Helse og livsglede kapitel 8. Fra side 89.     Fra side 125 i den engelske utgave.tilbake

Legen er også en lærer

En samvittighetsfull lege vil også gi undervisning. Han har forstått at han har ansvar ikke bare overfor de syke som han har en direkte omsorg for, men også overfor de menneskene han lever blant. Det er hans oppgave å vokte over både fysisk og moralsk helse. Han vil forsøke ikke bare å lære fra seg hvordan man skal gå fram for å behandle sykdom, men også å oppmuntre folk til å følge gode vaner i livet og å spre kunnskap om riktige prinsipper.

Behovet for helseopplysning
Aldri før har det vært større behov for helseopplysning ennnå. Til tross for all den fantastiske framgangen som er blitt gjort når det gjelder å gjøre livet lettere for folk, også innen hygieniske spørsmål og behandlingen av sykdommer, så er nedgangen i fysisk styrke og utholdenhet alarmerende. Dette krever oppmerksomhet fra alle som har hjerte for sine medmenneskers velvære.

Vår kunstige sivilisasjon gir grobunn for dårlige vaner som ødelegger sunne prinsipper. Skikk og bruk står i strid mot naturen. Det leveviset som blir oppmuntret og de svakheter som dette resulterer i, gjør at både fysisk og mental styrke blir mer og mer nedsatt, og menneskene påføres en byrde som de ikke klarer å bære. Overalt finner vi drukkenskap og kriminalitet, sykdom og elendighet. Mange bryter helselovene på grunn av uvitenhet, og disse trenger undervisning. Men de aller fleste handler mot bedre viten. Disse trenger å bli forklart hvor viktig det er å leve i overensstemmeIse med det de vet er riktig. En lege får mange anledninger til både å dele med andre kunnskap om helseprinsipper og å vise hvor viktig det er å sette dem ut i live. Gjennom god undervisning vil han kunne gjøre mye for å bøte på skader som i dag er årsak til ufattelige lidelser.

En vane som i vår tid legger grunnlaget for et stort antall sykdommer og alvorlige skader, er den kritikkløse bruken av giftige narkotiske medikamenter. Når sykdommen angriper, er det mange som ikke vil gjøre seg den umak å finne ut hva som er årsaken til deres lidelse. Det viktigste for dem er å bli kvitt smerte og ubehag. Derfor søker de etter det de tror er et godt universal middel, uten å vite noe særlig om hva det inneholder.

Eller de tar kontakt med en lege for å få ham til å skrive ut et medikament som kan motvirke resultatene av et feil levesett, uten å ha tanke for at de bør endre sine usunne vaner. Dersom de ikke merker bedring umiddelbart, forsøker de en annen medisin, og så enda en. Slik kommer man inn i en ond sirkel.

Folk trenger å få undervisning om at narkotiske medikamenter ikke helbreder sykdom. Det er sant at de noen ganger kan gi øyeblikkelig lindring, og det kan virke som om pasienten kommer seg på grunn av slike medikamenter. Men dette skjer fordi naturen har livskraft nok til å fordrive giftstoffene og å reparere de forholdene som var årsak til sykdommen. Det som skjer, er at man blir frisk til tross for disse medikamentene. Men i de aller fleste tilfeller vil medikamentene bare forandre sykdommens måte å arte seg på. Ofte kan det virke som om giften er borte etter en tid, men virkningene vil bli i organismen og kunne påføre stor skade på et senere tidspunkt.

Ved å bruke giftige medikamenter er det mange som påfører seg selv livsvarige sykdommer, og mange liv er gått tapt, som ellers kunne ha vært reddet om naturlige helbredelsesmetoder var blitt brukt. De giftene som finnes i mange såkalte medisiner, skaper vaner og lyster som kan bety ruin for både sjel og legeme. Mange av de populære uuiversalmidlene, som blir kalt seriøse medisiner, og til og med noen av medisinene som blir utskrevet av leger, er med på å legge grunnlaget for misbruk av alkohol, opium og morfin, som er en så stor forbannelse for samfunnet.

Det eneste håpet en har for å kunne bedre på dette, ligger i å undervise folk om de riktige prinsippene. Legen må lære folk at den helbredende kraften ligger ikke i narkotiske medikamenter, men i naturen. Gjennom sykdom forsøker naturen å befri organismen fra forhold som kommer av at man har brutt helselovene. Når noen er syk, bør man lete etter årsakene. Usunne forhold må rettes på; dårlige vaner endres. Deretter bør man hjelpe naturen i dens forsøk på å fjerne urene stoffer og gjenopprette normale tilstander i organismen. .

