Helse og livsglede kapitel 43. Fra side 387.     Fra side 503 i den engelske utgave.tilbake

En høyere erfaring

(387)Vi trenger hele tiden en ny åpenbaring av Kristus, en daglig erfaring som er i overensstemmelse med hans undervisning. Høye .og hellige mål ligger innenfor vår rekkevidde. Guds hensikt med oss er at vi stadig skal gå fram i kunnskap og styrke. Hans lov er en gjenklang av hans egen stemme, som innbyr alle: "Kom høyere opp og gå stadig fram på hellighetens vei." Hver dag kan vår kristne karakters fullkommenhet vokse. rett

(387)De som tar del i Mesterens tjeneste, trenger en erfaring som er mye høyere, dypere og videre enn det mange til nå har hatt i tanke å oppnå. Mange som allerede er medlemmer av Guds store familie, vet lite om hva det vil si å se hans herlighet og å bli forvandlet fra herlighet til herlighet. Mange har bare en uklar forestilling av Kristi storhet, og allikevel banker deres hjerter av glede. De lengter etter å forstå Frelserens kjærlighet fullere og dypere. De bør pleie ethvert ønske sjelen har etter Gud. Den Hellige Ånd arbeider med dem som vil la seg arbeide med, former dem som vil la seg forme, danner dem som vil la seg danne. Søk den utviklingen som kommer av åndelige tanker og et hellig fellesskap. Du har til nå bare sett de første strålene av hans herlighets tidlige morgengry. Etter hvert som du lærer Herren bedre å kjenne, vil du lære at "de rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." Ord 4:18. rett

(388) "Dette har jeg talt til dere," sa Kristus, "for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen." Joh 15: 11. rett

(388)Kristus var alltid opptatt av resultatene av sin gjerning. Hans jordiske liv var fullt av slit og selvoppofrelse, men han ble oppmuntret ved å tenke på at alt dette strevet ikke var forgjeves. Ved å gi sitt liv for menneskene ville han gjenopprette Guds bilde i menneskene. Han ville løfte oss opp fra støvet, omdanne vår karakter etter sin egen karakter og gjøre den vakker ved sin egen herlighet. rett

(388)Kristus betraktet det hans sjel hadde slitt for, og var fornøyd. Han skuet gjennom den lange evigheten og så all lykke hos dem som hadde fått tilgivelse og et evig liv fordi han var blitt ydmyket. Han ble såret for deres overtredelser, knust for deres misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at de skulle ha fred, og de fikk legedom ved hans sår. Han hørte de frelste synge Mose og Lammets sang. Selv om han først måtte gjennom bloddåpen, selv om verdens synder først skulle legges på hans uskyldige sjel, selv om skyggen av en usigelig sorg hvilte over ham, så valgte han å tåle korset og trosse skammen fordi han hadde sett den gleden som ville komme. rett

(388)Dette er en glede alle hans etterfølgere skal få del i. Det evige liv vil bli ufattelig stort og herlig men vår belønning vil slett ikke la vente på seg til den siste befrielsen. Selv her kan vi ved tro gå inn i vår Frelsers glede. Som Moses skal vi holde ut som om vi så Den Usynlige. rett

(389) "Herre, nitti og ni du her jo har, er det ei nok for deg?"
Så vennlig lød da hyrdens svar: "Et får er tapt for meg!
Er veien enn farlig, bratt og lang, Med glede jeg går den tunge gang."
Men de frelste har aldri kjent den natt, Ei følt dens dype sår,
Da han til pinen overlatt
Gjenvant det tapte får.
Han hørte dets skrik, han så dets nød, Nedstyrtet i jammer, savn og død.

"Å, min Herre, hva er det blod jeg ser På bergets nakne fjell?"
"Det rant for en som vandret der, Det er et frelsens vell."
"Hvorav er din hånd så blodig rød?" "For hjorden jeg smakte korsets død." rett

(389)Men fra fjellenes topp så høyt det lød
Et herlig rop engang:
"Mitt får er frelst av all sin nød,
- Å syng en frydesang!"
Og himmelens engler sang i kor:
"Vær glad at vår Herre fant sitt får!"
Elizabeth c.Clephane rett

(388) Herrens glede
Det var nitti og ni som rolig lå
I ly fra nød og savn,
Men ett han så i fjellet gå
langt bort fra fredens havn.
Så ensomt blant klipper for det vill, Det hørte ei hyrdens røst så mild. rett

