Helse og livsglede kapitel 38. Fra side 344.     Fra side 451 i den engelske utgave.tilbake

Betydningen av å søke sann kunnskap

Vi trenger å forstå bedre,enn vi gjør hva som står på spill i den store striden vi deltar i. Vi trenger en dypere forståelse av verdien av sannhetene i Guds ord og faren ved å la våre sinn bli ledet på avveier av den store bedrageren.

Den uendelig store verdien av det offeret som vår frelse kostet, viser hvor fryktelig ond synden er. Synden har brakt hele menneskets organisme i uorden, sinnet er fordreid og fantasien fordervet. Synd har svekket sjelsevnene. Hjertet er mottakelig for fristelser utenfra, og føttene går umerkelig inn på det ondes vei.

På samme måte som det offer som ble gitt for oss, var fullstendig, må også vår renselse fra syndens ødeleggelse være fullstendig. Guds lov gir ikke unnskyldning for noen ond handling, ingen urett kan unngå å bli fordømt av den. Etikken i evangeliet godtar ingen annen standard enn det fullkomne i Guds karakter. Kristi liv var en fullkommen oppfyllelse av hvert eneste krav i loven. Han sa: "Jeg har holdt min Fars bud." Hans liv er et eksempel for oss på lydighet og tjeneste. Ingen annen enn Gud kan gi oss et nytt hjerte. "Gud er den som virker i dere både å ville og virke til hans gode behag." Men samtidig får vi denne oppfordringen: "Arbeid på deres frelse med frykt og beven."Joh 15:10; Fil 2:13,12.

Et arbeid som krever at vi tenker
Det som er galt, kan ikke rettes på, og heller ikke kan det skje noen stor forandring i ens liv ved hjelp av noen få svake forsøk nå og da. Karakterbygging er et verk som ikke bare foregår en dag eller et år, men gjennom hele livet. Kampen for seier over selvet, for hellighet og for en plass i himmelen, er en livsvarig kamp. Uten uopphørlig anstrengelse og stadig virksomhet er det ikke mulig å ha framgang i sitt forhold til Gud og oppnå seierens trone.

Det sterkeste bevis på at mennesket er falt fra en høyere stilling, er at det koster så mye å vende tilbake. En kan komme tilbake bare ved hard kamp, tomme for tomme og time for time. På et øyeblikk kan en forhastet, uoverilt handling kaste oss i den ondes makt, men det tar mer enn et øyeblikk å bryte lenkene og nå fram til et helligere liv. En kan ta bestemmelser og begynne arbeidet, men det kreves slit, tid, utholdenhet, tålmodighet og oppofrelse for å fullføre det.

Vi må ikke tillate oss selv å handle etter impulser. Vi må ikke unnlate å være på vakt et øyeblikk. Vi er omgitt av talløse fristelser, og derfor må vi enten gjøre hard motstand eller bli overvunnet. Dersom vi skulle komme til livets slutt uten å ha gjort dette arbeidet, ville det bety et evig tap.

Apostelen Paulus kjempet en stadig kamp mot selvet. Han sa: Da han på slutten av sitt stridende liv så tilbake på sine kamper og sine seirer, kunne han si: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag." 2 Tim 4:7,8.

Den kristnes liv er en kamp og et felttog. I denne krigen er det ingen våpenhvile, men bare uavbrutt og utholdende anstrengelse. Det er gjennom stadig kamp vi kan holde på seieren over Satans fristelser. En rettskaffen, kristen karakter kan en bare oppnå ved å vise en uimotståelig handlekraft, og den kan bevares bare gjennom en bestemt og urokkelig vilje.

Ingen vil bli løftet mot himmelen uten selv å gjøre en bestemt og utholdende anstrengelse. Enhver må utkjempe denne striden på egen hånd - ingen andre kan utkjempe den for oss. Vi er hver for oss ansvarlig for det striden gjelder. Selv om Noah, Job og Daniel var blant oss, så kunne de redde verken sin sønn eller sin datter ved sin rettferdighet. "

En vitenskap alle må lære
Det er en vitenskap innen den kristne tro som alle må lære en vitenskap som er så mye dypere, bredere og høyere enn noen menneskelig vitenskap som himmelen er høyere enn jorden. Sinnet må tuktes, utdannes og oppøves, for vi skal utføre en tjeneste for Gud på måter som ikke stemmer overens med våre medfødte tilbøyeligheter. Vi må seire over nedarvede og tilegnete tilbøyeligheter. Ofte må en forkaste en hel levetids utdannelse og opplæring for å kunne bli elev i Kristi skole. Våre hjerter må læres opp til å holde fast ved Gud. Vi må venne oss til å tenke på en måte som vil gjøre oss i stand til å motstå fristelse. Vi må lære oss til å se oppover. Prinsippene i Guds ord - prinsipper som er høye som himmelen og omfatter evigheten - må vi forstå i den grad de har med vårt dagligliv å gjøre. Enhver handling, ethvert ord, enhver tanke må samstemme med disse prinsippene. Alt må være i harmoni med Kristus og være underlagt ham.

Den Hellige Ånds egenskaper lar seg ikke utvikle på et øyeblikk. Mot, fasthet, ydmykhet, tro og en urokkelig tillit til Guds kraft til å kunne frelse er noe en tilegner seg gjennom års erfaring. Guds barn skal besegle sin egen skjebne ved å leve et liv der de gjennom hellige anstrengelser klynger seg til det som er rett.

