Helse og livsglede kapitel 35. Fra side 309.     Fra side 409 i den engelske utgave.tilbake

DEN ALLER VIKTIGSTE KUNNSKAP
Sann kunnskap om Gud

"Kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram."

På samme måle som Frelseren er også vi i denne verden for å tjene Gud. Vi er her for å bli lik Gud i karakter og for å vise verden hvem han er ved å leve et liv i tjeneste for ham. For å kunne være hans medarbeidere og for å kunne bli lik ham og åpenbare hans karakter, må vi kjenne ham slik han er. Vi må kjenne ham slik han åpenbarer seg selv.

Kunnskap om Gud danner grunnlaget for all sann utdannelse og all sann tjeneste. Det er den eneste sikre beskyttelse mot fristelse. Det er bare på denne måten vår karakter kan bli lik Guds.

Det er denne kunnskapen som er nødvendig for alle som arbeider for å høyne sine medmennesker. Å forandre karakteren, å få et rent liv, å være dyktig i tjenesten, å være tro mot riktige prinsipper - alt dette er avhengig av riktig kunnskap om Gud. Denne kunnskapen er nødvendig når en skal forberede seg både for dette livet og for det kommende.

"Å kjenne den hellige er forstand." Ord 9: l0. Ved kunnskapen om ham" er gitt oss "alt som tjener til liv og gudsfrykt." 2 Pet 1:2. "Dette er det evige liv," sa Jesus, "at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus." Joh 17:3.

"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." Jer 9:23,24. Vi behøver å granske hvordan Gud har åpenbart seg selv.

"Forlik deg nå med ham, så vil du få fred . Og så skal lykken bli din. Ta imot lærdom av hans munn og legg deg hans ord på hjerte! . . Så skal Den Allmektige være ditt gull .

Da skal du glede deg i Den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud. Du skal be til ham, og han skal høre deg. Du skal oppfylle dine løfter. Og setter du deg noe fore, da skal det lykkes for deg, og over dine veier skal det skinne lys. Når det fører nedover, skal du si: Oppover! Han skal frelse den som slår sitt øye ned." Job 22:21-29.

"Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger." Rom 1:20.

Naturen slik vi ser den i dag, gir oss bare et svakt bilde av herligheten i Eden. Synden har ødelagt jordens skjønnhet, og vi kan se merker etter det ondes verk overalt. Men allikevel er det fremdeles mye vakkert å se. Naturen vitner om at han som har uendelig makt og er rik på godhet, kjærlighet og nåde, skapte jorden og fylte den med liv og glede. Selv nå når de er ødelagte, åpenbarer alle ting den store kunstnerens gjerninger. Hvor vi enn vender oss, kan vi høre Guds stemme og se beviser på hans godhet.

Fra tordenens dype drønn og det gamle havets uendelige bulder til den glade fuglesangen som fylle skogen med musikk, forkynner naturens titusener av stemmer hans pris. Vi kan se hans herlighet på jord; hav og himmel gjennom de mange fargenyanser, som veksler mellom storslåtte kontraster og harmoniske sammensetninger. De evige fjell vitner om hans makt. Trærne, som svaier med sine grønne banner i solskinnet, og blomstene i sin berusende skjønnhet peker hen til sin skaper. Det levende grønne teppet som dekker den brune jorden, forteller om Guds omsorg for de aller minste av hans skapninger. Havets huler og jordens dyp åpenbarer hans skatter. Han som la perlene i havet og ametysten og krysolilten i fjellet, elsker det som er vakkert. Solen som løfter seg på himmelen, er et bilde på ham som er hele skaperverkets liv og lys. Alt det skjønne og vakre som smykker jorden og lyser opp himmelen, taler om Gud.

"Hans prakt dekker himmelen." Hab 3:3. "Jorden er full av det du har skapt." Sal 104:24.

"Den ene dag lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natt forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men deres målesnor er gått ut over hele jorden, deres ord til jorderikets ender." Sal 19:3-5.

