I historiens morgen kapitel 2. Fra side 22.     Fra side 44 i den engelske utgave.tilbake

Da verden ble til

Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde. . . . For han talte og det skjedde, han bød og det stod der. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Da jorden kom fra Skaperens hånd, var den overmåte vakker. Overflaten veksler med fjell, åser og sletter. Her og der var det mektige elver og vakre innsjøer. Men åsene og fjellene var ikke stupbratte og forrevne med svimlende stup og dype kløfter slik som nå. De skarpe, forrevne avsatser i fjellformasjonene var dekket av fruktbar jord som overalt frembrakte et overdådig vell av grønt. Det fantes ingen sumper eller øde ørkener. Praktfulle busker og det fineste blomsterflor var synlig overalt. Høydedragene var prydet med trær mer majestetiske enn dem som eksisterer i dag. Luften var ikke forurenset av giftige gasser, men var klar og velgjørende. Hele landskapet var langt vakrere enn det vakreste parkanlegg. Engleskaren frydet seg over det de så, og jublet over Guds vidunderlige verk.

Etter at jorden med sitt myldrende dyre- og planteliv var skapt, ble mennesket, kronen på skaperverket, ført inn på skueplassen. Han som hele den vakre jorden var blitt skapt for, fikk nå herredømmet Over alt det øyet kunne se, for Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over all jorden. . . . Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, . . . til mann og kvinne skapte han dem."

Dette viser klart opprinnelsen til menneskeslekten. Den guddommelige beretning er så likefrem at det ikke er rom for feilaktige slutninger. Gud skapte mennesket i sitt eget bilde. Dette er ikke noe mysterium. Det er ingen grunn til å anta at mennesket har utviklet seg gradvis fra de laveste former av dyre- eller planteliv. En slik lære senker skaperverket ned på menneskets begrensede, jordbundne plan. Mange er så oppsatt på å fjerne Gud som universets suverene herre, at de nedverdiger mennesket og underslår dets verdige opprinnelse.

Han som plasserte stjerneverdener i rommets uendelighet, og som med fin kunstnerhånd farget markens blomster og fylte himmel og jord med sin allmakts undere, ville nå sette kronen på sitt herlige verk. Midt i alt dette ønsket han en som kunne herske over den skjønne jorden. Han skapte et vesen som var verdig den hånden som gav det liv. Menneskehetens stamtavle, som er formidlet ved inspirasjon, går ikke tilbake til en utviklingsrekke av små spirer, bløtdyr og firbente skapninger, men til den store skaper. Adam var riktignok dannet av jordens støv. Likevel var han "Guds sønn".

I egenskap av Guds representant ble han satt som hersker over de lavere livsformer. Disse kan ikke forstå eller anerkjenne Guds overhøyhet. Likevel var de skapt med evne til å elske og tjene mennesket. "Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, . . . markens dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier."

Mennesket skulle bære Guds bilde både i det ytre og i sin karakter. Kristus alene er "bildet av hans vesen". Men mennesket ble skapt etter hans lignelse. Dets natur var i harmoni med Guds vilje. Forstanden var innstilt på å fatte guddommelige ting. Følelsene var rene. Appetitt og temperament var under fornuftens kontroll. Fordi mennesket var preget av Guds bilde, var det hellig og lykkelig, og levde i fullkommen lydighet mot hans vilje.

Slik mennesket stod frem fra Skaperens hånd, var det høyreist og fullkomment. Ansiktet hadde sunnhetens preg og utstrålte liv og glede. Adam var større enn dagens mennesker. Eva var litt mindre enn ham, men hennes skikkelse var harmonisk og vakker. Det syndfrie parer hadde ingen kunstige klær. I likhet med englene var de omgitt med et dekke av lys og herlighet. Så lenge de levde i lydighet mot Gud, fortsatte denne lysdrakt å omhylle dem.