Ingen tid å miste
Vi har ingen tid å miste. Vi vet ikke hvor snart vår prøvetid vil ta slutt. I beste fall har vi bare en kort levetid her, og vi vet ikke hvor snart dødspilen kan ramme våre hjerter. Vi vet ikke hvor snart vi kan bli kalt til å gi slipp på verden og alt det interessante som finnes her. Evigheten strekker seg ut foran oss. Forhenget blir snart trukket til side. Det vil ikke gå mer enn bare noen få korte år før denne kunngjøringen vil gå ut til alle levende:

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort."Åp 22:ll.

Er vi beredt? Er vi blitt kjent med Gud, Himmelens Hersker, Lovgiveren, og med Jesus Kristus, som han sendte til denne verden som sin representant? Da Kristus, vårt eksempel, hadde endt sitt livsverk på denne jorden, sa han: "Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. ... Jeg har åpenbart ditt navn." Vil vi kunne si det samme?

Guds engler prøver å vende vår oppmerksomhet bort fra oss selv og jordiske ting. La dem ikke arbeide forgjeves. De som har latt sine sinn fylle med tomme tanker, trenger å forandre på dette. "Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbare Ise. Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lyster som dere før hadde, i deres uvitenhet. Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig." l Pet 1:13-16.

Tankene må være sentrert om Gud. Vi må gjøre alvorlige anstrengelser for å vinne seier over alle onde tilbøyeligheter i vårt naturlige hjerte..Våre anstrengelser, vår selvfornektelse og vår utholdenhet må stå i forhold til den evige verdien av det mål vi har foran oss. Bare ved å seire slik Kristus seiret kan vi vinne livets krone.

Behov for selvfornektelse
Menneskenes store fare ligger i at de bedrar seg selv, lar seg styre av en selvtilfredshet og på den måten skiller seg fra Gud, kilden til vår styrke. Hvis våre naturlige tilbøyeligheter ikke blir ledet av Den Hellige Ånd, bærer de i seg spirer til moralsk død. Dersom vi ikke kommer i en levende forbindelse med Gud, klarer vi ikke å motstå de vanhellige følgene av selvopptatthet, egenkjærlighet og fristelse til synd. .

For å kunne motta hjelp fra Kristus må vi innse vårt behov. Vi må ha sann kunnskap om oss selv. Kristus kan frelse deg bare om du innser at du er en synder. Bare når vi innser vår ytterste hjelpeløshet og legger til side all tro på at vi kan klare oss på egen hånd, kan vi gripe den guddommelige kraften.

Det er ikke bare ved begynnelsen av kristenlivet vi trenger å vise en slik selvfornektelse. Dette må skje på ny ved hvert steg mot himmelen. Alle våre gode gjerninger er avhengige av en kraft utenom oss selv. Derfor trenger vårt hjerte til enhver tid å strekke seg ut mot Gud, og vi må alltid være rede til å bekjenne vår synd og bøye vår sjel i ydmykhet for ham. Vi er omgitt av farer, og vi er trygge bare i den grad vi føler vår egen svakhet og med troens grep klynger oss til vår mektige befrier.

Kristus er kilden til all sann kunnskap
Vi må vende oss bort fra tusener av ting som prøver å oppta vår oppmerksomhet. Det finnes forhold som stjeler tid og vekker spørsmål, men som ender i ingenting. Det aller viktigste krever den omhyggeligste oppmerksomhet og energi, som vi så ofte kaster bort på ubetydelige saker.

Det å godta nye teorier bringer ikke i seg selv nytt liv til sjelen. Selv om kunnskap om fakta og teorier kan være viktige i seg selv, så har de liten verdi hvis de ikke blir satt ut i praksis. Vi trenger å kjenne vårt ansvar for å gi våre sjeler føde som vil nære og stimulere det åndelige liv.

"Dersom du ... vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ... dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. ... Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel. Omtanke skal holde vakt over deg, og forstand skal verne deg." Visdom "er et livsens tre for dem som griper den, lykkelig blir hver den som holder fast på den." Ord 2:1-11; 3:18.

Spørsmålet vi bør stille oss selv, er dette: "Hva er sannhetden sannhet vi bør pleie, elske, akte og lyde?" De som tilber vitenskapen, har feilet og er blitt nedslått i sine anstrengelser for å granske Gud. Det de nå trenger å spørre om, et: "Hva er den sannheten som vil gjøre oss i stand til å finne frelse for våre sjeler?"

"Hva mener dere om Kristus?" Dette er det aller viktigste spørsmålet. Tar du imot ham som din personlige frelser? Alle dem som tar imot ham, gir han rett til å bli Guds sønner og døtre.

Kristus åpenbarte Gud for sine disipler slik at noe spesielt skjedde i deres hjerter, på samme måte som han ønsker å gjøre i våre. Fordi de fortaper seg for mye i teorier, er det mange som har mistet av syne den levende kraften i Frelserens eksempel. De ser ham ikke lenger som den ydmyke,og selvfornektende arbeideren han var. Det de trenger; er å se Jesus. Hver dag trenger vi en ny åpenbaring av hans nærvær. Vi trenger å være mer nøye med å følge hans eksempel på selvfornektelse og selvoppofrelse.

Vi trenger den erfaringen Paulus hadde da han skrev: "Jeg er korsfestet med Kristus: Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg." Gal 2:20.

Når kunnskapen om Gud og om Jesus Kristus kommer til uttrykk gjennom karakteren, er det noe som er mer opphøyet enn alt annet som blir aktet på jorden og i himmelen. Det er den høyeste av all utdannelse, Det er nøkkelen som åpner portene til den himmelske stad. Det er Guds plan at alle som ikler seg Kristus, skal eie denne kunnskapen,

neste kapitel