Helse og livsglede kapitel 34. Fra side 299.     Fra side 395 i den engelske utgave.tilbake

Sann utdannelse

Den som tar sann utdannelse, utdanner seg til å utføre misjonsarbeid. Hver eneste av Guds sønner og døtre er kalt til å være misjonsarbeidere. Vi er kalt til å tjene Gud og medmennesker, og formålet med vår utdannelse burde være å bli skikket til dette arbeidet.

Utdannet for å tjene
Kristne foreldre og lærere bør alltid ha dette formålet klart for seg. Vi vet ikke hva barna våre kommer til å bli. Det kan være at de kommer til å holde seg hjemme, kanskje kommer de til å ta fatt på et av de vanlige yrker i livet, eller kanskje kommer de til å reise til hedenske land for å undervise om evangeliet. Men de er alle kalt til å være Guds misjonsarbeidere og spre nådens budskap til verden.

Gud elsker barna og de unge, med deres friske talenter, deres energi og mot og deres åpne sinn, og han ønsker å bringe dem i harmoni med himmelske krefter. Derfor trenger de en utdannelse som vil hjelpe dem til å stå ved Kristi side og utføre uegennyttig tjeneste.

Kristi ord er rettet til alle hans barn helt ned til endetiden, like mye som de gjaldt hans første disipler: "Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden" (Joh 17: 18), for at de skal være Guds representanter og åpenbare hans ånd, gjenspeile hans karakter og utføre hans verk.

Barna våre står så å si ved veiskillet. På alle kanter prøver verden å lokke dem bort fra den stien som er stukket opp for dem Herren har kjøpt fri, for å få dem inn på egoismens og nytelsens vei. Om deres skal bli til velsignelse eller forbannelse, er avhengig av det valg de selv tar. Fylt som de er med energi og ivrige etter å teste sine uprøvde evner, søker de å finne utløp for sin overflod av liv. De føler trang til å gjøre noe, enten godt eller ondt.

Guds ord fordømmer ikke aktivitetstrang, men ønsker å lede den inn på riktig spor. Gud byr ikke de unge at de skal sette seg lavere mål. Vi må ikke hindre de karaktertrekk som gir en mann virkelig framgang og ære blant mennesker - det uimotståelige ønske om noe bedre, den ubøyelige vilje, den energiske flid og den utrettelige utholdenhet. Ved Guds nåde må de bli styrt mot mål som er så mye høyere enn egoistiske og verdslige interesser som himmelen er høyere enn jorden.

Vi som foreldre og kristne er pålagt et ansvar å gi barna våre riktig veiledning. På en omsorgsfull, klok og øm måte må de bli opplært til å ta del i kristent arbeid. Vi har en hellig pakt med Gud som pålegger oss å oppdra barna til hans tjeneste. Det er vår første plikt å omgi dem med en innflytelse som kan få dem til å vie sitt liv til tjeneste, og å gi dem den nødvendige utdannelse.

"Så har Gud elsket ... at han gav sin Sønn, den enbårne," for at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv. "Kristus elsket oss og gav seg selv for oss." Dersom vi elsker, vil også vi gi. Ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene" er den store leksen vi selv må lære og undervise andre om. Joh 316; Ef 5:2; Mat 20:28.

Slå den tanken fast hos de unge at de ikke er siue egne. De tilhører Kristus. De er kjøpt med hans blod og er hans kjærlighets eiendom. De lever fordi han stadig gir dem sin kraft. Deres tid, deres krefter og deres evner tilhører ham, og de må la seg utvikle, utdanne og bruke i tjeneste for ham.

Nest etter englene er menneskefamilien, som er dannet i Guds bilde, det edleste av alt han har skapt. Gud ønsker at menneskene skal være alt som er mulig for dem å bli, og at de på aller beste måte skal bruke de evnene han har gitt dem.

Livet er uforståelig og hellig. Det er en åpenbaring av Gud selv, han som er kilden til alt liv. De muligheter som livet gir er dyrebare, og vi bør benytte dem med alvor. Når de først er tapt, er de borte for alltid.

Gud forteller oss om den alvorlige og virkelige evigheten, og han prøver å få oss til å fatte det som er udødelig og uforgjengelig. Han gir oss verdifulle og rene sannheter for at vi skal kunne gå fram på en trygg og sikker sti og nå et mål som er verd at vi yter alt vi har av evner og krefter.

