Helse og livsglede kapitel 21. Fra side 211.     Fra side 277 i den engelske utgave.tilbake

Helse blant israelittene

Da Gud underviste israelittene, la han stor vekt på hvordan de skulle ta vare på helsen sin. Folket, som var kommet ut fra slaveriet med de urene og usunne vanene som det medførte, måtte gjennom en svært grundig opplæringen i ørkenen før de gikk inn i Kanaan. De fikk undervisningen om helseprinsipper, og det ble gjennomført forskjellige sanitære lover.

Forebyggende medisin
Ikke bare i deres gudsdyrkelse, men i alt de foretok seg til daglig, ble det satt et skille ,mellom rent og urent. Alle som kom i berøring med smittsomme sykdommer, ble utestengt fra leiren, og de fikk ikke tillatelse til å vende tilbake uten at både de selv og klærne deres var blitt grundig renset. Når noen var blitt rammet av en smittsom sykdom, gjaldt følgende bestemmelse:

"Hvert leie som den som har utflod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent. Den som røre ved hans leie, skal vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden. og den som setter seg på noe som den som hadde utflod, satt på, han skal vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden. Den som rører ved den sykes legeme, skal vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden. ... Hver den som rører ved noe av det han har under seg, skal være uren til om kvelden. Og den som bærer det bort, skal vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden. Dersom den som har utflod, rører ved noen, uten at han først har skyllet hendene i vann, da skal den han rørte ved vaske sine klær og bade seg i vann og være uren til om kvelden. Et leirkar som den som har utflod rører ved, skal brytes i stykker, og hvert trekar skal skylles i vann." 3M 15:4-12.

Den loven som omhandlet spedalske gir også et eksempel på hvor grundig disse forskriftene skulle gjennomføres:,

"Han skal være uren hele den tid han har sykdommen. Uren er han, han skal bo for seg selv, hans bolig skal være utenfor leiren. Når det kommer spedalskhet på et klesplagg av ull eller lin, eller noe som er vevd eller strikket av lin eller av ull eller på skinn eller på noe som er gjort av skinn, og flekkene på klesplagget eller på skinnet eller på det som er vevd eller strikket eller noe som er vevd eller strikket eller på noe som er gjort av skinn, er grønnlige eller rødlige, da er det spedalskhet. Det skal vises fram for presten. Når presten har sett på flekkene, skal han holde det som flekkene er på, innelåst i sju dager. Dersom han den sjuende dagen ser at flekkene har spredt seg ut på klesplagget eller på det som er vevd eller strikket eller på skinnet eller på noe som er gjort av skinn, da er det ondartet spedalskhet, det er urent. Enten det er klesplagget eller det som er vevd eller strikket av ull eller av lin eller noe som er gjort av skinn" hva det nå kan være, så skal det som flekkene er på, brennes opp. Det er ondartet spedalskhet, det skal brennes opp med ild." 3M 13:46-52.

På samme måte skulle også et hus ødelegges dersom det viste seg at det kunne være farlig å bo der. Prestene skulle "rive huset ned, både steinene og treverket og all leiren, og føre det til et urent sted utenfor byen. Den som går inn i huset under den tid det holdes låst, skal være uren til om kvelden. Og den som ligger i huset, skal vaske sine klær, og den som eter i huset, skal vaske sine klær." 3M 14:45-47.

Renslighet
Det ble gitt forskrifter om personlig renslighet på en utvetydig måte. Før folket ble samlet ved Sinai-fjellet for å lytte til at Gud med sin egen stemme skulle lese opp loven for dem, ble det forlangt av folket at de skulle vaske både seg selv og sine klær. Dette påbudet ble gjennomført under trussel av dødsstraff. Ikke noe som var urent kunne tolereres i Guds nærhet.

Under ørkenvandringen holdt israelittene seg nesten hele tiden ute i det fri, hvor noe urent ikke ville ha samme virkning på dem som om de bodde i tette hus. Men det ble satt strenge krav til renslighet både inni og utenfor teltene. Ikke noe avfall var tillatt å ligge inni eller i nærheten av leiren. Herren sa:

"For Herren din Gud vandrer midt i din leir for å redde deg og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig." 5M 23:14

Maten
I alt som hadde med mat å gjøre, ble det satt et skille mellom rent og urent:

"Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene. Derfor skal dere skille mellom rene dyr og urene og mellom urene fugler og rene og ikke gjøre dere selv motbydelige ved å ete de firføttede dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for dere, for at dere skal holde dem for urene." 3M 20:24,25.

Mye av det som hedningene omkring dem uten motforestillinger brukte som mat, var forbudt for israelittene. Det var ikke noe tilfeldig utvalg som ble gjort. Det som ble forbudt var usunt, og det at de ble erklært for urene, minnet dem om at det er nedbrytende å bruke skadelig mat. Det som bryter ned kroppen, bryter også gjerne ned sjelen og gjør at en ikke blir mottakelig for samfunn med Gud, slik at en ikke blir skikket til å utføre et høyt og hellig kall.

