Helse og livsglede kapitel 40. Fra side 357.     Fra side 469 i den engelske utgave.tilbake

ARBEIDERENS BEHOV
Hjelp i hverdagen

"Stig opp til meg på fjellet."

Det stille og stødige livet en ren og sann kristen fører, er et bedre vitnesbyrd enn de mest veltalende ord. Hva et menneske er, har større betydning enn hva det sier.

De mennene som ble sendt til Jesus, kom tilbake og rapporterte at aldri hadde noe menneske talt som han talte. Men grunnen til det var at aldri hadde noe menneske levd som han levde. Hadde hans liv vært annerledes enn det var, kunne han ikke ha talt som han gjorde. Hans ord ble båret fram med en overbevisende kraft fordi de kom fra et rent og hellig hjerte, fullt av kjærlighet og medfølelse, godhet og sannhet.

Det er vår egen karakter og erfaring som vil bestemme hvilken innflytelse vi vil ha overfor andre. For å kunne overbevise andre om kraften i Kristi nåde, må vi kjenne denne kraften i vårt eget hjerte og liv. Det evangelium vi forkynner til frelse for sjeler, må være det samme evangelium som har frelst vår egen sjel. Bare om vi har en levende tro på Kristus som vår personlige frelser, er det mulig kunne øve innflytelse på en vantro verden. Dersom vi ønsker å redde syndere opp fra den sterke strømmen, må våre føtter stå fast på Klippen, Jesus Kristus.

Kristendommens emblem er ikke et utvortes merke, verken et kors eller en krone, men det som røper at et menneske står i forbindelse med Gud. Ved hans nådes kraft, som kommer til uttrykk gjennom en forvandlet karakter, vil verden bli overbevist om at Gud sendte sin Sønn som menneskenes frelser. Mennesket kan ikke omgi seg med noen annen innflytelse med en slik kraft i seg som den innflytelsen som stråler ut fra et uegennyttig liv. Det sterkeste argument til forsvar for evangeliet er en kjærlig og elskverdig kristen.

Prøvelsens skole
Å leve et slikt liv og å øve en slik innflytelse koster for hvert eneste steg anstrengelser, selvoppofrelse og disiplin. Mange mister så lett motet i sitt kristenliv fordi de ikke forstår dette. Mange som oppriktig vier sitt liv til tjeneste for Gud, blir overrasket og skuffet over å oppdage at de mer enn noen gang før møter hindringer og blir rammet av prøvelser og vanskeligheter. De ber om å få del i Kristi karakter, om å bli skikket til å arbeide for Herren, og så møter de omstendigheter som synes å lokke fram alt det onde i deres natur. De oppdager feil som de ikke engang mistenkte seg selv for å ha. De spør som Israel i gammel tid: "Hvis Gud leder oss, hvorfor kommer da alle disse tingene over oss.

Det er fordi Gud leder dem at alt dette kommer over dem. Prøvelser og hindringer er de metodene Gud har valgt for å opplære mennesket, og han har satt dem som betingelser for at man skal lykkes i sin tjeneste. Han som leser menneskenes hjerter, kjenner deres karaktertrekk bedre enn dem selv. Han set at noen har evner og muligheter som, om de ble riktig styrt, kunne bli brukt til å fremme hans arbeid. I sin visdom setter han disse personene i forskjellige situasjoner og ulike omstendigheter, slik at de kan oppdage i sin karakter de mangler som har vært skjult for dem selv. Han gir dem anledning til å rette på disse manglene og å gjøre seg skikket til tjeneste for ham. Ofte tillater han prøveIsens ild å ramme dem, slik at de kan bli renset.

Det faktum at vi blir kalt til å møte prøvelser, viser at Herren Jesus ser i oss noe verdifullt som han ønsker å utvikle. Dersom han ikke så i oss noe som kunne bli brukt til å herliggjøre hans navn, ville han ikke ha brukt tid på å rense oss. Han kaster ikke verdiløse steiner inn i smelteovnen. Det er den verdifulle malmen han renser. Smeden legger jern og stål inn i ilden for å teste hvor godt metall det er. Herren tillater at hans utvalgte får smake prøvelsens ild for å teste hvilket sinn de eier, og om de kan bli omdannet til å arbeide for ham.

