har fått utføre sitt vante arbeid. Uvirksomhet har en lignende virkning på hele muskelsystemet.

Mangel på aktivitet er en viktig årsak til sydom . Trening er godt for blodomløpet og får det til å strømme jevnt, men ved passivitet får ikke blodet strømme fritt, og de forandringer i blodet som er så nødvendige for liv og helse, finner ikke sted. Også huden blir uvirksom. De urene stoffene blir ikke utskilt slik som de ville blitt om blodomløpet var blitt fremmet ved skikkelig aktivitet, om huden var blitt holdt sunn og frisk, og om lungene var blitt forsynt med rikelig av ren, frisk luft. Når hele systemet er i en slik tilstand, legger det en dobbel byrde på de organene som skal utskille avfallsstoffer, og resultatet blir sykdom.

Vi må ikke oppmuntre vanføre til å holde seg i ro. Dersom en har vært alvorlig overanstrengt på en eller annen måte, så kan fullstendig hvile en kort tid være med på å avverge sykdom, men kroniske vanføre trenger sjelden å unngå all aktivitet.

Slike som er nedbrutt av åndelig arbeid, bør ta en pause i sitt anstrengende tankearbeid, men de må ikke få den forestillingen at det er farlig for.dem å bruke sine åndsevner i det hele tatt. Det er mange som har en tendens til å betrakte sin tilstand som vere enn hva den i virkeligheten er. En slik innstilling virker hemlende for helbredelsen og bør ikke oppmuntres.

Predikanter, lærere, studenter og andre åndsarbeidere er ofte syke på grunn av store mentale anstrengelser og mangel på fysisk aktivitet. Disse trenger et mer aktivt liv. Streng avholdenhet kombinert med skikkelig aktivitet vil kunne gi både mental og fysisk styrke og større utholdenhet til alle åndsarbeidere.

Slike som har overbelastet sine fysiske krefter, bør ikke bli oppmuntret til å unngå all form for kroppslig arbeid. Men derom arbeidet skal bli til størst mulig gagn, må det være systematisk og lystbetont. Aktivitet utendørs er det beste, og den bør bli utført slik at det er nettopp de svekkede organene som blir styrket. En bør legge hele sin sjel i dette. Det arbeid hender utfører, må aldri synke ned til å bli bare slit.

Når syke ikke har noe å bruke sin tid og sin oppmerksomhet på, blir de selvopptatt og mer sykelige og irriterte. Noen gangr dveler de så mye ved sine negative følelser at de begynner å tro at de er mye verre enn hva de i virkeligheten er, og de blir helt ute av stand til å gjøre noe som helst.

I alle slike tilfeller vil en fornuftig styrt trening av kroppen vise seg å være et virksomt legemiddel. I noen tilfeller er slik aktivitet helt uunnværlig om en skal vinne helsen tilbake. Viljen følger hendenes arbeid, og slike pasienter trenger å få vekket opp viljen. Når viljen sover, blir evnen til å tenke unormal, og det blir umulig å stå imot sykdom.

Uvirksomhet er den største forbannelse som kan ramme de fleste syke. Et ganske lett, men nyttig arbeid skader verken sinn eller kropp, men har tvert imot god effekt på begge. Musklene blir styrket, blodomløpet blir styrket og pasienten får den tilfredsstillelse som ligger i å vite at han ikke er helt unyttig i denne travle verden. Han vil kanskje klare å gjøre bare litt til å begynne med, men snart vil han oppdage at kreftene øker, og innsatsen kan bli tilsvarende større.

Aktivitet har også en positiv effekt på fordøyelsesorganene. Hardt studium eller kraftig fysisk anstrengelse like etter et måltid hindrer fordøyelsen. Derimot er det svært bra med en kort spasertur like etter et måltid, med hevet hode og skuldrene godt trukket tilbake.

Til tross for alt som er sagt og skrevet om hvor viktig det er med fysisk aktivitet, er det fremdeles mange som ikke bryr seg om det. Mange blir tykke fordi organismen blir overfylt. Noen blir magre og svak, fordi deres livskraft blir brukt opp til å fjerne den overflødige maten de har spist. Leveren blir overanstrengt i sitt arbeid med å rense blodet for urene stoffer, og resultatet blir sykdom.

De som har et stillesittende liv, bør, så sant været tillater det, ta seg tid til fysisk aktivitet ute i frisk luft hver dag, både sommer og vinter. Å gå er å foretrekke fremfor å ri eller å kjøre, for da kommer flere muskler i bevegelse. Lungene blir tvunget til sunn aktivitet, for det er umulig å gå hurtig uten å trekke pusten dypt.

Slik aktivitet viser seg i mange tilfeller å være bedre for helsen enn medikamenter. Syke får ofte det råd å dra på en sjøreise, besøke en mirakelkilde eller reise til forskjellige steder for å få klimaforandring. Men i de fleste tilfeller kunne de ha gjenvunnet helsen og spart tid og penger om de bare ville lære seg å spise med måtehold og ta del i sunn og oppfriskende aktivitet.

neste kapitel