Helse og livsglede kapitel 18. Fra side 186.     Fra side 241 i den engelske utgave.tilbake

Behandling av sinnet

Det er et nært forhold mellom sinn og legeme. Når det ene blir påvirket, får det følger på det andre. Sinnstilstanden har større betydning for helsen enn mange forstår. Mange av de sykdommene mennesker lider av, er resultat av depresjoner. Sorg, angst, utilfredshet, anger, skyldfølelse og mistro har lett for å bryte ned livslysten og legger veien åpen for svekkelse og død.

Noen ganger oppstår og forverres sykdom på grunn av innbilning. Mange som kunne ha vært friske om de bare trodde det, blir syke for livet. Mange innbiller seg at de blir syke bare på grunn av den minste ting, og de uheldige virkningene kommer fordi de forventer det. Mange dør av sykdommer som helt og holdent har en innbilt årsak.

Mot, håp, tro, sympati og kjærlighet styrker helsen og forlenger livet. Et glad og tilfreds sinn er medisin for kroppen og styrke for sjelen. "Et glad hjerte gir god legedom." Ord 17:22.

Når vi behandler syke, må vi ikke overse betydningen av mental påvirkning. Brukt på den rette måten er denne påvirkningen et av de mest effektive virkemidlene for å bekjempe sykdom.

Når ett sinn styrer et annet
Men det finnes også en form for behandling av sinnet som er et av de mest effektive våpen den onde har. Gjennom denne såkalte vitenskap blir et sinn satt under kontroll av et annet, slik at personligheten til den svakeste blir helt underlagt den sterkeste. En person styrer viljen til en annen. Dette blir gjort fordi man hevder at den enes tankegang kan forandres ved at sunne impulser kan gå fra en til en annen, slik at pasienten kan bli i stand til å stå imot og overvinne sykdom.

Denne behandlingsmetoden har blitt brukt av personer som ikke kjente til hvordan den egentlig virker, men som mente at den var til det beste for pasienten. Men denne såkalte vitenskap er grunnlagt på falske prinsipper. Den er fremmed for Kristi ånd og natur, og den leder ikke menneskene til ham som er liv og frelse. Den som knytter andres sinn til seg selv, får dem til å skille seg fra ham som er kilden til all styrke.

Det er ikke Guds mening at noe menneske skal stille sitt sinn under en annens kontroll og på den måten bli et viljeløst redskap i den andres hender. Ingen skal legge sin personlighet innunder en annens. Vi må ikke betrakte noe annet menneske som kilden til sunnhet. Vi må sette vår lit til Gud. Vi må være klar over hvilken verdi Gud har satt på oss, og la oss styre av ham og ikke av noe menneske.

Gud ønsker at mennesket skar komme i et direkte forhold til ham. Han anerkjenner menneskenes personlige ansvar. Han forsøker å oppmuntre oss til å få en følelse av personlig avhengighet og til å innse at vi trenger Guds personlige ledelse. Han ønsker å bringe det menneskelige i samfunn med det guddommelige, slik at mennesker kan bli forvandlet etter det guddommelige bilde. Satan gjør alt han kan for å forstyrre denne planen. Han prøver å få mennesker til å sette sin lit til mennesker. Når sinnet blir vendt bort fra Gud, kan fristeren få det under sitt herredømme og slik få kontroll over menneskene.

Teorien om at et menneske skal kunne kontrollere et annet menneskes sinn, stammer fra Satan, som stilte seg selv opp som den store mester og satte menneskelig tankegang istedenfor guddommelige tanker. Av alle de villfarelser som har kommet inn blant bekjennende kristne, er det ingen som er mer forførerisk og farlig, ingen som så sikkert vil skille menneskene fra Gud, enn denne. Selv om den kan se uskyldig ut, vil den føre til ødeleggelse istedenfor helbredelse om den blir brukt på pasienter. Den åpner en dør som Satan kan gå inn gjennom for å ta styring over sinnet både til den som kontrollerer den andre, og til den som lar seg kontrollere.

Fryktelig er den makt som på denne måten blir gitt ondsinnede menn og kvinner. Tenk hvilke muligheter den gir dem som lever av å dra fordel av andres svakheter og dumheter! Hvor mange er det ikke som fordi de på denne måten får makt over mentalt syke eller svake mennesker, finner en mulighet til å tilfredsstille sine egne syndige tilbøyeligheter eller sin pengegriskhet!

