Helse og livsglede kapitel 25. Fra side 242.     Fra side 318 i den engelske utgave.tilbake

Et avbalansert kosthold

Ikke alle som sier at de tror på en reform innen kosthold, følger dette i praksis. For mange betyr en reform bare å legge vekk visse usunne vaner. De forstår ikke til fulle hva helseprinsippene går ut på, og på deres bord er det fremdeles lekre, men skadelige retter. Dette gjør at de langt fra er et eksempel på kristelig avhold og måtehold.

En annen gruppe er så ivrige etter å sette et riktig eksempel at de går i den andre grøften. Noen klarer ikke å skaffe seg de aller beste matvarene, og istedenfor å bruke slikt som kan erstatte det som mangler, legge de seg til en mindreverdig diett. Et slikt kosthold inneholder ikke de næringsstoffene som er nødvendige for å få godt blod. Deres helse lider, arbeidsevnen svekkes og deres eksempel er mer til skade enn til gagn for helsereformen.

Andre mener at fordi helsen krever en enkel kost, så er det ikke så nøye hva slags mat det er og hvordan den blir laget. Noen nøyer seg med en skral kost som ikke er variert nok til å tilfredsstille kroppens behov, og de må ta konsekvensene av dette.

De som bare har en delvis forståelse av hvilke prinsipper som ligger til grunn for en reform, er ofte de strengeste, ikke bare når det gjelder å følge sin overbevisning selv, men også når det gjelder å presse denne på familie og naboer. Følgene av deres feilslåtte reformforsøk kan vi se i deres egen dårlige helse, og når de prøver å tvinge sitt syn på andre, får mange en feil forståelse av hva reform innen kosthold betyr, og det får dem til å avvise den fullstendig.

De som forstår helselovene og lar seg lede av prinsipper, vil unngå alle ytterligheter og blir verken for ettergivende eller for restriktive. De velger den kosten de vil ha, ikke bare for å tilfredsstille appetitten, men for å bygge opp kroppen. De ønsker å bevare alle sine evner og krefter i best mulig tilstand for å kunne utføre den mest effektive tjenesten for Gud og mennesker. De styrer sin appetitt ved hjelp av fornuft og samvittighet, og lønnen er en sunn kropp og et sunt sinn. De støter ikke andre ved å tvinge sine egne synspunkter på dem, men deres eksempel er et vitnesbyrd til fordel for riktige prinsipper. Slike mennesker øver stor innflytelse til det gode.

Det er virkelig sunn fornuft som ligger til grunn for en reform innen kostholdet. Dette er et emne en trenger å studere dypt og grundig, og ingen burde kritisere andre fordi deres praksis ikke samstemmer i alt med deres egen. Det er umulig å sette opp allmenngyldige regler for alles vaner, og ingen må se på seg selv som en standard for alle andre. Ikke alle kan spise det samme. Mat som er velsmakende og sunn for en person, kan virke frastøtende og til og med være skadelig for en annen. Noen kan ikke bruke melk, mens andre synes å ha godt av den. Noen kan ikke fordøye erter og bønner, mens de er sunne å bruke for andre. For noen er bakverk av fullkorn god mat, mens andre kan ikke bruke slikt.

De som bor i nybyggerstrøk eller i fattige land, hvor det er knapt med frukt og nøtter, må ikke bli overtalt til å kutte ut melk og egg fra kostholdet. Det er sant at velernærte mennesker med sterke kjødelige lidenskaper bør holde seg borte fra stimulerende kost. Særlig i familier der barna gir etter for sanselige vaner, bør egg unngås. Men mennesker som har svake bloddannende organer, bør ikke fullt og helt avstå fra melk og egg - særlig hvis det ikke er mulig å skaffe annen mat som inneholder de nødvendige næringsstoffene. Men vi bør alltid passe på at vi får melk fra friske kyr og egg fra sunne høns som er foret og pleiet godt, og eggene må kokes slik at de blir så lettfordøyelige som mulig.

En reform innen kostholdet bør skje gradvis. Etter hvert som det blir mer og mer sykdom blant dyrene, vil det bli stadig mer utrygt å bruke egg og melk. Man må anstrenge seg for å finne andre sunne og rimelige næringsmidler som kan erstatte disse. Overalt bør folk så langt det er mulig lære seg å lage sunn og velsmakende mat uten egg og melk.

Som regel viser det seg å være best for helsen å spise bare to måltider om. dagen, men under visse forhold kan det være nødvendig å spise et tredje måltid. Men hvis en velger dette, burde det være lite og bestå av lett fordøyelig mat. "Crackers" - den engelske kjeksen - eller kavring eller knekkebrød, frukt og kornkaffe er den maten som passer best om kvelden.

