Helse og livsglede kapitel 37. Fra side 333.     Fra side 439 i den engelske utgave.tilbake

Falsk og sann utdannelse

Det store mestergeniet som leder de onde kreftene, prøver til enhver tid å skjule Guds ord og isteden sette menneskers meninger fremst. Han ønsker ikke at vi skal høre Guds stemme som sier: "Dette er veien, gå på den!" Jes 30:21. Ved å fordreie utdannelsessystemet gjør han sitt ytterste for å formørke det lys som kommer fra himmelen.

Filosofiske spekulasjoner og vitenskapelig forskning som ikke anerkjenner Gud, gjør tusener til skeptikere. I skolene i vår tid blir de svarene som lærde menn har kommet til gjennom sine vitenskapelige undersøkelser, tillagt stor vekt i undervisningen, samtidig som det kommer tydelig fram at dersom disse lærde mennene har rett, så har Bibelen feil. Skeptisismen virker tiltrekkende på menneskesinnet. De unge finner i den en uavhengighet som tar fantasien til fange, og de blir bedratt. Satan triumferer. Han gir næring til den aller minste tvil som er sådd i unge hjerter. Han får den til å vokse og bære frukt, og snart kan han samle inn en rik høst av vantro.

Fordi menneskehjertet har en tilbøyelighet til å følge det som er ondt, er det så farlig å så skeptisismens sæd i de unges sinn. Alt som svekker troen på Gud, berøver sjelen for kraft til å motstå fristelse. Det fjerner det eneste virkelige vern mot synd. Vi. trenger skoler hvor de unge kan lære at storhet består i å ære Gud ved å åpenbare hans karakter i dagliglivet. Vi trenger å lære om Gud gjennom hans ord og hans gjerninger slik at hensikten med våre liv kan bli oppfylt.

Vantro forfattere
Mange tror at det er nødvendig å studere hva vantro forfattere har skrevet for å bli utdannet, fordi disse bøkene inneholder mange strålende tanker. Men hvem er opphavsmannen til disse strålende tankene? Det er Gud og bare Gud. Han er kilden til alt lys. Så hvorfor skulle vi behøve å vasse gjennom en masse villfarelser som finnes i bøkene til disse vantro forfatterne, bare for å finne noen få intellektuelle sannheter, når all sannhet står til vår rådighet?

Hvordan får menn som er i krig mot Guds rike, fatt i den visdommen de til tider viser at de har? Satan selv fikk sin utdannelse i himmelen, og han har kunnskap om det gode så vel som det onde. Han blander det dyrebare med det dårlige, og det er dette som gir ham makt til å forføre. Men skal vi ta imot Satan som en lysengel bare fordi han har tatt på seg en strålende himmelsk drakt? Fristeren har sine medarbeidere som er utdannet etter hans metoder og inspirert av hans ånd for å være skikket til å utføre hans arbeid. Skal vi samarbeide med dem? Skal vi ta imot de verker hans medarbeidere har utgitt, og mene at de er nødvendige for å få en utdannelse?

Dersom den tid og det arbeid som blir brukt til å forsøke å forstå strålende tanker hos vantro forfattere, isteden ble brukt til å studere alt det dyrebare som finnes i Guds ord, så ville tusener som nå sitter i dødens skygge og mørke, kunne fryde seg over den herligheten som stråler fra Livets Lys.

Historisk og teologisk kunnskap
Det er mange som tror at det er nødvendig å tilegne seg om fattende kjennskap til historiske og teologiske skrifter når de skal forberede seg til å utføre misjonsarbeid. De tror som så at slik kunnskap vil være til hjelp for dem når de skal forkynne evangeliet. Men alt deres strev etter å granske menneskers meninger vil snarere svekke enn styrke dem i deres arbeid. Når jeg ser biblioteker fylte med tykke bind om historiske og teologiske emner, tenker jeg: "Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød?" Det sjette kapitlet hos Johannes forteller oss mer enn vi kan finne i slike verker. Kristus sier: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." "Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet" "Den som tror, har evig liv." "Det ord jeg har talt til dere, er ånd og liv." Joh 6:35,51,47,63.