(389)Menigheten står i dag midt i striden. Vi står overfor en verden i mørke, som har nesten fullstendig overgitt seg til avguderi. Men dagen vil komme når kampen er over og seieren vunnet. Guds vilje vil råde på jorden som i himmelen. De frelste skarene vil ikke kjenne noen annen lov enn himmelens. Alle vil være en lykkelig, forent familie, kledd i lovprisningens og takknemlighetens klær - Kristi rettferdighets kappe. Hele naturen vil i all sin ufattelige skjønnhet prise og tilbe Gud. Verden vil være badet i lys fra himmelen, Månen vil skinne like klart som solen og sollyset vil være syv ganger sterkere enn nå. År etter år vil være fylt med glede. Morgenstjernene kommer til å synge av fryd og Guds sønner juble av glede, mens Gud og Kristus sammen vil forkynne: "Synden skal ikke være mer, og heller ikke døden skal være mer." rett

(390)Fordi Gud selv har tegnet disse bildene av den kommende herlighet, burde de være kjære for hans barn. rett

(390)Bli stående på terskelen til evigheten og hør den varme velkomsten som møter dem som i dette livet har samarbeidet med Kristus og sett på det som en forrett og en ære å lide for hans skyld. Sammen med englene kaster de sine kroner ned for Frelserens føtter og utbryter: "Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! ... Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet!" Ap 5:12,13. rett

(390)Der skal de forløste få hilse på dem som har ledet dem til den opphøyede Frelseren. Sammen vil de lovprise ham som døde for at menneskene kunne få det liv som er like langt som Guds liv. Striden er over. Det er slutt på all trengsel og kamp. Himmeren kommer til å bli fylt av seierssanger når de forløste står rundt Guds trone. Og alle vil stemme med i det jublende koret: "Verdig er Lammet, som ble slaktet" og førte oss til Gud. rett

(391) "Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet." Ap 7:9,19. rett

(391) "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder, Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne." "Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort." Ap 7:14-17; 21:4. rett

(391)Vi burde alltid la disse usynlige tingene stå klart for oss. På den måten vil vi bli i stand til å verdsette det evige og det timelige riktig. Og på den måten vil vi få kraft til å påvirke andre til å velge et høyere liv. rett

(392) På fjellet med Gud
"Stig opp til meg på fjellet," befaler Gud oss. Før Gud kunne bruke Moses for å befri Israel, måtte han være førti år sammen med Gud mellom ensomme fjell. Før han brakte budskapet til Farao, snakket han med engelen i den brennende busken. Før han på vegne av folket tok imot Guds lov, ble han kalt opp på fjellet for å se Herrens herlighet. Før han kunne dømme avgudsdyrkerne, ble han skjult i en fjellkløft, og Herren sa: rett

(392)Før disiplene drog ut på sine misjonsoppdrag, bad Jesus dem komme opp på fjellet sammen med seg. Før de fikk del i kraften og herligheten på pinsefestens dag, var de sammen med Jesus under nattverden, de møtte ham på fjellet i Galilea, de tok avskjed med ham på Oljeberget, hvor de også fikk et løfte fra englene, og de tilbrakte flere dager sammen på salen i Jerusalem i fellesskap og bønn. rett

(392)Når Jesus forberedte seg til en stor prøvelse eller en viktig oppgave, trakk han seg tilbake til ensomheten oppe i fjellet, hvor han bad til sin Far hele natten gjennom. Han bad gjennom en hel natt før han satte Disiplene inn i tjenesten, før Bergprekenen, før forklarelsen og før han skulle gå gjennom lidelsene i retten og på korset og den herlige oppstandelsen etterpå. rett

(392) Bønnens velsignelser
Også vi trenger å sette til side tid til bønn og ettertanke for å hente styrke til vårt åndelige liv. Vi verdsetter ikke høyt nok den kraft og mulighet som ligger i bønn. Det er sjelden vi opplever nøyaktig det samme to ganger. Stadig skjer det noe nytt, og vi må gjennom nye prøvelser, hvor det ikke er nok å stole på tidligere erfaring. Vi trenger det lyset som hele tiden kommer fra Gud. rett

(392)Kristus sender alltid et budskap til dem som lytter etter hans stemme. I den smertefulle natten i Getsemane hørte ikke de sovende disiplene Jesu stemme. De hadde en vag anelse av at det var engler til stede, men gikk glipp av den kraften og herligheten de kunne ha mottatt. Fordi de var døsige og sløve, fikk de ikke den erfaringen som kunne ha. styrket deres sjeler foran alt det fryktelige de skulle komme til å oppleve. Også i vår tid er det ofte slik at nettopp de som trenger guddommelig ledelse aller mest, ofte ikke får den, fordi de ikke setter seg i forbindelse med himmelen. rett