Naturens egne medisiner
Ren luft, sollys, avholdenhet, hvile, trening, riktig kosthold, vann og tillit til Gud - dette er de aller beste legemidler en kan bruke. Alle burde ha kunnskaper om naturens egne legemidler og hvordan en skal bruke dem. Det er vesentlig både å forstå de prinsippene som ligger til grunn når en skal behandle de syke, og å ha praktisk øvelse, som vil gjøre en i stand til å bruke denne kunnskapen riktig.

Å bruke naturens egne legemidler krever en god porsjon omhu og arbeid som mange ikke er villig til å yte. Naturen helbreder og bygger opp gradvis, og den som er utålmodig kan synes at dette går for sakte. Det kan være et stort offer å gi opp en skadelig last. Men i det lange løp vil en oppdage at når naturen får arbeide uhemmet, gjør den sitt arbeid godt og med stor visdom. Den som trofast følger dens lover, vil høste sin lønn i form av en sunn kropp og et sunt sinn.

Som regel vier man altfor liten oppmerksomhet til det å ta vare på helsen. Det er mye bedre å unngå sykdom enn å vite hvordan man skal behandle den når man først er rammet. Hvert eneste menneske har plikt til å gjøre seg kjent med livets lover og å følge dem samvittighetsfullt, ikke bare for sin egen skyld, men også av hensyn til det samfunnet man lever i. Alle trenger å kjenne den mest fantastiske av alle organismer - menneskekroppen. Vi burde forstå hvordan de ulike organene fungerer, og hvordan de er avhengige av hverandre for at de alle kan arbeide sunt. Vi burde studere hvordan sinnet og kroppen gjensidig påvirker hverandre, og de lovene de blir styrt etter,

Øvelse til livets kamp
Man kan ikke ofte nok minne om at sunnhet ikke er avhengig av tilfeldigheter. Sunnhet er noe som kommer av å vare lydig mot lover. Dette er noe som deltakere i sport og friidrett har oppdaget forlengst. Disse gjør de mest omhyggelige forberedelsene. De underlegger seg grundig trening og streng disiplin, og hver eneste vane som har med kroppen å gjøre, blir nøye regulert. De vet at å overse, å overdrive eller å være likegyldig vil svekke eller ødelegge organer eller kroppsfunksjoner, og de ville være sikre på å tape.

Hvor mye viktigere er det ikke å vise en omhu som sikrer seier i livets kamp. De kampene vi kjemper er ikke bare lek. Vi tar del i en kamp som har evige følger. Fiendene vi møter er usynlige. Onde engler gjør det de kan for å sikre seg herredømme over hvert eneste menneske. Alt som skader helsen, ødelegger ikke bare vår fysiske kraft, men svekker gjerne også våre mentale og moralske krefter. Om vi gir etter for en eller annen usunn vane, vil det bli vanskelig for oss å skille mellom rett og galt og derfor også vanskeligere å motstå fristelser. Det øker faren for å bli overvunnet og lide nederlag.

"De som løper på idrettsbanen de løper alle, men bare en får seiersprisen." l Kor 9:24. I den kampen som vi tar del i, kan alle som vil rette sine liv inn etter de riktige prinsippene, vinne. Det blir ofte fremstilt som om det ikke er av særlig betydning å praktisere disse prinsippene i livets små detaljer - så små at de ikke er verd å bli viet oppmerksomhet. Men når vi ser på hva som står på spill, er det ingenting av det vi har med å gjøre, som er lite. Enhver handling vil veie på vektskålen som avgjør om livet skal føre til seier eller til nederlag. Skriften byr oss: "Løp da slik at dere kan vinne den!" Vers 24.

Fordi våre første foreldre ikke kunne styre sine lyster, førte det til at de mistet Edens hage. Mer enn vi forstår har måtehold i alle forhold sammenheng med at vi skal gjenvinne Edens hage.

Når Paulus omtaler den selvfornektelsen som konkurrentene i oldtidens greske idrettsleker utviste, skrev han: "Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig." Versene 25-27.

Om en reform skal lykkes eller ikke, er avhengig av om man har en klar forståelse av hva som er de grunnleggende sannhetene. Mens det på den ene siden lurer en fare i å være en kald og hard tilhenger av det bestående, ligger det også en fare i å være likegyldig og frisinnet. Grunnlaget for all varig reform finner vi i Guds lov. Det er vår oppgave å fortelle på en klar og tydelig måte hvor viktig det er å adlyde denne loven. Folk må få høre om de prinsippene som finnes i den. De er like evige og uforanderlige som Gud selv.

