Helse og livsglede kapitel 28. Fra side 265.     Fra side 349 i den engelske utgave.tilbake

HJEMMET
Arbeid i hjemmet

Livet er en skole hvor foreldre og barn skal forberede seg for å rykke opp i i en høyere skole i Guds boliger

Arbeidet med å gjenopprette og høyne menneskeheten begynner i hjemmet. Å være foreldre er viktigere enn alt annet arbeid. Samfunnet består av familier og er slik familienes overhoder gjør det til. Fra hjertet utgår livet (Ord 4:23), og samfunnets, menighetens og nasjonens hjerte er familien. Et sunt samfunn, en framgangsrik menighet og en nasjons velstand er avhengig av hjemmets innflytelse.

Hvor viktig hjemmet er og hvor store muligheter som finnes der, er best. illustrert gjennom Jesu liv. Han som kom fra himmelen for å være vårt eksempel og vår lærer, tilbrakte tretti år av sitt liv i en familie i Nasaret.. Bibelen.forteller ikke mye om disse årene. Ingen mektige mirakler tiltrakk seg folkets oppmerksomhet. Ingen ivrig flokk fulgte hans skritt eller lyttet til hans ord, og allikevel utførte han i alle disse årene sin guddommelige misjon. Han levde som en av oss, tok del i familielivet, rettet seg etter hjemmets regler, utførte dets plikter og bar dets byrder. Han "gikk fram i alder og i velvilje hos Gud og hos mennesken, (Luk 2:52) i ly av et fattig hjems beskyttelse, hvor han tok del i hverdagslivets erfaringer.

I alle disse årene uten noen oppmerksomhet strømmet det ut vennlighet og hjelpsomhet fra hans liv. Han var uegennyttig, tålmodig og utholdende, modig, trofast, standhaftig overfor fristelser, alltid fredsommelig og glad i det stille og rolige, og alt dette var til oppmuntring for andre. Han brakte en ren og velduftende atmosfære inn i hjemmet, og livet hans virket som en surdeig i samfunnet. Ingen sa at han hadde utført et mirakel, men fra ham strømmet en kraft - kjærlighetens helbredende og livgivende kraft - ut til de fristede, de syke og de mismodige. Helt fra han var et lite barn, var han på en stille måte til hjelp for andre, og det gjorde at mange lyttet til ham med glede da han begynte sin offentlige virksomhet.

Frelserens tidligste år er ikke bare et eksempel for de unge. De inneholder en lærdom som burde være til oppmuntring for alle foreldre. Familiekretsen og nabolaget burde være det første stedet vi burde gjøre en innsats om vi ønsker å bedre forholdene for våre medmennesker. Det finnes ikke noen viktigere arbeidsmark enn den som er betrodd hjemmets grunnleggere og voktere. Ikke noen oppgave som er betrodd mennesker, innbefatter større og mer vidtrekkende følger enn det arbeidet som er gitt til fedre og mødre.

De unge og barna i dag vil bestemme hvordan fremtidens samfunn kommer til å bli, og hva disse unge og barn skal bli, avhenger av hjemmet. Storparten av den sykdom, elendighet og kriminalitet som ligger som en forbannelse over menneskene i dag, kan spores tilbake til en mangelfull oppdragelse i hjemmet. Dersom livet i hjemmet var rent og godt, og dersom barna som kom fra slike hjem, var beredt til å møte livets ansvar og farer, ville det bli en ganske annen verden!

For å hjelpe slike som er blitt offer for onde vaner, blir det gjort store anstrengelser og brukt penger i nesten ubegrensede mengder til tiltak og institusjoner. Men alt dette er allikevel ikke nok for å fylle det store behovet. Se hvor små resultatene er og hvor få det er som finner varig hjelp!

Svært mange mennesker lengter etter et bedre liv, men de mangler det mot og den besluttsomhet som trengs for å bryte vanens makt. De viker tilbake for den anstrengelse, den kamp og det offer som kreves, og deres liv blir ødelagt og ruinert. Slik blir til og med de med de skarpeste hjerner, med høye mål og store evner, som ellers av naturen og ved sin utdannelse er skikket til å være betrodd ansvarsfulle stillinger, til ingen nytte, og de er fortapt både for dette og det kommende livet.

De som virkelig gjennomfører en forandring på dette området, møter en bitter kamp for å gjenvinne sitt menneskeverd. Mange vil gjennom hele livet høste frukten av det onde de selv har sådd ved en ødelagt konstitusjon, en vaklende vilje, et svekket intellekt og en nedsatt sjelsstyrke. Hvor mye mer ville de ikke ha kunnet utføre dersom de hadde motstått det onde fra begynnelsen av!

Denne oppgaven hviler i stor grad på foreldrene. Dersom det i arbeidet med å stanse drukkenskap og andre onder som sprer seg som kreft i samfunnet, ble lagt større vekt på å lære foreldrene hvordan de skulle forme barnas vaner og karakter, vil det utrette hundre ganger så mye godt. Vaner, som er en så fryktelig makt til det onde, kan bli gjort til en makt til det gode. Dette er selve kilden, og det er foreldrenes oppgave å lede strømmen i riktig retning.