(392)De fristelsene vi hver dag blir utsatt for, gjør det nødvendig med bønn. Det ligger farer og lurer ved alle stier. De som prøver å redde andre fra ondskap og ødeleggelse, er særlig utsatt for fristelser. Fordi de hele tiden kommer i berøring med det onde, trenger de å ha et fast grep i Gud om de ikke selv skal bli besmittet. De skrittene som fører menneskene ned fra det høye og hellige til det lave, er korte og skjebnesvangre. På et øyeblikk har man tatt en avgjørelse som har varig betydning. Sjelen vil være uten noe vern om vi blir overvunnet en eneste gang. En eneste dårlig vane som vi ikke avviser på en fast måte, blir fort sterk som en lenke av stål og binder hele mennesket. rett

(393)Grunnen til at så mange blir overlatt til seg selv når de blir fristet, er at de ikke til enhver tid har forbindelse med Herren. Når vi tillater at samfunnet med Gud blir brutt, blir alt forsvar borte. Alle våre gode forsetter og idealer er ikke nok til å stå imot det onde. Vi må være bønnens kvinner og menn. Våre bønner må ikke være svake, tilfeldige og løse, men alvorlige, utholdende og stadige. Det er ikke nødvendig at vi til enhver tid skal bøye kne under bønn. Venn deg til å snakke med Frelseren når du er alene, når du er ute og går, og når du er opptatt i ditt daglige arbeid. La hjertet hele tiden være oppløftet i en stille bønn om hjelp, om lys, om kraft, om kunnskap. La ethvert åndedrett være en bønn. rett

(393)Som Guds medarbeidere må vi møte mennesker hvor de er, omgitt av mørke, nedsunkne i ondskap og farget av fordervelse. Men om vi har våre sinn rettet mot ham som er vår sol og vårt vern, vil ikke den ondskap som omgir oss kunne sette en eneste flekk på våre klær. Når vi arbeider for å frelse sjeler som er i ferd med å forgå, vil vi ikke bli gjort til skamme om vi stoler på Gud. Hvis vi lar Kristus være i våre hjerter, er vi trygge. Når han får være til stede i våre liv, vil det fylle sjelen med avsky for all ondskap. Vår ånd kan i den grad være fylt av ham at vi i tanke og ønske er ett med ham. rett

(393)Det var gjennom tro og bønn Jakob ble forvandlet fra å være et svakt og syndig menneske til å bli en Guds fyrste. Det er på samme måte vi kan bli kvinner og menn med høye og hellige mål, som lever et rent liv, kvinner og menn som ikke for noen pris vil vike bort fra sannhet, rett og rettferdighet. Alle er tynget av trykkende bekymringer, byrder og plikter, men jo vanskeligere vi har det og jo tyngre vårt ansvar er, desto mer trenger vi Jesus. rett

(394)Vi begår en alvorlig feil om vi forsømmer vår offentlige gudstjeneste. Vi må ikke undervurdere den forrett det er å være til stede ved en gudstjeneste. De som pleier de syke, har ofte ikke anledning til å benytte seg av disse privilegiene, men de burde være nøye med å ikke holde seg unødvendig borte fra Guds hus. rett

(394)Hvis en skal ha framgang i sitt arbeid og i sin omsorg for de syke, er en mer enn i noe annet rent verdslig yrke avhengig av den ånd av helligelse og selvoppofrelse som arbeidet er utført med. De som bærer ansvar, behøver å stille seg der hvor Guds Ånd kan gjøre et dypt inntrykk på dem. Fordi de har et mye større ansvar enn andre, burde de også i mye større grad enn andre føle behov for kunnskap fra Gud og hjelp fra Den Hellige Ånd. rett

(394)Det er ikke noe vi trenger mer i vårt arbeid, enn det som rent praktisk følger av å ha samfunn med Gud. Vi bør gjennom dagliglivet vise at vi har fred og hvile i Frelseren. Når hjertet er fylt av denne freden, vil den stråle ut av ansiktet. Den vil gi stemmen en overbevisende kraft. Samfunn med Gud vil virke foredlende på karakteren og livet. Mennesker vil kunne se på oss som på de første disiplene at vi har vært sammen med Jesus. Dette vil gi arbeideren en kraft som det ikke er mulig å hente fra andre steder. Ingen må tillate seg selv å gå glipp av denne kraften. rett

(394)Vi må leve vårt liv på to plan - et liv i ettertanke og et liv i handling, i stille bønn og i alvorlig arbeid. Når du forener den styrken du får ved å være sammen med Gud, med alvorlige anstengelser for å utvikle deg til å vise omtenksomhet og omsorg for andre, forbereder du deg til de daglige plikter, og du bevarer en indre fred under alle forhold, uansett hvor store prøvelsene måtte være. rett

