Helse og livsglede kapitel 41. Fra side 369 .     Fra side 483 i den engelske utgave.tilbake

Omgang med andre

Alltid når vi er sammen med andre mennesker, trengs det selvkontroll, overbærenhet og sympati. Vi er så forskjellige når det gjelder lynne, vaner og utdannelse, at vi ikke ser alt på samme måte. Vi bedømmer situasjoner ulikt. Vi er ikke fullstendig like i oppfatning av hva som er sannhet og i våre forestillinger om hvordan man bør te seg i livet. Det finnes ikke to som har akkurat de samme erfaringene. Det som er prøvelser for en, er ikke prøvelser for en annen. Plikter som en synes er lette, er for en annen vanskelige og forvirrende.

Menneskenaturen er så svakelig og uvitende og har så lett for å feiloppfatte hva som skjer, at hver og en av oss burde være forsiktig med hvordan vi bedømme andre. Vi vet så lite om hvordan andre opplever det vi gjør. Vi kan synes at det vi gjør eller sier, har liten betydning, men hvis våre øyne ble åpnet, ville vi se at det hadde den aller største betydning enten til godt eller til ondt.

Vær hensynsfull
Mange har båret så lite ansvar, de har opplevd så lite virkelig sjelekval, de har hatt så få byrder og bekymringer for andre, at de klarer ikke å forstå dem som virkelig bærer tungt ansvar. De skjønner seg like lite på andres byrder som et lite barn skjønner seg på de bekymringer og vanskeligheter en ansvarsbevisst far har. Barnet undrer seg kanskje over hvorfor faren er så bekymret og sliten, og den lille synes at det er så unødvendig. Men når barnet er blitt eldre og har fått mer erfaring, når det selv har fått oppleve noen av livets byrder, vil det se tilbake på farens liv og forstå det som en gang var så vanskelig å fatte. Bitter erfaring har lært barnet en lekse.

Det ansvar som mange med stort ansvar bærer, blir ikke forstått og satt pris på mens vedkommende ennå er i live. Først når andre tar opp de byrdene han har lagt fra seg, og møter de vanskelighetene han møtte, klarer de å forstå hvordan hans tro og mot ble satt på prøve. Da glemmer de også ofte de feilene de før var så ivrige etter å påpeke. Deres egen erfaring lærer dem å vise sympati. Gud tillater at mennesker blir satt i ansvarsfulle stillinger. Når de feiler, har han makt til å korrigere dem eller forflytte dem. Vi må være forsiktige så vi ikke gir oss til å dømme om det som bare Gud har retten til.

Vi kan lære mye av den måten David oppførte seg på overfor Saul. På Guds befaling ble Saul salvet til konge over Israel, men fordi han var ulydig, kunngjorde Gud at riket skulle tas ifra ham. Allikevel oppførte David seg på en mild, høflig og overbærende måte overfor ham. Mens Saul forsøkte å ta Davids liv, kom han ut i ørkenen, og helt alene gikk han inn i den samme hulen hvor David og mennene hans skjulte seg. "Da sa Davids menn til ham:. Se, nå er den dagen kommet som Herren talte til deg om: Jeg gir din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! ... Og han sa til sine menn: Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han." Frelseren byr oss: "Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt." Husk at snart vil det som er skrevet ned om ditt liv, bli lagt fram for Gud. Husk også at han har sagt: "Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du er som dømmer. ... Du som dømmer, gjør jo selv det samme." l Sam24:5-7;Mat7:1,2;Rom2:1.

Vær overbærende
Vi har ikke råd til å la oss ergre over noen virkelig eller innbilt feil som er gjort mot oss. Den fiende vi har størst grunn til å frykte, er selvet. Ingen last har en mer nedbrytende virkning på karakteren enn menneskelig lidenskap som ikke er styrt av Den Hellige Ånd. Ingen annen seier vi kan vinne, er så dyrebar som seier over selvet.