Det finnes noen som alltid er redde for at maten skal være skadelig for dem, uansett hvor enkel og sunn den måtte være. Jeg vil si til disse: Gå ikke rundt og tenk på om maten kan være til skade. Tenk ikke på den i det hele tatt. Spis etter ditt beste skjønn, og når du har bedt om at Gud må velsigne maten så den kan være til det beste for kroppen din, så tro at han hører din bønn og ta det med ro.

Fordi helseprinsippene krever at vi skal legge vekk mat som irriterer magen og svekker helsen, må vi huske at en utilstrekkelig kost gjør at en blir blodfattig. Sykdommer som er blant de vanskeligste å helbrede, har sin årsak i dette. Systemet får ikke tilstrekkelig næring, og resultatet blir fordøyelsesvansker og generell svekkelse. De som bruker en slik kost, er ikke alltid tvunget til det av fattigdom, men de velger det på grunn av likegyldighet eller uvitenhet, eller de følger sine feilslåtte forestillinger om hva reform er for noe.

Vi ærer ikke Gud ved å forsømme eller misbruke vårt legeme og på den måten gjøre det uskikket til tjeneste for ham. En av husmorens første plikter er å sørge for at kroppen får mat som smaker godt og er styrkende. Det er mye bedre å ha færre kostbare klær og møbler enn å være knipen når det gjelder mat.

Noen husmødre strammer inn på familiens matbudsjett for å kunne servere dyre retter for besøkende. Dette er ikke klokt. Når en serverer gjester, bør maten være svært enkel. Tenk aller først på familiens behov.

Ufornuftig økonomisk styring og kunstige skikker står ofte i veien for å kunne vise gjestfrihet der hvor det kunne være nødvendig og også være til stor velsignelse. De rettene vi til daglig setter på bordet, burde være slik at en ubuden gjest kunne ønskes velkommen til bords uten at husmoren var nødt til å bekymre seg for ekstra forberedelser.

Alle burde lære seg hva som er best å spise, og hvordan en skal lage slike retter. Menn, like mye som kvinner, bør kunne lage enkel og sunn mat. Arbeidet deres gjør at de ofte må reise til steder hvor de ikke kan få tak i sunn mat, så hvis de hadde lært seg å koke, ville de ha stor nytte av det.

Vær nøye med kosten. Sett deg inn i sammenhengen mellom årsak og virkning. øv selvkontroll. Bruk fornuften til å styre appetitten. La aldri magen bli mishandlet ved at du spiser for mye, men berøv deg heller ikke den sunne og velsmakende maten som skal til for å ha en god helse.

Det trangsyn som preger enkelte som mener at de støtter en helsereform, har vært til stor skade for hele sunnhetssaken. De som er opptatt av helse, må huske at en reform innen kosthold for en stor del blir bedømt etter maten de selv setter fram, og istedenfor å sette saken i vanry burde de være et eksempel, slik at tenkende mennesker får lyst - til å følge deres eksempel. Det finnes en stor gruppe som vil sette seg imot enhver reform, samme hvor fornuftig den måtte være, bare fordi dette setter grenser for deres appetitt. De lar seg styre av smaken istedenfor fornuften eller helselovene. Denne gruppen vil betrakte alle som går på tvers av skikk og bruk for å fremme en reform, som radikale, uansett hvor rimelige og fornuftige de måtte være. For at slike ikke skal ha noen grunn for sin kritikk, bør tilhengere av reform legge vinn på å ikke være forskjellige fra andre, men heller prøve å være så lik dem som mulig uten å ofre prinsipper.

Når de som arbeider for reform innen sunnhet og helse, går til ytterligheter, skal vi ikke undre oss over at mange som ser på dem som representanter for helseprinsippene, forkaster det hele fullstendig. Når man går til ytterligheter, gjør man som oftest mer skade på kort tid enn det en kan bygge opp gjennom et helt liv ved å leve fornuftig.

Helsereform er basert på omfattende og vidtrekkende prinsipper, og vi bør ikke forringe den ved å være trangsynte og snevre i vår måte å handle på. Men ingen må la seg vende bort fra de riktige prinsippene eller ta lite hensyn til dem på grunn av motstand eller spott eller et ønske om å tilfredsstille eller påvirke andre. De som lar seg styre av prinsipper, vil fast og bestemt stå for det som er rett, samtidig som de i all sin omgang med andre viser et kristelig storsinn og en fin balansegang.

neste kapitel