Helse og livsglede kapitel 3. Fra side 35.     Fra side 51 i den engelske utgave.tilbake

Sammen med Gud i naturen

Da Frelseren levde her på jorden, stod han i et nært forhold til naturen og Gud. På denne måten var han et eksempel for oss og viste oss hemmeligheten bak det å leve et kraftfulIt liv.

Jesus arbeidet ustanselig med stort alvor. Aldri har det levd noen annen som har båret et større ansvar. Aldri har noen båret en tyngre byrde av verdens sorg og synd. Aldri har noen arbeidet for menneskenes ve og vel med en slik selvoppofrende nidkjærhet. Og allikevel var han ved god helse. Både fysisk og åndelig representerte han det hellige offerlammet, som var "feilfritt og lyteløst." I Pet l: 19. I kropp og sjel var han et eksempel på hvordan Gud vil at all mennesker skal være om vi følger hans lover.

Når folk betraktet Jesus, så de et ansikt hvor guddommelig medfølelse var blandet med den kraft han selv var klar over at han eide. Det kunne virke som om han var omgitt aven atmosfære av åndelig liv. Han hadde en vennlig og beskjeden opptreden, men samtidig lot han menneskene føle den skjulte kraften han eide, som allikevel ikke kunne holdes helt skjult.

Under sitt arbeid ble han stadig forfulgt av hyklerske mennesker, som ved hjelp av list forsøkte å ta hans liv. Spioner var etter ham og forsøkte å gripe ham i å si noe som de kunne anklage ham for. De skarpeste og mest lærde mennene i landet prøvde å sette ham fast. i diskusjoner. Men de kom aldri noen vei. De måtte hver gang trekke seg skamfulle tilbake fordi de var blitt satt på plass av den ydmyke læreren fra Galilea. Det lå en friskhet og en kraft i Kristi undervisning som ingen hadde møtt før. Og fiendene hans måtte innrømme: "Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!" Joh 7:46.

Jesus vokste opp under fattige kår uten å bli ødelagt av de dårlige vanene som lå i tiden. Han arbeidet i snekkerverkstedet, gjorde sine plikter hjemme og lærte å være flittig og lydig. Samtidig søkte han rekreasjon ute i naturen, der han hentet kunnskap og forsøkte å forstå naturens mysterier. Han studerte Guds ord, og han opplevde sine lykkeligste timer når han kunne legge til side det daglige arbeidet og gå ut på markene for å meditere mellom åssidene og samtale med Gud ute mellom fjellene eller under trærne i skogen. Tidlig om morgenen kunne man finne ham på et eller annet sted, der han mediterte, gransket skriftene eller bad. Med sang kunne han ønske morgengryet velkommen. Mens han arbeidet, kunne han lyse opp timene med lovsanger. Slik brakte han himmelens glede til trette og slitne mennesker.

Jesus utførte store deler av sin virksomhet utendørs. Når han reiste fra sted til sted, gikk han til fots, og han underviste ofte ute i det fri. Når han skulle lære opp disiplene, trakk hau seg ofte tilbake fra byeus larm og ut på de stille markene. Der fant hau bedre omgivelser for de lærdommer om et enkelt liv i tro og selvfornektelse som han ønsket å gi dem. Det var i skyggen av trærne på fjellskråningen ikke langt fra Galileasjøen han kalte de tolv til å være sine utvalgte disipler, og det var også der han holdt Bergprekenen.

Kristus likte å samle folket rundt seg under den blå himmelen, på en gresslette eller på stranden. Der var han omgitt av sitt eget skaperverk, og han kunne vende folkets tanker bort fra det kunstige og til det naturlige. Han kunne lære dem om sitt eget rikes prinsipper ved å vise dem hvordan naturen vokste og utviklet seg. Når menneskene løftet sine øyne opp mot fjellene og betraktet alt det underfulle hans hender hadde skapt, kunne de lære dyrebare guddommelige sannheter. Det de på denne måten lærte av den guddommelige læremesteren, ville i framtiden stå klart for dem i naturen. Det ville virke både oppmuntrende og beroligende på dem.

De disiplene som arbeidet sammen med Jesus, fikk ofte fri for å besøke sine egne hjem og hvile seg litt. Men det var alltid forgjeves å forsøke å få ham til å forlate arbeidet sitt. Hele dagen arbeidet han for de menneskene som kom til ham, og om kvelden eller tidlig om morgenen gikk han opp i fjellenes helligdom for å være sammen med sin Far. .

