Helse og livsglede kapitel 33. Fra side 294.     Fra side 388 i den engelske utgave.tilbake

Hjemmets betydning

Barn burde få lov å oppleve at hjemmet er det beste stedet i verden, og moren burde være den som tiltrekker dem aller sterkest. Barn er av naturen følsomme og kjærlige. De har lett for a føle seg glade, men også lett for å bli ulykkelige. Moren kan knytte barna til sitt hjerte ved å rettlede dem vennlig gjennom kjærlige ord og handlinger. . .

Små barn liker å være sammen med andre og trives sjelden alene. De lengter etter sympati og vennlighet. Det de gleder seg over tror de også vil glede moren, og derfor er det naturlig for dem å gå til henne med sine gleder og sorger. Hun må ikke såre deres følsomme hjerter ved å være likegyldig overfor det som for henne er ubetydelig, men som har mye å si for dem. Det er viktig for dem at hun uttrykker sympati og viser at hun forstår dem. Et forståelsesfulIt blikk, et oppmuntrende og anerkjennende ord, er som solstråler i deres hjerter og gjør dem ofte lykkelig hele dagen.

Istedenfor å avvise barna fordi hun ikke liker at de forstyrrer henne når de bråker eller bryr henne med maset sitt, burde moren prøve å finne på noe som underholder dem eller som kunne utfordre de aktive hendene og hjernene deres.

Dersom hun ville leve seg inn i følelsene deres og være med dem i deres lek og arbeid, ville moren vinne barnas tillit, og da kunne hun lettere rette på deres uheldige vaner og hindre at de utviklet egoisme og dårlige lidenskaper. Et advarende eller irettesettende ord i rette tid vil være av stor verdi. Ved tålmodig og vaktsom kjærlighet vil hun kunne vende barnas sinn i riktig retning og utvikle i dem vakre og tiltrekkende karaktertrekk.

Mødre må være på vakt mot å oppdra barna sine slik at de blir uselvstendige og selvopptatte. La dem aldri få forståelsen av at det er de som er midtpunktet, og at alt annet må dreie seg om dem. Noen foreldre bruker mye tid på å underholde barna, men barn burde lære seg å underholde seg selv og til å utvikle sin egen oppfinnsomhet og dyktighet. Da vil de venne seg til å være fornøyd med ganske enkle fornøyelser. De bør læres opp til modig å tåle sine små skuffelser og prøvelser. Istedenfor å gjøre barna oppmerksomme på enhver liten smerte eller skade, bør foreldre heller få dem til å tenke på noe annet og ikke bry seg om fornærmelser eller ubehag. Finn ut hvordan barna kan lære seg å vise omtanke for andre.

Forsøm ikke barna. Mødre som er tynget av mange bekymringer, synes ofte at de ikke har tid til å være tålmodige og ta seg av de små og vise dem kjærlighet og sympati. Men de må huske at dersom barna ikke får tilfredsstilt sitt behov for sympati og vennskap i hjemmet, så vil de søke det andre steder, hvor både sinn og karakter kan stå i fare.

På grunn av liten tid eller tankeløshet, er det mange mødre som nekter barna uskyldig fornøyelse, mens de selv er flittig opptatt med hendene eller sliter ut øynene i sin iver for å gjøre slikt som bare tjener til å oppelske forfengelighet og luksus i barnas unge hjerter. Når barna blir voksne menn og kvinner, vil det de har lært, bære frukt i form av stolthet og moralsk tomhet. Moren sørger over barnas feilgrep uten å innse at hun høster det hun selv har sådd.

Noen mødre behandler barna sine inkonsekvent. Noen ganger lar de dem gjøre hva de vil, selv om de tar skade av det, mens de andre ganger nekter dem en uskyldig fornøyelse, som ville gjøre det lille barnehjertet lykkelig. I så måte ligner de ikke på Kristus. Han elsket barna, han satte seg inn i deres følelser og var ett med dem i deres gleder og sorger.

Farens ansvar
Mannen og faren er familiens hode. Det er til ham konen kommer for å finne kjærlighet og sympati og hjelp til å oppdra barna, og slik skal det også være. Barna er like mye hans som hennes, og han må være like interessert i hvordan det går med dem. Barna ser opp til sin far for å finne støtte og veiledning, og derfor trenger han å ha den rette forståelsen av livet og den påvirkning og de forhold familien bør være under. Framfor alt bør han la seg lede av kjærlighet og gudsfrykt og av Guds ord, slik at han skal kunne lede barnas føtter på rett vei.

Faren er familiens lovgiver, og på samme måte som Abraham bør han gjøre Guds lov til rettesnor i sitt hjem. Gud sa om Abraham: "Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg." 1M 18:19. Da ville han ikke begå den synd å la være å motarbeide det onde, og heller ikke vil han vise noen svak og uklok favorisering. Han ville ikke la misforstått kjærlighet lede ham bort fra overbevisningen om det han vet er hans plikt. Abraham gav ikke bare den rette undervisningen, men han holdt også høyt de gode og rettferdige lovers autoritet. Gud har gitt oss regler å leve etter. Barna må ikke få lov å gå bort fra den trygge stien som er stukket ut i Guds ord. Vennlig, men bestemt og med utholdenhet og under bønn må foreldre bremse barnas uheldige ønsker, og de må ikke la dem få lov å utvikle sine dårlige tilbøyeligheter.

