Helse og livsglede kapitel 36. Fra side 323.     Fra side 427 i den engelske utgave.tilbake

Faren ved spekulativ kunnskap

(323)En av de største farene ved å søke kunnskap gjennom vitenskapelig forskning er tendensen til å overvurdere den menneskelige forstand og tro at den kan utrette mer enn den i virkeligheten kan. Det er mange som forsøker å vurdere Skaperen og hans gjerninger ut ifra sin egen mangelfulle vitenskapelige kunnskap. De prøver å bestemme Guds natur, egenskaper og rettigheter, og gir seg hen til spekulative teorier om Den Evige. De som er opptatt av den slags studier, trår på forbudt grunn. Deres forskning vil ikke gi verdifulle resultater, og det er med fare for sjelen de fortsetter med den. rett

(323)Våre første foreldre ble ledet inn i synd fordi de ønsket å få kunnskap som Gud hadde holdt dem borte fra. Da de forsøkte å vinne denne, tapte de alt som var verd å eie. Dersom Adam og Eva ikke hadde rørt det forbudte treet, ville Gud ha gitt dem kunnskap - en kunnskap som syndens forbannelse ikke hviler over, en kunnskap som ville ha brakt dem evig glede. Alt de oppnådde ved å lytte til fristeren, var å gjøre seg kjent med synden og dens konsekvenser. Fordi de var ulydige, ble menneskeheten fremmed fra Gud og jorden skilt fra himmelen. rett

(323)Dette bør vi ta lærdom av. Der hvor Satan ledet våre første foreldre, er der hvor han lokker menneskene i dag. Han fyller verden med snedige fabler. Han bruker alle de muligheter han har til å friste menneskene til å spekulere omkring Gud. Slik prøver han å hindre dem i å få den kunnskapen om Gud som fører til frelse. rett

(324) Panteistiske teorier
I vår tid ser vi hvordan skoler og menigheter overalt blir påvirket av en spiritualistisk lære som undergraver troen på Gud og hans ord. Mange som bekjenner seg til å tro Skriften, godtar teorien om at Gud er en kraft som gjennomtrenger hele naturen. Men uansett hvor vakker denne teorien kan se ut, så er den et svært farlig bedrag. Den framstiller Gud på en feilaktig måte og vanærer hans storhet og majestet. Og det viser seg at den ikke bare fører mennesker på avveier, men den virker også nedbrytende. Mørket er dens element, sanselighet dens virkefelt. Følgen av å godta den er skilsmisse fra Gud, og for det falne menneske betyr det fullstendig undergang. rett

(324)Den tilstanden vi befinner oss i på grunn av synd, er unaturlig, og den makt som skal gjenopprette oss, må være overnaturlig, ellers har den ingen verdi. Men det finnes bare en makt som er i stand til å bryte det ondes makt over menneskehjertet, og det er Guds makt i Jesus Kristus. Bare ved blodet fra den korsfestede finnes det renselse fra synd. Ikke noe annet enn hans nåde kan gjøre oss i stand til å stå imot og underkue vår falne naturs tilbøyeligheter. De spiritualistiske teoriene om Gud reduserer hans nåde til ingenting. Dersom Gud er et prinsipp som gjennomsyrer hele naturen, så har han også bolig i ethvert menneske, og for å bli hellige behøver bare menneskene å utvikle de mulighetene som finnes i dem selv. rett

(324) Når en følger disse teoriene til deres logiske slutning, så avviser de hele den kristne tankegang. De gjør behovet for forsoningen overflødig, og mennesket blir sin egen frelser. Disse teoriene om Gud gjør hans ord verdiløst, og de som tar imot dem står i stor fare for at de til slutt kommer til å betrakte hele Bibelen som eventyr. Det kan godt være at de setter dyd framfor last, men fordi de lukket Gud ute fra hans rettmessige stilling som hersker, så setter de sin lit til menneskelig kraft, som er verdiløs hvis ikke også Gud er med. Ene og alene menneske viljen uten Guds støtte eier ingen virkelig Kraft til å motstå og overvinne det onde. Sjelens motstandskraft vil bli brutt ned. Mennesket eier ikke noe forsvarsverk mot synd. Så snart en avviser Guds ord og den beskyttelse hans Ånd gir, vet vi ikke lenger hvor dypt ned vi vil komme til å synke. rett