Det finnes en form for historisk studium vi ikke må vende oss bort fra. Historien om Guds ledelse var et av emnene i profetskoIene. l det som er nedtegnet om hvordan Jehova handlet overfor nasjonene, kunne en skimte hans fotspor. Slik bør vi også i vår tid finne ut av Guds handlemåte overfor nasjonene på jorden. l historien vil vi kunne se hvordan profetiene har blitt oppfylt, vi vil kunne se Guds ledende hånd i de store reformasjonsbevegelsene, og der vil vi kunne forstå hvordan den ene begivenheten følger den andre når nasjonene ruster seg til den avgjørende kampen i den store strid.

Et slikt studium vil øke vår forståelse av hva livet går ut på. Det vil hjelpe oss til å forstå hvordan menneskene står i forhold til hverandre og er avhengige av hverandre, hvor vidunderlig vi er knyttet sammen i samfunnets og nasjonenes brorskap, og i hvor stor grad det betyr et tap for alle at den ene blir undertrykket og nedverdiget.

Men slik historie vanligvis blir studert, er man først og fremst opptatt av menneskers bedrifter, deres seirer i krig og deres hell i å oppnå makt og storhet. Det blir ikke tatt hensyn til at Gud blander seg inn i menneskenes liv. Det er bare noen få som studerer hvordan hans plan kommer til syne i rikenes vekst og forfall.

Og når en ser hvordan teologi blir studert og undervist, så finner en at det er i stor grad bare en framstilling av menneskelige spekulasjoner, som ikke tjener til annet enn å "formørke ditt råd i uforstand". Altfor ofte er motivet for å skaffe seg alle disse bøkene ikke først og fremst et ønske om å finne mat for sinn og sjel, men heller en trang etter å gjøre seg kjent med filosofer og teologer; en lyst til å kunne framstille kristendommen for folk med lærde uttrykk og setninger.

En kan ikke erstatte et hellig liv med alle de bøker som er skrevet. "Ta mitt åk på dere og lær av meg," sa den store læremesteren, "for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet." Mat 11 :29. Din åndelige stolthet vil ikke kunne hjelpe deg når du skal snakke med mennesker som holder på å forgå av mangel på livets brød. Når du studerer slike bøker, så lar du dem ta plassen til de praktiske lærdommene du skulle hente fra Kristus. Folket får ingen næring ved at du studerer disse bøkene. Svært lite av all den granskning som er så slitsom for sinnet, gir noe som er til hjelp for å lykkes i arbeidet for sjeler.

Frelseren kom for å "forkynne evangeliet for fattige." Luk 4: 18. Når han underviste, brukte han enkle ord og tydelige bilder. Og det fortelles at "den store folkemengden hørte ham gjerne." Mark 12:37. De som ønsker å arbeide for ham i vår tid, trenger å få en dypere innsikt i de lærdommene han har gitt.

Den levende Guds ord står over all annen utdannelse. De som skal hjelpe folk, trenger å spise av livets brød. Det vil gi dem åndelig styrke, som vil gjøre dem skikket til å hjelpe alle klasser av mennesker.

De klassiske forfatterne
På høyere skoler og universiteter bruker tusener av unge mennesker en stor del av sine beste år til å studere gresk og latin. Og mens de er opptatt av disse studiene, blir deres sinn og karakter påvirket av de onde tankene i hedensk litteratur, en lesning som vanligvis blir betraktet som nødvendig for å kunne studere disse språkene.

De som kjenner disse klassikerne, hevder at "de greske tragediene er fulle av incest, mord og menneskeofringer til vellystige og hevngjerrige guder." Det ville være langt bedre for verden om slike kilder ikke var blitt brukt i undervisningen. "Kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd?" Ord 6:28. "Kunne det bare komme en ren av en uren! Ikke en!" Job 14:4. Hvordan kan vi da forvente at de unge skal utvikle en kristen karakter når de i sin utdannelse blir påvirket av en lære som setter seg ut over prinsippene i Guds lov?

Når studenter gjør seg fri fra alle bånd og kaster seg ut i holdningsløse fornøyelser, forlystelser og ondskap, så gjør de ikke annet enn å ta etter det som er blitt vist dem i deres studier. Det finnes yrker hvor det er nødvendig å ha kunnskap om gresk og latin, så noen må studere disse fagene. Men det er mulig å skaffe seg den kunnskap som er nødvendig til praktisk bruk, uten at man behøver å studere litteratur som er fordervet og virker fordervende.