Alle ting forteller om hans kjærlige og faderlige omsorg og om hans ønske om å gjøre sine barn lykkelige.

Den mektige kraft.som virker gjennom hele naturen og opprettholder alle ting, er ikke, som noen vitenskapsmenn hevder, bare et altomfattende prinsipp eller en slags energi som har satt det hele i gang. Gud er en ånd, men allikevel er han en levende person, for slik har han åpenbart seg for oss:

"Herren er Gud i sannhet. Han er en levende Gud og en evig konge. "'. De guder som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen."

"Slik er ikke han som er Jakobs del. For han er den som har skapt alle ting."

"Han er den som har skapt jorden med sin kraft, som grunnfestet jorderiket ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand." Jer:10 10, 1,16,12.

Naturen er ikke identisk med Gud
Guds verk i naturen betyr ikke at det er Gud selv som er i naturen. Det som finnes.i naturen, er uttrykk for Guds karakter og makt, men vi må ikke betrakte naturen som Gud. Menneskets kunstneriske evner kan skape mange vakre ting som er en fryd for øyet, og disse tingene kan i en viss grad fortelle oss noe om kunstnerens tanker. Men det som er laget er ikke identisk med den som har laget det. Det er ikke kunstverket, men kunstneren som fortjener ære. Slik er det også i naturen. Når den gir uttrykk for Guds tanker, så er det ikke naturen, men naturens Gud som bør opphøyes.

"Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper."

"Han har jordens dyp i sin hånd, og fjelltoppene tilhører ham. Det er han som eier havet, for han har skapt det, det tørre land har hans hender formet." Sal 95:6,4,5.

"Søk Herren, ... han som har skapt Sjustjernen og Orion og lar dødsskygge bli til morgen og gjør dagen mørk som natten." "Han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer sine tanker for mennesket." "Han har bygd sine høye saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden. Han kaller på havets vannmasser og øser dem utover jorden. Herren er hans navn."Amos 5:6-8; 4:13; 9:6.

Jordens skapelse
Vitenskapen kan ikke forklare skaperverket. Hvilken vitenskap kan forklare livets mysterium?

"Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige." Heb 11 :3.

"Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper. ... jeg, Herren, gjør alt dette. ... Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt. Mine hender er det som har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg latt stå fram." "Min hånd har grunnfestet jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Jeg kaller på dem, da står de der begge."Jes 45:7-12; 48:13.

Da Gud skapte jorden, var han ikke avhengig av materie som allerede eksisterte. "Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der." Sal 33:9. Alt, både det åndelige og det materielle, stod fram på Herrens ord og ble skapt med den mening han tilla det. Himmelen og hele dens hær, jorden og alt som er på den, oppstod ved hans munns. ånde.

Da mennesket ble skapt, skjedde det ved en personlig Gud. Da Gud hadde dannet mennesket i sitt bilde, var menneskets legeme fullkomment på alle måter, men det var uten liv. Da blåste en personlig, selveksisterende Gud livsånden inn i dette legemet, og mennesket ble et levende og intelligent vesen. Alle deler av den menneskelige organismen ble satt i gang. Hjertet, årer, vener, tungen, hender, føtter, sanser, mentale evner, alt begynte å arbeide i henhold til sine lover. Mennesket ble en levende sjel. Ved Kristus, Ordet, skapte en personlig Gud mennesket og utstyrte det med intelligens og makt.

Det stoffet vi består av, var ikke skjult for ham da vi ble skapt på hemmelighetsfulIt vis. Hans øyne så oss før vi ble dannet, og alt var skrevet i hans bok før noe av det ennå var til.

Gud hadde til hensikt at mennesket, kronen på hans skaperverk, skulle uttrykke hans tanker og åpenbare hans herlighet mer enn alle laverestående skapninger. Men mennesket må ikke opphøye seg selv som Gud.

"Rop med fryd for Herren, all jorden! Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel! Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn!" "Opphøy Herren, vår Gud, kast dere ued og tilbe på hans hellige berg! For hellig er Herren, vår Gud."Sal 100:1-4; 99:9.