Vi burde ikke tillate at våre følelser blir så lett såret. Vi lever ikke for å vokte våre følelser og vår anseelse, men for å frelse sjeler. Når vi blir interessert i å frelse mennesker, slutter vi å bry oss om de små uoverensstemmelsene som så ofte oppstår i vår omgang med andre. Uansett hva andre måtte tenke om oss eller gjøre med oss, så burde ikke det få lov til å forstyrre vår enhet i Kristus eller vårt samfunn med Guds Ånd. "For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner dere nåde hos Gud." l Pet 2:20

Gjengjeld ikke ondt med ond. Fjern all årsak til misforståelse så langt det står i din makt. Unngå alt som minner om ondskap. Gjør alt som står i din makt til å oppnå forsoning, uten å gi avkall på prinsipper. "Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!" Mat 5:23,24.

Svar aldri med samme mynt hvis noen snakker irritert til deg. Husk at "mildt svar demper harme." Ord 15: 1. Og det ligger en vidunderlig makt i å forholde seg taus. Hvis du snakker til en som er sint, blir han ofte bare enda mer opphisset. Men hvis du på en vennlig og overbærende måte møter sinne med taushet, vil det raskt forsvinne.

Når du møter en storm av ondsinnet kritikk, skal du la ditt sinn være festet på Guds ord. Fyll tanker og hjerte med Guds løfter. Hvis du blir behandlet urettferdig eller møter falske anklager, skal du, istedenfor å svare hissig tilbake, gjenta for deg selv disse dyrebare løftene:

"La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." Rom 12:21.

"Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen." Sal 37:5,6.

Intet er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent." Luk 12:2.

"Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann. Men du førte oss ut og gav oss overflod." Sal 66: 12.

Vi har så lett for å oppsøke våre medmennesker for å finne sympati og støtte istedenfor å gå til Jesus. I sin nåde og barmhjertighet tillater ofte Gud at de vi har satt vår lit til, svikter oss, for at vi skal lære hvor lite det hjelper å stole på mennesker og gjøre dem til vår styrke. La oss ydmykt og uegennyttig stole fullt og helt på Gud. Han kjenner den sorg som plager oss i dypet av vårt hjerte, men som vi ikke klarer å gi uttrykk for. Når alt ser mørkt og uforståelig ut, så husk på Frelserens ord: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere." Joh 13:7.

Studer fortellingene om Josef og Daniel. Herren stanset ikke planene til de menneskene som forsøkte å skade dem, men han sørget for at ",alt tjente til det gode for hans tjenere, som midt i prøvelser og vanskeligheter bevarte sin tro og lojalitet.

Så lenge vi er i verden, vil vi møte krefter som motarbeider oss. Vi vil bli provosert for at sinnet vårt skal bli prøvd, men det er ved å møte slik motstand med den rette ånd at kristne dyder blir utviklet. Hvis Kristus får bo i oss, vil vi bli tålmodige, vennlige, overbærende og frimodige under motgang og vanskeligheter. Dag etter dag og år etter år må vi seire over selvet og utvikle oss til å bli edle helter. Dette er den oppgaven som ligger foran oss, men vi kan ikke klare dette uten Jesu hjelp, og vi må ha en fast besluttsomhet, et urokkelig mål, en stadig årvåkenhet og et aldri sviktende bønneliv. Alle har sin egen personlige kamp å kjempe. Ikke engang Gud kan gjøre vår karakter edel og vårt liv brukbart uten at vi samarbeider med ham. De som bøyer av i denne kampen, går glipp av den styrke og glede seieren vil gi.

Vi trenger ikke føre vårt eget regnskap for prøvelser og vanskeligheter, skuffelser og sorger. Alt dette blir skrevet i himmelens bøker, og Gud vil ta seg av dem. Når vi regner opp alt det ubehagelige vi har opplevd, vil vi glemme mye som ville være godt å tenke på, slik som Guds nåde og godhet som alltid omgir oss, og den kjærligheten som til og med englene undres over, at Gud gav sin Sønn til å dø for oss. Hvis du som en Kristi medarbeider føler du har hatt større bekymringer og prøvelser enn de fleste andre, så husk at du vil få en plass som er ukjent for dem som unngår disse byrdene. Den som arbeider for Kristus, vil også oppleve trøst og glede. La verden se at et liv sammen med ham ikke er til ingen nytte.