Når Gud ser inn i det lille frøet han selv har skapt, så ser han en vakker blomst, en prydbusk eller et høyt og mektig tre. På samme måte ser han de mulighetene som ligger i ethvert menneske. Våre liv har mening. Gud har gitt oss en plan, og han ønsker at vi skal utvikle oss til det ytterste.

Han øusker at vi stadig skal vokse i hellighet, i lykke og i brukbarhet. Alle har evner som de må lære å betrakte som hellige gaver, som de må sette pris på som gitt dem av Gud, og som de må bruke på rett måte. Han vil at de unge skal utvikle seg i alle retninger og bruke alle sine evner i aktiv tjeneste. Han vil at de skal glede seg over alt som er nyttig og dyrebart her i livet, at de skal være gode og gjøre godt, og at de skal samle seg himmelske skatter for det kommende liv.

De burde ha som mål å nå aller høyest når det gjelder det som er uegennyttig og edelt. Lær dem å se på Kristus som det mønster de må la seg forme etter. De må la seg styre av den hellige iver han åpenbarte i sitt liv - en iver etter at deres liv må bidra til å gjøre verden bedre. Dette er den oppgaven de er kalt til å utføre.

En bred grunnvoll
Å frelse sjeler er den høyeste av alle vitenskaper. Det største verk mennesker kan strebe etter å utføre, er å lede mennesker fra synd til hellighet. For å kunne utføre dette arbeidet, må det legges en bred grunnvoll. Det er nødvendig med en omfattende utdannelse - en utdannelse som vil kreve av foreldre og lærere en omtanke og anstrengelse som en rent vitenskapelig utdannelse ikke krever. Det forlanges noe mer enn bare å utvikle intellektet. En utdannelse er ikke fullstendig om ikke kropp, sinn og hjerte blir stilt på lik linje. Karakteren må også bli trent på riktig måte dersom den skal nå sitt høyeste potensial. Alle sinnets og kroppens evner må utvikles og oppdras på riktig måte. Det er vår plikt å utvikle og bruke alle evner som vil gjøre oss til bedre arbeidere for Gud.

Sann utdannelse omfatter hele mennesket. Den lærer oss å bruke oss selv riktig. Den setter oss i stand til på beste måte å bruke hjerne, føtter og muskler, kropp, sinn og hjerte. Det er sinnets krefter, som står over alle andre, som skal herske over kroppens rike. Naturlige lyster og lidenskaper må stå under kontroll av samvittigheten og vår åndelige hengivenhet. Kristus er menneskehetens hode, og han ønsker ved den tjeneste han gjør for oss, å lede oss inn på himmelens hellige og rene stier. Ved hans nådes vidunderlige verk skal vi bli fullkomne i ham.

Kristus fikk sin utdannelse hjemme. Moren var hans første menneskelige lærer. Fra hennes lepper og fra profetenes skrifter fikk han undervisning om himmelske ting. Han bodde i et enkelt hjem og bar trofast og glad sin del av hjemmets byrder. Han som hadde vært himmelens hersker, var en villig tjener og en kjærlig og lydig sønn. Han lærte seg et håndverk, og med sine egne hender arbeidet han i snekkerverkstedet sammen med Josef. Kledd som en alminnelig arbeider gikk han på gatene i den lille byen til og fra sitt beskjedne arbeid.

Folk på den tiden verdsatte alt etter det utvendige. Etter hvert som gudsdyrkelsen hadde avtatt i kraft, hadde den tiltatt i pomp og prakt. Lærerne på den tiden prøvde å vinne respekt gjennom skryt og oppvisning. Overfor alt dette var Jesu liv en markert motsetning. Hans liv demonstrerte klart og tydelig hvor verdiløst det var det som menneskene betraktet som svært viktig. Han søkte ikke til datidens skoler, som opphøyet det som var betydningsløst og foraktet det som virkelig hadde verdi. Han fikk sin undervisning fra himmelske kilder, fra nyttig arbeid, fra studium av Skriften, fra naturen og fra livets erfaringer - fra Guds lærebøker, som er fulle av undervisning for dem som har en villig hånd, et seende øye og et forstandig hjerte.

"Barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham." Luk 2:40:

Med en slik forberedelse begynte han sin virksomhet, og i all sin omgang med mennesker øvde han en velsignet innflytelse, en forvandlende kraft, som verden aldri før hadde vært vitne til.