Til enhver tid opprettholder Gud de tingene han har skapt, og han bruker dem som sine tjenere. Han virker gjennom naturlovene og anvender dem som sine redskaper. De har ikke noe liv i seg selv. Slik naturen virker vitner den om at et intelligent, aktivt og mektig vesen er til stede, en som lar alt skje etter sin vilje.

"Til evig tid står ditt ord fast i himmelen, Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den stod der, Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere." Sal 119:89-91.

"Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp." Sal 135:6.

"Han bød, og de ble skapt. Han satte dem på deres sted for all tid, for evig. Han gaven en lov som ingen av dem bryter."Sal 148:5,6.

Det er ikke på grunn av ett iboende kraft at jorden år etter år gir sin rike avling og fortsetter sin gang rundt solen. Den Eviges hånd er uten opphør opptatt med å styre denne kloden. Det er Guds kraft som uavbrutt er i virksomhet og holder jorden på plass i sin rotasjon, Det er Gud som lar solen stå opp. Han åpner himmelens sluser og gir regn.

"Han er den som gir snø som ull, han strør ut rim som aske." Sal 147:16. "Når han lar det tordne, broser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ender, sender lyn med regn og fører vind ut av sine lagerrom." Jer 10: 13.

Det er ved hans kraft plantene vokser, bladene blir grønne, blomstene springer ut og hver frukt blir moden.

Det er ingen som fullt ut klarer å forstå hvordan, menneskekroppen virker, for den rommer hemmeligheter som selv de skarpeste hjerner ikke klarer å fatte. Når pulsen slår og åndedrett følger åndedrett, så skjer ikke det fordi at når organismen nå en gang ble satt i virksomhet, så fortsetter den bare mekanisk av seg selv, det er i Gud vi lever og beveger oss og er til. Hjertet som banker, pulsen som slår, hver nerve og muskel i den levende organisme holdes i orden og i virksomhet fordi Guds kraft alltid er til stede.

Bibelen viser oss at Gud i sin høye og hellige bolig ikke holder seg i ro eller er taus og ensom, men at han er omgitt av tusen ganger tusen og titusen ganger titusen hellige vesener, som alle venter på å utføre hans vilje. Gjennom disse budbærerne står han hele tiden i forbindelse med hver eneste del av sitt rike, Ved sin Ånd er han til stede overalt. Ved hjelp av sin Ånd og sine engler tjener han menneskenes barn.

Han sitter på sin trone over all jordens uro. Alt er synlig for hans guddommelige blikk, og fra sin store og fredfulle evighet bestemmer han hva han i sitt forsyn ser er best.

"Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang."Jer 10:23. "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte. ... Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette."Ord 3:5,6, "Se, Herrens øyne ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød." Sal 33:18,19. "Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge." Sal 36:8. "Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud." Sal. 146:5. "Jorden. er full av din miskunnhet, Herre." Du elsker "rettferd og rett" "Du er en tilflukt for alle jordens ender og for havet langt borte. Han grunnfestet fjellene med sin kraft, ombundet med velde. Han stiller de brusende hav, deres bølgers brus og folkenes larm." Sal 119:64; 33:5; 65:6-8.

"Du skaper jubel der hvor morgen og kveld bryter fram." Sal 65:9. "Du har kronet året med din godhet, og dine fotspor drypper av overflod." Sal 65: 12. "Herren støtter alle dem som faller og oppreiser alle nedbøyde. Alles øyne vokter på deg, og du gir dem deres føde i rett tid. Du lukker opp din hånd og metter alt levende med det som er godt for dem." Sal 145:14-16.

Guds persoulighet er åpenbart i Kristus Gud har åpenbart seg som et personlig vesen gjennom sin Sønn. Som "avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen" kom Jesus, som vår personlige frelser, til denne verden. Som vår personlige frelser for han opp til himmelen. Som vår personlige frelser går han i forbønn for oss i det himmelske tempel. Foran Guds trone fikk Johannes se "en som lignet en menneskesønn" som utførte prestetjeneste for oss. Heb 1:3; Åp l: 13.