Ikke snakk om hva du føler hvis du ikke kjenner deg glad og lett om hjertet: Kast ikke skygger over andres liv. En kald og solfri religion trekker aldri sjeler til Kristus, men driver dem bort fra ham og inn i de snarer som Satan har satt ut for å fange dem som har gått seg vill. Tenk på den kraft du kan hente i Kristi navn istedenfor å dvele ved ditt eget mismot. La sinnet være opptatt av det usynlige. Styr tankene til alle bevisene på Guds store kjærlighet til deg. Troen kan holde ut i prøvelser, motstå fristelser og holde en oppe i skuffelser. Jesus lever som vår talsmann, og alt det han oppnår i sin midlertjeneste, er vårt.

Tror du ikke at Kristus setter pris på dem som fullt og helt lever for ham? Tror du ikke at han besøker dem som, på samme måte som den elskede Johannes da han var i fangenskap, for hans skyld er kommet ut i prøvelser og vanskeligheter? Gud vil ikke tillate at en eneste av hans oppriktige arbeidere blir overlatt til seg selv for å kjempe mot overmakten og bli beseiret. Som en kostbar juvel tar han vare alle og enhver som har skjult sitt liv med Kristus i ham. Om alle dem sier han at han vil "gjøre deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt." Hag 2:23.

Du må tale om løftene, om hvor villig Jesus er til å velsigne. Han glemmer oss,ikke et eneste lite øyeblikk. Når vi til tross for vanskeligheter omkring oss hviler tillitsfullt i hans kjærlighet og lukker oss selv inne med ham, vil opplevelsen av hans nærvær gi oss en dyp og stille glede. Kristus sa om seg selv: "Av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette. Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham." Joh 8:28,29.

Faderens nærvær omsluttet Kristus, og det hendte ham ikke noe utenom det som den evige kjærlighet tillot til velsignelse for verden. I dette hentet han sin trøst, og det burde vi også. Den som er fylt med Kristi Ånd, blir i Kristus. Alt som møter ham, kommer fra Frelseren, som omslutter ham med sitt nærvær. Ingenting kan ramme ham uten at Herren tillater det. Alle våre lidelser og sorger, alle våre fristelser og prøvelser, alle våre bekymringer og byrder, all forfølgelse og forsakelse, kort sagt: alle ting tjener oss til det gode. Gud bruker alle erfaringer og omstendigheter for å gi oss det gode.

Hvis vi forstod hvilken langmodighet Gud viser oss, ville vi aldri finne på å anklage og dømme andre. Hvor forbauset Jesu disipler ville ha blitt hvis de etter at de hadde lært ham å kjenne, hadde hørt ham si ett eneste anklagende, fordømmende eller utålmodig ord. La oss aldri glemme at de som elsker ham, skal representere ham slik han var.

Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!" "Så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse." Rom 12:10; l Pet 3:9.

Herren Jesus krever av oss at vi skal anerkjenne ethvert menneskes rettigheter. Vi må ta hensyn både til menneskenes sosiale rettigheter og deres rettigheter som kristne. Alle må behandles høflig og hensynsfulIt, som Guds sønner og døtre.

Kristendommen vil virke dannede på mennesker. Kristus var høflig til og med mot dem som stilte ham for retten, og hans sanne etterfølgere vil vise den samme ånd. Se på Paulus da han ble ført fram for landets herskere. Hans tale for kong Agrippa illustrerer både ekte høflighet og overbevisende talekunst. Evangeliet oppmuntrer ikke til den formelle høflighet som er vanlig i verden, men den høflighet som har sitt utspring i ekte nestekjærlighet.