(395) Den guddommelige rådgiver
Mange tror at når de er i vanskeligheter, må de oppsøke en jordisk venn, fortelle ham om sine problemer og be ham om hjelp. Under slike omstendigheter blir deres hjerter fylt av vantro, og de syntes veien ser mørk ut. Men hele tiden står den evige, mektige Rådgiver ved deres sider, han som innbyr dem til å sette sin lit til ham. Jesus, han som er stor nok til å bære alles byrder, sier: "Kom til meg, og jeg vil gi dere hvile." Skal vi vende oss bort fra ham og til upålitelige mennesker, som er like avhengige av Gud som oss selv? rett

(395)Du mener kanskje at du har svakheter i din karakter og mangelfulle evner sammenlignet med hvor stort arbeidet er. Men selv om du hadde de største intellektuelle evner som noensinne er gitt til mennesker, ville det ikke være tilstrekkelig for å utføre arbeidet godt nok. "Uten meg kan dere intet gjøre." Joh 15:5. Resultatet av alle våre anstrengelser hviler i Guds hender. Hold fast i ham med en stø og utholdende tillit samme hva som måtte inntreffe. rett

(395)La de vennskapene du stifter være underlagt alvorlig og ydmyk bønn, enten det gjelder forretningsforhold, omgangsvenner eller livsledsager. På den måten vil du vise at du ærer Gud, og Gud vil ære deg. Be når du kjenner deg svak. Når du er motløs, skal du lukke munnene overfor andre mennesker, for du skal ikke kaste skygger på andres sti. Men fortell alt til Jesus. Strekk dine hender oppover etter hjelp. Når du er svak, skal du gripe fatt i Guds uendelige kraft. Be om ydmykhet, visdom, mot og større tro, slik at du kan se lys i Guds lys og glede deg i hans kjærlighet. rett

(395) Helligelse og tillit
Når vi i ydmykhet har gått i oss selv, står vi der hvor Gud kan og vil åpenbare seg selv for oss. Det gjør ham godt når vi viser til den nåde og de velsignelser vi tidligere har mottatt, som grunn for at han skal la oss få del i større velsignelser. Han vil mer enn oppfylle forventningene til dem som fullt og helt stoler på ham. Herren Jesus vet nøyaktig hva hans barn trenger, og hvor mye av den guddommelige kraft vi vil bruke til velsignelse for medmennesker. Han gir oss alt det vi ønsker å bruke til velsignelse for andre og for å foredle vår egen sjel. rett

(396)Vi må stole mindre på hva vi selv kan gjøre, og istedenfor ha mer tillit til hva Herren kan gjøre for og gjennom oss. Det er ikke vårt eget arbeid vi utfører, men Guds. La oss overgi vår vilje og våre planer til ham, uten å reservere oss det aller minste eller inngå kompromiss med selvet. La oss lære av erfaring hva det vil si å være fri i Kristus. rett

(396)Uten at vi lar Bibelens sannheter bli en del av vår egen erfaring, vil verken det å bare lytte til prekener sabbat etter sabbat eller å lese gjennom Bibelen gang etter gang eller få en utleggelse av skriftsteder vers for vers være til velsignelse for oss selv eller dem som lytter til oss. Forstanden, viljen og hele vår hengivenhet må bli underlagt Guds ords herredømme. Da vil Den Hellige Ånd kunne virke slik at undervisningen i Skriften blir prinsippene som styrer våre liv. rett

(396)Når du ber Herren om hjelp, så gi også din frelser ære ved å tro at du mottar hans velsignelser. All kraft og all visdom står til vår disposisjon. Vi trenger bare be om dette. rett

(396)Gå hele tiden i Guds lys. Betrakt hans karakter både dag og natt. Da vil du få øye på hans skjønnhet og juble over hans godhet. Når du forstår hans kjærlighet, vil ditt hjerte gløde. Du vil kjenne deg oppløftet som om du ble båret av Den Eviges armer. I den kraft og det lys som Gud gir, kan du forstå og utrette mer enn du noen gang trodde var mulig. rett

(396)"Bli i meg."
Kristus ber oss: "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ... Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ... Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. rett

(397) "Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. ... rett

(397) "Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn." Joh 15:4-16. rett

(397) "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." Åp 3:20. rett

(397) "Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det." ÅP 2: 17. rett

(397) "Den som seirer... jeg vil gi ham morgenstjernen." ... "Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, Og navnet på min Guds stad ... og mitt eget navn, det nye." Åp 2:26-28; 3: 12. rett

(397)"Men ett gjør jeg".
De som setter sin lit til Gud, vil sammen med Paulus kunne si: "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4: 13. Uansett hvilke feilgrep eller nederlag som måtte ligge bak oss, så kan vi med Guds hjelp heve oss over dem. Og sammen med apostelen vil vi kunne si: "Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus." Fil 3:l4 rett