Pottemakeren tar leiren og former den slik han ønsker. Han knar den og arbeider med den. Han river den fra hverandre og presser den sammen igjen. Han væter den og tørker den. Han lar den ligge en stund uten å røre den. Når den er blitt så smidig som mulig, fortsetter han arbeidet med å lage et kar av den. Han gir det form, og på dreiehjulet pusser og polerer han det. Han tørker det i solen og baker det i ovnen. Slik blir det et brukbart kar. På samme måte ønsker den store pottemakeren å forme og danne oss. Og på samme måten som leiren er i pottemakerens hender, skal vi være i Guds hender. Vi skal ikke forsøke selv å gjøre pottemakerens arbeid. Vår oppgave er å tillate Mesteren å forme oss.

"Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart." I Pet4:12,13.

I fullt dagslys og når lyden av andre stemmer høres, vil ikke fuglen i buret lære den sangen som dens eier prøver å lære den. Den lærer seg en tone der og en strofe der, men noen sammenhengende melodi blir det aldri. Så dekker eieren buret til og setter det på et sted der fuglen må lytte til den ene sangen den skal lære å synge. I mørket prøver den å synge denne sangen om og om igjen til den har lært den, og så bryter den ut i en fullkommen melodi. Så blir fuglen tatt fram, og siden kan den alltid synge denne sangen i lyset. Slik behandler Gud sine barn. Han har en sang han vil lære oss, og når vi har lært den i prøvelsens skygger, vil vi kunne synge den alltid siden.

Mange er misfornøyde med sin livsgjerning. Det kan være at miljøet omkring dem er lite tiltalende. Deres tid er opptatt med alminnelig arbeid, mens de mener at de er skikket til å bære større ansvar. Ofte føler de at deres anstrengelser ikke blir verdsatt, eller at de er uten frukt. De synes at deres framtid er usikker.

La oss huske at selv om vi kanskje ikke selv har valgt det arbeidet vi utfører, så skal vi akseptere det som noe Gud har valgt for oss. Enten vi liker det eller ikke, skal vi utføre den plikten som ligger oss nærmest. "Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går." Pred 9: 10.

Dersom Herren ønsker at vi skal bringe et budskap til Ninive, så vil han ikke sette så stor pris på om vi drar til Joppe eller Kapernaum. Han har sine grunner til å sende oss til de stedene hvor han har ledet våre føtter. Akkurat på det stedet kan det finnes noen som trenger den hjelpen vi kan gi. Han som sendte Filip til den etiopiske hoffmannen, Peter til den romerske høvedsmannen, og den vesle jødiske jenten for å hjelpe

Na'aman, den syriske hærføreren, han sender i dag menn og kvinner og ungdom som sine representanter til dem som trenger guddommelig hjelp og veiledning.

Guds planer er alltid de beste
Våre planer er ikke alltid Guds planer. Han ser kan hende at det er best for oss og for hans sak at han nekter oss det vi har de beste motiver for å gjøre, som tilfellet var med David. Men vi kan være sikker på en ting: Han vil velsigne og bruke til fremme for sitt verk slike som i oppriktighet overgir seg selv og alt de har til hans ære. Dersom han ser at det er det beste ikke å oppfylle deres ønske, vil han oppveie dette ved å gi dem bevis på sin kjærlighet og betro dem en annen oppgave.

I sin kjærlige omsorg og interesse for oss hender det at han som forstår oss bedre enn vi selv gjør, nekter å la oss få lov til å tilfredsstille våre egne egoistiske ambisjoner. Han tillater oss ikke å gå forbi de små, men hellige plikter som ligger oss nærmest. Ofte gir nettopp disse pliktene den øvelsen som er nødvendig for en større oppgave. Ofte går det ikke slik vi planlegger for at Guds planer for oss skal lykkes.

Vi blir aldri bedt om å gi et virkelig offer for Guds skyld. Det er mange ting han ber oss om å gi avkall på for hans skyld, men når vi gjør det, gir vi bare fra oss slikt som kan hindre oss på veien til himmelen. Selv når han ber oss om å gi slipp på noe som i seg selv er godt, kan vi være sikker på at Gud er i ferd med å gjøre klart noe bedre for oss.

