Helse og livsglede kapitel 27. Fra side 256.     Fra side 337 i den engelske utgave.tilbake

Salg av alkohol

"Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, ... han som sier: Jeg vil bygge meg et rommelig hus og luftige saler! - og som hogger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det rødt. Er du konge fordi du overgår andre i å bygge av sedertre? ... Men dine øyne og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse." Jer 22: 13-17

Spritselgeren
Dette skriftstedet beskriver det arbeidet som blir utført av dem som produserer og selger rusdrikk. Deres forretning er ikke annet enn røveri. For de pengene de får inn, gir de ikke noe tilsvarende igjen. Hver krone de legger til sin formue, har brakt forbannelse over kjøperen.

Med stor gavmildhet har Gud gitt menneskene sine velsignelser. Tenk hvor lite verden ville ha kjent til fattigdom og nød dersom disse gavene var blitt brukt på rette måte! Det er menneskenes ondskap som forvandler hans velsignelser til forbannelse. Det er lysten til ekstra fortjeneste og en ustyrlig appetitt som har gjort at det korn og den frukt som var bestemt å være næring for mennesker, blir omgjort til en gift som bare bringer ødeleggelse og fordervelse med seg. Hvert år blir det drukket millioner av liter rusdrikk, og mennesker spanderer millioner for å kjøpe noe som fører til elendighet, fattigdom, sykdom, fordervelse, begjær, kriminalitet og død. Bare for a tjene penger lar spritselgeren sine kjøpere få det som forderver og ødelegger sinn og kropp. Han påfører drankerens familie fattigdom og elendighet.

Når offeret er død, er det ikke dermed slutt på brennevinshandlerens overgrep. Han plyndrer enken og sender barna ut for å tigge. Han nøler ikke med å ta fra den forkomne familien det som er nødvendig for livets opphold, for å få betalt mannens og farens regninger. De stakkars barnas gråt og den fortvilte morens tårer får ham bare til å bli enda hardere mot dem. Hva bryr han seg vel om at disse lidende menneskene sulter? Hva vedkommer det vel ham om de blir drevet ut i elendighet og fortvilelse? Han blir rik av de små skjerver han klarer å få fra dem han fører ut i fortapelse.

Bordeller og syndens buler, rettssaler, fengsler, fattighus, sinnssykehus og hospitaler er i stor grad fylt på grunn av sprithandlernes arbeid. På samme måte som det mystiske Babylon i Åpenbaringsboken handler han med "treller og menneskesjeler". Bak spritselgeren står den mektige sjeleødeleggeren, og han tar i bruk ethvert grep som jord og helvete kan tenke ut, bare for å føre mennesker inn under hans makt. I by og på land, på tog og skip, i forretninger, på fornøyelsessteder, på apotekene, ja, til og med på nattverdbordet i kirken har han satt sine snarer. Ikke noe er uprøvd når det gjelder å skape og oppelske trangen til rusdrikker. På nesten hvert eneste hjørne er det skjenke stuer med strålende lys, et varmt velkommen og en høy stemning, som innbyr både arbeidskaren, den rike dagdriveren og den intetanende ungdommen.

På private spisesteder og fasjonable hoteller blir damene servert populære drikker med et eller annet fint navn, men som allikevel er rusdrikker. De syke og utslitte blir tilbudt de bitre drikkene som det har vært så mye reklame for, men som også for en stor del er alkoholholdige.

For å skape en trang til alkohol blant barn blir det solgt konfekt med alkohol i. Slik konfekt blir solgt i forretningene. Spritselgere gir slik konfekt til barna, og på den måten lokker han dem til å bli hans kunder.

Denne virksomheten fortsetter dag etter dag, måned etter måned, år etter år. Fedre, ektemenn og brødre, nasjonens styrke og håp og stolthet, går jevnlig til disse skjenkestedene og kommer ut igjen som ødelagte menneske vrak.