Og det er ikke mange som trenger å kunne gresk og latin. Studiet av døde språk burde komme i annen rekke, etter fag som lærer hvordan en på en riktig måte skal bruke alle kroppens og sinnets krefter. Det er rett og slett dumt av studenter å bruke sin tid på å lære seg døde språk eller for den saks skyld en hvilken som helst boklig kunnskap framfor en utdannelse som setter dem i stand til å utføre livets praktiske plikter.

Hva tar studentene med seg når de forlater skolen? Hvor drar de? Hva kommer de til å gjøre? Har de den kunnskap som skal til for å undervise andre? Har de fått en utdannelse som vil gjøre dem til skikkelige fedre og mødre? Kan de stå i spissen for en familie som vise oppdragere? Den eneste utdannelse som fortjener å kalles utdannelse, er den som leder unge menn og kvinner til å bli lik Kristus, som gjør dem skikket til å bære livets ansvar og å kunne styre en familie. En slik utdannelse skaffer en seg ikke ved å studere hedenske klassikere.

Spenningslitteratur
Mange av de bøkene som er populære i vår tid, er fylt med spennende fortellinger som lærer de unge opp til ondskap og leder dem ut på fortapelsens vei. De som av år ennå er bare barn, vet like mye om kriminalitet som gamle folk. De blir lokket til å gjøre det som er ondt gjennom de eventyrene de leser. l fantasien utfører de de handlingene de har lest om, inntil de har fått vekket lysten til å finne ut om de selv kan begå forbrytelser og unngå straff.

I barnas og de unges livlige tanker står skildringene om en tenkt framtid som virkelig. Når det blir forutsagt kommende revolusjoner og alle slags hendelser som bryter ned respekten for lov og orden, blir mange grepet av ånden i det som blir beskrevet. De blir ledet til å begå forbrytelser som om mulig er enda verre enn de som disse sensasjonsforfatterne har skildret. Samfunnet blir demoralisert gjennom en slik innflytelse som dette. Lovløshetens sæd blir sådd vidt og bredt. Ingen behøver å undres over at resultatet blir en høst av forbrytelser.

Bøker med romantiske, lettsindige og spennende eventyr er neppe en mindre forbannelse for leseren. Det kan godt være at forfatteren hevder å framholde en moralsk lærdom, og i hans bøker er det kanskje også flettet inn religiøse stemninger, men disse har ofte bare til hensikt å skjule den dårskap og tomhet som finnes under overflaten.

Verden er oversvømmet med bøker som er fylt med forlokkende villfarelser. De unge aksepterer som sannhet det som Bibelen avviser som løgn, og de liker og klynger seg til bedrag som vil ødelegge sjelen.

Det finnes romaner og noveller som er skrevet med den hensikt å framholde en sannhet eller å avsløre et eller annet stort onde. Noen av disse bøkene har utrettet mye godt. Men allikevel har de også gjort usigelig skade. De inneholder utsagn og sterke skildringer som egger fantasien og vekker en lang rekke tanker som særlig for ungdom er svært farlige. De scenene som er beskrevet, gjennomlever de gang på gang i sine tanker. Den slags lesestoff gjør sinnet uskikket til å gjøre nytte for seg og ute av stand til å utføre åndelig virksomhet. Interesse for Bibelen blir ødelagt. Tankene har lite rom igjen for himmelske ting. Når sinnet dveler ved urene skildringer, blir lidenskapene vekt, og enden på det hele blir synd.

Til og med skjønnlitteratur som ikke inneholder hentydninger til noe urent, og som kan ha til hensikt å framholde fine prinsipper, er skadelig. Slike bøker er med på å gjøre det til en vane å lese raskt og overfladisk bare for fortellingens skyld. På den måten er det lett for at evnen til å tenke grundig og helhetlig blir ødelagt, og en blir ute av stand til å tenke dypt over pliktens og skjebnens store problemer.

