Helse og livsglede kapitel 31. Fra side 281.     Fra side 371 i den engelske utgave.tilbake

Moren

Som foreldre er, vil også barna for en stor del bli. Foreldrenes fysiske tilstand, deres tilbøyeligheter og lyster, deres mentale og moralske tendenser, vil i større eller mindre grad også vise seg hos barna.

Jo edlere mål foreldrene har satt seg, jo høyere mentale og åndelige gaver de kan gi videre, og jo bedre utviklet foreldrenes fysiske krefter er, desto bedre vil de kunne utruste barna til å klare livet. Når foreldrene utvikler hos seg selv det som er best, er de med på å forme samfunnet og høyne kommende generasjoner.

Fedre og mødre trenger å forstå sitt ansvar. Verden er full av snarer som blir lagt for de unges føtter. Mange lar seg lokke av et liv i egoistisk og sanselig nytelse. De ser ikke de skjulte farene eller den fryktelige avslutningen på den stien de tror fører til lykke. Ved å gi etter for lyster og lidenskaper kaster de bort sin energi, og millioner av mennesker blir ødelagt både for denne verden og for den kommende. Foreldre burde huske at barna kommer til å møte slike fristelser. Selv før barnet ble født, burde de gjøre forberedelser som kunne gjøre barnet skikket til å lykkes i kampen mot det onde.

Det hviler et særlig ansvar på moren. Hennes blod fører næring til barnet og bygger opp den ufødtes fysikk. Det er også hun som påvirker det mentalt og åndelig og former barnets sinn og karakter. Jokebed, den hebraiske moren som fødte Moses, Israels befrier, "fryktet ikke for kongens bud" fordi hun hadde en sterk tro.(Heb I l :23.) Hanna, den bedende og selvoppofrende kvinnen, var påvirket av selve himmelen, og hun fødte Samuel, som fikk sin undervisning fra himmelen og ble en ubestikkelig dommer og grunnlegger av Israels profetskoler. Elisabet, slektning og venn av Maria fra Nasaret, ble mor til Frelserens forløper.

Avhold og selvkontroll
Skriften forteller hvor nøye en mor bør være med sine vaner. Da Herren ville oppfostre Samson til å bli Israels frigjører, åpenbarte "Herrens engel" seg for moren og gav henne spesiell undervisning om hennes vaner og hvordan hun skulle oppdra barnet. "Ta deg nå i vare," sa han, "og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent!" Dom 13:3,4.

Mange foreldre mener at virkningene av den påvirkningen barnet er utsatt for før fødselen, har liten betydning, men slik vurderer ikke himmelen det. Vi trenger å tenke alvorlig over det viktige budskapet Guds engel gav to ganger.

De samme ordene som Gud talte til denne hebraiske moren, er rettet til alle mødre gjennom alle tider. "Alt jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta seg i vare for," sa engelen. Barnets velferd blir påvirket av morens vaner. Hun må la sin appetitt og sine lyster være styrt av faste prinsipper. Noe må hun avstå og noe må hun stri imot dersom hun skal oppfylle den plan Gud har med å gi henne et barn. Dersom hun gir etter for nytelser mens hun går gravid, dersom hun er egoistisk, utålmodig og kravfull, vil disse trekkene bli reflektert i barnet. Slik har mange barn fått i fødselsgave en nesten uovervinnelig tilbøyelighet til det onde.

Men dersom moren urokkelig holder fast på riktige prinsipper, dersom hun viser avhold og selvfornektelse, dersom hun er vennlig og uegennyttig, så kan hun gi barnet sitt disse samme fine karaktertrekkene. Forbudet mot at moren ikke skulle nyte alkohol, var svært strengt. Hver eneste dråpe sterk drikk som hun tar for å tilfredsstille sin lyst, sette barnets fysiske, mentale og moralske helse i fare, og det er en direkte synd mot hennes Skaper.

Mange anbefaler at den gravide moren må få tilfredsstilt alle sine ønsker. Hvis hun ønsker en viss type mat, så må hun få følge sin lyst, uansett hvor skadelig den måtte være. Dette er et dårlig og absolutt skadelig råd. En må riktig nok ikke overse morens fysiske behov. To menneskeliv er avhengig av henne, og derfor må en være nøye med å ta hensyn til hennes ønsker og gi henne det hun trenger. Men det aller viktigste er at hun i denne perioden unngår alt som kan svekke hennes fysiske og mentale krefter, og dette gjelder ikke bare mat, men også alle andre forhold. Gud selv har pålagt henne å øve selvkontroll mens hun har det mest alvorlige ansvar som er gitt henne.

Overanstrengelse
En bør ta omhyggelig hensyn til den gravides styrke. Istedenfor å la henne kaste bort sine kostbare krefter på slitsomt arbeid, bør en prøve å lette hennes plikter og byrder. Ofte er mannen og faren ukjent med de fysiske lover som han av hensyn til familien velferd burde forstå. Han er opptatt av å streve for å underhold familien eller for å skaffe seg rikdom, og presset som han er av plikter og bekymringer, lar han hustruen og moren bære byrder som langt overgår hennes krefter i denne kritiske perioden, og dette fører til at hun blir svak og syk.

Det er mange menn og fedre som kunne hente nyttig lærdom ved å legge merke til den omsorg en trofast hyrde har. Da Jakob ble bedt om å ta ut på en hurtig og vanskelig reise, svarte han:

"Barna er svake. Småfeet og storfeet hos meg har nylig båret, og driver en dem hårdt, om bare en eneste dag, så dør alt småfeet. ... Dra i forveien. ... Så kan jeg følge langsomt etter, slik det passer seg for buskapen jeg driver, og for barna." 1M 33: 13,14.