Etter at Adam var skapt, ble hvert levende vesen ført bort til ham for å få navn. Han så at hver av dem hadde fått sin ledsager. Men blant dem fantes det "ingen medhjelp som var hans like". Blant alle de skapninger Gud hadde frembrakt, var det ikke en eneste som kunne være menneskets likemann. Og Gud sa: "Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like." Mennesket var ikke skapt til å leve i ensomhet. Der skulle være et sosialt vesen. Uten selskap ville den vakre natur og de frydefulle gjøremål i Eden ikke ha gitt fullkommen lykke. Ikke engang samkvem med engler ville ha tilftedsstilt menneskets lengsel etter sympati og selskap. Det Jantes ingen som var av samme naM, ingen å elske eller bli elsket av.

Gud selv gav Adam en livsledsager. Han skaffet ham en "medhjelp som var hans like" - en som passet for ham og som virkelig kunne være ett med ham i kjærlighet og sympati. Eva ble skapt av et ribben fra Adams side. Det betydde at hun hverken skulle herske over ham eller bli underkuet som en mindreverdig. Men hun skulle stå ved hans side som en jevnbyrdig og bli elsket og beskyttet av ham. Hun var en del av ham, ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt. Hun var hans annet jeg. Det viser den intime forening og den kjærlige tilknytning som burde herske i dette forhold. "Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den."' "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød."

Gud viet der første ektepar. Universets skaper har altså innstiftet denne ordningen. "Ekteskapet skal holdes i ære av alle.'" Det var en av Guds første gaver til mennesket. Etter syndefallet var det en av de to forordninger som Adam brakte med seg ut fra Paradiset. Når de guddommelige prinsipper som gjelder i dette forhold, blir anerkjent og fulgt, er ekreskapet en velsignelse. Det verner om slekrens renhet og lykke. Det sørger for menneskets sosiale behov. Det høyner den fysiske, intellektuelle og moralske natur.

Og Gud Herren plantet en have i Eden, i østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Alt Gud hadde gjort, var fullkomment i skjønnhet. Det syntes ikke å mangle noe som kunne glede det hellige par. Likevel gav Skaperen dem enda et bevis på sin kjærlighet, ved å gi dem en hage som skulle være deres spesielle hjem. I denne hagen var det trær av alle slag, og mange av dem bugner av duftende og velsmakende frukt. De høyreiste vinrankene var et vakkert syn med grenene runge av innbydende frukt i en rik variasjon av farger. Adam og Eva formet vinrankene slik at de dannet et løvdekke. På den måten laget de seg en bolig av levende trær, dekket av løvverk og frukt. Det fantes duftende blomster av mange slag og i alle fargenyanser. I midten av hagen stod livets tre som var enda vakrete enn de andre trærne. Frukten lignet epler av gull og sølv. Den hadde kraft i seg til å gjøre livet evig.

Skapelsen var nå fullendt. "Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt." "Og Gud så på alt der han hadde gjort, og se det var såre godt." Eden blomstret på jorden. Adam og Eva hadde fri adgang til livets tre. Ingen plett av synd eller skygge av død skjemte det skjønne skaperverket. "Mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd."

Den store Gud hadde lagt jordens grunnvoll. Han hadde kledt hele verden i en drakt av skjønnhet og fylt den med alt som var til gagn for mennesker. Han hadde skapt det storslåtte på jorden og i havet. På seks dager ble der store skaperverket fullendt. Og Gud "hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. Og Gud velsigner den syvende dag og helliger den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte." Gud så med tilfredshet på sine henders verk. Alt var fullkomment og vitnet om sin guddommelige opphavsmann. Og han hvilte, ikke fordi han var trett, men i tilfredshet over resultatet av sin visdom og godhet og over åpenbarelsen av sin herlighet.

Etter å ha hvilt på den syvende dag helliget Gud den og satte den til side som hviledag for mennesket. Mennesket skulle nå følge Skaperens eksempel og hvile på denne hellige dagen. Ved å betrakte himmelen og jorden skulle tanken fordype seg i Guds store skaperverk. Der ville mennesker se bevisene på hans visdom og godhet. Hjertet kunne da bli fylt av kjærlighet og ærefrykt for Skaperen.

I Eden satte Gud opp minnesmerket over sitt skaperverk, idet han knyttet sin velsignelse til den syvende dag. Sabbaten ble gitt til Adam som stamfar og representant for hele menneskeheten. Gjennom feiringen av sabbaten skulle alle jordens innbyggere i takknemlighet anerkjenne himmelens Gud som sin skaper og rettmessige herre, at de var hans verk og undergitt hans myndighet. Slik skulle den være et stadig minne for hele menneskeslekten. Den skulle ikke oppfattes som en skygge av noe annet eller være begrenset til et bestemt folk.