Det er mulig for foreldre å legge grunnvollen til et sunt og lykkelig liv for sine barn. De kan sende dem ut fra hjemmet med moralsk styrke til å motstå fristelser og med mot og kraft til å ta opp kampen med livets problemer. De kan inspirere dem med en fast beslutning og utvikle hos dem en styrke som kan gjøre livet deres til ære for Gud og til velsignelse .for verden. De kan lede deres føtter inn på rette stier, som gjennom solskinn og skygge fører dem til himmelens herlige mål.

Hjemmets ansvar strekker seg lenger enn til dets egne medlemmer. Det kristne hjemmet bør være et eksempel for andre, Som viser hvilken verdi som ligger i ekte livsprinsipper. Det vil bli en kraft til det gode i verden. Den innflytelsen som kommer fra et godt hjem; virker mye sterkere på menneskers hjerter og liv enn noen preken kan gjøre. Unge som kommer fra slike hjem, deler med andre hva de selv har lært. Høyere livsprinsipper blir ført inn i andre hjem, og samfunnet merker en opphøynende innflytelse.

Det er også mange andre vi kunne gjøre våre hjem til en velsignelse for. Vi burde ikke la verdens skikker diktere våre sosiale sammenkomster, men Kristi Ånd og undervisningen i hans ord. Til sine fester inviterte israelittene de fattige, de fremmede og levittene, som var både prestens medhjelpere i helligdommen, religionslærere og misjonsarbeidere. Disse ble sett på som folkets gjester, som skulle nyte godt av deres gjestfrihet ved enhver selskapelighet og ved de religiøse festene, og når de var syke eller i nød, skulle de vise dem omsorg og vennlighet. Det er slike som disse vi bør ønske velkommen i våre hjem. Hvor mye kunne ikke et slikt velkommen bety for å glede og oppmuntre en sykepleier, en lærer, en bekymret og sliten mor eller svake og gamle, som ofte ikke har noe hjem, og som må stri med fattigdom og vanskeligheter.

"Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds," sa Jesus, "skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse." Luk 14: 12-14.

Slike gjester vil det ikke koste deg mye strev å ta imot. Du trenger ikke lage noen kostbar eller flott underholdning for dem. Du trenger ikke anstrenge deg for lage stor stas for dem. Den varme som ligger i et hjertelig velkommen, en plass foran peisen, en stol ved hjemmets bord og gleden ved å få være til stede ved familiens andakt ville for disse være som en forsmak av himmelen.

Vår omsorg må strekke seg lengre enn til oss selv og vår egen familiekrets: Det finnes dyrebare anledninger for dem som vil la sitt liv bli til velsignelse for andre. Den innflytelse som ligger i omgang med andre, er en vidunderlig makt. Dersom vi ønsker det, kan vi bli til stor hjelp for dem omkring oss.

Våre hjem burde være et tilfluktsted for unge som er utsatt for fristelser. Det er mange som står ved veiskillet, og hver innflytelse og hvert inntrykk bestemmer det valg som er avgørende for deres skjebne både i dette liv og i det kommende. Det onde lokker dem og lyser innbydende fra sine tilholdssteder. De byr enhver velkommen. Overalt omkring oss finnes det ungdom uten hjem, eller som har hjem uten noen styrkende og høynende innflytelse, og ungdommen blir drevet av gårde med det onde. De går sin undergang i møte like utenfor våre egne dører.

Disse unge trenger en hånd som er strukket ut mot dem i sympati. Enkle, vennlige ord og litt oppmerksomhet vil feie bort de fristelsens skyer som formørker sjelen deres. En ekte gudgitt sympati har kraft til å åpne hjerter som trenger duften av Kristi ord og en øm berøring av Kristi kjærlighets ånd. Dersom vi ville vise interesse for de unge, invitere dem hjem og omgi dem med en innflytelse som kan være til hjelp og oppmuntring for dem, vil mange med glede gå inn på den stien som fører oppover.

Livets anledninger
Den tid vi har her, er kort. Vi går gjennom denne verden bare en gang. La oss derfor få mest mulig ut av livet. Det arbeidet vi er kalt til å utrette, krever ikke rikdom, en høy stilling eller store evner. Det som trengs, er en vennlig, oppofrende holdning og en fast beslutning. En lampe som stadig blir holdt brennende,kan tenne mange andre lamper, samme hvor liten den måtte være. Vår innflytelsessfære kan virke trang, våre evner små, våre muligheter få og våre talenter begrensede, men allikevel åpner det seg for oss vidunderlige muligheter dersom vi bare trofast gjør bruk av de anledninger vi har i våre egne hjem. Der som vi åpner våre hjerter og våre hjem for de guddommelige livsprinsipper, kan vi bli som kanaler hvor den livgivende kraften strømmer gjennom. Fra våre hjem vil det flyte helbredende strømmer som bringer liv, skjønnhet og vekst der hvor det nå er øde og dødt.

neste kapitel