Hjemmet er barnets første skole, og det er her grunnvollen for et liv i tjeneste bør legges. Vi må ikke la prinsippene bli ren teori, men la dem få lov til å sette sitt preg på hele livsdannelsen.

Ganske tidlig bør barnet lære å være hjelpsom. Så snart evner og krefter er tilstrekkelig utviklet, bør barnet få plikter å gjøre i hjemmet. Det bør oppmuntres til å hjelpe far og mor, til å fornekte og beherske seg selv, til å sette andres lykke og ve og vel foran sin egen, til å lete etter anledninger til å glede og hjelpe brødre, søstre og lekekamerater, og til å være vennlig mot gamle, syke og ulykkelige. Jo mer en ren tjeneråud råder i hjemmet, desto mer vil den vise seg i barnas liv. De vil lære å finne glede i tjeneste og oppofrelse for andre.

Skolens arbeid
Opplæringen hjemme bør forsette på skolen. Også der må en hele tiden holde høyt at hele mennesket trenger utvikling, både det fysiske, det mentale og det åndelige, og at utdannelsen må føre til tjeneste og oppofrelse for andre.

Det som framfor noe annet har kraft i seg til å forme karakteren og å lede livet inn i uegennyttig arbeid, er tjeneste for Kristi skyld i de små ting i hverdagen. Det er foreldres og læreres oppgave å vekke en slik ånd og å oppmuntre og lede riktig. De kunne ikke å blitt betrodd noe viktigere arbeid. Tjenestens ånd er av himmelen, og engler vil samarbeide med dem som anstrenger seg for å utvikle og oppmuntre i denne retningen.

En slik utdannelse må være grunnlagt på Guds ord. Bare der blir disse prinsippene framstilt i hele sin fylde. Bibelen bør danne grunnvollen for studium og undervisning. Den viktigste av all kunnskap er kunnskap om Gud og den han utsendte.

Alle barn og unge burde lære å kjenne seg selv. De burde lære å forstå den fysiske bygningen Gud har gitt dem, og de lovene de må rette seg etter om de skal holde seg friske. Alle bør ha grundig kjennskap til alminnelige skolefag, men de bør også ha opplæring i et håndverk som kan gjøre dem til praktiske menn og kvinner, godt skikket til å utføre dagliglivets plikter. I tillegg til dette bør de få undervisning og praktisk erfaring i forskjellige former for misjonsarbeid.

En lærer best ved selv å formidle knnnskap
Når det gjelder å skaffe seg kunnskap, må de unge få lov til å gå fram i det tempo og så grundig som det passer den enkeltes evner. La deres studier være så omfattende som de har evner til. Og etter hvert som de lærer, bør de få lov til å formidle sin kunnskap til andre. På den måten vil de utvikle sine mentale evner og krefter. Det er måten de anvender sin kunnskap på, som avgjør verdien av deres utdannelse. Hvis de bruker lang tid på å studere uten å gjøre forsøk på å la andre få del i det de har lært, vil det ofte være til større skade enn gagn for sann utvikling. Både hjemme og på skolen burde eleven anstrenge seg for å lære studieteknikk og hvordan de skal formidle den kunnskapen de har skaffet seg. Uansett hva en er kalt til, så burde en være både elev og lærer så lenge en lever. På den måten vil en stadig gå framover, ved at en setter sin lit til Gud og klynger seg til ham som er den uendelige visdom, han som kan åpenbare hemmeligheter som har vært skjult i slekt etter slekt, og som kan løse de vanskeligste problemer for dem som tror på ham.

Guds ord legger stor vekt på den innflytelse venner har selv på voksne menn og kvinner. Hvor mye sterkere påvirker de da ikke utviklingen av sinn og karakter hos barn og unge. Den omgangskrets de velger, de prinsipper de følger og de vaner de danner vil avgjøre om de kommer til å være til nytte her i livet, og om hva som kommer til å skje med dem gjennom evigheten.

Et sørgelig faktum som burde få foreldres hjerter til å skjelve, er at på mange skoler og læresteder som de unge blir sendt til for å få en intellektuell utdannelse, hersker det en innflytelse som misdanner karakteren, leder sinnet bort fra livets sanne mål og svekker moralen. l omgang med vantro og på grunn av fornøyelsessyke og dårlige kamerater mister mange sin naturlige renhet, troen på Gud og den selvoppofrende ånd som kristne fedre og mødre har oppelsket og utviklet gjennom bevisst opplæring og alvorlig bønn.

