Helse og livsglede kapitel 23. Fra side 225.     Fra side 295 i den engelske utgave.tilbake

Diett og helse

Kroppen vår bygges opp av den maten vi spiser. Det foregår et stadig stoffskifte i kroppen. Enhver bevegelse i et organ gir avfallsstoffer, og disse erstattes av den maten vi spiser. Hvert organ i kroppen krever sin næring. Hjernen må få sin del, og skjelettet, musklene og nervene sin. Det er en utrolig fin prosess som omgjør mat til blod, og som bruker dette blodet for å bygge opp de forskjellige delene av kroppen. Denne prosessen foregår uavbrutt og forsyner nerver, muskler og vev med liv og styrke.

Valg av mat
Vi bør velge slik mat som best kan gi kroppen de stoffene den trenger. Dette er et valg hvor smaken ikke er en pålitelig veileder. Feilaktige spise vaner har fordreid smaken. Ofte vil vi ha mat som skader helsen og svekker istedenfor å styrke. Vi kan heller ikke være trygge om vi lar oss lede av skikk og bruk. Den sykdom og lidelse som hersker overalt har for en stor del sin årsak i de feilaktige kostvanene som er alminnelig utbredt. For å kunne vite hvilken mat som er den beste, må vi studere Guds opprinnelige plan for hva mennesket skulle spise. Han som skapte mennesket og som forstår våre behov, viste Adam hvilken mat han skulle spise: "Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for der." 1M l :29. Da mennesket måtte forlate Eden for å arbeide for sitt levebrød ved å dyrke jorden, fikk mennesket tillatelse til også å spise "av markens vekster." 1M 3:18.

Korn, frukt, nøtter og grønnsaker utgjør den kosten som Skaperen valgte for oss. Når en slik mat blir tilberedt på en så enkel og naturlig måte som mulig, er det den sunneste og mest næringsrike. Den gir oss utholdenhet og en fysisk og intellektuell styrke som vi ikke får ved en mer sammensatt og stimulerende kost. Men ikke all mat som i og for seg er sunn, passer like godt til alle forhold. Vi bør være nøye med valg av mat. Vi bør ta hensyn til hvilken årstid det er, hvilket klima vi leve i, og hvilket arbeid vi har. Noe som passer godt på en årstid og i et spesielt klima, passer ikke hvor som helst ellers. På samme måte er det forskjellig kost som passer best for mennesker i forskjellige yrker. Mat som kan være bra for mennesker i hardt fysisk arbeid, egner seg ikke for dem som sitter mye i ro eller har et intenst mentalt yrke. Gud har gitt oss et rikt utvalg av sunn mat, og hver enkelt bør velge det som erfaring og sunn fornuft forteller er best for å dekke den enkeltes behov.

Naturen har et rikt forråd av frukt, nøtter og ulike kornsorter, og etter som tiden har gått, er mer og mer av de forskjellige lands produkter blitt tilgjengelige for folk flest på grunn av stadig bedre transportmuligheter. Derfor har mye mat som for få år siden ble betraktet som kostbar luksus, nå blitt mulig å kjøpe for alle til daglig bruk. Dette gjelder særlig tørket og hermetisk frukt.

Nøtter og mat som er laget av nøtter, blir mer og mer brukt istedenfor kjøtt. Sammen med nøtter kan man bruke korn, frukt og noen rotfrukter og lage retter som er sunne og næringsrike.

Men vi må være forsiktige og ikke bruke for mye nøtter. De som merker at de ikke tåler mat som er laget av nøtter, vil kanskje oppdage at plagene forsvinner om de tar hensyn til dette rådet. Vi må også huske at noen nøtter ikke er like sunne som andre. Mandler er å foretrekke framfor peanøtter, men om ikke for mye peanøtter blir brukt sammen med korn, er det næringsrik og god mat.

