Helse og livsglede kapitel 42. Fra side 381.     Fra side 497 i den engelske utgave.tilbake

Utvikling og tjeneste

(381)Det kristne liv omfatter mer enn hva mange forstår. Det består ikke bare i å være mild, tålmodig, ydmyk og vennlig. Disse dydene er vesentlige, men i tillegg er det nødvendig med mot, styrke, handlekraft og utholdenhet. Den sti Jesus viser oss, er den trange, selvfornektelsens sti. For å kunne ta inn på denne stien og trenge seg fam gjennom vanskeligheter, må man være noe mer enn en svekling. rett

(381) Karakterstyrke
Det er behov for menn med styrke, menn som ikke vil vente til veien er jevnet ut og alle hindringer fjernet, menn som med sin friske iver kan inspirere de motløse som er begynt å bli slappe i sine anstrengelser, menn som har varm, kristen kjærlighet i sine hjerter, og som er sterke nok i sine hender til å utføre Mesterens tjeneste. rett

(381)Mange misjonsarbeidere er svake; slappe, fattige på energi og har lett for å bli motløse. De har ikke tiltakslyst. De eier ikke disse positive karaktertrekkene som inngir kraft til å gjøre noe - ånd og energi som tenner entusiasme. De som ønsker framgang, må eie mot og håp. Selv om de må kunne gi milde svar for å dempe vrede, må de også eie en helts mot .for å motstå det onde. Sammen med den nestekjærligheten som utholder alt, må de eie en så sterk personlighet at de vil kunne øve en positiv innflytelse på andre. rett

(382)Noen eier ikke en fast karakter. Deres planer og mål er uten bestemt form eller innhold. De er til liten praktisk nytte i denne verden. De er ubesluttsomme og udyktige, og denne svakheten bør de overvinne. I en sann kristen karakter finnes det noe ukuelig noe som ugunstige omstendigheter ikke klarer å forme eller påvirke. Vi må ha en sterk moralsk ryggrad, en rettskaffenhet som ikke lar seg smigre, bestikke eller skremme. rett

(382)Gud vil at vi skal benytte oss av enhver mulighet til å forberede oss til hans arbeid. Han forventer av oss at vi setter alle våre krefter inn for å utføre dette arbeidet, og at vi i våre hjerter alltid har klart for oss hvor hellig og forferdelig ansvarsfullt dette arbeidet er. rett

(382)Mange som er kvalifisert til å gjøre et utmerket arbeid, får gjort lite fordi de forsøker lite. Tusener går gjennom livet som om de ikke har noen mening med å leve, ikke noe høyere mål å nå. En av grunnene til dette er den lave selvfølelsen de har. Kristus betalte en uendelig høy pris for oss, og han vil at vi skal verdsette oss selv i forhold til den prisen han betalte. rett

(382)Vær ikke tilfreds med å nå bare et lavt mål. Vi har ikke nådd dit vi kunne, eller dit det er Guds vilje at vi skulle nå. Gud har gitt oss fortandsevnene, ikke for at vi skal la være å bruke dem, eller for at de skal bli fordervet av jordiske eller simple formål, men for at de skal bli utviklet til det ytterste, renset, helliget, foredlet og brukt for å fremme Guds rike. rett

(382)Ingen burde være tilfreds med å være som maskiner, styrt av et annet menneske. Gud har gitt oss evnen til å tenke og handle, og ved å handle med forsiktighet og vende oss til ham for å få visdom, vil vi bli i stand til å bære byrder. Ta vare på den personligheten Gud har gitt deg. Vær ikke et annet menneskes skygge. Forvent at Herren vil virke i deg og ved deg og gjennom deg. rett

(382)Tro aldri at du er utlært, og at du nå kan hvile ut etter dine anstrengelser. Mennesket blir målt etter sin åndelige utvikling. Vår utdannelse burde vare livet ut, og hver dag burde vi lære og praktisere det vi har lært. rett

(383)Husk at i hvilken som helst stilling du måtte være, så åpenbarer du dine motiver og utvikler du din karakter. Uansett hvilket arbeid du måtte ha - utfør det nøyaktig og med flid. Overvinn trangen til å være overfladisk. rett

(383)Den samme holdning og de samme prinsipper som vi følger i vårt daglige arbeid, vil vi ta med oss gjennom hele livet. De som ønsker en på forhånd avtalt mengde arbeid og en bestemt lønn, og som ønsker å passe inn i arbeidet med en gang uten bryet med å tilpasse seg og uten noen opplæring, er ikke slike Gud kaller til å arbeide i sitt verk. De som prøver å finne ut hvordan de skal gi så lite som mulig av sine fysiske, mentale og moralske krefter, er ikke slike arbeidere som han kan øse sine rikelige velsignelser utover. Deres eksempel smitter over på andre. Deres hovedmotiv er egeninteresse. De som trenger å bli passet på, og som arbeider bare etter hvert som deres plikter blir fortalt dem i detalj, er ikke slike som vil bli kalt gode og tro tjenere. Det er behov for arbeidere som kan utvise energi, rettskaffenhet og flid, som er villige å gjøre det som er nødvendig. rett

(383)Mange får ikke gjort noe fordi de unndrar seg ansvar på grunn av frykt for å mislykkes. Dette gjør at de ikke skaffer seg den utdannelse som kommer av erfaring, og som lesing og studering og alle fordeler de ellers kan oppnå, ikke kan skaffe dem. rett

(383)Mennesket kan forme omstendigheter, men omstendigheter burde ikke få lov til å forme mennesket. Vi burde gripe omstendigheter som redskaper vi kan arbeide med. Vi burde mestre dem, men burde ikke tillate at de får mestre oss. rett