I det kommende liv vil vi skjønne det uforklarlige som her har plaget og skuffet oss. Vi kommer til å se at det som tilsynelatende var ubesvarte bønner og drømmer vi aldri fikk oppfylt, har vært blant våre største velsignelser.

Vi må lære oss å se på enhver plikt som hellig, hvor liten den enn virker, fordi den er en del av tjenesten for Gud. Vi burde be hver dag: "Herre, hjelp meg til å gjøre mitt beste. Lær meg hvordan jeg kan utføre mitt arbeid bedre. Gi meg kraft og frimodighet. Hjelp meg til å la mitt arbeid være preget av den kjærlige tjenesten Frelserens utførte."

En lærdom fra Mose liv
Tenk på den erfaring Moses hadde. Den utdannelsen han fikk i Egypt som kongens barnebarn og tronarving, var svært grundig. Ingenting ble forsømt av det som kunne gjøre ham til en vis mann, slik egypterne så på visdom. Han fikk den høyeste sivile og militære utdannelse. Han følte at han var fullt ut skikket til å befri Israel fra slavekåret. Men Gud så annerledes på det. I sin visdom forviste han Moses til førti års utdannelse i ødemarken som sauehyrde.

Den utdannelsen Moses hadde fått i Egypt, var til hjelp for ham på mange måter, men den mest verdifulle forberedelsen til sin livsgjerning var den han fikk mens han arbeidet som hyrde. Moses var født med et heftig temperament. Som en dyktig militærleder i Egypt og som kongens og hele nasjonens yndling var han blitt vant til å ta imot ros og smiger. Han hadde knyttet folket til seg. Han håpet på å kunne bruke sine egne krefter for å befri Israel. De lærdommene han trengte for å være Guds representant, var ganske annerledes. Der han gikk sammen med saueflokken gjennom de ville fjellene og ut på de grønne slettene i dalene, måtte han lære seg tro, saktmodighet, tålmodighet, ydmykhet og det å glemme seg selv. Han lærte å ta vare på de svake, pleie de syke, lete etter dem som hadde gått seg vill, vise overbærenhet overfor de ustyrlige, gjete sauene og finne mat til de gamle og svake.

I dette arbeidet ble Moses dratt nærmere Den Store Hyrde. Han kom i et nært forhold til Israels Hellige. Han hadde ikke lenger noen planer om å utføre noe stort. Han prøvde å være trofast i det arbeidet Gud hadde gitt ham. Han så Guds nærvær der han vandret. Hele naturen talte om Den Usynlige. Han kjente Gud som en personlig Gud, og ved å meditere over hans karakter forstod han stadig mer av hans nærvær. Han fant tilflukt i de evige armer.

Etter denne erfaringen fikk Moses kall fra himmelen om å bytte hyrdestaven med lederstaven, å forlate saueflokken for å overta ledelsen av Israel. Da han fikk denne guddommelige befalingen, hadde han liten tro på seg selv, han hadde vanskelig for å snakke og var sjenert. Han var overveldet av tanken på at han som var så udugelig, skulle være Guds talerør. Men han tok på seg arbeidet og satte hele sin lit til Herren. Oppgaven var så stor at den satte alle hans beste mentale krefter i virksomhet. Gud velsignet hans villige lydighet, og han ble veltalende, håpefull, selvbehersket og i det hele tatt skikket til den største oppgaven som noen gang er gitt et menneske. Det står skrevet om ham: "Det stod ikke mer fram noen profet i Israel som Moses - han som Herren kjente åsyn til åsyn." 5M 34: 10.

De som føler at deres arbeid ikke blir verdsatt, og som streber etter en stilling med større ansvar, bør tenke over at "ikke fra øst og ikke fra vest, og heller ikke fra berglandets ørken kommer vår oppreisning. Nei, Gud er den som dømmer. Den ene fornedrer han, og den andre opphøyer han." Sal 75:7.8. Hvert eneste menneske har sin oppgave i himmelens evige plan. Om vi fyller denne oppgaven, er avhengig av om vi trofast samarbeider med Gud.