Tilberedt på riktig måte kan oliven, på samme måte som nøtter, erstatte smør og kjøtt. Olivenolje er langt å foretrekke framfor animalsk olje eller fett. Den virker avførende. Pasienter med tuberkulose vil finne det fordelaktig å bruke denne oljen, og den har en legende virkning på betente og irriterte mager.

Folk som har vent seg til en krydret og sterkt stimulerende kost, har fått en unaturlig smak, og de kan ikke uten videre klare å sette pris på en enkel og liketil kost. Det tar tid før smaken blir naturlig igjen og før magen kan komme seg etter den mishandlingen den har vært utsatt for. Men de som fortsetter å bruke sunn mat, vil etter hvert synes den smaker godt. De vil sette pris på dens deilige smak, og de vil spise den med større nytelse enn usunne såkalte delikatesser. Magen vil bli sunn og sterk, uten å være verken betent eller overanstrengt, og den vil med letthet kunne utføre sin oppgave.

For å kunne ta vare på en god helse er det nødvendig at vi får nok av god og næringsrik mat.

Om vi planlegger klokt, kan vi i nesten hvert eneste land sikre oss det som er nødvendig for en god helse. De forskjellige formene for ris, hvete, mais og havre blir transportert til alle land, og det samme gjelder bønner, erter og linser. Dette sammen med importerte frukter eller de frukter som finnes i landet, og de mange ulike grønnsaker som vokser på ethvert sted, gjør det mulig å sette sammen en kost som er fullstendig uten å måtte bruke kjøtt.

Overalt hvor det vokser rikelig med frukt, bør man sørge for å ta vare på det man har behov for til bruk gjennom vinteren, enten ved å koke eller tørke frukten. Små frukter som rips, solbær, stikkelsbær, jordbær, bringebær og bjørnebær, kan med fordel dyrkes mange steder hvor de nå blir lite brukt.

Når man skal hermetisere, bør man så vidt det er mulig bruke glass framfor metall. Det er viktig al den frukten man skal hermetisere, er av god kvalitet. Bruk lite sukker, og kok ikke frukten lenger enn nødvendig. På denne måten blir den en ypperlig erstatning for frisk frukt.

Der det er mulig å få fatt i frukter som rosiner, svisker, epler, pærer, ferskener og aprikoser til rimelige priser, bør en bruke dem i den daglige kosten i langt større utstrekning enn det som er tilfelle mange stede, for det vil styrke helsen til alle som bruker dem.

Man bør ikke bruke mange forskjellige retter til ett og samme måltid, for da vil en ha lett for å forspise seg og få fordøyelsesvansker.

Det er ikke heldig å spise frukt og grønnsaker til ett og samme måltid. Hvis en har dårlig fordøyelse, vil det at en bruker begge deler, ofte gi smerter og sette en ute av stand til å utføre mentalt arbeid. Det er bedre å spise frukt til et måltid og grønnsaker til et annet.

Man må sørge for at det er variasjon i kostholdet. De samme rettene tilberedt på samme måte har ingenting å gjøre på bordet måltid etter måltid og dag etter dag. Man nyter måltidene med større appetitt og kroppen får mer næring om kostholdet er variert.

Matlaging
Det er ikke riktig å spise bare for å tilfredsstille smaken, men det betyr ikke at en skal være likegyldig med kvaliteten eller den måten en tilbereder maten på. Dersom vi ikke spiser maten med god appetitt, får ikke kroppen full nytte av den. Vi bør velge maten med omhu og tilberede den med forstand og dyktighet.

Når en skal bake brød, er det ikke best å bruke siktet hvetemel. Det er verken sunt eller økonomisk å bruke. Brød av siktet hvetemel mangler de næringsrike stoffene som finnes i fullkornbrød. Dette er en viktig årsak til forstoppelse og andre usunne tilstander.