Fordi skjønnlitteratur stimulerer en forkjærlighet for det som er moro, skaper den også en ulyst til å ta på seg livets praktiske plikter. Gjennom dens spennende, berusende kraft er det ikke sjelden at den er årsak til både mentale og fysiske lidelser. Det er mange ødelagte og forsømte hjem, mange livsvarige invalide, mange pasienter på psykiatriske klinikker, som er blitt slik fordi de hadde for vane å lese romaner.

Det blir ofte hevdet at for å holde de unge borte fra spennende og verdiløs litteratur, må vi gi dem diktning av en høyere klasse. Dette er det samme som å prøve å kurere alkoholikeren ved å gi ham mildere rusdrikker, som vin, øl og cider, istedenfor whisky eller konjakk. Ved å drikke svak alkohol ville han litt etter litt få en økt lyst på sterkere rusdrikker. Det eneste trygge for drankeren er, som for avholdsmannen, total avholdenhet. Den samme regelen gjelder for den som er henfallen til skjønnlitteratur.

Total avholdenhet er det eneste trygge.

Eventyr og sagn
I utdannelsen av barn og unge har eventyr, sagn og oppdiktede historier fått en stor plass. Bøker med et slikt innhold blir brukt i skolene, og de finnes også i mange hjem. Hvordan kan kristne foreldre tillate sine barn å bruke bøker som i den grad er fylt med løgn. Når barna kommer med spørsmål om hva de betyr disse fortellingene, som er så forskjellige fra det foreldrene har lært dem, får de til svar at fortellingene er ikke sanne. Men dette fjerner ikke den skaden disse fortellingene allerede har gitt. Ideene i disse bøkene vil leder barna. De gir dem et feilaktig syn på livet. og de avler og fostrer et ønske om det uvirkelige.

Den store utbredelsen slike bøker har fått i vår tid, er et av Satans listige påfunn. Han forsøker å få både unge og gamle til å glemme hvor viktig det er å utvikle karakteren. Han har til hensikt å rive våre barn og unge bort ved hjelp av de sjeleødeleggende bedrag som fyller verden. Derfor prøver han å lede deres sinn bort fra Guds ord og på den måten hindre dem i å få kunnskap om de sannhetene som ville beskyttet dem. .

Bøker som fordreier sannheten burde aldri komme i hendene på barn og unge. Skolen må ikke få lov til å gi barna våre ideer som viser seg å være spirer til synd. Dersom de voksne ikke hadde noe med slike bøker å gjøre, ville også de stå mye tryggere, og deres eksempel og innflytelse til det gode ville gjøre det mye mindre vanskelig å beskytte de unge mot fristelse.

Vi har overflod av det som er virkelig, av det som er guddommelig. De som tørster etter kunnskap, trenger ,ikke gå til forurensede vannkilder. Herren sier: "Vend ditt øre til og hør på vismenns ord! Bøy ditt hjerte til min kunnskap!... For at du skal sette din lit til Herren. lærer jeg deg i dag - nettopp deg! Har jeg ikke skrevet til deg kjernespråk med råd og kunnskap? Det er for å kunngjøre deg det som er rett, sannhets ord, så du kan svare dem som sender deg, med sanne ord." Ord 22:17-21. "Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn." Sal 78:5. "Det vil vi ikke skjule for våre barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort." Sal 78:4. "For at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn. Slik skulle de sette sitt håp til Gud." Sal 78:6,7, "Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til." Ord 10:22.

Kristi undervisning
Det var på denne måten Kristus forkynte sannhetens prinsipper i evangeliet. I hans undervisning kan vi drikke av det rene kildevannet som strømmer fra Guds trone. Kristus kunne ha latt menneskene få del i kunnskap som ville ha overgått alle tidligere avsløringer og stilt alle andre oppdagelser i skyggen. Han kunne ha avslørt den ene hemmeligheten etter den andre og konsentrert menneskenes ivrige og oppriktige tenkning helt fram til tidenes ende omkring disse vidunderlige åpenbaringene. Men han hadde ikke råd til å gi fra seg et eneste lite øyeblikk som han kunne bruke til å undervise om frelsens vitenskap. Han verdsatte sin tid, sine evner og sitt liv så høyt at han brukte dette bare for å arbeide for menneskers frelse. Han var kommet for å søke og frelse det som var fortapt, og han lot seg ikke avspore fra denne oppgaven. Han tillot ikke noe å avlede ham.