(325) "Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner. "Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han blir holdt fast av sin egen synds snarer." Ord 30:5,6; 5:22. rett

(325) Guds hemmeligheter
"Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov." 5M 29:29. Vi må studere og forsøke å forstå den åpenbaringen Gud har gitt av seg selv i sitt ord. Men utover dette skal vi ikke forsøke å trenge oss. De mest intelligente mennesker kan anstrenge seg til det ytterste og slite seg ut på å gjette hvordan Guds natur er, men alt slikt vil være fruktesløst. Dette er ikke et problem vi har fått i oppdrag å løse. Ikke noe menneskesinn kan forstå Gud, og ingen skal hengi seg til å spekulere over hans natur. Her er taushet det samme som veltalenhet. Den Allvitende er hevet over all diskusjon. rett

(325)Selv ikke englene fikk lov til å ta del i de rådslagningene som fant sted mellom Far og Sønn da frelsesplanen ble lagt. Og heller ikke mennesker får lov å trenge inn i Den Høyestes hemmeligheter. Vi er ikke så uvitende om Gud som små barn er, men på samme måte som små barn kan vi elske og lyde ham. La oss istedenfor å spekulere på hans natur og allmakt, heller gi akt på de ord han har talt: rett

(326) "Kan du fatte Gud med din forstand? Eller kan du finne ut hvor Den Allmektige har sin grense? Guds visdom, himmelhøy er den. Hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket er den. Hva vet du? Lengre enn jorden er dens mål og bredere enn havet." Job 11:7-9 rett

(326) "Men visdommen - hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig? Ikke noe menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. Dypet sier: I meg er den ikke! Og havet sier: Den er ikke hos meg! Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris kan ikke oppveies med sølv. Den kan ikke kjøpes med Ofirs gull, med den kostbare onyks og safir. Gull og glass kommer ikke opp imot den, og en kan ikke bytte den til seg for kar av fint gull. Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. Etiopias topas kommer ikke opp imot den. Den kan ikke oppveies med det reneste gull. Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre. Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig. For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han. Da han fastsatte vinden dens vekt og gav vannet dets mål, da han satte en lov for regnet. Og en vei for tordenskyen, da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den. Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand." Job 28:12-28. rett

(326)Vi kan ikke finne visdommen verken ved å lete på jordens bortgjemte steder eller ved å forsøke å trenge inn i hemmelighetene ved Guds vesen. Men vi kan finne den om vi i ydmykhet tar imot den åpenbaring som han har funnet behag i å gi oss, og ved å leve vårt liv i overensstemmelse med hans vilje. rett

(326)Selv ikke de med den høyeste intelligens kan forstå Jahves hemmeligheter slik de kommer til syne i naturen. I Guds ord finner vi mange spørsmål som de mest lærde ikke kan besvare. Disse spørsmålene ble ikke stilt for at vi skulle finne svarene på dem, men for å rette vår oppmerksomhet mot Guds dype mysterier, å lære oss at vår visdom er begrenset, og at vi i vårt dagligliv vil møte mye som ligger utenfor menneskers fatteevne. rett

(327)Skeptikere nekter å tro på Gud fordi de ikke kan forstå den uendelige makten han har åpenbart seg ved. Men Gud må anerkjennes like mye på grunn av det han ikke åpenbarer om seg selv, som på grunn av det vi med våre begrensede evner kan fatte. Gjennom både guddommelig åpenbaring og naturen har Gud vist oss hemmeligheter som setter krav til vår tro. Slik må det være. Vi kan hele tiden fortsette å granske, stille spørsmål og lære noe mer, men det vil alltid være en uendelighet tilbake. rett