Vi må passe oss for å synes synd på oss selv. Gi aldri etter for følelsen av at du ikke blir verdsatt som du burde, at dine anstrengelser ikke blir satt pris på, eller at ditt arbeid er altfor vanskelig. Husk hva Kristus måtte tåle for vår skyld, og la det bringe våre murrende tanker til taushet. Vi blir behandlet bedre enn vår Herre ble. "ønsker du store ting? Gjør ikke det!" Jer 45:5. Herren har ikke plass i sitt arbeid for slike som har mer lyst til å vinne kronen enn bære korset. Han ønsker mennesker som er ivrigere etter å gjøre sin plikt enn å motta belønning mennesker som bryr seg mer om prinsipper enn forfremmelse.

De som ydmyke og gjør sitt arbeid som om det var for Gud vil kanskje ikke gjøre så stort nummer av seg selv som de som er geskjeftige og betydningsfulle i egne øyne, men det de gjør betyr ofte mye mer. Ofte er det slik at de som er mest høyrøstet, forsøker å vende oppmerksomheten mot seg selv. De stiller seg mellom Gud og mennesker, og det de gjør vil vise seg å mislykkes. "Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den." Ord 4:7,8.

Mange blir ensporete i det de gjør fordi de ikke har fasthet nok til å ta seg selv i nakken og forandre seg. Men det trenger ikke være slik. De kan utvikle sine evner til å gjøre den aller beste tjeneste, og da vil de alltid være etterspurt. De vil bli verdsatt for alt hva de er verd.

Dersom noen er skikket til en høyere stilling, vil Herren legge denne byrden ikke bare på dem, men også på dem som har prøvd dem, som kjenner dem, og som på en forstandig måte kan oppmuntre dem til å fortsette. Det er de som trofast utfører sin gjerning dag for dag, som når tiden er inne til det, skal få høre kallet fra Gud: "Kom høyere opp...

Mens hyrdene voktet saueflokkene sine på markene ved Betlehem, fikk de besøk av engler fra himmelen. Slik er det også i dag. Mens den som ydmykt arbeider for Gud, gjør sin plikt, står Guds engler ved hans side og lytter til hans ord, merker seg hvordan arbeidet blir utført og ser om et større ansvar kan legges i hans hender.

Gud vurderer ikke mennesker etter deres rikdom, utdannelse eller stilling. Han vurderer dem etter deres rene motiver og skjønne karakter. Han ser etter hvor mye de har av Guds Ånd, og hvor mye de åpenbarer av hans bilde. Å bli stor i Guds rike betyr å bli som et lite barn når det gjelder ydmykhet, enkel tro og ren kjærlighet.

"Dere vet," sa Jesus, "at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener." Mat 20:25,26..

Av alle de gaver himmelen har skjenket menneskene, er det å lide sammen med Kristus den som fører med seg størst tillit og høyest ære. Verken Enok, som ble forvandlet og tatt med til himmelen, eller Elias, som drog til himmelen i en ildvogn, var større og mer æret enn døperen Johannes, som døde alene i et fengsel. "Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham." Fil 1:29.

Framtidsplaner
Det er mange som ikke klarer å legge faste planer for framtiden. Deres liv er utrygt. De klarer ikke å se hva som vil bli resultatet av det de gjør, og dette fyller dem ofte med angst og uro. La oss huske at det liv Guds barn lever i denne verden, er et pilegrimsliv. Vi har ikke nok visdom til å bestemme vår egen framtid, og det er ikke vår oppgave å forme den. "Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme." Heb 1:8.

Da Kristus levde på denne jorden, la han ingen planer for sitt eget liv. Han godtok de planene Gud hadde lagt for ham, og dag for dag viste Faderen sine planer for ham. På samme måte burde vi stole på Gud, slik at våre liv rett og slett ble resultatet av hans vilje. Når vi overgir vår framtid til ham, vil han lede våre føtter.

Altfor mange som legger planer for en strålende framtid, lider store nederlag. La Gud legge planene for deg. Stol som et lite barn på at han som "verner sine frommes føtter", vil lede deg. Gud leder aldri sine barn annerledes enn hva de selv ville valgt, om de hadde kunnet se enden fra begynnelsen og forstått den herlige hensikten de er med å oppfylle som hans medarbeidere.