Det er skadelig og unødvendig å bruke natron eller bakepulver når en skal lage brød. Natron kan forårsake betennelser i magen og forgifter ofte hele organismen. Mange husmødre tror ikke at de kan lage godt brød uten å bruke natron, men her tar de feil. Hvis de ville ta seg bryet å lære seg noe nytt, ville brødet deres bli mye sunnere og mer velsmakende for en med naturlig smak.

Når vi baker brød med gjær, skal vi ikke bruke melk istedenfor vann. Det gjør bare brødet dyrere og mye mindre sunt. Brød som er bakt med melk, holder seg ikke friskt så lenge som når det er bakt med vann, og det har lettere for å gjære i magen.

Brød skal være lett og velsmakende og ikke smake det minste surt. Det bør være så lite og så gjennom bakt at gjærbakteriene blir mest mulig ødelagt. Gjæret brød som er varmt eller nybakt, er tungt fordøyelig. Det hører ikke hjemme på bordet. Men dette gjelder ikke for ugjæret brød. Ferske rundstykker av hvetemel som er bakt uten gjær eller surdeig i en godt varm ovn, er både sunne og velsmakende.

Når en skal lage grøt av helkorn, trenger den å kokes mange timer. Men bløt eller flytende mat er mindre sunn enn tørr mat, som trenger å tygges grundig. Kavring, eller brød som er bakt to ganger, er noe av den mest lettfordøyelige og velsmakende maten som finnes. Skjær alminnelig brød i skiver og varm disse i en ovn til all fuktighet er borte og det har fått en lett brunfarge. På et tørt sted kan slikt brød holde seg mye lenger enn alminnelig brød, og dersom en varmer det opp før det skal spises, vil det være som nybakt.

Vanligvis blir det brukt altfor mye sukker i maten. Kaker og andre søte bakervarer, søte desserter, gele og syltetøy er ofte årsak til fordøyelsesvansker. Særlig skadelig er desserter hvor melk, egg og sukker er hovedingrediensene. En bør være forsiktig med å bruke melk og sukker i samme rett.

Om en bruker melk, må den være skikkelig sterilisert, for da er det mye mindre sjanse for at den er årsak til sykdom. Det er mindre skadelig å bruke, smør på kaldt brød enn når det blir brukt i maten, men som en regel er det bedre å kutte det helt ut. Ost er det enda mer å innvende mot og egner seg ikke som mat.

Mat som er dårlig eller for lite kokt, er til skade for blodet, fordi den svekker de organene som skal danne blodlegemer. Dette bringer ubalanse i organismen og fører til sykdommer som dårlige nerver og depresjon. Det er titusenvis som har vært offer for dårlig matlaging. På mange gravsteiner kunne det ha vært skrevet: "Død på grunn av dårlig matlaging." "Død som følge av en mishandlet mage."

Det er en hellig plikt for dem som lager mat å kunne tilberede virkelig sunne retter. Det er mange menneskeliv som går tapt på grunn av dårlig matlaging. Det kreves kunnskap og omhu for å bake godt brød, men det er mer religion i godt brød enn hva mange vet. Det er få som virkelig er gode til å lage mat. Unge kvinner tror kanskje at det er mindreverdig å lage mat og gjøre annet husarbeid, og derfor har mange jenter som gifter seg og får ansvar for en familie, liten forestilling om de plikter som hviler på en kone og mor.

Det å koke er ingen liten vitenskap, og det er en av de viktigste i det praktiske liv. Det er en vitenskap som alle kvinner burde lære seg, og de fattige burde bli opplært til å kunne dra nytte av dette også. Det kreves dyktighet for å lage mat som vekker appetitten samtidig som den er enkel og næringsrik, men det er mulig å få til. Kokker burde lære å lage enkle retter på en grei og sunn måte, slik at folk kunne oppdage at maten er velsmakende og sunn nettopp fordi den er så enkel.