Vi klarer ikke å fjerne all irritasjon, all streng fordømmelse og all upassende tale bare ved å utvikle vårt ytre menneske. Ingen vil oppnå sann dannelse så lenge selvet blir holdt som det viktigste. Kjærligheten må bo i hjertet. En virkelig sann kristen er motivert av den dype kjærlighet han har til sin Mester i sitt hjerte. Fra roten til hans hengivenhet til Kristus spirer en uselvisk interesse for medmennesker. Den som eier kjærlighet, vil også være taktfull og sømmelig og ha en tiltalende oppførsel. Kjærligheten vil skinne ut av ansiktet og gjøre stemmen mild. Den vil foredle og høyne hele mennesket.

Livet består ikke først og fremst av store oppofrelser og mektige bedrifter, men av små ting. Det er som regel gjennom tilsynelatende bagateller, som kan virke ubetydelige, at det som er virkelig godt eller virkelig ondt får innpass i livet vårt. Fordi vi ikke holder stand i de prøvene som møter oss i det små, danner vi vaner som ødelegger karakteren, og når større prøver kommer, er vi ikke beredt. Bare ved å være prinsippfast i de daglige prøvene vil vi få kraft til å være trofast og holde stand i farlige og vanskelige situasjoner.

Vi er aldri alene. Enten vi har valgt ham eller ikke, så har vi alltid en som går ved vår side. Husk - samme hvor du .er eller hva du gjør: Gud er med deg. Ingenting av det som blir sagt eller gjort, går ham forbi. Det er en som er vitne til alt du sier og alt du gjør - en hellig Gud, som hater synd. Tenk alltid på dette før du snakker eller gjør noe. Som kristen er du medlem av den kongelige familie, et barn av den himmelske konge. Du må aldri si noe eller gjøre noe "som spotter det gode navn som er nevnt over dere." Jak 2:7.

Vi må studere nøye ham med både guddommelig og menneskelig karakter og alltid spørre oss selv: "Hva ville Jesus ha gjort hvis han var i mitt sted?" Dette burde være målestokken for våre plikter. Ha ikke unødvendig samvær med slike som gjennom sine holdninger vil svekke dine planer om å gjøre det som er rett eller sverte din samvittighet. Gjør ikke noe sammen med fremmede, på gaten, på reiser, i hjemmet, som kan ha den minste antydning av ondt. Gjør noe hver dag for å høyne, forskjønne og foredle det livet som Kristus har kjøpt med sitt eget blod.

Vi må alltid handle på grunnlag av prinsipper, ikke innskytelser. Demp din naturlige impulsivitet med ydmykhet og mildhet. Gi deg ikke til med lettsindighet og fjas. La ikke upassende vittigheter passere dine lepper. Heller ikke tankene må få lov til å løpe løpsk. De må bli holdt i tømme og tatt til fange under lydighet mot Kristus. La dem være opptatt av hellige ting. Da vil de, ved Kristi nåde, bli rene og sanne.

Vi må alltid huske hvilken opphøyende kraft det ligger i rene tanker. Det eneste trygge for alle mennesker er å tenke rett. Som en mann "tenker i sin sjel, slik er han." Ord 23:7. Selvkontroll blir styrket gjennom øvelse. Det som til å begynne med kan virke vanskelig, vil bli lettere når det er blitt gjentatt noen ganger, inntil rene tanker og gjerninger blir en vane. Hvis vi ønsker det, kan vi vende oss bort fra alt som er billig og lavt, og heve oss opp til et høyere nivå. Hvis vi vil, kan vi bli respektert av mennesker og høyt aktet av Gud.

Venn deg til å tale vel om andre. Legg merke til de gode egenskapene hos dem du omgås, og se så lite som mulig av deres feil og mangler. Når du er fristet til å klage over hva noen har sagt eller gjort, så si heller noe fint om noe i den personens liv eller karakter. Oppelsk takknemlighet. Pris Gud for hans vidunderlige kjærlighet da han gav Kristus for å dø i vårt sted. Det svarer seg aldri å tenke på alt det vi har å beklage oss over. Gud ønsker at vi skal tenke på hans nåde og uforlignelige kjærlighet, så vi kan bli fylt med pris.