En av de mest bedrøvelige følger av det første frafallet, var at mennesket mistet evnen til selvkontroll. Bare i den grad denne evnen blir gjenvunnet, kan det skje virkelig framgang.

Det er gjennom det som skjer i kroppen, at sinn og sjel blir utviklet og karakteren dannet. Det er derfor sjelefienden forsøker gjennom sine fristelser å svekke og ødelegge våre fysiske krefter. Dersom han lykkes på dette området, betyr det at den onde får makt over hele mennesket. Dersom vår fysiske natur ikke var styrt av en høyere makt, ville det bety den sikre undergang og død for oss.

Det er viktig å vinne herredømme over sin egen kropp. Det er de høyere kreftene i mennesket som må få herske. Lystene må kontrolleres av viljen, som igjen må være kontrollert av Gud. Fornuftens kongelige makt må helliges ved guddommelig nåde og få lov til å styre i våre liv.

Vi må la Guds krav få sin rettmessige plass tilbake i samvittigheten. Menn og kvinner må våkne opp og forstå hvilken plikt de har til å øve selvkontroll, hvor nødvendig det er å leve et rent liv, fri for enhver nedbrytende last og skitten vane. De trenger å få en klar forståelse av at alle deres krefter i sinn og kropp er Guds gaver, som må bli holdt i best mulig form for at de skal kunne gjøre tjeneste for ham.

I den gamle religiøse forordningen, som symboliserte evangeliet, måtte det offeret som ble ført fram for Gud, være uten lyte. Det offeret som skulle symbolisere Kristus, måtte være feilfritt. Guds ord framstiller dette som et bilde på hva Guds barn skal være "levende og hellige offer til Guds behag" -"hellig og ulastelige". Rom 12:1; Ef 5:27.

Det er ikke mulig å gjennomføre en virkelig forandring uten ved hjelp av Guds kraft. Menneskelige barrierer mot naturlige og kulturelt betingede tilbøyeligheter er som sandbanker mot strie strømmer. Ikke før Kristi liv blir den kraft som gir oss liv, vil det være mulig for oss å motstå de fristelsene som stormer mot oss både innenfra og utenfra.

Kristus kom til denne verden og levde lydig mot Guds lov for at menneskene skulle ha mulighet til å vinne fullt herredømme over de naturlige tilbøyelighetene som ødelegger sjelen. Han som er sjelens og legemets lege, gir oss seier over de lyster som kjemper inni oss. Han har gjort alt som trengs for at mennesket skal kunne eie en sunn og hel karakter.

Når et menneske overgir seg til Kristus, blir sinnet brakt inn under lovens herredømme. Men dette er den kongelige loven, som erklærer at alle fanger er fri. Ved å bli ett med Kristus blir mennesket frigjort. Å underkaste seg Kristi vilje betyr å gjenvinne sitt fulle menneskeverd.

Lydighet mot Gud er det samme som frihet fra syndens trelldom, befrielse fra menneskelige lyster og drifter. Et menneske kan vinne seier over seg selv, over sine egne tilbøyeligheter, over makter og myndigheter og over "ondskapens åndehær i himmelrommet". Ef 6:l2.

Ikke noe sted er denne undervisningen mer nødvendig og ikke noe sted vil den være til større nytte enn i hjemmet. Det er foreldrene som danner grunnlaget for vaner og karakter. Skal man prøve å forandre andres liv, må man begynne å undervise om hvordan prinsippene i Guds lov gjelder for både den fysiske og moralske helsen. Vis at den eneste sikkerhet mot de onder som tvinger verden til ødeleggelse, er lydighet mot Guds ord. Gjør det klart hvilket ansvar foreldre har ikke bare overfor seg selv, men også overfor sine barn. De gir barna sine et eksempel som gjør at de enten blir lydige eller ulydige mot Guds påbud. Gjennom deres eksempel og undervisning bestemmes hele familiens skjebne. Barna vil bli hva foreldrene gjør dem til.

Om man kunne få foreldre til å se hva som ble resultatet av deres egen måte å handle på, og forstå hvordan de gjennom sitt eksempel og sin undervisning stimulerer og øker syndens eller rettferdighetens kraft, ville de helt sikkert endre kurs. Mange ville vende seg bort fra tradisjoner og vaner og isteden akseptere de guddommelige livsprinsippene.