Enhver kvinne som ennå ikke forstå kunsten å lage sunn mat til tross for at hun har ansvaret for en familie, bør sette seg som mål å lære seg det som har så stor betydning for at familien skal ha det godt. Mange steder finnes det skoler som underviser i husstell etter disse prinsippene. Men har hun ikke anledning til å gå på skole, bør hun lære seg det samme av en god kokk og være ivrig etter å lære inntil hun mestrer den kulinariske kunst.

Det er av aller største betydning at man har regelmessige måltider. Hvert måltid bør ha sin bestemte tid. Da kan alle få spise hva kroppen trenger, og så skal en ikke spise før neste måltid. Det finnes mange som spiser uten at kroppen trenger mat, uregelmessig og utenom måltider, fordi de ikke har nok viljestyrke til å motstå fristelsen. Mange spiser hva de kan få fatt i hele tiden når de er ute og reiser. Dette er svært skadelig. Hvis reisende ville spise regelmessig sunn og næringsrik mat, ville de ikke bli så trette eller bli så lett syke.

En annen dårlig vane er å spise like før sengetid. En har kanskje spist kveldsmat til fastsatt tid, men fordi en føler seg slapp, spiser en litt til. Gir en etter for dette, blir det lett en vane som blir så sterk at en til slutt tror at en ikke kan sove uten å spise litt først. Hvis en spiser en sen kvelds, vil fordøyelsesprosessen fortsette inn i søvnen. Men selv om magen arbeider ustanselig, vil den ikke gjøre arbeidet sitt skikkelig. Søvnen blir ofte forstyrret av ubehagelige drømmer, og om morgenen våkner en uten å være uthvilt og med liten lyst på frokost. Når vi legger oss ned for å hvile, burde magen ha gjort arbeidet sitt, slik at den på samme måte som de andre organene kan nyte hvilen. Folk som fører et stille sittende liv, tar spesielt skade av sene kveldsmåltider. For dem kan de forstyrrelsene som oppstår på grunn av dette, ofte føre til sykdom som ender med døden.

I mange tilfeller skyldes den slappheten som gir en trang til mat, det at fordøyelsesorganene i løpet av dagen har vært overanstrengt. Etter at disse organene har fordøyd et måltid, trenger de hvile. Det burde gå minst fem eller seks timer mellom.hvert måltid, og de fleste som prøver dette, vil oppdage at det er bedre for dem med to måltider om dagen istedenfor tre.

De beste forhold for måltider
En bør ikke spise mat som er for varm eller for kald. Hvis maten er kald, bruker en for mye av magens energi for å varme opp maten før den kan fordøyes. Av samme grunn er det skadelig med kalde drikker. Men for mye varm drikke virker også svekkende. Jo mer vi drikker til måltidene, desto vanskeligere blir det å fordøye maten, for væsken må suges opp før fordøyelsen kan begynne. Bruk ikke mye salt, og unngå krydret mat og slikt som er syltet i eddik. Spis rikelig med frukt, så vil trangen til å drikke til måltidene for en stor del forsvinne. Spis maten langsomt og tygg den grundig. Dette er nødvendig for at spyttet skal bli blandet med maten og fordøyelsesvæsken bli satt i virksomhet.

Noe annet som er svært skadelig, er å spise i utide, som for eksempel etter voldsom eller overdreven kroppsanstrengelse, når vi er utmattet eller varme og svette. Like etter et måltid brukes det mye nerveenergi, og når sinn eller kropp blir sterkt anstrengt like før eller like etter et måltid, blir fordøyelsen hindret. Er man opphisset, urolig eller har det travelt, er det bedre å vente med å spise til en er uthvilt eller har falt til ro.

Magen og hjernen står i nøye forbindelse med hverandre, og når magen blir angrepet av sykdom, blir nervekraften hentet fra hjernen så den kan hjelpe de fordøyelsesorganene som er svekket. Hvis dette gjentar seg for ofte, fører det til at det samler seg for mye blod i hjernen. Når hjernen til stadighet er overanstrengt samtidig som en har lite mosjon, bør en spise lite av endog enkel kost. Ved måltidene bør en legge all uro og bekymring til side. Ta det rolig, spis langsomt og tenk positivt. La hjertet være fylt med takk til Gud for alle hans velsignelser.