Alvorlige arbeidere har ikke tid til å være opptatt av andres feil. Vi har ikke råd til å leve av restene av andres feil og nederlag. Ond tale inneholder en dobbel forbannelse, som rammer hardere den som taler enn den som hører på. Den som sår stridens og splidens sæd, høster dens dødelige frukter i sin egen sjel. Den som leter etter feil hos andre, gir grobunn for det onde hos seg selv. Når vi dveler ved andres feil, blir vi forvandlet etter det samme bilde. Men når vi betrakter Jesus og taler om hans kjærlighet og fullkomne karakter, blir vi forvandlet etter hans bilde. Hvis vi tar tid til å betrakte det høye idealet han har stilt opp for oss, blir vi løftet opp i en ren og hellig atmosfære, ja, sammen med Gud. Når vi holder oss der, skinner det fram fra oss et lys som stråler på alle vi omgås.

Istedenfor å kritisere og fordømme andre burde vi si til oss selv: "Jeg må arbeide på min egen frelse. Dersom jeg samarbeider med ham som ønsker å frelse min sjel, må jeg være nøye med å våke over meg selv. Jeg må legge vekk alt ondt i mitt eget liv. Jeg må overvinne enhver feil. Jeg må bli en ny skapning i Kristus. Istedenfor å svekke dem som kjemper mot det onde, vil jeg da kunne styrke dem med oppmuntrende ord." Vi er altfor likegyldige overfor hverandre. Altfor ofte glemmer vi at de vi arbeider sammen med, har behov for styrke og oppmuntring. Se til at du forsikrer dem om at du har interesse og sympati for dem. Hjelp dem ved å be for dem, og la dem vite at du gjør det.

Ikke alle som bekjenner seg til å arbeide for Kristus, er sanne disipler. Blant dem som bærer hans navn og som til og med regnes som hans arbeidere, er det noen som ikke representerer ham i sin karakter. De lar seg ikke styre av hans prinsipper. Slike mennesker er ofte årsak til forvirring og mismot blant medarbeidere som er yngre og har mindre erfaring i kristenlivet. Men ingen trenger å la seg villede. Kristus har gitt oss et fullkomment eksempel, og han byr oss å følge ham.

Så lenge, jorden står, vil klinten og hveten være blandet. Da husbondens tjenere i sin iver for at han skulle bli æret, bad om å få lov til å rykke opp ugresset, svarte Mesteren: "Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten." Mat 13:29,30.

I sin nåde og langmodighet er Gud tålmodig med både forherdede og falske hjerter. Blant Jesu utvalgte disipler fantes forræderen Judas. Er det da noen grunn til at vi skulle bli overrasket eller mismodige om det skulle finnes noen med falske hjerter blant hans arbeidere i dag? Hvis han som kan lese menneskenes hjerter, kunne bære over med ham han visste var en forræder, så burde sannelig vi bære over med dem som har feilet.

Og ikke alle, selv blant dem som synes å begå de største feil, er lik Judas. Peter, som var impulsiv, hissig og selvtilfreds, viste seg oftere i en ugunstig stilling enn Judas. Og han ble oftere irettesatt av Frelseren. Men tenk på det liv han kom til å leve i tjeneste og selvoppofrelse! Hvilket vitnesbyrd er han ikke om den kraft som ligger i Guds nåde! I den grad vi klarer det, burde vi være mot andre slik Jesus var overfor sine disipler da han vandret med dem og snakket med dem her på jorden.