Hans ustanselige arbeid og den stadige strid han førte mot fienden og mot rabbinernes falske lære, gjorde ham ofte så utslitt og så trett at hans mor og brødre, ja, til og med disiplene, var redde for livet hans. Men hver gang han kom tilbake fra disse bønnestundene som avsluttet en slitsom dag, merket de at det lå en fred over ansiktet hans, og at han hadde fått en friskhet, et liv og en kraft som så ut til å strømme gjennom hele ham. Etter å ha tilbrakt timer alene med Gud fortsatte han morgen etter morgen for å bringe lys fra himmelen til menneskene.

Det var like etter at de var kommet tilbake fra sin første misjonsreise, Jesus bød disiplene om å dra avsides og hvile seg litt. Disiplene var kommet tilbake fulle av glede over den framgang de hadde hatt med å forkynne evangeliet, da de fikk høre at Herodes hadde tatt døperen Johannes av dage. Det var en bitter sorg og skuffelse for dem. Jesus visste at han ved å overlate Johannes til å dø i fengslet, kom til å sette disiplenes tro på en hard prøve. Han hadde en dyp medlidenhet med dem da han så deres sorgfulle og forgråtte ansikter, og han hadde selv tårer øynene og gråt i stemmen da han sa: "Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt!" Mark 6:31.

l nærheten av Betsaida, i nordenden av Galileasjøen, lå det et ensomt sted, hvor vårens grønne friskhet innbød Jesus og disiplene til å søke tilflukt. De gikk i båten og rodde over til dette stedet. Her kunne de hvile, langt borte fra den uro som var i byen. Her kunne disiplene lytte til Kristi ord uten å bli forstyrret av fariseernes spott og anklager. Her håpet de å kunne nyte en kort stund sammen med Herren.

Det var bare en kort tid Jesus fikk være alene sammen med disiplene sine, som han hadde så kjær, men disse øyeblikkene var svært dyrebare for dem. De snakket sammen om hvordan evangeliet skulle spres, og om hvordan de best skulle kunne nå folket. Når Jesus åpnet sannhetens skatter for dem, ble de styrket med guddommelig kraft og fylt med håp og mot.

Men det tok ikke lang tid før folkemengden oppsporet ham. De gjettet at han hadde dratt til det stedet hvor han pleide å hvile ut, og derfor drog de også dit. Han ble skuffet i sitt håp om å få være mer enn bare en liten time alene. Men på bunnen av sitt rene, medlidende hjerte hadde denne gode hyrden bare kjærlighet og medynk for de rastløse og tørste sjelene. Hele dagen arbeidet han for å hjelpe dem, og om kvelden lot han dem dra hjem for å hvile.

Fordi han levde et liv som fullt og helt var viet til tjeneste for andre, fant Frelseren det nødvendig å komme bort fra det daglige arbeidet og fra den nød som menneskene kom til ham med, for å søke hvile og uforstyrret samfunn med sin Far. Han drog inn mellom fjellene, og der, alene med Gud, tømte han sin sjel i bønn for alle menneskene, som var fulle av lidelse, synd og nød.

Da Jesus sa til disiplene at høsten var stor og arbeiderne få, påla ham dem ikke å arbeide uten stans, men bød dem: "Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Mat 9:38. Til sine slitne arbeidere i våre dager taler han like virkelig som til sine første disipler disse forståelsesfulle ordene: "Kom med til et øde sted... og hvil dere litt."

Alle som er under opplæring av Gud, trenger en slik stund ensomhet, der de kan tømme sine egne hjerter, ute i naturen sammen med Gud. Vi skal gjennom vårt levesett vise et liv som er forskjellig fra verdens skikk og bruk, og vi må eie en personlig erfaring i å tilegne oss kunnskap om hva som er Guds vilje. Vi må personlig høre ham tale til hjertene våre. Når alle andre stemmer er tause og vi i stillhet venter for hans ansikt, så vil den stillhet som råder i sjelen, gjøre Guds stemme så mye tydeligere. Han byr oss: "Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!" Sal 46: 11. Det er slik vi bør forberede oss for alt arbeid vi skal gjøre for Gud. Den som på denne måten har fått liv og kraft, vil midt blant rastløse mennesker og i livets jag og mas være omgitt av lys og fred. Ny styrke vil fylle både kopp og sjel. Et slikt liv vil smitte over på andre og åpenbare en guddommelig kraft som når like inn til menneskenes hjerter.

neste kapitel