Mange som begynner på skole for å utdanne seg i et eller annet yrke som de kunne ha brukt til å utføre uegennyttig tjeneste, går helt opp i verdslige studier. De blir grepet av en ærgjerrighet etter å vinne ry for sine kunnskaper og oppnå en ærefull stilling i verden. De mister av syne det mål de hadde med å komme til skolen, og de vier sitt liv til egennyttige og verdslige anstrengelser. Ofte legger de seg til vaner som ødelegger livet både for denne verden og for den kommende.

Det er som regel slik at menn og kvinner som har høye idealer, uegennyttige hensikter og edle mål i livet, har utviklet disse egenskapene i omgang med andre fra barndommen av. Overfor Israel framholdt Gud til stadighet hvor nødvendig det er å passe på hvem barna er sammen med. Alt i det offentlige, religiøse og sosiale liv var ordnet slik at det skulle bevare barna fra dårlig innflytelse, og helt fra barndommen av ble de kjent med forskriftene og prinsippene i Guds lov. Den anskuelsesundervisningen som ble gitt folket da nasjonen ble opprettet, var slik at den gjorde et dypt inntrykk på alles hjerter. Før den siste forferdelige dommen falt over egypterne da deres førstefødte ble drept, gav Gud befaling om at hans folk skulle samle barna sine i hjemmene. Dørstolpene til hvert hus ble merket med blod, og alle skulle holde seg innenfor den beskyttelse som dette tegnet var en forsikring om. På samme måte må også foreldre som i vår tid elsker og frykter Gud, holde barna i "paktens lenker" - beskyttet av den hellige innflytelse som er gjort mulig ved Kristi forløsende blod.

Jesus sa om sine disipler: "Skikk dere ikke lik denne verden," byr Gud oss, "men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes." Rom 12:2. "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? ... Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.

Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige." 2 Kor 6:14-18.

"Samle de små barn." "Lær dem Guds bud og lover." Joe! 2:16; 2M 18:16. "Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem." 4M 6:27. "Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn." 5M 28:10.

"Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke venter på noen. og ikke håper på menneskenes barn." Mika 5:6.

Vi regnes med blant Israels folk. All den undervisning som for århundrer siden ble gitt israelittene om hvordan de skulle oppdra og utdanne sine barn, og alle løfter om velsignelser hvis en følger denne undervisningen, gjelder oss. Guds ord lyder til oss: Kristus sa om de første disiplene og om alle som på grunn av deres forkynnelse skulle komme til å tro på han: "Den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for al de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg." Joh 17:22,23.

Vidunderlige, vidunderlige ord, som troen nesten ikke klarer å fatte! Han som har skapt alle verdener, elsker dem som gir seg selv til hans tjeneste, likesom han elsker sin Sønn. Til og med her og nå får vi del i hans nådige velsignelse i en grad vi ikke forstår. Han har gitt oss ham som er Himmelens Lys og Majestet, og sammen med ham har han gitt oss alle himmelens skatter. Selv om han har lovet oss mye i det kommende liv, så skjenker han oss fyrstelige gaver også i dette livet. Han ønsker at vi som får del i hans nåde, skal nyte alt som vil foredle, utvide og høyne vår karakter. Han lengter etter å få lov til å fylle de unge med kraft fra det høye, for at de kan stå under Kristi blodstenkte banner og arbeide som han arbeidet og lede sjeler inn på trygge stier og sette manges føtter på den evige Klippe.

Alle som prøver å arbeide i harmoni med Guds undervisningsplan, vil finne styrke i hans nåde, hans uopphørlige nærvær og hans aldri sviktende kraft. Han sier til alle og enhver: "Vær frimodig og sterk! Frykt ikke og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg." "Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til. For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene. Istedenfor tornebusker skal det vokse opp sypresser, istedenfor nesler skal det vokse opp myrter. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal utslettes." Jes 55:10-13.

Overalt i verden er nasjonene i oppløsning, og det er behov for en grundig forvandling. Den undervisning de unge får, skal forme hele samfunnet.

"De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt." Mennesker skal kalle dem "Herrens prester, ... evig glede skal bli dem til del. For jeg, Herren, elsker rett." "Trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg slutte med dem. Deres ætt skal bli blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene. Alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt som Herren har velsignet. ... For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, slik skal Herren Herren la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkenes åsyn." Jes 61:4-11.

neste kapitel