Se først og fremst på deg selv som misjonsarbeider blant dem du arbeider sammen med. Det kreves ofte svært mye tid og arbeid for å vinne en eneste sjel for Kristus. Og når en sjel vender seg bort fra synd til rettferdighet, er det stor glede blant englene. Tror du at de tjenende ånder som vokter over disse sjelene, liker å se hvor likegyldig de blir behandlet av noen som kaller seg kristne? Hvem av oss ville bli frelst hvis Jesus skulle behandle oss slik som vi ofte behandler hverandre?

Husk at du ikke kan lese hjerter. Du kjenner ikke motivene bak de handlingene som du mener er så uriktige. Det er mange som ikke har fått en god oppdragelse, og deres karakter er forkvaklet, de er harde og knudrete og virker på alle måter å være noen kjeltringer. Men Guds nåde kan forvandle dem. Skyv dem aldri til side, gjør dem aldri mismodige eller fortvilte ved å si: "Du har skuffet meg, og jeg vil aldri prøve å hjelpe deg mer."

Noen få hissige og uoverveide ord - ikke noe annet enn hva vi mener de fortjener - kan kutte vår mulighet til å påvirke dem og knytte dem til våre hjerter.

Det beste argument og det mest overbevisende språk ligger alltid i å leve et konsekvent liv, å vise overbærenhet og å være rolig selv under irriterende utfordringer. Hvis du har hatt muligheter og fordeler framfor andre, så tenk nøye over dette, og vær alltid en vis, forsiktig og mild lærer.

Hvis du vil at seglet skal sette et klart og tydelig bilde i voksen, trykker du det ikke raskt og voldsomt ned, men setter det forsiktig ned på den myke voksen og trykker det fast og rolig ned inntil voksen er blitt hard. På samme måte skal vi behandle menneskesjeler. Som kristen har du makt til å påvirke andre bare dersom du arbeider uavbrutt, og det er også avhengig av hvor trofast du er i å åpenbare Kristi karakter. Hjelp dem som har feilet ved å fortelle dem om din erfaring. Vis dem hvordan du fikk tilbake mot og håp ved at dine medarbeidere var tålmodige, vennlige og hjelpsomme mot deg da du hadde begått alvorlige feil.

Ikke før i dommen vil vi få vite hvilken virkning det hadde å være vennlig og hensynsfull mot de svake, ufornuftige og uverdige. Når de vi har vist tillit, er utakknemlige og svikefulle, blir vi fristet til å vise avsky og harme. Det er presis hva de skyldige forventer, og de er forberedt på det. Men hvis vi er vennlige og overbærende, vil de bli overrumplet. Ofte vil det få dem til å se hva de burde ha gjort, slik at de blir fylt av en lengsel etter å føre et bedre liv.

"Brødre! om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov." Gal 6: 1,2.

Alle som kaller seg kristne, burde ha i tanke at de ,som misjonsarbeidere vil møte alle slags personligheter. De vil møte den dannede og den rå, den ydmyke og den stolte, den religiøse og den skeptiske, den velutdannede og den uopplyste, den rike og den fattige. De kan ikke behandle alle disse forskjellige personlighetene likt, men alle trenger vennlighet og sympati. Gjennom omgang med andre burde vår personlighet bli polert og foredlet. Vi er avhengige av hverandre, knyttet tett sammen med medmenneskelighetens bånd.

"Vår Herre bød oss alle være ett og gjøre livet for hverandre lett, så hvem det er som vakler. gå du hen og bring din Frelsers styrke til din venn."

Det er gjennom sosial omgang kristne kommer i berøring med verden. Enhver mann og kvinne som har tatt imot det guddommelige lys, må la lyset skinne på den mørke stien for dem som ikke kjenner den rette vei. Den kraft som ligger i sosial omgang, må blir helliget av Kristi Ånd og brukt til å bringe sjeler til Frelseren. Kristus må ikke bli gjemt bort i hjertet som en hellige og spennende hemmelig skatt, som bare den ene eieren skal glede seg over. Vi må la Kristus være i oss som en kilde med vann, som veller opp til velsignelse og evig liv for alle dem vi omgås.

neste kapitel