Kristus, verdens lys, skjulte sin blendende guddommelige glans og kom for å leve som et menneske blant menneskene, for at de uten å bli ødelagt kunne bli kjent med sin skaper. Siden synden skilte mennesket fra sin skaper, har ingen noen sinne sett Gud, bortsett fra slik han er åpenbart gjennom Kristus.

"Jeg og Faderen er ett," erklærte Kristus. "Ingen kjenne Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for." Joh 10:30; Mat 11:27.

Kristus kom for å lære menneskene det Gud ønsket de skulle vite.. I himmelen der opp, på jorden og i det dype havet ser vi Guds skaperverk. Alt som er skapt vitner om hans makt, visdom og kjærlighet. Men allikevel kan verken stjernene eller havet eller elvestrykene lære oss om hvordan Gud er slik det er åpenbart i Kristus.

Gud så at det var nødvendig med en klarere åpenbaring enn den som finnes i naturen, for å skildre både hans personlighet og hans karakter. Han sendte sin Sønn til verden for å åpenbare den usynlige Guds natur og egenskaper, i den grad det var mulig for det menneskelige øye å tåle det.

Åpenbart for disiplene
La oss studere hva Kristus sa til disiplene på salen kvelden før han ble korsfestet. Han stod like foran prøvens stund, og han forsøkte å trøste disiplene, som skulle bli så hardt fristet og prøvd.

"La ikke deres hjerte forferdes," sa han: "I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. ... "Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. ...

"Herre, vis oss Faderen," sa Filip, "og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan. du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sin gjerning." Joh 14: l-l0.

Disiplene skjønte ennå ikke hva Kristus sa om sitt forhold til Gud. Mye av hans lære var fremdeles dunkel for dem. Kristus ønsket at de skulle få en klarere og sikrere kunnskap om Gud.

"Dette har jeg talt til dere i lignelser," sa han. "Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen." Joh 16:25.

På pinsedagen, da Den Hellige Ånd ble utgytt over disiplene, forstod de mye bedre de sannhetene Kristus hadde talt til dem i lignelser. Mye av den lære som hadde vært en hemmelighet for dem, ble gjort klar. Men selv ikke da ble hele Kristi løfte oppfylt for disiplene. De tok imot all den kunnskapen om Gud som de kunne tåle, men den fullstendige oppfyllelsen av løftet om at Kristus ville vise dem klart hvem Faderen er, lå ennå i framtiden. Slik er det også i dag. Vår kunnskap om Gud er bare delvis og ufullstendig. Når striden er endt og mennesket Jesus Kristus overfor Faderen kan gå god for sine trofaste tjenere, som i en syndig verden har vært hans sannferdige vitner, så skal de fullt ut kunne forstå det som nå er en hemmelighet for dem.

Kristus tok med seg til den himmelske bolig sin herliggjorte menneskelighet. Han gir alle som tar imot ham, kraft til å bli Guds barn, slik at Gud til sist kan ta imot dem som sine for at de skal bo sammen med ham gjennom evigheten. Hvis de er tro mot Gud i dette livet, skal de til sist få "se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner." Åp 22:4. Og hvilken større glede finnes vel i himmelen enn å få se Gud? Hvilken større glede kan en synder, frelst ved Kristi nåde, få enn å se inn i Guds ansikt og vite at han er hans Far?

Skriften forteller klart og tydelig om forholdet mellom Gud og Kristus, og like klart lar den oss se den personlighet og individualitet hver av dem har.

"Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. ... Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre - synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et helligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt:

"Du er min sønn jeg har født deg i dag'" -og et annet sted: "Jeg vil være far for ham. og han skal være sønn for meg."

I det syttende kapittel hos Johannes, i Kristi bønn for sine disipler, får vi vite mer om Faderens og Sønnens personlighet og den enhet som råder dem imellom:

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." Joh 17:20,21.

Den enhet som finnes mellom Kristus og hans disipler, rokker ikke ved personligheten til noen av dem. De har samme mål, samme sinn, samme karakter, uten å være samme person. Det er slik Gud og Kristus er ett.