Da folket var kommet til Løftets land, fortsatte den undervisningen som var begynt i ørkenen. Det var lett å legge seg til gunstige vaner. De var ikke samlet i trange byer, men hver familie eide sitt eget jordstykke, som sikret alle de helsemessige velsignelsene som et naturlig og ukunstig liv gir.

Herren sa om de onde og utsvevende skikkene til kanaanittene, som ble fordrevet fra Israel: "Dere skal ikke følge de folks skikker som jeg driver ut for dere. For alt dette har de gjort, og jeg fikk avsky for dem." 3M 20:23. "Du skal ikke la noen styggedom komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann sammen med det." 5M 7:26.

I alt som angikk det daglige liv, fikk israelittene denne undervisningen fra Den Hellige Ånd:

"Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere." I Kor 3:16,17.

"Du skal glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, du og levitten og den fremmede som bor i ditt land." 5M 26:11.

Og så, mange år senere, da Guds lov ble opplest i Jerusalem for dem som var vendt hjem fra fangenskap i Babylon, gråt folket over sine synder da de hørte disse herlige ordene:

"Sørg ikke og gråt ikke! ... Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!" Neh 8:9,10.

Og det ble kunngjort og ropt ut , "i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og lag løvhytter, slik det er foreskrevet. Da gikk folket ut og hentet løv. De laget seg løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeså i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten. Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. ... Og det var overmåte stor glede." Versene 15-17.

Gud underviste Israel om alle prinsippene som er vesentlige for både fysisk og moralsk helse, og det han befalte dem om disse lovene, gjaldt ikke mindre enn hva han hadde sagt om de moralske lovene:

"Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter." 5M 6:6-9.

"Når din sønn i fremtiden spør deg og sier: Hva er meningen med de vitnesbyrd og de forskrifter og bud som Herren vår Gud har gitt dere? - skal du si til ham: ... Herren bød oss å holde alle disse lover, og frykte Herren vår Gud, så han kunne holde oss i live, og det kunne gå oss vel alle dager, slik det er gått til denne dag." Versene 20-24.

Glede
"Et glad hjerte gir god legedom." Ord 17:22. Takknemlighet, glede, gode gjerninger, tillit til Guds kjærlighet og omsorg - dette er det beste vern for en god helse. For israelittene skulle det være selve livets grunntone.

Reisen tre ganger om året til de årlige høytidene i Jerusalem og den uken de oppholdt seg i hytte under løvsalenes høytid, gav anledning til utendørliv og sosial omgang. Disse festene gav folket anledning til å være glade, og det ble enda bedre og inderligere ved at fremmede, levittene og fattige ble ønsket velkommen.

Hadde israelittene fulgt denne undervisningen og utnyttet de fordelene den gav dem, ville de ha vært et eksempel for hele verden på sunnhet og velstand. Hvis de som et folk hadde fulgt Guds plan, ville de ha blitt spart fra de sykdommene som rammet andre nasjoner. Mer enn noe annet folk ville de hatt fysisk og intellektuell styrke. De ville ha blitt den mektigste nasjonen i verden. Gud sa:

"Velsignet skal du være fremfor alle andre folk." 5M 7: 14. "Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høy over alle folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt." 5M 26:18,19.

"Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe og det som faller av ditt småfe! Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! Velsignet være din inngang, og velsignet være din utgang!> 5M 28:2-6.

"Herren skal byde velsignelsen å være hos deg i dine løer og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg i det landet Herren din Gud gir deg, Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, så fremt du tar vare på Herren din Guds bud og vandrer på hans veier. Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg. Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det landet som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg. Herren skal lukke opp for deg sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid, og han skal velsigne alt dine henders arbeid. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge å låne av noen. Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde." Versene 8-13.

øverstepresten Aron og hans sønner fikk denne undervisningen: "Slik skal dere si når dere velsigner Israels barn:

"Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Slik skal jeg legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem." 4M 6:23-27.

"Som dine dager er, skal din styrke være! Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer fram over himmelen med hjelp for deg, og i sin høyhet på skyene. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. ... Så bor Israel trygt for seg selv! Jakobs kilde er skjult i et land med korn og most. Ja, hans himmel drypper av dugg. Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren. Han er ditt hjelpende skjold og ditt høye sverd." 5M 33:25-29.

Israelittene fulgte ikke Guds plan, og derfor mottok de heller ikke de velsignelsene som kunne ha vært deres. Men Josef, Daniel, Moses, Elisa og mange andre er lysende eksempler på hvordan det er å følge Guds plan. Den som er trofast mot denne planen i vår tid, vil oppnå de samme resultatene. Til oss er det skrevet: "Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." l Pet 2:8. "Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit." Jer 17:7. "Den rettferdige spirer som palmen, som seder fra Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de vokser i vår Guds forgårder. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis." Sal 92:13-16. "Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke." Ord 3:1,2. "Da skat du vandre din vei trygt og din fot skal ikke støte mot noe. Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. Du skal ikke engste deg for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige. For Herren skal være din tillit, og han skat bevare din fot så den ikke blir fanget." Versene 23-26.

neste kapitel