Gud så at sabbaten var nødvendig for mennesket, til og med i Paradiset. Det trengte å legge bort sine egne interesser og sysler en dag av de syv, for bedre å kunne betrakte Guds verk og grunne på hans makt og godhet. Mennesket trengte en sabbat som på en mer levende måte kunne minne om Gud og vekke takknemlighet for alt det gode som var en gave fra Skaperens hånd.

Det er Guds plan at sabbaten skal få menneskene til å fordype seg i de ting han har skapt. Naturen taler til deres sanser og forteller at det eksisterer en levende Gud, Skaperen, den suverene herre over alt og alle. "Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.'" Den skjønnher som jorden er kledt i, er et tegn på Guds kjærlighet. Vi kan se den i fjellformasjonene, de majestetiske trær, de spirende knopper og de sarte blomster. Alt taler til oss om Gud. Sabbaten som stadig viser hen til ham som skapte alt dette, byr menneskene å åpne naturens store bok og der finne Skaperens visdom, makt og kjærlighet.

Selv om våre første foreldre var skapt uskyldige og hellige, var det ikke umulig for dem å gjøre feilgrep. Gud hadde skapt dem som moralske vesener med full handlefrihet. De hadde evnen til å vurdere både visdommen og godheten i Guds karakter og rettferdigheten i hans krav. De hadde også full frihet til å vise lydighet eller la være. De skulle være sammen med Gud og med hellige engler. Men før de kunne sikres evig trygghet, måtte deres lojalitet prøves.

I begynnelsen ble det satt i verk tiltak for at mennesket skulle tøyle lysten til å behage selvet. Dette var den skjebnesvangre tilbøyelighet som lå til grunn for Satans fall. I nærheten av livets tre midt i hagen stod kunnskapens tre. Det skulle bli prøven på lydighet, tro og kjærlighet for våre første foreldre. De kunne fritt spise av ethvert annet tre. Men dette ene var det forbudt å spise av, for da ville de dø. De skulle også bli utsatt for Satans fristelser. Men om de bestod prøven, ville de til slutt bli brakt utenfor hans maktområde og få nyte velvilje hos Gud gjennom alle tider.

Gud satte mennesket i et forpliktende forhold til loven, som en nødvendig betingelse for selve dets eksistens. Mennesket stod under Guds ledelse. Ingen styreform kan bestå uten en lov. Gud kunne ha skapt mennesket Uten mulighet til å overtre hans lov. Han kunne ha holdt Adams hånd borte fra enhver berøring med den forbudte frukt. Men i så fall ville mennesket ikke ha vært et vesen med fri vilje, men en automat. Uten frihet til selv å velge ville ikke lydigheten ha vært frivillig, men tvungen. Da ville det ikke ha vært noen mulighet for karakterutvikling. En slik handlemåte ville ha vært i strid med Guds plan for innbyggere av andre verdener. Den ville ha vært uverdig for mennesket som fornuftsvesen, og ville ha støttet Satans påstand om at Gud styrte vilkårlig.

Gud skapte mennesket som det skulle være. Han gav det edle karaktertrekk uten noen tilbøyelighet til det onde. Han utstyrte det med store åndsevner og gav det de sterkeste tilskyndelser til å bevare sin troskap. Fullkommen og ved. varende lydighet var betingelsen for evig lykke. Bare på dette vilkår kunne mennesket ha adgang til livets tre.

Våre første foreldres hjem skulle være et mønster for andre hjem, når deres barn drog ut for å ta jorden i eie. Guds egen hånd hadde skapt skjønnheten i dette hjemmet. Men det var ikke et overdådig palass. I sitt hovmod gleder menneskene seg over stOrslåtte og kostbare bygninger, og er stolte over sitt eget verk. Men Gud satte Adam i en hage. Den var hans bolig. Over den hvelvet den blå himmelen seg. Jorden med de vakre blomstene og et teppe av levende grønt var gulv. De løvrike grenene var tronhimmel, og veggene var pyntet med den herligste pryd som var den store kunstners verk.