Faren burde stimulere familien til å eie faste dyder, som energi, rettskaffenhet, ærlighet, tålmodighet, mot, flid og praktisk dyktighet. Og gjennom sin egen mandige oppførsel bør han selv praktisere og være et eksempel på de dydene han forlanger at barna skal eie.

Men fedre, ta ikke motet fra barna! La kjærlighet og myndighet gå hånd i hånd, la vennlighet og sympati være forent med fasthet. Bruk litt av fritiden sammen med barna, bli kjent med dem, vær sammen med dem i arbeid og lek og vinn deres lillit. Bli venner med dem, særlig med sønnene. På den måten vil fedre øve en mektig innflytelse til det gode.

Faren må gjøre sitt til at hjemmet blir lykkelig. Samme hvilke bekymringer og vanskeligheter han måtte ha i sitt arbeid, må ikke dette få lov å kaste skygger over familien. Han burde komme hjem med smil og vennlige ord.

På en måte er faren familiens prest, som legger morgen- og kveldsofferet på familiens alter. Men konen og barna bør ta del i bønnen og lovsangen. Før han forlater hjemmet for å gå til sitt daglige arbeid om morgenen, bør faren samle barna omkring seg. bøye seg for Gud og overlate dem til den himmelske Fars omsorg. Når dagens arbeid er endt, bør familien samle seg i takkebønn og synge lovprisningssanger for å vise at de setter pris på Guds omsorg gjennom dagen.

Fedre og mødre! Samme hvor viktig arbeidet deres er, så unnlat ikke å samle familien rundt Guds alter. Be om at hellige engler må våke over hjemmet. Husk at deres kjære er utsatt for fristelser. Skuffelser og prøvelser møter unge som eldre hver dag. De som vil leve tålmodig, kjærlig og med et lyst syn på livet, må be. Bare ved stadig å motta hjelp fra Gud kan vi vinne seier over selvet.

Hjemmet burde være preget av glede, høflighet og kjærlighet, for fred og lykke vil bo der hvor disse egenskapene finnes. Det vil nok komme vanskeligheter. for det er menneskenes lodd. La tålmodighet, takknemlighet og kjærlighet skinne som solstråler i hjertet, selv om dagen måtte være aldri så mørk. I slike hjem hører Guds engler til.

Mann og kone bør anstrenge seg til det ytterste for å gjøre hverandre lykkelige, og de bør aldri forsømme å gi hverandre små oppmerksomheter og vennlige handlinger som kan være til oppmuntring og gjøre livet lyst. Mann og kone bør ha full fortrolighet overfor hverandre. De bør snakke sammen om sitt ansvar, og de bør arbeide sammen for at barna skal få det best mulig. Hvis barna hører på, må de aldri kritisere hverandres planer eller dra hverandres avgjørelser i tvil. Konen må se til at hun ikke gjør mannens arbeid for barna vanskeligere. Mannen må holde sin kones hender oppe ved å gi henne gode råd og kjærlig oppmuntring.

En må ikke tillate at det kommer kulde og reservasjon mellom foreldre og barn. Foreldrene må sørge for å bli bedre kjent med barna sine, prøve å sette seg inn i deres meninger og deres lynne, forstå deres følelser og få dem til å fortelle hva som bor i deres hjerter.

Foreldre, la barna forstå at dere elsker dem, og at dere vil gjøre alt som står i deres makt for å gjøre dem lykkelige. Hvis dere gjør det, vil de grensene dere nødvendigvis må sette, ha langt større betydning for de unge sinnene. Led barna ømt og mildt, og husk at "deres engler... ser alltid min himmelske Fars ansik!". Mat 18:10. Dersom dere ønsker at englene skal gjøre for barna det som Gud har befalt dem, så må dere gjøre hva dere kan for å samarbeide med dem.

Dersom barna blir oppdratt under den vise og kjærlige rettledning som et slikt hjem kan gi, vil de ikke føle noen trang til å dra ut i verden for å finne fornøyelser og venner. De vil ikke kjenne seg tiltrukket av det onde. De vil utvikle vaner og prinsipper som vil være et sterkt vern for dem mot fristelser når de må forlate det beskyttede hjemmet og finne sin egen plass i verden.

Barn har på samme måte som foreldre viktige plikter i hjemmet. De må lære å forstå at de utgjør en del av familien. De får mat og klær, kjærlighet og omsorg, og til gjengjeld bør de være med å bære sin del av hjemmets byrder og bringe all mulig lykke inn i den familien de er medlemmer av.

Barn blir noen ganger irriterte når de blir styrt, men senere i livet vil de takke foreldrene for den trofaste omsorg og den sterke årvåkenhet som beskyttet dem og ledet dem i en tid da de selv var uerfarne.

neste kapitel