Og enda verre rammer denne forbannelsen selve hjemmets hjerte. Stadig oftere blir kvinner henfalne til alkohol. l mange familier er små barn, til og med uskyldige og hjelpeløse spedbarn, utsatt for fare på grunn av fordrukne mødres forsømmelse, mishandling og skammelige atferd. sønner og døtre vokser opp i skyggen av dette fryktelige onde. Hvilken annen utsikt kan de vel ha i framtiden enn å synke enda dypere enn foreldrene?

Denne forbannelsen blir eksportert fra såkalte kristne land til hedningenes land. De stakkars uvitende og ville innfødte blir opplært til å drikke alkohol. Også blant hedningene finnes det fornuftige mennesker som innser faren og protesterer mot denne dødelige giften. Men forgjeves har de forsøkt å beskytte landet mot denne ødeleggelsen. Menn fra siviliserte nasjoner tvinger tobakk, brennevin og opium inn på disse hedenske folkeslagene. Når de ville får sine utøylete lidenskaper pirret av alkohol, synker de ned til ukjente dybder av last, og det blir en nesten håpløs oppgave å sende misjonærer til disse landene.

Når hedningene kommer i kontakt med mennesker som burde ha gitt dem kunnskap om Gud, blir de forledet til laster som fører hele stammer og menneskeraser ut i ødeleggelse. Derfor blir mennesker fra siviliserte land hatet på slike mørke steder på jorden. ,

Menighetens ansvar
Alkoholomsetningen er blitt en verdensmakt. På sin side har den pengers, vanens og appetittens samlede krefter. Til og med i menighetene kan vi merke hvilken makt den har. Menn som enten direkte eller indirekte har tjent penger på alkoholomsetning,er respekterte menighetsmedlemmer. Mange av dem gir store gaver til offentlig veldedighet. Det de gir er med på å opprettholde menigheten og lønne predikanter. De nyter godt av den aktelse som penger gir. Menigheter som tar imot slike medlemmer, støtter i virkeligheten alkoholomsetningen. Altfor ofte har ikke pastoren mot til å stå for det som er rett. Han forteller ikke menigheten hva Gud har sagt om dem som selger alkohol. Dersom de talte uten å legge noe imellom, ville de komme til å støte menigheten, ofre sin egen popularitet og miste sin lønn.

Men Guds domstol står over menighetstukt. Han som sa til den første morderen: "Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden" (l M 4: 10), vil ikke ta imot rusdrikkselgerens gaver på sitt alter. Hans vrede er tent mot dem som forsøker å dekke over sin skyld med en kappe av veldedighet. Pengene deres er merket av blod. Det hviler en forbannelse over dem.

Drankeren har muligheter i seg til leve et bedre liv. Han er blitt betrodd talenter som han kunne bruke til Guds ære og til velsignelse for verden. Men hans medmennesker har lagt en snare for hans sjel, og de selv er blitt rike på hans undergang. De har levd i luksus og overflod, mens de stakkars ofrene som de har røvet fra, har måttet leve i fattigdom og elendighet. Men Gud vil stille til ansvar dem som har vært med på å ødelegge drankerens liv. Han som hersker i himmelen, har ikke mistet av syne den første årsak til den siste virkning av drukkenskapen. Han som har omsorg for spurven og kler gresset på marken, vil ikke gå forbi dem som er skapt i hans eget bilde og kjøpt med hans eget blod, uten at han legger merke til deres rop om hjelp. Gud legger merke til all ondskap som fører til kriminalitet og elendighet.

Verden og menigheten viser kanskje stor respekt for den mannen som har samlet seg rikdom ved å ødelegge mennesker. De smiler kanskje vennlig til ham som skritt for skritt har ledet mennesker ut i skam og fornedrelse. Men Gud ser alt dette og kommer til å felle en rettferdig dom. Rusdrikkselgeren blir kanskje sett på som en god forretningsmann i verdens øyne, men Herren sier: "Ve ham!" Han vil bli anklaget for all den håpløshet, elendighet og lidelse som har kommet inn i verden på grunn av alkohol. Han vil måtte svare for det savn og den ulykke som mødre og barn har måttet lide på grunn av mangel på mat, klær og bolig, og som har mistet alt håp og glede i livet. Han vil måtte svare for de sjeler han har sendt uforberedt inn i evigheten. Og de som støtter rusdrikkhandleren i hans arbeid, er skyldige sammen med ham. Det er til dem Gud sier: "Deres hender er fulle av blod."