Det hellige parets omgivelser var en undervisning for alle tider. Sann lykke finnes ikke i stolthet og luksus, men i samvær med Gud gjennom hans skaperverk. Hvis menneskene ville tenke mindre på det kunstige, og oppelske større enkelhet, ville de svare mer til hensikten med at de ble skapt. Stolthet og ærgjerrighet blir aldri tilfredsstilt. Men de som eier virkelig visdom, vil finne en ekte og oppløftende glede i de kilder til nytelse som Gud har plassert innenfor alles rekkevidde.

De som bodde i Edens hage, fikk i oppdrag å skjøtte hagen, "å dyrke og vokte den". Arbeidet var ikke trettende, men behagelig og styrkende. Gud bestemte at arbeidet skulle være en velsignelse for mennesket, noe som skulle oppta sinnet, styrke kroppen og utvikle evnene. I åndelig og fysisk arbeid fant Adam en av de største gleder i sin hellige tilværelse. Da han på grunn av ulydighet ble drevet ut av sitt vakte hjem, ble han nødt til å tjene til sitt daglige brød i kamp med en gjenstridig jord. Selv om det var helt forskjellig fra de behagelige sysler i hagen, ble det et vern mot fristelse og en kilde til lykke. Arbeidet kan nok føre til tretthet og smerte, men de som betrakter det som en forbannelse av den grunn, tar feil.

De rike har ofte sett med forakt på kroppsarbeideren. Men dette er stikk i strid med Guds hensikt da han skapte mennesket. Hva er eiendommene til selv de rikeste sammenlignet med den arv som ble gitt den høybårne Adam? Men Adam skulle ikke leve et ørkesløst liv. Skaperen vet hva som bidrar til menneskets lykke, og det var han som bestemte hva Adam skulle gjøre. Englene arbeider flittig. De er Guds tjenere for menneskene. Skaperen har ikke noen plass for lediggang.

Så lenge Adam og Eva var tro mot Gud, skulle de herske over jorden. De fikk uinnskrenket herredømme over alt liv. løven og lammet boltret seg i fredelig lek omkring dem eller lå ved føttene deres. Fuglene fløy rundt dem uten frykt, og deres sang steg opp til Skaperens pris. Adam og Eva tok også del i deres takk til Faderen og Sønnen.

Det hellige paret var ikke bare barn under Guds faderlige vern og omsorg. De var også elever som tok lærdom fra den allvise skaper. De fikk besøk av engler og hadde samvær med Skaperen uten noe slør mellom ham og dem. De var fulle av livskraft fra livets tre, og deres åndsevner var bare litt ringere enn englenes. Hemmelighetene i det synlige univers - "den Allvitendes under" var for dem en uuttømmelig kilde til undervisning og fryd.

Naturlovene og deres funksjon, som menneskene har studert i seks rusen år, ble her åpnet for deres tanke av alle tings skaper og oppholder. De betraktet bladene, blomstene og trærne og lærte å forstå deres hemmeligheter. Adam var fortrolig med alle, fra den mektige leviatan som leker i vannet, til det lille insektet som flagrer i solskinnet. Han hadde navngitt hver enkelt og kjente deres natur og vaner.

Guds herlighet i himmelrommet, de utallige verdener i sine bestemte banet, de svevende skyer, lysets og lydens, dagens og nattens hemmeligheter - alt lå åpent for våre første foreldre. Guds navn stod skrevet på hvert blad i skogen, på hver fjellknaus og i hver skinnende stjerne. Det var synlig på jotden, i luften og over himmelhvelvingen. All orden og harmoni i skaperverket talte til dem om en uendelig visdom og makt. De oppdaget stadig interessante ting som fylte hjertet med dypere kjærlighet og fremkalte nye uttrykk fot takknemlighet.

Så lenge de var tro mot Guds lov, ville deres evne til å erkjenne, nyte og elske bare vokse. De ville stadig samle ny kunnskap, oppdage nye kilder til lykke, og med evig økende klarhet trenge inn i Guds aldri sviktende kjærlighet.

neste kapitel