Noen som har gitt avkall på kjøtt og andre skadelige og usunne retter, mener at de på grunn av den enkle kosten de nå holder seg til, kan gi etter for appetitten uten hemninger, og de spiser overdrevent mye, ja, de fråtser. Dette er galt. Enten det gjelder kvantitet eller kvalitet, så burde ikke fordøyelsesorganene bli tilført mat som overbelaster systemet. Det har etter hvert blitt skikk og bruk at maten skal serveres i forskjellige retter. Fordi en ikke vet hva som kommer etterpå, spiser en seg kanskje mett på mat som en ikke tåler så godt. Når så den siste retten kommer på bordet, hender det at en går for langt og spiser for mye av den fristende desserten som en slett ikke har godt av. Dersom alle rettene som er beregnet til et måltid, ble satt fram fra begynnelsen av, kunne en velge det en.hadde best av.

Av og til kommer konsekvensene av forspisning med det samme. Andre ganger kjenner en ikke noen smerte, men fordøyeisesorganene mister sin energi, og en undergraver grunnlaget for sin fysiske styrke.

Den maten som er overflødig belaster systemet og skaper en sykelig, feberlignende tilstand. Den trekker til seg unødvendig mye blod til magen, som gjør at hender og føtter blir kalde. Den legger en ekstra byrde på fordøyelsesorganene, og når disse organene har utført sin oppgave, føler en seg slapp og utmattet. Noen som til stadighet spiser for mye, kaller denne slapphetsfølelsen for sult, men den kommer av at fordøyelsesorganene er overanstrengte. Av og til kommer denne følelsen av slapphet over hjernen, og en kjenner seg uopplagt til både mentalt og fysisk arbeid. Disse ubehagelige symptomene melder seg fordi naturen har utført sin oppgave med unødvendig mye bruk av energi og er derfor fullstendig utmattet. Magen sier:"La meg få hvile." Men mange tolker dette som et krav om mer mat, og istedenfor å gi magen ro legger de nye byrder på den. Som en følge av dette blir fordøyelsesorganene utslitte mens de ennå burde være i stand til å utføre et godt arbeid.

Den maten vi bereder for sabbaten, bør ikke være rikeligere eller mer variert enn ellers. Tvert imot bør den heller være enklere, og vi burde spise minde på denne dagen enn på andre dager for at tankene skal være klare og i stand til å fatte åndelige ting. En stappet mage betyr det samme som en stappet hjerne. En kan høre de herligste sannheter uten å forstå dem fordi tankene er uklare av uheldig kost. Forspisning på sabbaten gjør at mange ikke er skikket til å få del i de velsignelser som hviledagens timer tilbyr oss.

En bør unngå å koke på sabbaten, men av den grunn er det ikke nødvendig å spise kald mat. Når det er kaldt ute, bør en varme opp den maten som på forhånd er tilberedt for denne dagen. Og selv om maten skal være enkel, bør den lages velsmakende og tiltrekkende. Særlig i familier hvor det er barn, er det fint om en på sabbaten tilbereder noe som er en nytelse, noe familien ikke har til hverdags.