Bevilling
Det er mange som hevder at for å kunne begrense drikkeondet, må man dele ut bevilling til dem som skal få lov til å selge alkohol. Men å gi bevilling til et slikt salg er bare å sette det under lovens beskyttelse. Staten godkjenner at det finner sted og er på den måten med på å fremme det ondet som den sier at den er med på å bekjempe. Under myndighetenes beskyttelse blir det opprettet bryggerier, brennerier og vinproduksjon utover hele landet, og den som selger alkohol driver sin forretning like utenfor døren vår.

Ofte er det forbud mot å selge alkohol til en som er full eller er kjent som alkoholiker, men arbeidet for å gjøre ungdommen til drankere får lov å fortsette. Hele alkoholomsetningen er avhengig av at de unge får lyst til å drikke. De unge blir forledet skritt for skritt inntil drikkevanen er grunnlagt og det er skapt en tørst som må slukkes koste hva det koste vil. Det ville være mindre skadelig å la den som allerede er avhengig av alkohol, få det han ønsker enn å tillate at blomsten av vår ungdom blir ført til undergang av denne fryktelige lasten.

Når man gir bevilling til salg av alkohol, vil de som ønsker å endre på sin vane, stadig måtte møte fristelsen. Man har opprettet institusjoner hvor ofrene av drukkenskap kan få hjelp til å overvinne avhengigheten av alkohol. Dette er et flott arbeid, men så lenge loven beskytter salg av rusdrikk, kan de som er henfalne til drikk, bare ha liten nytte av slike institusjoner. De kan jo ikke bli der all sin tid. De må atter ta sin plass i samfunnet. Selv om de har klart å undertvinge lysten til rusdrikk, er den ikke helt ødelagt, og når fristelsen kommer over dem igjen, som den gjør hvor de enn snur seg, er de altfor ofte et lett bytte.

Den som eier et farlig dyr og lar det gå løs til tross for at han vet hva det kan komme til å gjøre, blir av landets lover hold ansvarlig for den skade et slikt dyr måtte ha voldt. I de lover som Herren gav Israel, bestemte han at når et dyr som en visste var farlig, var skyld i et annet menneskes død, skulle eieren bøte med livet for sin uforsiktighet eller ondskap. Etter samme prinsipp burde myndighetene, som støtter alkoholomsetningen ved å dele ut bevillinger, være ansvarlig for de følger den har. Og dersom det er dødsstraff for å la et farlig dyr gå løs, så må det jo være enda verre å gi sin samtykke til at det blir solgt alkohol!

Det blir gitt tillatelse til å selge alkohol med den begrunnelse at salget gir det offentlige inntekter i form av avgifter. Men hva er disse inntektene sammenlignet med de enorme kostnadene en har for å rette opp den skaden alkoholen er skyld i, som forbrytelser, sinnssykdom og fattigdom? Når en mann som har begått en forbrytelse under påvirkning av alkohol, blir brakt inn for retten, vil de som har legalisert alkoholomsetningen, måtte behandle resultatene av sitt eget verk. De tillot salg av en drikk som har fått et fornuftig menneske til å gå fra vettet, og nå blir det nødvendig å sende denne mannen til fengslet eller galgen, mens bans kone og barn ofte blir overlatt til fattigdom og blir en økonomisk byrde for samfunnet der de bor.

Tenk over hvor latterlig det er å tillate en slik forretning bare fordi den skaffer inntekter! Hvilken inntekt er i stand til å erstatte det tap av menneskelig fornuft, den vansiring og fordreining av Guds bilde i mennesket og den ruin som rammer barna i form av fattigdom og elendighet og ved å legge ned i dem fedrenes onde tilbøyeligheter?