(327) "Hvem har målt vannene med sin hule hånd og målt ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjepper og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler? Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver? ... Se, folkeslag er som en dråpe i et spann, som et støvgrann i en vektskål er de aktet. Se, øynene er som det fine støvet han lar fare til værs. Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer. Alle folkene er som intet for ham, som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham. Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham? ... Skjønner dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke kunngjort for dere fra først av? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller? Han er jo den som troner over den vide jord. Og de som bor på den, er som gresshopper. Han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i. '" Hvem vil dere da ligne meg med, så jeg skulle være ham lik? sier Den Hellige. Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft savnes ikke en. rett

(327) "Hvorfor vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min Gud bryr seg ikke om min rett? Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig." Jes 40:12-28. rett

(327)La oss lære noe om vår Gud storhet fra det Den Hellige Ånd har fortalt sine profeter. Profeten Jesaja skriver: rett

(328) "I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. rett

(328) "Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. rett

(328) "Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en gloende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." Jes 6:l-7. rett

(328) "Det er ingen som du, Herre! Stor er du, stort og mektig er ditt navn. Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge!" Jer 10:6.7 rett

(328) "Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge - se. Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Å forstå dette er for uendelig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke." Sal 139. 1-6. rett

(328) "Stor er vår Herre, han er rik på kraft, hans forstand er uten mål" 147:5. rett

(328) "Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset." Dan 2:22. rett

(328) "Herren, han som gjør dette som han har visst fra evighet av." "For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Eller hvem gav ham noe først så han skulle få vederlag? For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet." Apg 15:17,18; Rom 11:34-36. rett

(329) "Den evige konge, den uforgjengelige, usynelige," "han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt!" 1 Tim 1:17; 6:16. rett

(329)Vil ikke hans høyhet forferde dere, og redselen for ham falle over dere?" Job 13: 11 rett

(329) "Er ikke Gud høy som himmelen? Og se de øverste stjernene, hvor høyt de står!" Job 22: l2 "Er det tall på hans skarer? Får ikke alle sitt lys fra ham?"Job 25:3. rett

(329) "Gud gjør storverk, og vi forstår dem ikke. Han sier til snøen: Fall til jorden! -likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn. Han binder hvert menneskes hånd, for at alle mennesker må komme til å kjenne hans gjerninger. ,.. Han brer ut sine lynskyer. Han vender seg hit og dit, etter som han leder dem, for at de skal utføre alt det han byder dem over den vide jord. Han lar dem komme for å straffe, eller for å vise sin miskunnhet, når det er til gagn for hans jord. rett

(329) "Vend ditt øre til dette: .:'. Stå stille og gi akt på Guds under! Forstår dn hvordan Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke fram? Forstår du hvordan skyene svever om i luften? Forstår du Den Allvitendes under? ... Kan du hjelpe ham med å spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall? Lær oss hva vi skal si til ham! Vi får ikke fram et ord for bare mørke! ... Og nå, menneskene kan ikke se på sollyset, det stråler for sterkt på himmelen etter at vinden har feiet og renset den. Fra Norden kommer gull. Om Gud er der en forferdende herlighet. Den Allmektige finner vi ikke, han er så stor i makt. Men retten og den strenge rettferdigheten krenker han ikke, Derfor frykter menneskene ham." Job 37:5-24. rett

(329) "Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt, han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden?" Sal 113;5.6. "I virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter." Nah 1:3. rett

(329) "Stor og høy lovet er Herren, hans storhet er uransakelig, En slekt skal lovprise dine gjerninger for den neste slekt, dine veldige gjerninger skal de forkynne. Jeg vil grunne på din høye majestet og herlighet og på dine undergjerninger. De skal tale om dine mektige og forferdelige gjerninger, dine store gjerninger vil jeg fortelle om. Minneord om din store godhet skal de la strømme ut, de skal synge med fryd om din rettferdighet. ... rett