Vi har noe bedre å gjøre enn å være med på at et menneske skal kunne herske over et annet. Legen bør lære folk til å se bort fra mennesker og hen til Gud. Istedenfor å lære de syke å stole på mennesker for å bli helbredet i kropp og sinn, burde han lede dem til ham som kan frelse til det ytterste alle dem som kommer til ham. Han som skapte menneskenes sinn, vet hva vi trenger. Gud alene er den som kan helbrede. De som har fått sykdom på kropp og sinn, må se hen til Kristus for å bli helbredet. "For jeg lever," sier han, "og dere skal leve." Joh 14:19. Det er dette livet vi skal holde fram for de syke. Vi skal fortelle dem at dersom de har tro på Kristus som den som kan helbrede, og dersom de samarbeider med ham ved å følge helselovene og søker hellighet i gudsfrykt, så vil han gi dem sitt liv. Når vi presenterer Kristus for dem på denne måten, får de del i en kraft som har stor verdi, for den kommer fra det høye. Dette er helbredelsens sanne vitenskap for kropp og sjel

Sympati
Det trengs stor visdom for kunne behandle sykdommer som har sitt utgangspunkt i sinnet. Et sårt og sykt hjerte, et mismodig sinn, trenger en mild behandling. Mange ganger er det problemer i familien som lik en kreftsvull tærer på sjelen og svekker selve livskraften. Og noen gamger er det anger på synd som undergraver helsen og bringer sinnet ut av balanse. Det er gjennom øm sympati vi kan hjelpe denne gruppen pasienter. Legen bør først vinne deres tillit før han leder dem til Den Store Lege. Dersom deres tro kan bli ledet hen til Den Sanne Lege, og de kan få tillit til at han har tatt seg av deres spesielle tilfelle, vil det bringe lindring til sinnet og ofte legemlig helbredelse.

Sympati og medfølelse vil ofte vise seg å være til bedre nytte for pasienten enn den aller beste behandlingen gitt på en kald og likegyldig måte. Når legen står ved sykesengen og virker sløv og likegyldig og betrakter den syke som om hans tilstand ikke betyr noe særlig for ham, når han ved sine ord og sin oppførsel gir inntrykk av at dette tilfellet ikke trenger nærmere oppmerksomhet, og så overlater pasienten til sine egne tanker, da har legen gjort ham direkte skade. Den tvil og det mismot som denne likegyldigheten skaper, vil ofte bryte ned den gode virkningen behandlingen ellers måtte gi.

Dersom legene kunne klare å sette seg selv i den stilling de er som har nedslått mot og en svekket vilje på grunn av det de har lidd, som lengter etter sympati og tiltro, så ville de kunne forstå deres følelser bedre. Når den kjærlighet og medlidenhet som Kristus viste de syke, blir forent med legens kunnskap , så vil bare det at han er til stede, være til velsignelse.

Hvis legen er åpenhjertig mot pasienten, vil det gi tillit, som i seg selv vil være til stor hjelp for å kunne bli frisk. Det finnes leger som mener det er klokt å skjule for pasienten hva han lider av. Mange er redde for å skremme pasienten eller gjøre ham mismodig om de forteller sannheten, og derfor forespeiler de et falskt håp om at han skal bli frisk, og kan til og med la pasienten gå i graven uten å advare ham om hvilken fare han svever i. Alt dette er uklokt. Det er ikke i alle tilfeller tryggest eller best å forklare pasienten det fulle omfang av hvilken fare han er i, for det kan gjøre ham redd og forsinke eller kanskje forhindre helbredelsen. Man kan heller ikke alltid forteIle hele sannheten til dem som i stor grad har innbilte lidelser. Mange av disse mangler fornuft og har ikke lært selvbeherskelse. De har noen merkelige forestillinger og innbiller seg mye falskt om seg selv og andre. Dette oppfatter de selv som ekte, og de som pleier dem må stadig være vennlige og vise en utrettelig tålmodighet og omtenksomhet. Dersom disse pasientene fikk vite sannheten om seg selv, ville noen bli fornærmet, andre miste motet. Kristus sa til disiplene sine: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det ennå." Joh 16:12. Men selv om det ikke i. alle tilfeller er klokt å si sannheten, er det aldri nødvendig eller forsvarlig å føre noen bak lyset. Aldri bør en lege eller en sykepleier nedlate seg til å komme med falske forklaringer. De som gjør dette, stiller seg slik at Gud ikke kan samarbeide med dem, og ved å misbruke pasientenes tillit forspiller de en av de mest effektive måter mennesker kan helbrede på.