Eksemplets makt
Den lege som besøker folk i deres hjem, som sitter ved sykesengen, som lindrer deres plager, som bringer dem tilbake fra grensen til døden og taler om håp for dem som skal dø, vinner en tillit og en plass i deres hjerter som få andre kan oppnå. Selv ikke de som forkynner evangeliet er gitt så store muligheter eller en så vidtrekkende innflytelse.

Det eksemplet legen viser burde ikke i mindre grad enn den undervisning han gir være en positiv kraft til det gode. For å kunne endre andres liv trengs menn og kvinner som gjennom sine liv er eksempler på hva selvkontroll betyr. Bare om vi selv etterlever de prinsippene vi hevder, får de betydning for andre. Verden trenger en levende demonstrasjon på at menneskene kan få tilbake sin tapte kongelige verdighet ved at de gjennom Guds nåde vinner herredømmet over seg selv. Det er ikke noe verden behøver så mye som kunnskap om evangeliets kraft åpenbart gjennom et kristent liv.

Leger blir stadig brakt i kontakt med slike som trenger styrke og oppmuntring fra et godt eksempel. Mange har en svak moralsk styrke. De mangler selvkontroll og blir lett bytte for fristelser. En lege kan hjelpe slike mennesker bare i den grad han i sitt eget liv viser at han er så prinsippfast at han kan overvinne skadelige vaner og nedbrytende lyster. I hans liv må man kunne se at en guddommelig kraft er i virksomhet. Dersom dette mangler, vil den innflytelsen han kan øve over andre, virke til det onde, samme hvor treffende eller overtalende hans ord måtte være.

Mange som har blitt moralske vrak på grunn av sine egne dårlige vaner, søker medisinsk veiledning og behandling. De er knuste, svake og sårete mennesker, som innser hvor tåpelige de har vært, men uten å klare å komme ut av sine problemer ved egen kraft. Slike burde ikke møte noe i sine omgivelser som kan oppmuntre dem til å holde fast ved de tanker og følelser som har gjort dem til det de er. De trenger å få puste i en atmosfære av rene, høye og edle tanker. Det er et fryktelig ansvar som hviler på dem som burde gi slike pasienter et godt eksempel, hvis de selv er slaver av skadelige vaner og øver en innflytelse som gir fristelsene større makt!

Legen og avholdssaken
Mange av dem som kommer under legens behandling, har ødelagt sin sjel og sin kropp fordi de har brukt tobakk eller alkohol. Hvis en lege følger sitt ansvar, må han gjøre det klart for disse pasientene hva som er årsaken til deres lidelser. Men hvilken vekt vil hans ord ha dersom han selv bruker tobakk eller alkohol? Vil han ikke nøle med å peke på hva som er årsaken til den sykdommen pasienten lider av, dersom han vet at han selv er slave av de samme giftene? Hvordan kan han overbevise ungdom om skadevirkninger hvis han bruker disse stimulansene selv?

Hvordan kan en lege stå fram som et eksempel på renhet og selvkontroll, hvordan kan han arbeide effektivt for avholdssaken, hvis han selv ligger under for en skammelig vane? Hvordan er det mulig for ham å gjøre en god tjeneste ved sengen til syke og døende hvis til og med pusten hans har en ubehagelig stank av alkohol eller tobakk?

Hvordan kan han fortjene den tilliten man har til ham som en dyktig lege, hvis han skader sine nerver og omtåker sin hjerne ved å bruke narkotiske gifter? Da vil det være umulig for ham å oppfatte raskt og handle med presisjon!

Dersom han ikke følger de lover som styrer hans egen kropp, dersom han foretrekker en egoistisk nytelse fremfor en sunn sjel i et sunt legeme, eklærer han ikke da at han ikke er skikket til å ha ansvar for andre menneskers liv?

Uansett hvor dyktig og trofast en lege er, så vil han i sin gjerning møte mye som tilsynelatende er nedslående nederlag. Det vil ofte skje at hans arbeid ikke fører til det resultatet som han lengter etter å nå. Selv om pasientene hans blir friske, så vil det kanskje ikke bli til virkelig velsignelse verken for dem selv eller for verden. Mange gjenvinner helsen bare for på nytt å ta fatt på de lastene som var årsak til sykdommen. Like ivrige som før kaster de seg igjen inn de samme selvopptatte lastene og tåpelighetene. Det kan virke som om det arbeidet legen har gjort for dem, er bortkastet.