(384)Mennesker som kan arbeide med stor kraft, har møtt vanskeligheter, skuffelser og hindringer. Ved å sette alle sine krefter inn ble den motstanden de møtte til velsignelse for dem. De fikk større selvtillit. Problemer og floker tvinger oss til å stole på Gud og å utvise den fasthet som gjør en sterk. rett

(384)Kristus var ikke knipen i sin tjeneste for andre. Han talte ikke arbeidstimer. Han la all sin tid, sitt hjerte, sin sjel og styrke i medmenneskelig arbeid. Han slet seg gjennom anstrengende dager, og gjennom lange netter lå han bøyd i bønn om å få nåde og utholdenhet, slik at han kunne utføre en enda større tjeneste. Med sterke rop og tårer bønnfalt han himmelen om at hans menneskenatur måtte få styrke, hjelp til å møte den listige fienden i alle hans forførelser, kraft til å fullføre sin gjerning med å høyne menneskeheten. Han sa til sine arbeidere: "Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere." Joh 13:15. rett

(384) "Kristi kjærlighet tvinger oss," sa Paulus. 2 Kor 5:14. Dette var det underliggende prinsipp i all hans virksomhet, hans drivkraft. Selv om hans entusiasme kunne dabbe av fra tid til annen på pliktens vei, fikk ett eneste glimt av korset ham til på ny å binde opp om sitt sinns lender og å tvinge seg fram på selvfornektelsens sti. l arbeidet for sine brødre stolte han svært mye på den kjærlighet som var blitt åpenbart gjennom Kristi offer, med sin overvinnende og tvingende kraft. rett

(384)Tenk over hvor alvorlig og rørende hans appell er: "Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike." 2 Kor 8:9. Du vet fra hvilken høyde han nedlot seg, og til hvilket ydmykelsens dyp han steg ned. Hans føtter gikk på selvoppofreIsens sti, og han vek ikke til side før han hadde gitt sitt liv. Det fantes ingen hvile for ham mellom himmelens trone og korset. Hans kjærlighet til menneskene fikk ham til å ønske velkommen enhver skammelig behandling og tåle enhver fornærmelse. rett

(384)Paulus formaner oss til at "ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye." Han byr oss å rett

(385)Det var svært viktig for Paulus at mennesker måtte få se og forstå Kristi ydmykelse. Han var overbevist om at dersom mennesker fikk hjelp til å betrakte det vidunderlige offer som himmelens majestet hadde brakt, så ville selviskhet forsvinne fra deres hjerter. Apostelen bruker lang tid på punkt etter punkt, for at vi i alle fall i noen grad skal kunne fatte hvor mye Frelseren bøyde seg for synderes skyld. Først leder han våre tanker til den posisjon Kristus hadde i himmelen ved Faderens side. Dernest åpenbarer han ham der han legger sin herlighet til side, hvordan han frivillig underkaster seg menneskelivels ydmykende forhold, hvordan han tar på seg en tjeners ansvar og blir lydig til døden, ja, den mest vanærende, avskyelige og smertefulle død - døden på korset. Klarer vi å betrakte denne vidunderlige åpenbaringen av Guds kjærlighet uten å fylles av takknemlighet og kjærlighet og en dyp forståelse av den sannhet at vi er ikke våre egne? En slik Herre bør man ikke tjene motvillig eller med egoistiske motiver. rett

(385) "Dere vet," sier Peter, "at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri." l Pet I :18. Tenk hvis det hadde vært nok å kjøpe seg frelse. Da ville det ikke ha vært noen sak for Herren, som sier: "Sølvet er mitt, og gullet er mitt!" Hag 2:8. Men synderen kunne frelses bare ved Guds Sønns dyrebare blod. De som ikke setter pris på dette underfulle offeret og trekker seg unna Kristi tjeneste, vil gå fortapt i sin egenkjærlighet. rett

(385) Et fast forsett
Jesus lot alt annet være ubetydelig i forhold til sin hovedoppgave, det store frelsesverk han var kommet for å utføre. Og hans disipler må utvise den samme hengivenhet, den samme selvfornektelse og oppofrelse, den samme lydighet mot Guds ord. Enhver som tar imot Kristus som sin personlige frelser, vil lengte etter det privilegium å kunne tjene Gud. Når en tenker over det himmelen har gjort for menneskene, vil hjertet tilbe Gud med en uendelig kjærlighet og en inderlig takknemlighet. Og en vil være ivrig etter å vise sin takknemlighet ved å vie sine evner til tjeneste for Gud. En vil lengte etter å vise sin kjærlighet til Kristus og til dem som er hans fordi han har kjøpt dem fri. Da vil en trakte etter tungt arbeid, vanskeligheter og oppofrelse. rett

(386)En sann Guds tjener vil gjøre sitt aller beste, for på den måten kan han bringe sin Herre ære. Han vil gjøre det som er rett, for på den måten viser han respekt for Guds krav. Han vil gjøre det han kan for å forbedre sine evner. Han vil utføre alle sine plikter som om det var for Gud han arbeidet. Hans eneste ønske vil være at Kristus skal motta hyllest og en fullkommen tjeneste. rett

(386)Det finnes et maleri som viser en okse som står mellom en plog og et alter med innskriften: "Rede til begge deler." Det vil si rede til å trekke plogen eller til å bli ofret på alteret. Dette er et bilde på det sanne Guds barn - villig til å gå dit plikten kaller, til å fornekte seg selv og til å ofre seg i Frelserens tjeneste. rett

neste kapitel