Vi har ikke lært å verdsette viljekraften så høyt som vi skulle. Hold viljen våken og la den bli ledet riktig, så vil den styrke hele ens vesen og på en vidunderlig måte hjelpe til å bevare helsen. Den er en kraft i behandlingen av sykdommer. Når den blir brukt riktig, vil den kunne kontrollere fantasien og være et mektig middel til å motstå og overvinne sykdom på både kropp og sinn. Dersom de syke ved å bruke sin viljekraft ville stille seg i det rette forholdet til livet, kunne de gjøre mye i samarbeid med legen for å bli frisk igjen. Det finnes tusener som kan bli friske om de ville. Herren har ikke noe ønske om at de skal være syke. Han vil at de skal være friske og lykkelige, og derfor burde de selv bestemme seg for å bli friske. Ofte kan pasienter motstå sykdom bare ved å nekte å gi etter for sykdom og passivitet. De bør heve seg over smerter og plager og få seg noe å gjøre som står i forhold til hva de kan klare. Ved slikt arbeid og ved frisk luft og solskinn kan mange utmagrede syke få tilbake helse og styrke.

Bibelske behandlingsprinsipper
De som vil gjenvinne og bevare sin helse, kan finne en lærdom i disse ordene i Skriften: "Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden." Ef 5: 18. En kan ikke finne sann helbredelse eller en forfriskning for sjel og legeme gjennom opphisselse eller forglemmelse på grunn av unaturlige eller usunne stimuli, heller ikke ved å tilfredsstille lavere lyster og lidenskaper. Blant de syke er det mange som er uten Gud og uten håp. De lider under utilfredsstilte lyster og unaturlige lidenskaper; og deres egen samvittighet fordømmer dem. De mister taket på dette livet og har ikke noe håp om å få del i det kommende. De som pleier slike syke, må ikke tro at det er til gagn for pasientene om de tillater dem å gi seg hen til disse tomme, opphissende nytelsene. Det er jo disse som har vært deres forbannelse. Den hungrende og tørstende sjel vil fortsatt hungre og tørste så lenge den søker tilfredsstillelse på denne måten. De som drikker av selvtilfredsstillelsens kilde, blir bedratt. De forveksler styrke med munterhet, og når stimulansen er slutt, er det også slutt på den opprømte stemningen, og de er overlatt til misnøye og motløshet.

Varig fred og sann åndelig hvile har bare en kilde. Det var denne Kristus talte om da han sa: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Mat 11 :28. "Fred etterlater jeg der, Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere." Joh 14:27. Denne freden er ikke noe som han gir uavhengig av seg selv. Den er i Kristus, og vi kan bare motta den ved å ta imot ham.

Kristus er livets kilde. Mange trenger å få en klarere forståelse om ham. De trenger på en tålmodig og vennlig, men allikevel alvorlig måte å bli undervist om hvordan de helt må åpne seg for himmelens helbredende innflytelse. Når Guds kjærlighets sollys får opplyse de mørke rom i sjelen, vil den hvileløse uro og mangel på tilfredshet forsvinne, og en tilfredsstillende glede vil gi sinnet kraft og kroppen helse og styrke.

Vi lever i en verden full av lidelse. Vanskeligheter, prøvelser og sorger venter oss overalt på veien til vårt himmelske hjem. Men det er mange som gjør livets byrder dobbelt så tunge fordi de stadig går og venter på vanskeligheter. Dersom de møter motgang og skuffelser, tror de at alt går galt, at deres lodd i livet er hardere enn alle andres, og at de ganske sikkert kommer til å lide nød. På denne måten fører de elendighet over seg selv og kaster en skygge på alle omkring seg. Selv livet blir en byrde for dem. Men slik behøver det ikke være. Det vil koste dem bevisste anstrengelser for å få tankene inn på nye spor, men det er mulig med en slik forandring. Deres lykke både i dette livet og i det kommende er avhengig av at de fester blikket på det som er lyst og oppmuntrende. De må slutte å se på det mørke bildet, som allikevel bare er innbilt, men feste blikket på de velsignelsene Gud bar strødd på deres sti helt fram mot det usynlige og evige.