Forbud
Den som er blitt avhengig av rusdrikk, er i en fortvilet situasjon. Hjernen har tatt skade, og viljekraften er svekket. Han har i seg selv ingen kraft til å styre sin lyst. Man kan ikke snakke ham til fornuft eller overtale ham til å fornekte seg selv. Hvis en mann som har bestemt seg for å slutte å drikke, blir dratt med inn i lastens huler, blir han drevet til å gripe glasset igjen, og ved første smak av alkohol blir alle gode forsetter feid vekk og hver gnist av viljekraft slukket. En eneste slurk av denne rusdrikken driver på flukt all tanke på de farlige konsekvensene. Den sønderknuste konen er glemt. Den fordrukne faren bryr seg ikke lenger om at barna er sultne eller fryser. Ved å legalisere denne omsetningen gir loven sitt samtykke til at sjelen ødelegges og nekter å stanse en virksomhet som fyller verden med ondskap.

Må dette virkelig fortsette? Skal mennesker alltid måtte kjempe om seier mens fristelsens dør står på vidt gap foran dem? Skal drukkenskapens forbannelse alltid hvile som en mare over den siviliserte verden? Skal den år etter år fortsette å feie som en fortærende ild over tusener av lykkelige hjem? Hvis noen står på land og ser er skip forlise, blir de ikke stående likegyldige og se på. De setter livet på spill for å forsøke å redde menn og kvinner fra en våt grav. Hvor mye ivrigere burde vi ikke være for å redde mennesker fra drankerens skjebne!

Det er ikke bare drankeren og hans familie som lider på grunn av alkoholomsetningen, og heller ikke er økte skatter det eneste onde denne virksomheten påfører samfunnet. Vi er alle vevd sammen i en menneskehet. Et onde som rammer en del av denne store familien, er en fare for os alle.

Mange som av pengebegjær eller bekvemmelighetshensyn ikke har villet gjøre noe for å begrense alkoholomsetningen, innser altfor sent at den angår også dem. De får se at også deres egne barn blir rammet og ødelagt. Lovløsheten har tatt overhånd. Formuen står i fare. Livet er blitt utrygt. Antallet ulykker på sjø og på land øker. Sykdommer som følge av et utsvevende og kriminelt levesett rammer sønner og døtre fra velstående og dannede hjem.

Det finnes ikke noen som ikke får satt sine interesser på spill på grunn av alkoholomsetningen. Det finnes ikke noen som for sin egen sikkerhets skyld ikke burde sette seg fore å stanse den.

Framfor alle andre som bare har med verdslige anliggender å gjøre, burde de som sitter i lovgivende forsamlinger og de som arbeider i rettssaler, være fri for drukkenskapens forbannelser. Guvernører, senatorer, folkevalgte, dommere, menn som skal vedta og forvalte et lands lover, alle som våker over sine medmenneskers liv, navn og eiendom, bør være strengt avholdende. Bare da kan de skille mellom rett og urett. Bare da kan de være prinsippfaste og ha den nødvendige visdom for å handle rett og vise barmhjertighet. Men hvordan er det? Hvor mange av disse mennene er det ikke som har et uklart sinn og som har forvirrede forestillinger om rett og urett fordi de har drukket! Hvor mange undertrykkende lover er ikke blitt vedtatt, hvor mange uskyldige er ikke blitt dømt til dødeu på gruuu av den urettferdighet rusdrikk har skapt hos lovgivere, vitner, jurymedlemmer, advokater og til og med dommere! Det er mange som "er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk", som "kaller det onde godt og det gode ondt", som "gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige." Om slike sier Gud:

Guds ære og nasjonens, samfunnets og den enkeltes velferd krever at alle anstrengelser blir gjort for å vekke folk til å forstå hvilket onde drukkenskap er. Snart vil vi få se konsekvensene av dette fryktelige ondet på en måte vi ikke ser nå. Hvem vil være med og gjøre en kraftanstrengelse for å stanse ødeleggelsene? Kampen har knapt begynt ennå. La oss danne en hær for å stanse salget av denne drikken som gjør menneskene gale. Fortell klart og tydelig om alkoholskadene, og skap en opinion som forlanger at dette må bli forbudt. Gi dem som er treller under drukkenskapen en sjanse til å bli fri. La det lyde en røst fra hele nasjonen om at landets lovgivere må sette en stopper for denne avskyelige virksomheten.

neste kapitel