(330) "Alle dine gjerninger skal lovprise deg, Herre, og dine fromme skal love deg. Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om din veldige kraft, for å kunngjøre for menneskenes barn hans veldige kraft og hans rikes herlighet.og ære. Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter. ... Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn for evig og alltid." Sal 145:3-21. rett

(330)Etter hvert som vi forstår mer og mer om hva Gud er, og hva vi selv er i hans øyne, vil vi frykte og skjelve for ham. La oss i vår tid ta til advarsel den skjebne som rammet dem som i gammel tid ikke brydde seg om at Gud hadde sagt at noe var hellig. Da israelittene dristet seg til å åpne arken på vei tilbake fra filistrenes land, ble de på en synlig måte straffet for sitt uærbødige vågestykke. rett

(330)Eller tenk på den straffen som rammet Ussa. Da arken ble ført til Jerusalem under Davids regjeringstid, strakte Ussa ut hånden sin for å støtte den. Fordi han tillot seg å røre symbolet på Guds nærvær, ble han øyeblikkelig rammet av døden. rett

(330)Da Moses, uten å ane at Gud var til stede, stod ved den brennende busken og ville snu seg for å se det underlige som skjedde, fikk han denne befalingen: rett

(330) "Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn. ... Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud." 2M 3:5,6. rett

(330) "Jakob tok av sted fra Be'er-seba og gav seg på vei til Karan. Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. rett

(330) "Og da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa: rett

(330)Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt. ... Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg. rett

(331) "Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port." 1M 28:10-17. rett

(331)I helligdommen både i tabernaklet i ørkenen og i templet, som begge var symboler på Guds bolig, var det en avdeling som har hellig fordi han var til stede der. Det var bare en som hadde lov til å løfte til side forhenget inn til dette stedet, som det var vevd inn kjeruber på. Hvis noen løftet til side dette forhenget og uten tillatelse trengte seg inn i det hemmelighetsfulle aller helligste, var det ensbetydende med døden. For over nådestolen var Den Helligstes herlighet - en herlighet som ikke noe menneske kunne tåle å se på den ene dagen i året som var bestemt til tjeneste i det aller helligste, trådte øverstepresten skjelvende inn for Guds åsyn, mens skyer av røkelse skjulte herligheten for hans øyne. Ute i tempelforgården var det ikke en lyd å høre. Ingen prester gjorde tjeneste ved altrene. Folket tilbad og bøyde seg i stille ærefrykt mens de sendte opp sine bønner om Guds nåde. rett

(331) "Alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til." I Kor 10:11. rett

(331) "Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for hans åsyn, all jorden!" Hab 2:20. "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver. Stor er Herren på Sion, opphøyet er han over alle folkene. De skal prise hans navn, det store og forferdelige. Hellig er han." Sal 99: 1-3. I himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer ut, hans blikk prøver menneskenes barn." Sal t l:4. "Fra sin høye helligdom" "ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger." Sal 102:20: 33:14,15. "La all jorden frykte for Herren, og alle de som bor i verden, beve for ham!" Sal 33,8. rett

(332)Mennesket kan ikke utforske Gud. Ingen må være så overmodig å prøve å løfte til side det forhenget som skjuler hans herlighet. "Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." Rom 11 :33. At han skjuler sin makt, er et bevis på hans miskunnhet, for det er det samme som døden å løfte på forhenget som dekker over hans nærvær. Ikke noe dødelig menneskesinn kan trenge inn i de hemmelige steder hvor Den Allmektige bor og virker. Vi kan ikke forstå mer om ham enn hva han ser er tjenlig å åpenbare. Fornuften må bøye seg for at det finnes en makt som står høyere enn den selv. Hjerte og sinn må bøye seg for den store JEG ER. rett

neste kapitel