Kristus gav oss bare slik kunnskap som kunne være til nytte. Hans undervisning for folket var begrenset til å gjelde det de trengte i deres dagligliv. Han tilfredsstilte ikke den nysgjerrigheten som fikk dem til å komme til ham med utfordrende spørsmål. Han brukte slike spørsmål som en anledning til å komme med seriøse, alvorlige og livsviktige appeller. De som var så ivrige etter å plukke frukt fra kunnskapens tre, tilbød han frukt fra livets tre. De oppdaget at alle veier var stengt bortsett fra den som fører til Gud. Alle vannkilder var forseglet unntatt kilden til evig liv.

Vår Frelser oppmuntret ingen til å gå på rabbinernes skole på hans tid, fordi deres sinn ville bli ødelagt ved at de stadig gjentok: "De sier," eller "Det er blitt sagt." Så hvorfor skulle vi godsikrere menneskers usikre ord som opphøyet visdom, når en større og sikrere visdom står til vår rådighet?

Det jeg har sett av evige ting, og det jeg har sett av menneskelig svakhet, har gjort et dypt inntrykk på mitt sinn og mitt livsverk. Jeg ser ikke noe som mennesket fortjener ære og pris for. Jeg ser ingen grunn til at en skulle stole på og opphøye meninger til denne verdens vise og såkalte store menn. Hvordan kan mennesker som er blottet for guddommelig opplysning, ha riktige begreper om Guds planer og veier? Enten fornekter de ham helt og benekter hans eksistens, eller så innskrenker de hans makt ved sine egne begrensede forestillinger.

La oss velge å bli undervist av ham som skapte himlene og jorden, av ham som satte stjernene på sin riktige plass i himmelrommet og bestemte hvilken oppgave solen og månen skulle ha.

Det er riktig av de unge å føle at de må utvikle sine mentale evner til det ytterste. Vi ønsker ikke å begrense den undervisningen som Gud ikke har satt noen grense for. Men alt vi måtte nå, har ingen betydning hvis det ikke blir brukt til å Guds ære og menneskehetens beste.

Det er ikke bra å fylle hjernen med studier som krever et voldsomt slit, hvis det ikke har noen nytte i det praktiske liv. En slik utdannelse vil bare være til tap for studenten, for slikt studier svekker lysten og trangen til å studere slikt som vil gjøre en bedre skikket til å fylle sitt ansvar. En praktisk utdannelse er mye mer verd enn en hvilken som helst ren teoretisk kunnskap. Det er ikke nok å eie kunnskap, vi må også ha evne til å bruke kunnskapen riktig.

Den tid, de penger og det studium som så mange ofrer for å skaffe seg en forholdsvis unyttig utdannelse, burde heller bli brukt til å få seg en utdannelse som ville gjøre dem til praktiske menn og kvinner, skikket til å bære livets ansvar. En slik utdannelse ville være av den største verdi.

Det vi trenger, er kunnskap som vil styrke sinnet og sjelen, som vil gjøre oss til bedre menn og kvinner. Å utdanne hjertet er mye viktigere enn ren boklig lærdom. Det er bra, ja, til og med nødvendig, å ha kunnskap om den verden vi lever i, men dersom vi slutter å regne med evigheten, gjør vi et feilgrep vi aldri kan rette opp igjen.

En student kan sette alle sine evner inn for å sikre seg kunnskap, men hvis han ikke har kunnskap om Gud og lar være å følge de lover som styrer hans egen kropp, vil han ødelegge seg selv. Dårlige vaner skader evnen til å verdsette seg selv, og det vil gå ut over selv kontrollen. Han klarer ikke lenger å tenke riktig om det som angår ham aller mest. Han begynner å behandle sitt eget sinn og sin egen kropp uvørent og ufornuftig. Ved å forsømme å utvikle rigtige prinsipper, blir han ødelagt både for denne og den kommende verden.

Dersom de unge forstod sin egen svakhet, ville de finne styrke hos Gud. Dersom de ønsker å lære av ham, vil de bli vise i hans visdom, og deres liv vil bli til velsignelse for verden. Men dersom de lar sine sinn være opptatt bare av verdslige og spekulative studier, og slik lar seg skille fra Gud, vil de miste alt som beriker livet.

neste kapitel