Gud har sørget for hjelp til hver eneste prøve. Da Israel under ørkenvandringen kom til Maras bitre vann, ropte Moses til Herren. Gud gav dem ikke noe nytt legemiddel, men gjorde dem oppmerksomme på det som allerede var for hånden. En busk han hadde skapt, skulle kastes i ilden for at vannet skulle bli rent og friskt. Da dette var gjort, drakk folket av vannet og ble forfrisket. Dersom vi søker Kristus, vil han hjelpe oss i enhver prøvelse. øynene våre vil bli åpnet for de løfter om helbredelse som er skrevet ned i hans ord. Den Hellige Ånd vil lære oss hvordan vi kan gjør oss nytte av enhver velsignelse som kan være motgift mot sorg. Vi kan finne en legende gren mot enhver bitter drikk som blir løftet opp mot våre lepper.

Ingen behøver å gi etter for mismot og fortvilelse. Det kan hende at Satan kommer til deg med sine onde antydninger som: "Du er et håpløst tilfelle. Du er helt fortapt." Men det er håp for deg i Kristus. Gud krever ikke at vi skal vinne seier i egen styrke, men han ber oss om å komme tett inn til ham. Samme hvilke vanskeligheter som gjør vår sjel og vårt legeme tungt, så ønsker han å sette oss fri.

Han som tok på seg menneskets natur, forstår å ha sympati med mennesker i deres lidelser. Det er ikke bare det at Kristus kjenner hver eneste sjel og de behov og prøvelser hver enkelt har, men han kjenner også enhver omstendighet som plager og gjør det vanskelig for oss. Hans hånd er strakt ut i øm medfølelse til alle av hans barn som lider. De som lider mest, er gjenstand for hans største medynk og sympati. Han har medlidenhet med oss i våre skrøpeligheter, og han ønsker at vi skal legge alle sorger og bekymringer ned ved hans føtter og la dem bli der.

Det er ikke klokt av oss å se på oss selv og dvele ved våre egne følelser. Dersom vi gjør det, kommer fienden til oss med vanskeligheter og fristelser som svekker troen og tar motet fra oss. Å være opptatt av vårt eget indre og gi etter for egne følelser er det samme som å nære tvil, og det vil bare føre oss ut i vanskeligheter. Vi må se bort fra oss selv og feste blikket på Jesus.

Når fristelser kommer over deg, når bekymring, uro og mørke synes å omslutte sjelen din, så søk det stedet du sist så lyset. Hvil i Kristi kjærlighet og under hans beskyttende omsorg. Når synden kjemper om herredømmet i hjertet, når syndeskylden tynger sjelen og trykker samvittigheten, når uro formørker sinnet, så husk da at Kristi nåde er nok til å underkue synden og drive mørket på flukt. Når vi går i samfunn med Frelseren, kommer vi inn på fredens enemerker.

Løfter om helbredelse
"Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig." Sal 34:23. "Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt." Ord 14:26. "Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. Glemmer vel en kvinne sitt diende bam. så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg." Jes 49:14-16.

"Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." . Jes 41: 10. "Hør på meg... dere som har lagt på meg fra mors liv, som jeg har båret fra mors kjød! Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere." Jes 46:3,4.

Ikke noe virker mer positivt for kroppslig og sjelelig helse enn å være glad og takknemlig. Det er ikke annet enn vår plikt å bekjempe melankolske og utilfredse tanker og følelser - på samme måte som det er vår plikt å be. Hvordan kan vi som har himmelen som vårt mål, gå fram som en sørgende flokk og klage og sukke på vei mot vår Fars hus?

Bekjennende kristne som stadig klager og synes å mene at det er synd å være glad og lykkelig, har ingen.sann religion. De som finner det godt å være sørgmodige over alt som er trist i naturen, som heller vil se på de døde plantene enn å plukke de vakre, levende blomstene, som ikke kan se noe vakkert i de mektige fjellene og dalene som er kledd i levende grønt, som lukker ørene for den herlige stemmen som taler til dem i naturen. og som er nydelig musikk for dem som lytter - slike mennesker er ikke i Kristus. De samler på tristhet og mørke istedenfor lys, ja, Rettferdighetens Sol som går opp med legedom under sine vinger.