På livets strevsomme vei må mannen og faren "følge langsomt etter, slik at hun som reiser sammen med ham, er i stand til å tåle reisen. Midt i verdens grådige jag etter rikdom og makt må han lære å gå langsomt og trøste og støtte henne som er kalt til å gå ved hans side.

Glede
Moren bør lære seg å være glad, lykkelig og tilfreds. Dette vil bli rikelig belønnet ved at hennes barn vil få større fysisk velvære og en sterkere moralsk karakter. Når hun har et lyst sinn, vil det fremme familiens lykke og i høy grad gjøre godt for hennes egen helse.

Mannen må støtte sin kone ved å vise sympati og aldri sviktende hengivenhet. Dersom han vil at hun skal være frisk og glad og en solstråle i hjemmet, bør han hjelpe til med å bære hennes byrder. Hans vennlighet og kjærlige oppmerksomhet vil være en dyrebar oppmuntring for henne, og den lykken han er årsak til, bringer glede og fred til hans eget hjerte.

En mann og far som er gretten, egoistisk og dominerende, er ikke bare ulykkelig selv, men han kaster en skygge over alle andre i sitt hjem. Han vil måtte høste frukten av dette ved å se sin kone mismodig og syk og barna merket med hans eget ukjærlige sinnelag.

Dersom moren ikke får den omsorg og oppmuntring hun burde ha, eller dersom hun må bruke opp sine krefter på overanstrengelse eller angst og depresjon, så vil barna bli berøvet den livskraft, den mentale elastisitet og den livsglede de burde arve. Det ville være langt bedre å gjøre morens liv lyst og lykkelig og beskytte henne for savn, slit og nedtrykkende bekymringer. Da ville barna arve en konstitusjon som gjør dem i stand til å kjempe seg gjennom livet med sin egen energiske kraft.

Den ære og det ansvar som er lagt på foreldre, er veldig, for de står i Guds sted overfor barna. Gjennom sin karakter, sitt daglige liv og de metoder de bruker i oppdragelsen, vil de tolke Gud ord for de små. Ved den innflytelse de øver vil de enten vinne eller rive ned barnets tillit til Herrens løfter.

Foreldrenes privilegier
Lykkelige er de foreldrene som i sine liv gjenspeiler det guddommelige, slik at Guds løfter og befalinger vekker takknemlighet og ærefrykt hos barnet. Slike foreldre viser en omsorg, rettferdighet og langmodighet som ,tolker for barnet Guds kjærlighet, rettferdighet og langmodighet. Ved å lære barnet å elske, lyde og ha tiltro til dem, lærer de å elske, lyde og stole på sin himmelske Far. Foreldre som gir barnet en slik gave, har utstyrt det med en skatt som er mer dyrebar enn all verdens rikdom en skatt av evig verdi.

Enhver mor har fått en hellig oppgave fra Gud gjennom de barna hun har ansvar for. "Ta vare på denne sønnen, denne datteren," sier han. "Oppdra barnet for meg, og gi det en karakter som er slipt etter mønster fra det himmelske palass, slik at det. kan skinne i Herrens saler gjennom evigheten."

For moren synes ofte arbeidet hennes å være ubetydelig. Det er et arbeid som sjelden blir rost. Andre vet lite om hennes mange bekymringer og byrder. Dagene hennes er fulle av små plikter, som alle krever tålmodig slit, selvkontroll, takt, visdom og selvoppofrende kjærlighet. Allikevel kan hun ikke rose seg over at hun har utrettet noe stort. Hun har bare gjort sitt til at hjemmet skal gå sin jevne gang. Ofte mens hun har vært trøtt og oppgitt, har hun forsøkt å snakke vennlig til barna, sette dem i aktivitet, være glad og lede de små føttene på den rette sti. Hun føler at hun ikke har fått gjort noe som helst. Men det er slett ikke tilfelle. Himmelens engler holder øye med den trøtte moren og merker seg de byrdene hun bærer dag etter dag. Navnet hennes blir kanskje ikke omtalt i denne verden, men det står skrevet i den livets bok som Lammet har.

Morens muligheter
Det er en Gud i det høye, og lyset og herligheten fra hans trone hviler over den trofaste moren når hun prøver å lære barna å stå imot det ondes innflytelse. Ikke noe annet arbeid er så viktig som hennes. Hun skal ikke som kunstmaleren forme et vakkert bilde på lerret, eller som billedhoggeren hogge det ut i marmor. Hun skal ikke som forfatteren uttrykke en edel tanke ved den makt som ligger i ord, eller som musikeren tolke en vakker stemning ved hjelp av toner. Hennes oppgave er ved Guds hjelp å utvikle i menneskesjelen bildet av det guddommelige.

En mor som verdsetter dette vil se på sine muligheter som uvurderlige. Med dyp alvor vil hun både i sin egen karakter og i de metoder hun bruker i oppdragelsen, søke å stille fram det høyeste idealet for barna. Alvorlig, tålmodig og uten frykt vil hun gjøre alt for å utvikle sine evner, slik at hun kan dra nytte av sinnets høyeste krefter i barneoppdragelsen. Med alvor vil hun hele tiden spørre: "Hva har Gud sagt?" Hun vil studere hans ord grundig. Hun vil holde blikket festet på Kristus, slik at hennes egen daglige erfaring mens hun omsorgsfullt utfører sine enkle plikter, kan være en sann gjenspeiling av ham som er det sanne livet.

neste kapitel