Hvis en har gjort seg skyldig i feilaktige kostvaner, må en ikke utsette å endre dem. Når en har fått dårlig fordøyelse etter å ha misbrukt magen, bør en gjøre det en kan for å bevare det som er igjen av styrke og energi ved å fjerne alle unødvendige byrder. Det kan være at magen aldri blir så god som den en gang var etter å ha blitt misbrukt over lengre tid, men riktig kost kan gjøre at en unngår å svekke den ytterligere, og det er mange som kommer seg mer eller mindre fullstendig. Det er ikke lett å sette opp regler som vil passe i alle tilfeller, men dersom en holder seg til riktige prinsipper for kosthold, kan en gjøre store reformer, og den som lager maten trenger ikke hele tiden anstrenge seg for å friste appetitten: Måtehold i forhold til mat og drikke blir belønnet med åndelig og moralsk styrke, samtidig som det gir hjelp til å styre lidenskapene. Forspisning er særlig skadelig for slike som har et tregt temperament. Disse bør heller spise lite og sørge for at de får nok mosjon. Det finnes menn og kvinner med ypperlige naturlige evner som ikke utretter halvparten av hva de kunne om de viste selvkontroll ved å styre appetitten.

Det er mange forfattere og talere som feiler på dette punkt. Etter å ha spist riktig godt går de til et stillesittende arbeid som å lese, studere eller skriv, uten å ta seg tid til å mosjonere. Konsekvensen blir at tankene og ordenes frie løp stoppes. De klarer ikke å skrive eller tale med den kraft og myndighet som trengs for å nå hjerter. Deres virksomhet blir slapp og uten frukt.

De som bærer stort ansvar, og fremfor alt de som skal være åndelige veiledere, bør være fintfølende og rask til å oppfatte. Mer enn andre trenger de å vise måtehold i sine spisevaner. Fete og overdådige retter burde ikke finnes på deres bord.

Hver dag må menn i ansvarsfulle stillinger ta avgjørelser som har vidtrekkende konsekvenser. De må ofte tenke raskt, og slike som er avholdende klarer dette bra. Sinnet blir styrket når fysiske og mentale krefter får den riktige behandlingen. Hvis presset ikke er for stort, vil anstrengelsen gi ny styrke. Men ofte er det slik at de som skal legge viktige planer og fatte avgjørende beslutninger, blir uheldig påvirket i sitt arbeid på grunn av feilaktig kost. En forstyrret mage fører til en forstyrret og usikker sinnstilstand. Ofte er dette årsak til at en blir irritabel, streng og urettferdig. Mange planer som kunne ha vært til velsignelse for verden, er blitt lagt til side, og mange urettferdige, undertrykkende, ja, endog grusomme beslutninger er tatt som følge av sykdommer som stammer fra feilaktige spisevaner.

Her er et råd til alle som fører et stillesittende liv, eller som hovedsaklig driver med åndsarbeid, et råd som dem med stort nok moralsk mot og selvbeherskelse bør prøve: Spis bare to eller tre enkle retter til hvert måltid, og spis ikke mer enn nok til å stille sulten. Mosjoner hver dag, og se om ikke det virker.

Sterke menn med tungt kroppsarbeid trenger ikke å tenke på kvalitet og kvantitet når det gjelder mat i samme grad som de som har et stillesittende arbeid. Men også de ville ha godt av å praktisere selv kontroll når det gjelder mat og drikke. Det er noen som helst vil ha en bestemt regel å følge når det gjelder maten de kan spise. De forspiser seg, men angrer på det etterpå, og derfor kan de ikke la være å tenke på hva de spiser og drikker. Det er ikke slik det burde være. En kan ikke gi en bestemt regel for en annen. Enhver må bruke sunn fornuft, øve selvkontroll og handle ut fra prinsipper.

Kristus har Kjøpt kroppene våre til høy pris, og vi er ikke fri til å gjøre med dem hva vi vil. Alle som forstår helselovene burde skjønne at de har plikt til å følge disse lovene som Gud har nedlagt i deres egen kropp. Det må bli fremholdt som en personlig plikt å være lydig mot helselovene. Det er vi selv som må lide om vi bryter disse lovene. Hver og en av oss må svare overfor Gud for våre vaner og handlinger. Derfor må vi ikke spørre: "Hva er skikk og bruk ute i verden?" men: "Hvordan skal jeg som et selvstendig individ ta vare på den bolig Gud har gitt meg?"

neste kapitel