Det kan ofte skje at sinnet ditt blir formørket på grunn av smerte. Da skal du ikke tenke på dette. Du vet at Jesus elsker deg. Han forstår din svakhet. Du kan gjøre hans vilje ved bare å hvile i hans armer.

Det er en naturlov at våre tanker og følelser blir sterkere og lysere når de får lov å komme til uttrykk. Ord uttrykker tanker, men det er også sant at tanker følger ord. Dersom vi ville gi mer uttrykk for vår tro og glede oss mer over de velsignelsene vi har fått - Guds store nåde og kjærlighet - så ville vi få mer tro og større glede. Ingen tunge kan gi uttrykk for og ikke noe menneske kan fatte hvilken velsignelse det ligger i å prise Guds godhet og kjærlighet. Allerede her på jorden kan vår glede være en kilde som aldri svikter, fordi den står i forbindelse med de vannstrømmer som flyter ut fra Guds trone.

La oss i neste omgang venne våre hjerter og lepper til å prise Gud for hans umåtelige kjærlighet. La oss lære vår sjel til å gripe fatt i håpet og hvile i det lyset som skinner fra Golgatas kors. Vi må aldri glemme at vi er barn av den himmelske konge, sønner og døtre av hærskarenes Gud. Det er vår forrett å kunne ha en fast tillit til Gud.

"La Kristi fred råde i hjertene deres! ... Og vær takknemlige!" Kol 3:15. La oss glemme våre egne vanskeligheter og bekymringer og prise Gud for de mulighetene vi har til å leve til hans navns ære. La hver ny dags velsignelse vekke takknemlighet i våre hjerter for alle bevis på hans kjærlige omsorg. Når du åpner øynene om morgenen, skal du takke Gud for at han har bevart deg gjennom natten. La din takknemlighet stige opp til himmelen som søt parfyme både morgen, middag og kveld.

Når noen spør deg om hvordan du har det, skal du ikke prøve å tenke på noe sørgelig du kan fortelle dem for å vekke sympati. Snakk ikke om din mangel på tro eller om dine sorger og lidelser. Fristeren gleder seg når han hører slike ord. Det er ham du forherliger når du snakker om det som er trist. Vi skal ikke dvele ved Satans store makt til å overvinne oss. Ofte overgir vi oss i hans hender bare ved å snakke om hans makt. Nei, la oss heller tale om Guds store makt til å bringe oss i harmoni med ham. Fortell om Kristi enestående kraft, og tal om hans herlighet. Hele himmelen er interessert i vår frelse. Guds engler, tusen ganger tusen og titusen ganger titusen, har fått i oppgave å tjene dem som skal arve frelsen. De verner oss mot alt som er ondt og jager bort mørkets makter som prøver å ødelegge oss. Har vi ikke grunn til å være takknemlige hvert eneste øyeblikk, selv om det tilsynelatende er vanskeligheter på vår sti?

Lovsang
La takk og lovprisning komme til uttrykk gjennom sang. Når vi blir fristet, skal vi ikke gi uttrykk for hva vi føler, men isteden stemme i en lovsang til Gud.

Han lever igjen
(fra Salmer og Lovsange, Kristiania 1924, nr. 203.)
Vi lover deg, Gud, for din enbårne Sønn, for Jesus som døde og oppstod igjen.

Kor: Halletuja, syng hans ære: halleluja, amen! Halleluja, syng hans ære: han lever igjen.

Vi lover deg, Gud, for din kjærlighet stor,
For din Sønn, som med fryd til din trone oppfor.

All ære og pris til Guds slaktede lam;
Nå vi lever og seirer og oppstår med ham.

All ære og pris til Gud Fader: han gav
oss sin elskede Sønn, som opplader vår grav.

For oss han er død, og for oss han oppstod, livets fyrste oss nådig til livet innlot.

Oppliv oss igjen med din nåde så mild;
la vår sjel bli oppfylt med din kjærlighets ild!

Sang er et våpen vi alltid kan bruke mot mismot. Når vi på den måten åpner hjertet for lyset fra Frelseren, får vi del i hans velsignelse og legedom.

"Pris Herren, for han er god. hans miskunn varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd."

"Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under' Ros dere av hans hellige navn! La dem som søker Herren, glede seg i sitt hjerte."

"For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd. Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd. De priste Gud for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn."

"Hvorfor er du,nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud."
Sal 107:1,2: 105:2,3; 107:9-15; 42:12.

"Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus." l Tess 5: 18. Denne befalingen er en forsikring om at til og med slike ting som tilsynelatende er imot oss, kan tjene oss til det gode. Gud ville ikke forlange av oss at vi skal være takknemlige for det som vil skade oss.

"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? ... For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag. han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. jeg vil ofre jubeloffer i hans telt, jeg vil synge og lovsynge for Herre." "Jeg venter, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud." "Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang." Sal 27: 1,5,6; 40:2-4: 28:7.

En av de sikreste hindringene for at syke kan komme seg, er at de er opptatt av seg selv. Mange pasienter mener at alle andre bør vise dem sympati og hjelpe dem, mens det de trenger er å få vendt oppmerksomheten bort fra seg selv og heller tenke på andre og ha omsorg for dem.

Det blir ofte bedt for dem som lider, har sorg og er mismodige, og slik skal det være. Vi må be om at Gud vil sendte lys inn i mørke sinn og trøste sorgtunge hjerter. Men Gud besvarer bønner som blir sendt opp fra dem som stiller seg der hvor hans velsignelser flyter. Samtidig som vi ber for de sorgtunge, bør vi oppmuntre dem til å prøve å hjelpe dem som er verre stilt enn dem selv. Mørket vil bli drevet bort fra deres egne hjerter når de prøver å hjelpe andre. Når vi søker å trøste andre med den trøst vi selv er blitt trøstet med, vender velsignelsene tilbake til oss selv.

Det 58. kapittel hos Jesaja gir oss en resept på den medisin som vil lindre både kroppslige og sjelelige sykdommer. Dersom vi ønsker helse og sann livsglede, må vi rette oss etter de reglene som er gitt i dette skriftordet. Om den tjenesten som han kan godta, og om de velsignelser som følger med den, sier Herren:

"Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal stå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope. og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke finger og tale ondt, når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne I mørket og din natt skal bli som midt på dagen. Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken. og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter." Jes 58:7-11.

Det ligger en dobbel velsignelse i å gjøre Guds gjerninger, for de gagner både den som gir og den som tar imot. Bevisstheten om å gjøre det som er rett er den beste medisin for syke kropper og sinn. Når vi kjenner oss fri og lykkelig til sinns på grunn av vel utførte plikter og tilfreds fordi vi har brakt lykke til andre, så vil denne oppmuntrende og oppløftende innflytelsen bringe nytt liv til hele ens vesen.

Den syke må lære seg å vise sympati istedenfor alltid å kreve sympati fra andre. Legg byrden av din egen svakhet, din sorg og din smerte på vår medlidende Frelser. Lukk ditt hjerte opp for hans kjærlighet, og la den strømme ut til andre. Husk at alle har prøvelser som er tunge å bære, fristelser som er vanskelige å motstå; og du må gjøre noe for å lette disse byrdene. Uttrykk takknemlighet for de velsignelsene du tar imot, og vis begeistring for den oppmerksomheten som blir vist deg. La hjertet være fylt av Guds dyrebare løfter, slik at du kan gå til dette skattkammeret og hente ord som kan være til trøst og styrke for andre. Da vil du være omgitt av en atmosfære som vil hjelpe og oppmuntre andre. La det være ditt mål å bringe velsignelse til dem du omgås, så vil du nok finne anledninger til å hjelpe både din egen familie og andre.

Dersom de som har dårlig helse, ville glemme seg selv av interesse for andre, dersom de ville oppfylle Herrens befaling om å tjene dem som ,er verre stilt enn dem selv, ville de forstå hvor sant det profetiske løftet er: "Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram."

Salige visshet
Salige visshet, Jesus er min!
Å, hvilken glede oppfyller mitt sinn! Arving til levet, frikjøpt i Gud,
født av Guds Ånd - all synd slettet ut!

Kor: Dette skal evig være min sang,
lyde den skal med frydefull klang: salige visshet, Jesus er min,
han meg forløste, kjøpte som sin!

Helt med min frelser, allting er vel, glede og lovsang nå fyller min sjel. himmelens engler bringer fra Gud
trøst og oppmuntring, kjærlighets bud.

Herlige forrett! Lov Herrens navn! Fullkommen hvile i Frelserens favn! ventende ser jeg hen til Guds Sønn. Snart han meg bringer salighets lønn.
Fanny J. Crasby

neste kapitel