Kristus hadde den samme erfaringen, men allikevel unnlot han ikke å hjelpe et eneste lidende menneske. Av de ti spedalske som ble helbredet, var det bare en som satte pris på gaven, og det var en utlending og samaritaner. På grunn av denne ene helbredet Kristus alle ti. Dersom en lege i dag ikke lykkes bedre enn Frelseren, så bør han lære en lekse av Den Store Lege. Det står skrevet om Kristus: "Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket." "Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes." Jes 42:4; 53:11.

Om det så var bare en eneste sjel som ville ta imot hans evangelium om nåde, så ville Kristus for å frelse denne ene ha valgt et liv med slit og ydmykelse og en skamfull død. Har ikke vi grunn til å juble om det så bare er et eneste menneske, som på grunn av våre anstrengelser, vil la seg løfte opp og bli skikket til å lyse i Herrens saler?

En lege har vanskelige og prøvende plikter. For å kunne utrette dem best mulig trenger han en sterk kropp og god helse. En som er sykelig og svak, kan ikke utholde det anstrengende arbeidet som følger med en leges kall. En som mangler fullkommen selvkontroll, er ikke kvalifisert til å behandle alle former for sykdom.

Det kan virke som om en leges liv hele tiden ligger i skyggen fordi han ofte blir berøvet søvn, ikke får tid til å spise eller blir i stor grad hindret fra å ta del i sosiale gleder og religiøse velsignelser. De lidelsene han er vitne til, de døende som er avhengige av hans hjelp, den kontakt han har med dem som opplever elendighet, gjør hans hjerte sykt og kan nesten ødelegge all tillit til det menneskelige.

I kampen mot sykdom og død blir all hans kraft anstrengt til det ytterste av hva han kan tåle. Følgene av dette fryktelige presset stiller karakteren på en vanskelig prøve. Det er i slike tilfeller at fristelser har sin største makt. Mer enn noen i andre yrker trenger legen selvkontroll, en ren ånd og en tro som har grepet fast i himmelen. For andres og sin egen skyld har han ikke råd til å sette til side de fysiske lover. Den som er likegyldig når det gjelder fysiske vaner, har en tendens til å være likegyldig også på det moralske plan.

En lege kan bare være trygg om han under alle omstendigheter handler etter prinsipper som har sin styrke og renhet fordi de er grunnfestet i Gud. Hans karakter må være av høyeste moralske standard. Hver dag, hver time og hvert øyeblikk må han leve i bevisstheten om at den usynlige verden holder øye med ham. Som Moses må han holde ut "som om han så den usynlige". Heb 11:27.

Rettferdighet har sin rot i gudsfrykt. Ikke noe menneske kan over tid vise sine medmennesker et rent liv fullt av kraft dersom hans liv ikke er skjult med Kristus i Gud. Jo mer han arbeider blant mennesker, desto nærmere forbindelse må det være mellom hans hjerte og himmelen.

Jo viktigere plikter og jo større ansvar en lege har, desto større behov har han for guddommelig kraft. Han må ta seg tid til å legge det timelige til side for å studere det evige. Han må stå imot alt det verdslige som prøver å snike seg inn i livet hans, og som i neste omgang ville legge seg så tungt over ham at han lot seg skille fra kilden til all styrke. Mer enn alle andre burde han gjennom bønn og bibelstudium stille seg under Guds beskyttelse. Han må til enhver tid vite at han lever i overensstemmelse med sannhetens, rettferdighetens og nådens prinsipper, som er egenskaper fra Gud som et menneske kan åpenbare gjennom sitt liv.

Bare i samme grad man tar imot og adlyder Guds ord, vil det med sin kraft og sitt liv prege hver handling og hver side av karakteren. Det vil gjøre enhver tanke ren og styre ethvert behov. De som setter sin lit til Guds ord, vil vise seg som helstøpte mennesker og være sterke. De vil heve seg over alt det lave, opp til en atmosfære som er fri fra alt urent.

Når et menneske har samfunn med Gud, vil den samme urokkelige vilje som bevarte Josef og Daniel rene midt i de hedenske hoffene, gjøre hans liv ubetinget rent. Hans karakters kledning vil være uten lyte. Gjennom hans liv vil Kristi lys skinne uten å bli satt under en skjeppe. Den klare morgenstjernen vil alltid skinne med uforandret herlighet.

Et slikt liv til være en kraft i samfunnet. Det vil være en barriere mot ondskap, et vern for dem som blir fristet, og en ledestjerne for dem som prøver å finne den rette veien gjennom vansker og mismot.

neste kapitel