Guds karakter er åpenbart i Kristus
Da Kristus tok på seg menneskelig skikkelse, kom han for å bli ett med menneskene og på samme tid åpenbare vår himmelske Far for syndige mennesker. Bare han som hadde vært i Faderens nærhet fra begynnelsen av, han som var den usynlige Guds uttrykte bilde, var i stand til å åpenbare guddommens karakter for menneskeheten. Han ble lik sine brødre i alle ting. Han ble kjød slik vi er det. Han ble sulten og tørst og sliten. Han trengte mat for å leve og søvn for å være uthvilt. Han levde under samme vilkår som alle andre mennesker, men allikevel var han Guds plettfrie Sønn. Han var en fremmed og en pilegrim på jorden - i verden, men ikke av verden. Han ble fristet og prøvd på samme måte som menn og kvinner i dag blir fristet og prøvd, og allikevel levde han et liv uten synd. Han representerte Guds karakter ved å være mild, medlidende, sympatisk, hensynsfull og alltid opptatt med å tjene Gud og mennesker.

"Herren har salvet meg," sa han, "til å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne," "og for blinde at de skal få syn," til å utrope et nådens år fra Herren..., til å trøste alle sørgende." Jes 61:1,2;Luk 4:18.

"Elsk deres fiender," byr han oss, "velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen." "For han er god mot de utakknemlige og onde." "Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige." "Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig." Mat 5;44,45; Luk 6;35; Mat 5:45; Luk 6:36. "På grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei." Luk 1:78.79.

Korsets herlighet
Korset danner midtpunktet for åpenbaringen av Guds kjærlighet til menneskene. Ingen tunge kan tale, ingen penn kan skildre, ingen tanke kan fatte korsets fulle betydning. Når vi betrakter Golgatas kors, kan vi bare si: "Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh 3:16. Kristus som er korsfestet for våre synder, Kristus som er oppreist fra de døde, Kristus som har dratt opp til det høye - dette er frelsens vitenskap som vi skal lære selv og forkynne for andre.

Det var Kristus
"Kristus Jesus, han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset." Fil 2;5-8.

"Kristus er den som er død, ja, mer enn det; som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd." "Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem." Rom 8:34; Heb 7;25.

"Vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd." Heb 4;15.

Det er gjennom Kristi gave vi tar imot enhver velsignelse. Gjennom denne gaven kommer den aldri sviktende strøm av Herrens godhet til oss dag etter dag. Hver eneste blomst med sine vakre farger og sin herlige duft er gitt oss til glede gjennom denne ene gaven. Solen og månen ble skapt av ham. Ikke en eneste av alle de stjernene som smykker himmelen er skapt av noen andre enn ham. Hver eneste reGudråpe som faller og hver lysstråle som skinner på vår utakknemlige jord. vitner om Guds kjærlighet gjennom Kristus. Alt er blitt gitt oss gjennom denne ufattelige gaven, Guds enbårne Sønn. Han ble naglet til korset for at all denne rikdom kunne strømme ned over alt Gud har skapt.

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, for at vi skal kalles Guds barn." I Joh 3:1. "Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øye sett noen annen gud enn du gjøre slikt for dem som venter på ham." Jes 64:3.

Kunnskap som forvandler
Kunnskapen om Gud slik den er åpenbart i Kristus, er den kunnskapen alle frelste må eie. Det er denne kunnskapen som virker på karakteren slik at den forvandles. Når et menneske tar imot denne kunnskapen, vil den gjenskape Guds bilde i karakteren. Hele ens vesen vil få del i en åndelig kraft fra Gud.

"Vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." 2 Kor 3:18.

Frelseren sa om sitt eget liv: "Derfor", sier Paulus, "bøyer jeg mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." Ef 3:14-19.

"Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for ,Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen." Kol 1:9-12.

Det er denne kunnskapen Gud oppfordrer oss til å ta imot, og i sammenligning med denne er alt annet tomhet og ingenting verd.

neste kapitel