Lønn
Da Kristus kalte sine disipler til å følge ham, gav han dem ingen strålende utsikter i dette livet. Han gav dem ikke noe løfte om vinning eller jordisk ære, og heller ikke gav han dem noen kontrakt på hva de skulle få. Til Matteus, som satt i tollboden, sa Frelseren: "Følg meg! Og han forlot alt og stod opp og fulgte ham." Matteus ventet ikke med å svare på kallet til han hadde avtalt at han skulle få like stor betaling som han allerede hadde i sitt arbeid. Uten innvendinger og uten å nøle fulgte han Jesus. Det var nok for ham å få være sammen med Frelseren, høre hans ord og arbeide sammen med ham.

Slik var det også med de disiplene som allerede var kalt. Da Jesus bød Peter og kameratene hans om å følge ham, forlot de straks båter og garn. Noen av disse disiplene hadde venner som var avhengige av dem for sitt underhold, men da de fikk, Frelserens innbydelse, nølte de ikke og spurte: "Hvordan skal jeg kunne leve og underholde min familie?" De var lydige mot kallet, og da Jesus senere spurte dem: "Da jeg sendte dere ut uten pung eller skreppe eller sko, manglet dere vel da noe?" kunne de svare: "Ingenting." Luk 22:35.

I dag kaller Frelseren oss til sitt arbeid, som han den gangen kalte Matteus, Johannes og Peter. Dersom våre hjerter har fått smake av hans kjærlighet, blir spørsmålet om lønn ikke det viktigste for oss. Vi vil glede oss over å være Kristi medarbeidere, og vi vil ikke være redde for å stole på hans omsorg. Dersom vi gjør Gud til vår styrke, vil vi klart forstå hva våre plikter er, og vi vil ha uselviske motiver. Vårt liv vil være styrt av edle formål som vil heve oss over snuskete motiver.

Gud vil sørge for oss
Mange som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, er engstelige og urolige fordi de ikke tør overlate seg til Gud. De overgir seg ikke helt til ham fordi de viker tilbake for de følgene en slik overgivelse vil medføre. De vil aldri finne fred om de ikke overgir seg til ham.

Det er mange som lider av bekymring fordi de prøver å etterligne verdens standard. De har valgt å tjene den, godtatt dens forvirring og skikket seg etter den. Slik ødelegger de sin karakter, og deres eget liv blir en byrde. Den stadige bekymringen bruker opp livskraften. Vår Herre ønsker at de skal kaste av seg dette trelldomsåket. Han ber dem om å ta på seg hans åk. Han sier: "For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." Bekymring er blind og kan ikke se inn i framtiden, men Jesus ser slutten fra begynnelsen. I enhver vanskelighet er han i stand til å gi lindring. "Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld." Mat 11:30; Sal 84: 11.

Vår himmelske Far sørger for oss på tusen måter som vi ikke aner noe om. De som retter seg etter det prinsippet å sette tjeneste for Gud fremst, vil oppdage at vanskeligheter forsvinner og at veien åpner seg for deres føtter.

Den beste måte å forberede seg til morgendagens prøvelser på, er å utføre trofast dagens plikter. Vi må ikke samle sammen alle morgendagens muligheter og bekymringer og legge dem til dagens byrde. "Hver dag har nok med sin egen plage." Mat 6:34.

La oss være håpefulle og modige. Motløshet i tjeneste for Gud er syndig og uten grunn. Han kjenner alle våre behov. Kongenes Konge, vår trofaste Gud, forener med sin allmakt den ømme hyrdes mildhet og omsorg. Hans makt er absolutt og er et pant på at han helt sikkert vil oppfylle sine løfter til alle dem som setter sin lit til ham. Han er i stand til å fjerne alle. vanskeligheter, slik at de som tjener ham og godtar de midlene han bruker, kan bli hjulpet. Hans kjærlighet er så mye høyere enn all annen kjærlighet som himmelen er høyere enn jorden. Han våker over sine barn med en kjærlighet som er ubegrenset og evig.

Ha tro på Gud når det er som mørkest, når det ser ut som om ingenting skal lykkes. Han lar sin vilje skje og gjør alt til det beste for sitt folk. De som elsker og tjener ham, vil få ny styrke for hver dag som går.

Han er villig til og i stand til å gi sine tjenere all den hjelp de trenger. Han vil gi dem den visdom de behøver under vekslende forhold.

Paulus, den mest prøvede av alle apostler sa: "Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i svakhet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk!" 2 Kor 12:9,10.

neste kapitel